Hamburg/Bremen

For en uke siden besøkte jeg og min eldste datter på 12 Hamburg. Vi hadde bestilt fire netter og hadde også en dagstur til Bremen. Min datter ønsket å besøke en større by og har den siste tiden utrykt interesse for Tyskland og det tyske språk. Da jeg nylig har vært på Høsttur til Berlin var Hamburg den byen som var lettest tilgjengelig med bonusbiletter. På toppen av dette ga en slik reise en ny tysk delstat med besøk av Bremen og derav en ny region i nomadmania.com og to nye Unesco verdensarvsteder. Hamburg har jeg tidligere besøkt i 2001. Likevel føler jeg det ikke teller. Dette da byen var en stoppested for togbytte fra Danmark og videre mot Berlin. Jeg ankom på kvelden, overnattet og tok toget på morgenen. Jeg var også innom på veien hjem på samme tur. Har nesten kun sett hovedjernbanestasjonen.

Torsdagen var en såkalt reisedag. Etter en mellomlanding Kastrup vi Hamburg klokken fire. Vi skulle bo i en bydel som heter Altona som ligger vest for sentrum, lett tilgjengelig med S-banen. Vi avsluttet dagen med en god middag på en pizzarestaurant i Altona.

Godt utvilt gikk vi i gang med å oppleve Hamburg. Denne dagen var planen å gå inn til sentrum via Altona. Fra Altona jernbanestasjon og sentrum gikk vi østover mot sentrum. Derfra har du en lengre gågate som legger til rette for å gå mot sentrum. Det første jeg ville se, og dette er litt sært, men det var på veien var en eldre jødisk grav. Det er såpass spesielt at de har søkt om at denne gravplassen skal innlemmes i UNESCO sin verdensarvområde. De bygger et velkomstsenter, men området var stengt for besøk. Men jeg tok et bilde gjennom gjerdet. Like etter gikk vi forbi Reperbahn. Gaten er kjent for prostitusjon, men også mye liv og ikke minst Beatles første konsertscene. På enden av denne gaten finner du Panoptikum. Panoptikum er et voksmuseum i mindre skala enn Madame Toussaud. Etter en god lunsj gikk vi inn i St.Mikaels kirke. Hovedfokuset her var å få en utsikt over byen. Min datter ville prøve å ta trappen og ikke heisen. Vel framme fikk vi en flott utsikt. Det blåste mye sur vind og vi var der ikke lenge.

Nede på bakken gikk vi mot havneområdet som har noe lignende transformasjon som Bjørvika har i Oslo. Innenfor Hafencity som det blir kalt ligger Speicherstadt. Som er verdens største varehusområde. Området ble innlemmet som UNESCO verdensarvsted i 2015 og jeg samler på slike steder. Hafencity har flere attraksjoner det er verdt å få med seg. Målet vårt var først den interaktive opplevelsen Hamburg Dungeon. Her var det ikke lov å ta bilder eller og telefonen måtte være i flymodus. Her ble ble i en gruppe på ca 25-30 tatt med på en reise der vi lærte om alt om den dystre delen av Hamburgs historie. Temaer som tortur, Hamburgs brann i 1842, inkvisisjonen et pest sykehus med mer var tema. Opplevelse varte i en time med diverse scener og effekter med skuespillere. Det er lurt å kunne litt tysk for å få en god opplevelse, ellers blir du pekt ut som trollmann i inkvisisjonen slik jeg ble. Jeg ble dømt til splitting. Like ved siden finner du Miniatur Wonderland som er verdens største modelljernbane. De har temaer fra blant annet Amerika, Tyskland, Skandinavia og Italia. Veldig imponerende. Til slutt dro vi til Hamburg konserthus, et arkitektonisk ikon i Hamburg med gratis inngang. Her er det verdt å gå innom en kort tur. Vi avsluttet dagen med en god hamburger i Hamburg.

