Fosser er på et vis naturens dronninger. Fosser har alltid fascinert meg. De enorme kreftene, den imponerende høyden, den mektige og storslagne naturen. Jeg liker synet av vann. Vann i rask bevegelse, med voldsom kraft gir meg nærmest en euforisk naturlig rus. Jeg har derfor lest meg litt opp om fosser, og tenkte å dele dette med dere.

Størrelse på fosser er som oftest klassifisert på tre måter. Den første er høyde. Her snakker vi om sammenhengende høyde på fossen og frittstående fall. Den sammenhengende høyden er mest vanlige måten å måle fossen på. Den andre måten er bredde, som er noe sjeldnere å snakke om, men som er det som ofte karakteriserer de virkelig mektige fossene i verden. Den siste måten å regne på er vannføring i kubikkmeter per sekund, det er det vanskelig å finne noe lister over, men mange artikler om fosser nevner det i en bisetning. I tillegg er det diverse rangeringer av de vakreste fossene uavhengig av disse målene, både nasjonalt og internasjonalt som som ofte basser seg på beliggenhet og på hvilken måte fossen renner i kombinasjon med størrelsen.

I følge Wikipedia kan du dele fossenes form inn i følgende åtte typer:

• Blokk: Vatnet fell frå ei relativt brei elv. Fossen er breiare enn han er høg. Fossen må ikkje vere samanhengande frå side til side.
• Kaskade: Vatnet renn nedover ei rekkje steinar, berg eller ei ru overflata av noko slag. Vassfallet kan vere både slakt og bratt.
• Katarakt: Langstrakte fossar eller stryk i større elvar. Mest kjent er Nilen som i alt har seks stykk mellom Khartoum og Aswan.
• Vifte: Vatnet spreier seg ut horisontalt i fallet medan det er i kontakt med grunnfjellet.
• Hestehale: Det fallande vatnet har noko kontakt med grunnfjellet, før det mistar kontakten.
• Stupfoss: Vatnet fell vertikalt og har ikkje kontakt med grunnfjellet.
• Segmentert: Fleire klart fråskilde fossefall ved sida av kvarandre.
• Fleirtrinns: Vatn fell i fleire fall.

Så la meg først si litt om de høyeste fossene i verden. Det er mange som diskuterer hvilke som skal innlemmes, blant annet fordi noen fosser kun renner på tider av året med høy vannføring.  Norge er svært godt representert når det gjelder fosser. Aller høyest er Angel Falls i Venezuela, den soleklare vinneren. Dypt inn i jungelen uten veiforbindelse ligger denne fossen. 970 meters høyde, totalt sett. Dette er også den fossen med høyest frittstående fall. En av mine store drømmer er å få oppleve denne! Andre plass går til Tugela Falls i Sør-Afrika; ikke langt fra staten Lesotho (948 m). På tredje plass kommer Tres Hermanas Peru – 919 m. Videre kan jeg liste opp: 4. Olo’upena Hawaii (900 m), 5. Yumbilla i Peru (896 m), 6. Vinnufossen Møre og Romsdal (860 m), 7. Balåifossen i Hordaland (850 m), 8. Pu’uka’oka i Hawaii (840 m), 9. James Bruce i British Colombia, Canada (840 m) og Browne falls i New Zealand (836 m). Videre har Norge 11. Strupenfossen, 12. Ramnefjellfossen, 15. Mongefossen, 18. Kjelfossen, 22. Ølmåafossen, 24. Kjeragfossen, 30. Døntefossen, 31. Frufossen og 32. Spirefossen. Så basert på Wikipedia er Norge i verdenstoppen når det gjelder høye fosser. Alle ligger i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Ser derfor at en tur til Vestlandet for å besøke disse fossene er noe jeg må gjøre i nærmeste fremtid.

Jeg har selv flere reiseminner, det aller største øyeblikket med en høy foss er Yosemite Falls. Denne fossen er på et 20. plass når det gjelder sammenhengende fall (739 m), men når det gjelder frittstående fall er den på 3. plass i verden (436 m). Et fantastisk skue. Legger ved bilde her. Yosemite National Park har et enormt område med flere vakre fosser, der de mest kjente heter Brideveil Falls (188m), Chilnualna Falls (212m) og Vernal Falls (97). Denne nasjonalparken er også kjent for sine enorme Monolitter som du gjerne kan lese om en annen gang.

• 

• 

• 

Når det gjelder de bredeste fossene har Conservation Institute laget en fin liste over de ti største. Den aller største er Khone Falls i Laos i Mekongelven. Den er over 10.000 meter bred og den absolutt bredeste, men langt fra den mest imponerende siden den ikke er så høy. På andre plass har vi Salto Para i Venezuela; 5600 meter bred. På tredje plass finner vi Konguo falls i Gabon. Videre vil jeg selvfølgelig ta med de mest imponerende fossene, når man kombinerer bredde med høyde. Min største opplevelse med fosser er helt klar Iguazu falls som er på grensen mellom Argentina og Brasil. Et virkelig imponerende skue og den fjerde bredeste fossen i verden. Her har dere noen bilder.

• 

• 

• 

Videre har vi på syvende plass; Victoria Falls på grensen mellom Zambia og Zimbabve, som er den store drømmen jeg har om å få se og oppleve fosser på nært hold, ved siden av Angel Falls. Dette er også i nærheten til det eneste kvadripunktet mellom stater i verden, noe jeg skal skrive om ved et senere innlegg. Den mest kjente fossen i verden er kanskje Niagara Falls, på niende plass. Der har jeg også vært, lest gjerne mitt innlegg om dette i Canada. Har dessverre ikke noe bra bilde, derfor, legger i stedet med et bilde av meg ved Cumberland falls i Kentucky, som også kalles for little Niagara.

