Verdensnerden

Vi sa oss fornøyd med besøket på Rundale og satte kursen mot Kuldiga. Turen tok ca to timer. Den første halvtimen med bil kjørte vi på en svært dårlig vei med mye hull, men dette bedret seg heldigvis, og vi kom fram til slutt. Latvias landskap ligner litt på landskapet på Romerike der jeg bor, bare at det var mindre snø og er flatere.

Kuldiga ble nevnt av historikere allerede i år 1242. Byen ble medlem i Hansaforbundet i 1368 og ble senere en av de viktigste byene i Kurland, som jeg nevnte i forrige innlegg: Latvia – den tredje dagen. Rundale Palace, på 1600-tallet. Denne historien gjenspeiles fortsatt i dagens bebyggelse. Hele byen er et levende museum. På grunn av den rike kulturarven har latviske myndigheter søkt om at Kuldiga skal settes på UNESCOs verdensarvsliste. Tilfeldigvis samler jeg på alle besøk på slike «Tentative WHS» som det heter på engelsk, via nomadmania.com. Dessverre bar landsbyen også preg av sovjettiden og dens fall og påfølgende forfall som dere ser på noen av bildene.

Målet med turen til Kuldiga var imidlertid ikke denne landsbyen, det var mest fosser, nærmere bestemt foss. En liten kuriositet var at her ligger Latvias høyeste foss, Aleksupite waterfalls. Ikke veldig imponerende sammenlignet med norske forhold, da den kun er 4,5 meter, men kul funfact.

Etter 1,5 kilometers gange gjennom gamlebyen endte vi til slutt opp ved mitt store mål for Latviaturen. Europas bredeste foss, Venta rapids. Fossen er 249 meter bred, men bare 2 meter høy. Selv om den ikke er så høy er den likevel imponerende. Hadde vært flott å dra dit på sommeren, da det er varmt nok til å bade der. De som har lest tidligere innlegg vet også at jeg elsker Fosser. Krydde ikke akkurat av turister her heller, selv om vi så noen andre som tok bilder. Vi gikk nedover stien helt ned til fossen slik at vi fikk kjent på det rennende vannet. Et lite poeng i seg selv. Derfra var det også fantastisk utsikt mot Old brick brigde, en av de lengste mursteinsbruene i Europa.

Derfra tok det  halvannen time tilbake til hotellet i Jürmala. Vi fikk avsluttet med vår fjerde og siste badetur på hotellets spa-anlegg. Etter en god natts søvn skulle vi hjem med fly på formiddagen. Jeg hadde irritert meg over at vi ikke hadde fått sett havet, selv om vi bare bodde 100 meter fra stranden. Dermed ble vi nesten nødt til å kjøre ned til stranden før vi reiste tilbake til flyplassen den siste morgenen. Neste gang vi besøker Latvia må det bli på sommeren.