Lørdagen var dagen da vi skulle ut av byen. Når jeg reiser på storby har jeg i de siste årene brukt en av dagene til å dra utenfor hovedbyen. Da jeg og kona var i Paris hadde vi en dag i Versailles, turen til Riga var kombinert med en dag med leiebil rundt på landsbygda, med fokus på Rundale Palace og Venta Rapids, turen til Vilnius var kombinert med en dag leiebil med besøk til borgen Trakai og det arkeologiske området Kernave og til slutt turen til Berlin var kombinert med dagstur til Potsdam. Denne dagen skulle vi til Bremen. Byen ligger litt over en time unna med tog. I likhet med Hamburg og Berlin er Bremen en egen delstat i Tyskland. Denne delstaten er delt i to, litt spesielt, Bremen og Bremerhaven. Bremen er den tradisjonelle gamle hanseatbyen og Bremerhaven er en moderne havneby. Vi valgte å besøke Bremen av praktiske og tidsmessige hensyn. Jeg fikk med besøk til Bremen en ny region i nomadmania og også min tiende tyske delstat. Nå mangler jeg fem for å ha besøkt alle. Byen ligger også på Unesco sin verdensarvsliste av åpenbare grunner. Torget i sentrum er svært vakkert. I tillegg har byen en gamleby med trange smug og mye spennende småbutikker for de fleste. Datteren min fant flere spennende krystallbutikker. Før vi tok toget tilbake var vi innom Overseas museum. Her fikk vi lære litt av hvert av alle verdens kulturer delt inn i verdensdeler. En slags moderne stor versjon av etnografisk museum. Anbefales for alle aldre. Vil tilbake i Hamburg gikk vi litt i gågaten i sentrum. Denne gangen fikk min datter bestemme middag. Det ble McDonalds.

Søndag var den siste dagen i Hamburg. Vi brukte lang tid på å komme i gang, men jeg var tålmodig. Vi kom til Illusjonsmuseet. Det var ikke ledig og vi måtte vente to timer for å få plass. I mellomtiden gikk vi langs innsjøen som heter Aussenalster for utsikt og bilder. Vi var også en time i Hamburg kunsthall. Dette museet vil jeg sammenligne med nasjonalgalleriet. Her finner du kunst fra det fleste tidsperioder. Fra barokken til impresjonismen og videre til modernismen og vi endte i en avdeling for moderne kunst. Absolutt å anbefale hvis du liker slike ting. Illusjonsmuseet var en skuffelse. Det var ganske lite og du finner slike museer overalt i verden. Kvelden gikk til å vandre rundt i sentrum. Blant annet gikk vi forbi det imponerende rådhuset. Vi avsluttet dagen på Brooklyn burger restaurant. Flyet gikk tidlig dagen etterpå med mellomlanding i Stockholm. Klar for ny tur til sommeren.

Høsttur til Berlin

Jeg har lenge vært klar for å reise og ventet spent på at det kunne være mulig å reise på storbyferie. Når regjeringen åpnet opp samfunnet var jeg klar til å bestille. Jeg hadde sett for meg å reise uke 43 med min ene datter. Den andre var på leirskole denne uken så de passet fint å gi fruen en friuke. Hvor vi skulle reise ble litt tilfeldig. Det var mange andre som bestilte tur denne uken og det som var igjen av lett tilgjengelige bonusreiser var Berlin og Brussel. Jeg hadde besøkt begge byene tidligere. Likevel hadde jeg kun vært en halv dag i Berlin i 2001 og følte at jeg ikke hadde fått et grundig nok innblikk av denne byen. Min korte tur tidligere i Berling som var i 2001 kan du lese om her: Tyskland. Derfor tok jeg og min yngste datter på ti år turen dit. Vi var der mandag til fredag.