En nettside som heter World of Waterfalls har laget en liste over de ti mest imponerende fossene i Europa. Fire av dem ligger i Island; Dettifoss, Gullfoss, Haifoss og Skogafoss. De norske Langfossen og Mardalsfossen ligger også på denne listen. På tiende plass ligger den fossen jeg fikk besøkt i sommer, nemlig Rheinfalls i Sveits. Les gjerne og se bilder og film av det her: Bodensjøen – dag 1. Den største opplevelse med foss i Europa.

• 

• 

• 

• 

Denne fossen kniver med med Dettifoss og en norsk foss om å ha den største gjennomstrømningen av vann i sekundet. Nå lurer du sikkert på hvilken foss dette er?

Riktig svar er Sarpefossen i Sarpsborg. Derfor ble jeg selvsagt nødt til å dra til Sarpsborg denne sommeren. Se gjerne bilder og les om det her: Fra Pinsetur til Paristur. Her har du også bilde.

• 

• 

• 

I fjor sommer besøkte jeg Blåfargeverket på Modum, kom jeg på nå helt til slutt. Ved dette idylliske området ligger Haugfossen som er 39 meter høy. Jeg klarer ikke å finne data på dets bredde eller kubikkmeter per sekund, for det er ikke akkurat høyden som imponerer, men bredden. Irriterer meg grenseløst at jeg ikke finner disse tallene. Bredeste jeg har sett så langt i Norge i hvert fall. Her har du to bilder.

• 

• 

Mitt siste store opplevelse med fosser var februar 2019 med besøk til Europas bredeste foss nemlig Venta Rapids som du kan lese om her: Latvia – Kuldiga og Venta Rapids. Den er absolutt ikke høy men likevel imponerende med sine 249 meter i bredde. Bare se.

Denne sommeren 2020 ble det besøk av en del norske fosser. Jeg kjørte forbi flere fosser i Romsdalen og det største opplevelsen her ble besøk av verdens 15. høyeste foss: Mongefossen. Jeg fikk også sett en del spektakulære fosser i Geiranger på samme tur. Her vil jeg spesielt nevne de syv søstre og Friaren. Ikke noe bra statistikk her men kule å se på.

• 

• 

Så hva blir mitt neste reisemål for å få sett enda flere majestetiske fosser? Vet ikke helt, men jeg har aldri vært i Island (nytt land – antallet teller, som dere vet!!) som jeg ser nå har hele fire av de ti mest imponerende fossene i Europa. Ser for meg at det ikke er lenge til Island får et besøk. I tillegg, drømmer jeg om en reise til Hawaii, som er en av de tre statene jeg ikke har vært i enda (i USA), og har den fjerde høyeste fossen i verden (900 m) – som jeg skrev om tidligere i innlegget. Kona er positiv til Hawaiiferie, tenker det er mye annet enn fosser og antall stater som kan lokke med familien til Hawaii. Her er det lommeboka som har noen små begrensninger… På Hawaii er det for øvrig også vulkaner, et annet naturfenomen jeg vil beskrive i et senere innlegg. Island har jo som kjent også vulkaner, så det blir nok Islandsferie før det blir Hawaii, med mindre vi vinner i Lotto. Har dere noen tips om fosser jeg bør se? Del gjerne her.

Tyskland er et land jeg har vært i mange ganger, 10 totalt. Samtidig er dette et land som jeg gjerne skulle ha sett mye mer av, da mange av turene har vært kortvarige på ulike måter. I mine er øyne er Tyskland en meget undervurdert feriedestinasjon, og jeg har mange planer for turer dit i fremtiden. Skal til dette spennende landet allerede i sommer.

Første gang jeg var i dette landet var i 1990, tror jeg. I forbindelse med en ferie i Danmark, vi hadde base ikke langt fra Esbjerg. Vi dro til Flensburg i Schleswig-Holstein. Husker ikke så mye annet enn at vi besøkte et torg der vi antagelig spiste. Vi fikk også mulighet til å kjøre veldig fort på autobahn. I 1992 var vi på en litt større tur i Vest-Europa og overnattet på et koselig sted rett over grensen til Moseldalen, som også grenser til Luxemburg. Jeg er ganske sikker på at stedet lå i Saarland. Senere har jeg vært på to turer til Kiel i Schleswig-Holstein med Color Line. En med morfar og mormor 1991 og en 1997 med morfar. Første gangen var det mest handling, men andre gangen fikk vi muligheten til å rusle litt i byen. Det var altså fire ganger i Tyskland. Nedenfor er bilder fra disse to turene til Kiel.

Femte gangen jeg var i Tyskland var i forbindelse med en interrailtur, jeg reiste alene i 2001. Jeg kom med ferge til Puttgarden fra Rødby i Danmark og reiste videre til Hamburg. Hamburg er et eget byfylke i Tyskland. Der møtte jeg tre svenske jenter, og vi ble enige om å dele på overnatting. Vi dro sammen videre til Berlin og brukte en hel dag der. Jeg husker spesielt at vi gikk mye rundt i Tiergarten, og vi fikk et sniktitt på Berlinmuren. Berlin er absolutt en by jeg vil se mer av. Vi tok derfra nattoget til Warszawa. På hjemreisen skjedde det ikke så mye mer enn et kort togbytte i Hamburg. Jeg hadde da vært i 5 nye fylker i Tyskland, nemlig Brandenburg, Berlin, Hamburg, Mecklenburg-Vorpommern og Niedersachsen.

Sommeren 2010 dro vi igjen med Color Line til Kiel, denne gangen ble det to netter i Lübeck. Vi hadde med vår eldste datter, hun var da ca ett år gammel. Da vi ankom Kiel brukte vi mye av dagen til å se oss rundt i Kiel og handle. Deretter var det en times reise langs motorveien til vakre Lübeck. Byen er en gammel handelsby som var sentral i det Hanseatiske forbund. Gamlebyen er en øy som omkranses en elv. Byen er også kjent for sin fantastiske marsipan. Mitt absolutte høydepunkt for denne turen var båtturen rundt gamlebyen, et virkelig vakkert skue. Jeg likte byen svært godt, særlig likte jeg den koselige atmosfæren. Byen er for øvrig også på Unescos verdensarvsliste.

Året etter dro jeg på tur med noen kompiser til München i Bayern, for øvrig mitt åttende fylke i Tyskland. Vi var der i forbindelse med Oktoberfestivalen, noe som i seg selv var litt av en opplevelse. På dagtid fikk vi mulighet til å besøke BMW-museet, Hofbrauhaus og Nymphenburg slott.

Sommeren 2018 dro vi på tur til Überlingen – en landsby helt sør i Tyskland, som ligger ved Bodensjøen, i fylket Baden-Württemburg. Jeg fikk dratt en tur innom Enklaver og Eksklaven Büssingen, og besøkt tre verdensarvsteder og mange andre høyedepunkter som du kan lese om på disse innleggene: Sommerens store tur til Bodensee,  En kort rapport fra reisen til Bodensee, Bodensjøen – dag 1, Bodensjøen – dag 2 -Mainau, Bodensjøen – dag 3: reisen til Liechtenstein (del 1), Bodensjøen dag 3: Reisen til Liechtenstein(del 2), Bodensjøen dag 4, 5 og 6. På grunn av forsinkelse med flyet ved mellomlandingen i Frankfurt, fikk jeg også en halv dag i Frankfurt min tiende tyske delstat Hessen som du kan lese om: Bodensjøen hjemreisen.

En av mine største drømmer for Tyskland var et gjensyn med Berlin. Dette er en by jeg fikk alt for liten tid til å utforske på interailturen i 2001. Høsten 2021 fikk jeg og min yngste datter endelig anledning til å besøke Berlin. Vi var der tre dager der den ene dagen gikk til å besøke Potsdam dets palasser. Du kan lese om denne turen her: Høsttur til Berlin. Et halv år senere, våren 2022 fikk jeg igjen mulighet til å dra tilbake til Tyskland med min eldste datter. Denne gangen gikk turen til tre dager i Hamburg der den ene dagen gikk til fylket Bremen. Du kan lese om denne turen her: Hamburg/Bremen.

Jeg har til nå vært i 11 av 16 fylker i Tyskland og er nå halvveis til målet jeg har satt meg om å besøke alle fylkene i Tyskland. Jeg mangler nå Sachsen, Sachsen-Anhalt, Thüringen, Rheinland-Pfalz og Nordrhein-Westfalen. Slik er Tyskland delt opp, i følge Nomadmania.com(noen av fylkene er delt i to). På mosttraveledpeople.com har Tyskland delt inn i ytterligere to regioner; Helgoland sør for Danmark og Büssingen, en enklave innen for Sveits sine grenser.

Tyskland er et land som jeg trolig aldri blir helt ferdig med. Det rommer så mange skjulte skatter, skatter jeg vil tro ikke er åpenbare for de fleste. Jeg drømmer også om å besøke Køln med den store gotiske kirken. Jeg skal skrive et eget innlegg om gotiske kirker ved en senere anledning. Dresden sitter også høyt på listen. Disse to stedene er bare et lite utvalg av det jeg ønsker å besøke i Tyskland.

Jeg har vært i Estland to ganger. Begge gangene var jeg kun i byen Tallinn. Første gangen jeg var der var i 1996 , da i kombinasjon med en lengre tur gjennom Norge, Finland og St. Petersburg. Det var kun en dagstur, tre timer med katamaran tur-retur Helsinki. 1996 var kun fem år etter kommunismens fall, og byen var preget av dette. Gamlebyen og særlig torget i midten gjorde imidlertid inntrykk. Her har du et bilde fra når jeg var der i 1996. McDonalds hadde i hvert fall kommet.

 

Nøyaktig 20 år senere, i 2016 var jeg sammen med familien på en ferie i Østersjøen. Jeg så tydelig forskjell, og opplevde at det har vært en betydelig endring i form av et mer vestlig preg. Få spor av kommunisme, i alle fall på overflaten, byen fremstår som en hvilken som helst vesteuropeisk by.  Byen hadde også et helt annet volum av turister enn jeg opplevde første gangen. Denne gangen tok vi også båt til Tallinn fra Helsinki, men nå reiste vi med en stor bilferge fra Viking Line. Det går flere slike båter over Finskebukta daglig. Vi bodde på et hotell med badeland/spa. Så det ble en del bading med barna. Jeg fikk mulighet til å gå oppe på høydedraget, noe som jeg ikke hadde gjort tidligere. En veldig sjarmerende liten by. Dessverre fikk jeg litt magetrøbbel disse dagene så jeg måtte bruke en halv dag på hotellet. Her har dere noen bilder av meg fra i forfjor. Den statuen syns jeg var ganske skummel, så den tenkte jeg var fin å ha med. Har litt sans for spesielle statuer.