Den første dagen ble stort sett en reise dag. Da vi ankom hotellet var det stengt på grunn av lite dekning av gjester under corona. Etter en telefon fikk vi et annet hotell samme kjede. Med en tiåring og bærende på kofferter ble det ikke en optimal start. Kvelden brukte vi på å gå til Alexanderplatz, langs Unter den Linden og videre langs Friedrichstrasse. Vi endte kvelden med en god middag på en klassisk bayersk restaurant.

Tirsdagen startet moroa for alvor. Vi begynte med et av trekkplastrene for min datter. Dyreparken! Zoologischer Garten Berlin som er verdens mest artsrike dyrehage. Parken har en lang historie og har vært i drift siden 1844. Her var det mange dyr jeg aldri har sett før, og det aller viktigste for min datter og å se var panda. Dette var første gang jeg har sett panda og. Planen videre for oss var å gå til spionmuseet. Her var det fullbooket og vi vi bestilte til torsdag. Det samme skjedde ved egyptisk museum, som ble booket til torsdag. Vi hadde da en ettermiddag uten planer. Jeg, eller Verdensnerden i dette tilfellet, hadde som mål for turen å besøke tre UNESCO verdensarvsteder under turen til Berlin. En av disse er «Berlin modernism housing estates». Kort fortalt er det boligblokk områder bygd i modernistisk stil i mellomkrigstiden. Det finnes 6 slike områder i Berlins forsteder. Jeg valgte det mest det området som jeg trodde var lettest tilgjengelig. Men vi kjørte oss litt bort da kartet ikke samsvarte med stengte S-bahn linjer. Til slutt kom vi ditt. Se for deg å bruke en time for å komme til Romsås. Ikke det mest spennende UNESCO verdensarvstedet, med andre ord. Men det teller som et besøk.

Onsdagen skulle vi litt lenger. Jeg hadde lenge tenkt at ved en utflukt til Berlin, var en tur til Potsdam en halvtime unna obligatorisk. Palaces and parks om Potsdam and its palaces ligger på UNESCOs verdensarvliste, så jeg måtte dra dit. Hjemme har jeg en bok som heter the Great book of world heritage sites. Her har jeg sett bilder fra Potsdam og spesielt slottet som heter Sanssouci. Vel framme etter en halv times tur med S-bahn kom vi fram til Potsdam. Jeg var klar over at parkanlegget til Sanssouici var en stor opplevelse i seg selv. Likevel var jeg ikke klar over at Potsdam by var like flott og imponerende. Potsdam har også en rik historie. Potsdam var tidligere Prøysens hovedstad frem til 1918, byen fungerte som forhandlingssted for avslutning av andre verdenskrig og er nå delstaten i Brandenburg. Vel fremme i parken kom til, begynte vi i det romerske badet. Her fikk beskjed om at selve Sanssouci slott var fullbooket, men vi fikk billetter til det nye palasset og andre slott i samme park. Etter å ha brukt mange timer i parken brukte vi noen timer videre i Potsdam sentrum der vi blant annet gikk i gågaten og avsluttet på toppen av St Nicholai kirken med utsikt over hele byen. Tilbake i Berlin hadde vi noe mer tid. Vi bestemte oss å dra på DDR museum, og det var ledig. Her fikk vi se hvordan de levde i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Dette var en svært interaktivt museum og min datter elsket det. Anbefales!

Torsdagen var nok en dag med museum. Jeg hadde allerede fått billetter til Spionmuseet. Dette museet handlet om spionering men mest fokus på den kalde krigen. Veldig interaktivt og spennende for både far og datter. Jeg er imponert over kvaliteten på de tyske museene. Deretter dro vi videre til neues museum med fokus på Egypt som ligger på Museumsinsel som ligger på UNESCOs verdensarvsliste. Trodde jeg. Nei vi hadde fått billetter til Pergamon museum som har fokus på Babylon og islamsk kunst. Imponerende nok men kanskje litt sært for en tiårig datter. I forkant av museumsbesøket fikk vi også besteget toppen av Berlinerdom, med flott utsikt over Berlin. Etter et litt teoritungt museumsbesøk fikk min datter velge. Vi sto foran en hylle full av brosjyrer. Magisk museum ble det! Museet var og og viste seg å ha mer fokus på stjernetegn og kinesiske år en jeg foretrekker, men greit nok. Sent på kvelden fikk vi dratt til et område der Berlinmuren fortsatt er intakt.