Jeg drar gjerne tilbake til Estland. Jeg vil ikke fremheve noen spesielle høydepunkter. Men jeg innbiller meg at det er ganske idyllisk ute på den estiske skjærgården. Mulighetene for å ha en strand for deg selv er nok ganske stor her. Kanskje jeg drar om en stund. Skal ikke se bort fra det!

Jeg har et spesielt forhold til USA. USA består av 50 stater, samt Washington DC (District of Columbia), som både er hovedstaden, og et separat distrikt. Jeg har til nå vært i 48 av 50 stater, og som  dere vet er det antall og kvantitet som er viktig for meg! I 1994 var jeg 16 år og ferdig med ungdomsskolen. Da reiste jeg som utvekslingsstudent til dette mangfoldige landet. Jeg skulle gå et skoleår på high school, en skole som het Grayson County High. Skolen lå i staten Kentucky, ved et sted som heter Leitchfield. Men først var alle utvekslingstudentene invitert på camp i to uker på det velkjente universitetet Yale. Yale ligger i byen New Haven, i staten Connecticut. Vi var en stor gjeng med forventningsfulle norske ungdom som fløy mot USA. Dårlig vær gjorde at vi måtte lande på Dulles airport, i staten Virginia, som ligger ved Washington DC. Det endte med en overnatting og kort sightseeing der. Jeg kunne heldigvis da krysse av to ekstra regioner (staten Virginia (1) og Washington DC)! Det var hyggelig å være på camp i Yale, Connecticut (3). I løpet av disse ukene fikk vi også tatt en tur på stranden og en dag på besøk til New York City, som ligger i staten New York (2). I storbyen gikk vi på toppen av det originale World Trade Center og utforsket Central Park, Little Italy, Times Square, Chinatown (og en liten tenåringsflørt…).

Året i Kentucky (4) var stort sett ett år der jeg levde et vanlig hverdagsliv som skoleelev. Jeg var heldig som bodde sammen med en reiseglad familie, og fikk nærmere vinteren tatt en tur til Smokey Mountains i staten North Carolina (6), vi reiste via staten Tennessee (5). Ikke lenge etter reiste vi nordover til staten Michigan (7) og besøkte venner av vertsfamilien. De bodde like ved Detroit. For å komme dit, reiste vi via staten Ohio (8). Deretter dro vi videre til Canada, som jeg skriver om i et annet innlegg. På veien tilbake kjørte vi gjennom staten Pennsylvania (9). Våren 1995 dro vi sammen med flere andre utvekslingselever fra Kentucky på tur til staten Florida (11). Der besøkte vi Sea World og Epcot Center og badet ved Daytona Beach. På vei tilbake var vi innom St. Augustine som er den eldste bosetningen i USA. Vi reiste via staten Georgia (10).

De siste tre ukene jeg var i USA, kom mine foreldre og min søster på besøk. De var med på graduation, noen familiebesøk og en heseblesende tur fra Kentucky til staten California og tilbake igjen på ca. to uker. Siden det er antall steder som teller, var det helt topp for meg. Vi reiste via statene Indiana (12), Illinois (13) og Missouri (14), der vi stoppet opp på toppen av the Gateway Arch og et tilhørende museum. Videre kjørte vi gjennom staten Kansas (15) til staten Colorado (16) og Pikes Peak, som er et fjell utenfor Colorado Springs ,4302 meter over havet. Vi kunne selvfølgelig klatret til topps, men dette er ikke en fjelltur-blogg, så vi kjørte raskeste vei, med bil, til toppen. Vi stoppet på Four Courners som er et kvadripunkt, noe som naturligvis er av geografisk interesse for meg. Et kvadripunkt er et punkt på jorden som berører grensen til fire forskjellige territorier. I dette tilfellet statene Colorado, Utah (17), Arizona (18) og New Mexico (19). Det vil si at mitt første besøk i Utah kun var på noen få kvadratmeter. Vi stoppet senere for en helikoptertur over Grand Canyon, en opplevelse som var fantastisk. Turen gikk videre via Las Vegas i staten Nevada (20) til staten California (21) der vi fikk med oss følgende tre høydepunkter: San Francisco, videre inn «på landsbygda» og opplevde digre kjempetrær i Sequoia National Park, og Los Angeles. Tilbake kjørte vi via staten Arizona til staten New Mexico der vi krysset grensen til Mexico ved El Paso. Mexico får dere høre mer om en annen gang, Vi stoppet senere ved Carlsbad Caverns som er en enorm grotte. Vi kjørte videre gjennom statene Texas (22) og Arkansas (23) til Memphis i staten Tennessee der vi besøkte Elvis sitt hjem Graceland og kjørte over grensen til staten Mississippi (24). Dette er den korte oppsummeringen av dette året. Vi fikk også sett en del steder i Kentucky som jeg skriver om senere. At i alt hadde jeg til da besøkt 25 av 50 stater. Halvveis til målet om å besøke alle 50! Til dere som følger nøye med, har jeg til nå bare telt opp 24 stater. Hva skjedde med den 25? Jeg var nemlig også i staten New Jersey (25) dette året, fordi jeg er helt sikker på at jeg har fløyet fra flyplassen Newark dette året, og denne flyplassen ligger altså i staten New Jersey. Jeg bare husker ikke helt nøyaktig når. Dermed 25 av 50 stater.

I 1997 besøkte jeg igjen vertsfamilien, vi dro på biltur, med telt i bagasjerommet. Målet var Alaska og igjen besøke Camp Yale. Vi var da på tur med en sveitsisk gutt som heter Lukas som skulle utveksles det året. Vi kjørte nordover via statene Indiana og Illinois forbi Chicago gjennom statene Wisconsin (26) , Minnesota (27) og North Dakota (28) til Canada. Vi kom til slutt til staten Alaska (29) og besøkte både Fairbanks, Anchorage og Seward. Naturen er fantastisk og ganske lik som i Norge. På tilbakeveien reiste vi først til Seattle, som ligger i staten Washington (30) der vi var på Space Needle. Jeg rakk en kort tur over grensen til staten Oregon (31) – jeg var ca. 10 meter innenfor grensen, men det holder for at det er gjeldende i denne nerdete sammenhengen. Så kjørte vi gjennom staten Idaho (32) og staten Montana (33) der vi stoppet ved Little Big Horn der generalen Custer falt i kamp mellom føderale tropper mot urinnvånerne. Vi kjørte videre til Yellowstone National Park (i staten Wyoming (34)) med sine flotte geysirer. I samme stat vil jeg også nevne en av de mest kjente Monolittene; Devils Tower. Vi kjørte tilbake til Kentucky via følgende stater: South Dakota (35), Nebraska (36), Iowa (37), Illinois og Indiana. Vi dr videre med bil til Camp Yale via disse statene: West Virginia (38), Maryland (39), Delaware (40), Pennsylvania, New Jersey og New York. Da jeg var på camp, ble mesteparten av tiden tilbrakt ved Yale (altså i New Haven, Connecticut). Vi fikk imidlertid til en tur til staten Rhode Island (41) og en heldagstur der vi besøkte de resterende statene i området New England; Massachusetts (42), New Hampshire (43), Vermont (44) og Maine (45). Disse statene er relativt små. I Maine var jeg også kun såvidt over grensa. Over en bru, og så reiste vi tilbake. I Massachusetts besøkte vi Salem, kanskje mest kjent for heksebrenningene. Jeg hadde altså da besøkt hele 45 stater! Jippi!

Jeg fikk et nytt gjensyn med USA sommeren 2004, da jeg var på en tre ukers ferietur med en liten vennegjeng. Jeg fikk da sett New York litt grundigere enn jeg hadde gjort tidligere. Vi kjørte deretter via statene New Jersey, Pennsylvania, Delaware og Maryland til Washington DC, der vi blant annet fikk sett Declaration of Independence og romfartsmuseet. Gjennom statene Virginia og West Virginia dro vi igjen til Kentucky der vi blant annet besøkte Mammouth cave national park som er verdens lengste grottesystem og selvfølgelig også på UNESCO sin verdensarvliste. Vi besøkte også Corvette fabrikken og museet da en av kompisene mine er ganske bil interessert . Derfra kjørte vi sørover via staten Tennessee der vi blant besøkte Graceland i Memphis, en gjennomkjøring via staten Arkansas, og sørover via staten Missisippi. Alle disse statene hadde jo jeg besøkt fra før, men mine venner ble kanskje (?) litt inspirert av målet om kvantitet, så vi la opp ruten slik at også de fikk vært innom flest mulig stater. I alle fall lot de meg planlegge turen og legge opp reiseruten. Min første «nye» stat på denne turen var New Orleans i staten Louisiana (46). En by med mye uteliv, mange inntrykk og mye liv og røre. Her trivdes vi som plommen i egget. Derfra gikk turen gjennom statene Mississippi og Alabama (47) til Florida. Her hadde vi litt mer tid og var innom Daytona Beach, Orlando, Miami og Key West. Etter denne ferien, hadde jeg altså totalt vært i 47 stater!

Fire år senere – i 2008 – tok jeg med min livsledsagerske til USA. Først var vi et par dager i New York City, før vi fløy videre til San Francisco i staten California. Etter par dager kjørte vi til Yosemite national park som er en av mine største naturopplevelser noensinne, blant annet med noen av verdens største Monolitter og Fosser. Vårt mål for denne reisen var bryllup – vi skulle nemlig gifte oss i Las Vegas, Nevada. Vi giftet oss på et hotell som heter Paris (altså ikke Little White Chapel, og nei – det var ikke Elvis som viet oss. Ellers var opplevelsen akkurat så spektakulær som det er mulig å se for seg at et Las Vegas-bryllup er. Mulig det blir et eget blogginlegg om denne opplevelsen senere). Turen videre gikk videre via staten Utah – endelig fikk jeg oppleve mer enn de ti kvadratmetrene eller så, som var alt jeg hadde sett tidligere. Denne gangen fikk jeg se Zion National Park og Bryce Canyon, før vi endte i Grand Canyon (i staten Arizona). Derfra kjørte vi Route 66 til Los Angeles, California. Der bodde vi to netter i bydelen Santa Monica. Vi mellomlandet også her i New York City, og fikk noen flere dager der. Ingen nye stater denne gangen, men jeg fikk besøkt mange flotte nasjonalparker, et nytt UNESCO verdensarvsted, kule byer og giftet meg med verdens kuleste dame. I tillegg fikk jeg besøkt en ny region i følge mosttraveledpeople.com, nemlig FN-bygningen som regnes som internasjonalt territorium.