Berlinmuren

Vi skulle dra av gårde tidlig og flyet gikk klokken ett. Etter frokost ble vi enige om å ta en rask tur til Checkpoint Charlie som var den eneste grenseovergangen mellom Øst og Vest Berlin i den kalde krigen. Vel framme på flyplassen fikk vi beskjed om at flyet var forsinket. Vi rakk da ikke transitt i Kastrup og og kom senere hjem enn planlagt. Veldig fornøyd med to utenlandsreiser i disse pandemitidene.

Mine 5 favoritthager og 10 hager jeg vil besøke før jeg dør

I tillegg til å reise er hage og hagearbeid min store hobby i hverdagen. Jeg sluker ivrig diverse tv program med hage som tema, jeg hører på podcaster og leser bøker om hage. Jeg bruker hver sommer mange timer i min egen hage og er også en aktiv deltager i det lokale hagelaget. Av den grunn elsker jeg å besøke hager og parker på mine reiser. Derfor tenkte jeg å dele fem av mine favoritthager som jeg har besøkt og liste opp ti hager som jeg drømmer om og på sikt planlegger å besøke. Mye av min inspirasjon til fantastiske hager kommer fra den store hage guruen Monty Don. Han har skrevet flere bøker og vært programleder for flere serier. I denne sammenheng vil jeg nevne: Around the world in 80 gardens, Monty Don’s Italian gardens, Monty Don’s French gardens, the secret history of the British gardens, Monty Don’s Paradise gardens, Monty Don’s Japanese gardes og Monty Don’s American gardens. Fantastiske serier som viser mange av hagene jeg nevner her, men ikke alle. La oss begynne med mine fem favoritthager som jeg har besøkt.

5 favoritthager

Mainau

Jeg besøkte Mainau sommeren 2018 i forbindelse med en vår tur til Bodensee eller Bodensjøen på norsk. Hvis du vil lese mer om denne dagsturen kan du lese her: Bodensjøen – dag 2 -Mainau. Hele øya er et stort parkanlegg i tillegg til et slott som ligger på øya. Øya ble gjort om til parkanlegg etter andre verdenskrig. I tillegg til et fantastisk parkanlegg har parken en område med husdyr, lekepark sommerfuglhus og flere restauranter.

Peterhof

Litt utenfor sentrum av St. Petersburg ligger sommerpalasset til den tidligere russiske tsarfamilien. Slottet ble innviet i 1723 og er en av de største attraksjonene i Russland. Dette var min første opplevelse av flotte hageanlegg som voksen da jeg besøkte St. Petersburg 1996. Det barokke hageanlegget er kanskje mest kjent for alle sine flotte fontener og gullbelagte statuer.

Schönbrun

Som en del av min solo interrailreise 2001 var jeg innom Wien i Østerrike. En amerikaner jeg møtte på turen inviterte meg til å besøke Schönbrunn Palace. Dette bygget er fra 1696 men er senere ombygget i rokokkostil. Hovedbygget er mest kjent for nyttårskonserten som spilles hvert år. Men det er parken rundt som slo meg i bakken. Svært blomsterrik og utrolig vakker. Jeg likte Wien og Schönbrunn så godt at jeg dro tilbake med min kone dit desember 2007. Vi fikk da også besøkt dyreparken som er på det samme området.