Mitt femte besøk i USA var i 2016. Jeg reiste da sammen med min far og søster. Turen gikk til New York. Mitt store reiseminne fra denne turen var besøk på frihetsgudinnen og Ellis Island. Frihetsgudinnen regnes av UNESCO og dets Verdensarv som et av stedene på denne listen. Jeg teller også mine besøk på slike steder. Vi var også innom 9/11 memorial museum og One World Trade Center som begge gjorde sterkt inntrykk på meg, på ulike måter.

Endelig sommeren 2025 fikk jeg mulighet til å dra tilbake til USA, min sjette gang. Denne gangen med hele familien. Målet var Sørstatene og en ny stat. Vi landet i Charlotte i North Carolina, som er hovedflyplassen for American Airlines. Herfra skulle vi hente leiebilen for det første målet for turen var Myrtle Beach, South Carolina(48), et flott rekreasjonsområde for hele familien, der vi var to netter. South Carolina ble min stat nummer 48. Vi kjørte sørover til Charleston, den eldste byen i Sørstatene. Der bodde vi litt utenfor ved et sted som heter Folly Beach, der vi overnattet to netter. Vi dro videre sørover til Savannah, Georgia der vi ble to netter. Georgia er en stat jeg kun har kjørt gjennom mot Florida i 1994. Etter ytterligere to dager i Savannah kjørte vi til Atlanta. I Atlanta er det mye å oppleve og vi tilbrakte 4 netter her. Alt i alt en fantastisk tur. Denne turen kan du lese om på innleggene: Sørstatene sommer 2025 del 1 Myrtle Beach og Charleston, South Carolina og Sørstatene sommer 2025 del 2 Savannah og Atlanta, Georgia.

Jeg vil gjerne tilbake til USA. Jeg tror nok at jeg aldri blir ferdig med de USA. Jeg grubler ofte på flere alternative ruter der jeg kan få med meg nye regioner og attraksjoner jeg ikke har besøkt enda. Jeg ønsker å ta med jentene mine til New York som jeg ønsker å kombinere med Philadelphia som jeg ikke har besøkt før. Fra New York er veien også kort nordover mot Canada, for å besøke en del provinser jeg enda ikke har vært i. Drar gjerne tilbake til Niagara Falls også. Florida er en stat med mange attraksjoner som jeg har lyst til å oppleve, som for eksempel Everglades. Florida er og et godt utgangspunkt for cruiseferier til de Karibiske øyene. Jeg kunne også tenkt meg å se mer av Texas og kombinert det med et stopp innom staten Oklahoma som jeg aldri har besøkt. Den siste staten jeg aldri har vært i er Hawaii – det kunne vært en fin tur med min frue eller med familien. Jeg forstår godt at dette innlegget ble litt massivt, men kanskje er det et godt bilde på «mitt» USA. Uansett tenker jeg å skrive om mine erfaringer fra USA litt mer i dybden senere og kanskje velge ut områder jeg er spesielt interessert i.

På min første og hittil eneste Latin-Amerikatur, i 1999. var jeg innom Belize med en overnatting. Jeg reiste sammen med min gode Guatemalske venn Victor. Vi kom kjørende med buss fra byen Flores i Guatemala, noe som var en utflukt i seg selv. Når jeg ser på kartet at vi var så nærme som vi var, kunne jeg ikke dy meg. Vi måtte dra over grensen til Belize, men jeg ante ikke hva vi skulle gjøre der. Victor hadde imidlertid en plan. Når vi ankom Belize city tok vi båt videre til den vakre lille øya Caye Caulker. Øya er ca 2 km lang og femti meter bred. Der fant vi et lite rom hvor vi overnattet. Vi fikk god mat og drikke, badet litt og solte oss på bryggekanten. På vei hjem var vi så tomme for Beliziske dollar at vi så vidt hadde råd til vann. Det var visst ikke noen minibank på den lille øya for nesten 20 år siden. På fastlandet ordnet det seg litt lettere med en buss tilbake til Flores. Kan dessverre ikke gi noen stemningsrapport av Belize city da vi kun ventet på bussen og båten der.

Belize er et ganske lite land med ca 350000 innbyggere. Det skiller seg fra de andre mellomamerikanske landene med at engelsk er det offisielle språket der, da det er en tidligere engelsk koloni. Det snakkes også spansk og creolsk der. Det er en litt mer «karibisk» stemning der, enn i de andre mellomamerikanske landene. Det mest spesielle med landet er den rike verdenen under vann. Utenfor fastlandet ligger Belize Barrier Reef som er en del av Mesoamerican Reef System, dette er verdens nest største sammenhengene korallrev etter Great Barrier Reef. Så hvis man er glad i å dykke eller snorkle er dette absolutt et land å besøke.

Om jeg drar tilbake til dette landet vet jeg ikke. Det er absolutt mulig at jeg kombinerer Belize med et nytt besøk i Guatemala, hos Victor. Tiden vil vise. Det viktigste er at jeg har oppnådd å besøke landet! Her er et bilde av meg på brygga på Caye Caulker, og et bilde da vi kjører fra Belize city mot Caye Caulker.

 

 

Verdens nest største land i areal og et enormt villmarksområde. Jeg har vært i Canada i to anledninger. Første gang jeg var der var i forbindelse med mitt utvekslingsopphold i USA i 1994-1995. Hvis jeg ikke husker feil så var det januar-februar 1995. Vi besøkte en annen vertsfamilie som bodde i en landsby utenfor Detroit i Michigan. På hjemturen kjørte vi bil rundt Lake Erie i provinsen Ontario og endte opp på kvelden ved Niagara falls. Dette var en av mine store øyeblikk med fosser og den første som satte spor. Jeg tenker å skrive et eget innlegg om fosser ved en senere anledning. Håper å få mulighet til å dra tilbake en gang på sommeren på dagtid.

Neste gang jeg dro Canada var sommeren 1997. Jeg kom da besøk og ble med på en biltur fra Kentucky til Alaska og tilbake. Vi overnattet i telt. Oppover kom vi opp fra North Dacota inn i Manitoba, vestover gjennom Saskatchewan til Edmonton i Alberta. Der var vi og besøkte Edmonton Mall som da var verdens største. Derfra gikk ferden nord vestover gjennom British Colombia og Yukon Territory mot Alaska. Jeg husker spesielt at vi overnattet ved Dawson city og overnattet der. Dawson city er en gammel gullgraverby som som hadde ganske spesiell stemning. På vei hjem fra Alaska kjørte vi sørover gjennom British Colombia og endte opp i Seattle i Washington State. Hele turen tok omtrent 3 uker så det var mye kjøring. I sør har Canada store fine jordbruksområder. Lenger nord er det store skogområder som ligner på Norge med mye fjellandskap i nordvest og helt nord er det tundra. Men så lang nord at jeg fikk se tundra var jeg ikke. Det var mye vakkert landskap i nord med mye vill natur som vi fikk ha mye for oss selv sammen med alle de ville dyrene.

 

Jeg vil gjerne dra tilbake til Canada. Det som frister mest er å besøke det østlige Canada fra Ontario og østover. Jeg skulle gjerne besøkt de store byene Toronto, Ottawa, Montreal og Quebec. Kanskje spesielt verdensarvstedet Quebec. Et tilbakeblikk på Niagara fallene er heller ikke å forakte. Og ikke minst vil jeg gjerne besøkt de små provinsene New Brunswick, Nova Scotia, Prins Edward Island og den litt større New Foundland og Labrador. Teller jo stater vet du. Ser for meg at disse provinsene er koselige små steder. Legger ved bilde fra den første turen. Bilder gir ikke så veldig god dokumentasjon med mindre man er kjent. Andre turen har jeg kun lysbilder fra så de må jeg lage i et annet format for presentasjon.

Jeg har kun vært i Østerrike to ganger og vil garantert dra tilbake da dette landet innehar min favoritt by i verden, nemlig Wien. Første gang jeg besøkte byen var sommeren 2001 da jeg var på interrail tur fra Tsjekkia og skulle videre til Sveits. Jeg møtte tre gutter(en amerikaner og to svensker) som jeg fikk mitt første inntrykk av denne byen sammen med. Vi var der to dager. Den gangen husker jeg spesielt det flotte slottet Schönenbrun som hver 1.nyttårsdag spiller nyttårskonsert. I tillegg til slottet har det et veldig vakkert parkanlegg som er fullt av fargerike blomster. Litt nærmere sentrum er det et annet slott som heter Belvedere. Noe mindre men den store samlingen av kunst fra Gustav Klimt veier så absolutt opp for dette. I tillegg til disse stedene husker jeg at jeg var i sentrum og besøkte et globus museum. Jeg tenkte alltid tilbake på denne byen og drømte om å reise tilbake. Derfor ble den første storbyferien med min kone i 2007 et gjensyn med denne vakre byen. Vi var der fem dager rett før jul. Vi fikk sett utrolig mye kunst i museene Kunsthistoriches museum, Leopold museum, Modern arts museum, Albertina musuem og Sigmund Freud museum, Baca Kunstforum. Vi tok også et gjensyn med Schönenbrun og var innom dyrehagen der, besøkte Belvedere kikket på et flott bygg med kunst av Gustav Klimt. En dag tok vi Pariserhjul på Prater, besøkte et enormt bibliotek i Hofburg, og rakk en dagstur til Bratislava. I tillegg til rusling rundt i byen, konsert i Stephansdom og julemarked. Julemarkedet var veldig koselig, men beskrivelse av julemarked hører hjemme hos noen andres blogger. Alt i alt en meget innholdsrik ferietur som passer meg godt. Jeg er klar over at noen syns at byen er litt for pompøs. Jo mer pompøs jo bedre sier nå jeg.

Jeg var også en kort tur innom Østerrike nå sommeren 2018 som en del av vår ferie ved Bodensjøen. Turen som blant annet omhandler Østerrike kan du lese om her:Bodensjøen dag 3: Reisen til Liechtenstein(del 2)

Jeg drar gjerne tilbake til Wien men har også andre steder i Østerrike som er høyt oppe på min liste. Verdensarvbyen Salzburg er høyt oppe på listen. Likeså Graz og Hallstadt.  Gleder meg til å besøke dette landet igjen ved et senere tidspunkt. Dette er forresten et land der alt er på stell og alt fungerer godt hele tiden.

Jeg besøkte San Marino på en dagstur sammen med en kompisgjeng sommeren 2005 etter litt mas fra meg. Den dagen var det et ekstremt regnvær. Det regnet så mye at bilene måtte stoppe. Vi kjørte svært sakte for å komme frem. Hadde vi ikke vært klar over at vi var i en annen stat så hadde vi ikke merket. San Marino er lilleputt stat med og er dermed en av de minste statene i verden og det tredje minste i Europa. Det er også den eldste republikken i verden. Landet er fullt integrert i Italia.