Versailles

Både når det gjelder slott og hageanlegg er Versailles helt i toppen og en dagstur dit var noe jeg måtte da vi besøkte Paris 2018. Området er enormt stort og du trenger minst en dag for en god opplevelse. Det som overasket meg med anlegget var hvordan parken var delt inn i ulike rom som ga meget spesielle opplevelser. Helt rått, og en av mine største øyeblikk noensinne, og var en av de stedene jeg var nødt til å besøke i løpet av livet. Hagen ble åpnet 1624 og utvidet gjennom 1600-tallet og er kanskje mest kjent for Louis XIV(solkongen) sin ekstravaganse. Les gjerne mer her: Paris: Versailles.

Vigelandsparken

Allerede som barn besøkte jeg Vigelandsparken eller Frognerparken som jeg kalte den. Ganger jeg har besøkt parken er så mange at jeg ikke klarer å telle. Parken er unik i sin samling av nakne statuer i en formell hage. Vi tar den som en selvfølge, men den er det ikke. Det er en grunn til at den er blant Oslo sine største turistattraksjoner. Parken ble anlagt av Gustav Vigeland på 40-tallet. Jeg har ingen innlegg eller bilder jeg klarte å oppdrive. Slik er det dessverre med attraksjoner man tar for gitt

10 drømmehager

Flor og Fjære – Stavanger, Norge

Utenfor Stavanger ligger hagen og restauranten Flor og Fjære. Du kan ankomme dit med båt. For å komme dit må du bestille en pakke med lunsj, båttur og hagevandring. Hagen startet som en forblåst husmannsplass på 60-tallet og har gradvis blitt utvidet til et fantastisk hageanlegg. Når jeg får mulighet til å reise til Stavanger må jeg dit.

Foto av Ann-Mari Gregersen i https://alltidreiseklar.no/

Isola Bella – Lake Como, Italia

Ved Lake Como i Italia finner du en av verdens vakreste barokkhager på øya Isola Bella. Hagen ble innviet 1671. Monty Don viser frem hagen i Monty Don’s italienske hager. Du kan også se et sniktitt hvis du ser på: «med kjærlighet for kanaler» med Prunella Scales og Timothy West. Disse finner du på NRK sin strømmetjenester. Når jeg en gang jeg reiser til Milano er en tur til Isola Bella en naturlig dagstur.

Kenroku-en – Kanazawa, Japan

Hvis du vil besøke et klassisk eksempel på en tradisjonell japansk hage er Kenroku-en det blant de mest eksepsjonelle eksemplene på dette. Du kan se hvordan hagen ser ut i begge episodene til Monty Dons japanske hager. Her sitter det gartnere og luker gress fra moseteppet med pinsett. For japanske hager skal ha mose, ikke gress.

Bildet er tatt av Rulosan fra Pixabay

Longwood Gardens , Pennsylvania, USA

Jeg lærte om Longwood i Monty Dons siste program Monty Don’s American Gardens. Den hagen som for meg pekte seg mest ut var Longwood Garden. Området startet som gård rundt 1750. Området har blitt gradvis utvidet og de siste årene har de over en million besøkende i året. Hagen har stor variasjon av beplantning, spektakulære fontener og også store drivhus med tropiske planter.

Photo by Stephen Walker on Unsplash

Monets hage – Giverny, Frankrike

Jeg er absolutt ingen kunstekspert jeg har veldig sans for impresjonismen fra slutten av 1800-tallet. Claude Monet er kanskje den største ambassadøren for denne perioden. Mye av kunsten han skapte var med inspirasjon fra egen hage. Her bodde han i 43 år. Her kan du se de ekte vannliljene som var inspirasjon for mye av hans kjente verker.

Bildet er tatt av Nadrog fra Pixabay

Ryoanji -Kyoto, Japan

En helt annen typisk japansk hage er rock gardens. Her er fokus på stein og grus og noe mose. Her blir steinens plassering planlagt i minste detalj. Meget spesielt. Vi har store planer om å reise til Japan. I tillegg til Tokyo er Kyoto et opplagt valg. Ryoanji står da svært høyt på listen.