Som jeg nevnte regnet det forferdelig mye. Vi kjørte opp til Mount Titano og men kunne ikke gå ut av bilen, da vi da ville blitt søkk våte. Mount Titano er den største attraksjonen i dette landet. De er det høyeste fjellet i landet på 739 meter over havet. Den inneholder gamlebyen i San Marino og en borg på på toppen av fjellet og er på Unescos verdensarv liste. Nede på flaten var vi et stopp innom et lite kjøpesenter og kjøpte litt vin og annet. Innbiller meg at jeg det var litt billigere enn Italia.

Hvis jeg er i nærheten ved en senere anledning og har med barna tar jeg gjerne en tur til. Vil jo at barna mine skal være bereiste også. Da ville tatt et nytt forsøk på å bestige Mount Titano og beundret utsikten. Vi får se.

Jeg har kun vært i Ungarn en gang. Høsten 2016 tok jeg med min eldste datter til Budapest på en fire dagers tur. Byen slo meg som storslagen men slitt etter kommunismens fall. Det var første gangen jeg dro alene med min eldste datter. Det ble stor suksess. Vi bestilte en slik hop on hop off buss som kjørte rundt på de mest sentrale stedene i byen. Vi brukte en del tid ved Buda castle som er flott og storslagent med fin utsikt. Der besøkte vi også Houdini museum, et lite og koselig museum som er ganske barnevennlig, det tryllet litt for datteren min. Matthias kirken var og et flott skue. Vi besøkte også en underjordisk labyrint der oppe, som ble litt for skummelt for min datter, så vi ble der ikke så lenge. Neste dag var det ble det bading på Szechenyi termalbad som var en behagelig opplevelse og vakkert. Stort utvalg av bad. Brukte også tiden senere på dagen til å farte rundt i sentrum. Var blant annet innom den store markedshallen i byen. Den siste formiddagen dro vi for å besøke parlamentsbygningen som riktignok er den nest største i verden. Utrolig vakker og svulstig, som visstnok var en svært kostbar affære i sin tid. Akkurat slik jeg vil ha det. Vi fikk aldri tatt en rundtur inne i bygget da det er rundtur en gang i timen og vi ikke hadde booket. Likevel fikk vi besøkt et lite museum inne i bygget. Her har jeg virkelig en grunn til å besøke byen igjen.

Det var mitt lille besøk i Ungarn. Det blir nok en stund til jeg besøker landet igjen selv om jeg likte Budapest helt greit og det var rimelig å feriere der. Neste gang jeg skal til Ungarn har jeg lyst til å besøke Baradlagrotten i Aggtelek ved grensen til Slovakia. Jeg har en egen forkjærlighet for grotter, noe jeg skal skrive om i et senere innlegg. Nedenfor ser du meg og Ronald Reagan med parlamentet i bakgrunnen.

Hellas antikkens vugge. Veldig mange anser Hellas som et topp bade land. Ikke jeg. Min beundring for Hellas har alltid vært i dets historie. Landet kryr av viktige historiske steder. Akropolis stikker seg ut som den vestlige sivilisasjonens vugge. Mange har nok også hørt om orakelet i Delphi, men de færreste har nok vært der. Mykene og Sparta er også vært kjent. I tillegg kryr det av diverse syden-øyer som er kjent for mange.

Jeg har vært i Hellas tre ganger. I 1993 besøkte mine foreldre jeg og søster Santorini. Jeg var bare 15 år, men likevel opptatt av utforsking av områder. Husker at jeg badet en del men mine største opplevelser var likevel en tur til Akrotiri, som er et stort arkeologisk område for Minoisk kultur. Husker også at vi besøkte hovedstaden Fira og Oia som er flotte byer med fantastisk utsikt. Vi bodde i en badeby som heter Kamari. Min største opplevelse da var at jeg og min far gikk opp fra Kamiri opp til Oldtidens Thira.

Neste gang jeg var i Hellas var i 2000. Jeg var da på tur med en eks-kjæreste som jeg slo opp med like etterpå. Denne gangen falt turer til den største øya i Hellas Kreta. Vi bodde på en ferielandsby som heter Hersonisoss. Den gangen var det også mye bading og god mat og drikke. Jeg fikk mast meg til en arrangert rundtur med reiseselskapet og fikk besøkt Knossos palasset som var hovedsetet for Minoisk kultur i sin tid. Vi var da også innom Hovedstaden Irakliaon og et arkeologisk museum. Vi hadde også en dagstur til den sørligste øya Chrysi. Vi leide også bil en dag og kjørte rundt, endte opp og spiste middag i Retymnon.

Siste gang jeg var i Hellas var vi en uke i den relativt stille øya Chios med min kone og et vennepar av henne i 2009. Hvis jeg ikke husker feil bodde vi i en landsby som heter Komi. Min kone var ganske høygravid og orket ikke å bli med så mye. Ble en del bading. Vi to leide bil en dag og kjørte rundt på øya, det var ganske gøy. Ellers dro jeg på en dagstur over til Tyrkia for å besøke Effesos. Ellers husker jeg at vi tok en utflukt til en strand med noen spesielle steiner og hovedstaden Chios city som ikke var spesielt spennende. Tror jeg dro alene til hovedstaden en dag også. I ettertid ser jeg at jeg burde vært innom et kloster som er på verdensarvlisten.

Når jeg drar tilbake til Hellas er det fastlandet jeg i utgangspunktet vil tilbake til blant annet for å besøke ovennevnte steder. Har også lyst til å besøkt Mount Athos som er et klosterområde på Unesco sin liste over verdensarvsteder. Jeg har også lyst til å besøke de fleste arkeologiske områdene av interesse der. Bading er ikke så viktig.