Photo by Stephen Walker on Unsplash

Royal Botanical Gardens – Kew, Storbritannia

Dette er den største samlingen av planter i verden. Området er på UNESCOs verdensarvsliste. Det mange forbinder med hagen som på folkemunne kalles for Kew gardens er de enorme drivhusene med tropiske planter. Neste gang jeg reiser London må jeg dit.

Bildet er tatt av Philippe Gras fra Pixabay

Taj Mahal – Agra, India

De fleste har hørt om Taj Mahal og dets ikonisk tempel. Likevel tenker ikke alle på området som et av de fremste eksemplene på paradishager. Paradishager er formelle hager med stort fokus på geometri, der vannet er fremtredende. Disse hagene er typiske i området fra Marokko og østover helt til India. Hagen bli omtalt i Monty Don’s Paradise Gardens. Jeg har en drøm om å reise til India og Taj Mahal. Når jeg drar dit skal jeg ikke bare studere tempelet men også hageanlegget.

Bildet er tatt av KiraHundeDog fra Pixabay

Villa d’este – Tivoli, Italia

Vann, fontener. Villa d’este ligger ikke så langt fra Roma. Det er et av de viktigste eksemplene på en italiensk renessansehage. Hagen peker seg så mye at den er innlemmet i UNESCOs verdensarvsliste. Men, om jeg begynte med. Hagen har en variasjon i fontener og vannstrukturer som slår deg i bakken. Neste gang jeg drar til Roma skal jeg dit.

Bildet er tatt av lapping fra Pixabay

Villandry – Villandry, Frankrike

Hvis du vil besøke en formell hage i Frankrike er Villandry stedet du må se. Slottet er fra 1600 tallet, men hagen er bare litt over 100 år gammel. Her er det et ekstremt fokus på geometri i en formell renessansestil. Jeg oppdaget parken via Monty Dons episode om Nord Europa i jorden rundt med 80 hager. Jeg ble helt stum av å bare se dette på TV. Jeg må til Villandry!

Bildet er tatt av RENE RAUSCHENBERGER fra Pixabay

Palanga Litauen

Sommeren 2021 fikk vi vår første utenlandsferie siden 2018 og min siste utenlandstur siden 2019. Turen ble planlagt ganske spontant egentlig. Vi hadde lenge snakket om at årets tur ville bli til Sørlandet. To uker før vi skulle på tur kom jeg med et uvanlig forslag. Hva med å bruke bonuspoeng til å reise utenlands. Vi voksne er begge fullvaksinerte og flere land var grønne. Jeg hadde gode minner fra min reise til Jurmala, Riga(februar 2019) med min yngste datter og sjekket om det var bonusreiser til Riga. Det var det ikke, men Palanga, Litauen var ledig. Jeg hadde også et godt inntrykk fra min forrige tur til Litauen(nov/des 2019), men hadde ikke vært i denne delen av Litauen. Til min store overraskelse fikk jeg positiv respons fra min kone. Med bonuspoeng kostet turen meg 40000 poeng og 1500 kroner i skatter og avgifter for fire. Turen ble derfor langt billigere enn en langhelg på Sørlandet.

Turen varte en uke fra mandag til søndag. Mandagen var i hovedsak reisedag. Vi mellomlandet i Kastrup og landet på Palanga flyplass klokka fire. Hjemover skulle vi fly direkte. 10 minutter nord for flyplassen ligger landsbyen vi skulle bo på, Sventoji. Ettermiddagen brukte vi til å gå langs stranden til sentrum av Sventoji. Selv om det var mye bølger, brukte de to tøffeste i familien anledningen til en liten dukkert ved Sventoji beach.

Godt utvilt var vi klare til å utforske Palanga på tirsdag. Palanga ligger 20 minutter sør for Sventoji med buss som går hver halvtime. I mine øyne ble ikke dagen helt effektiv da mye tid brukt på shopping. Vi fikk likevel besøkt museet for optiske illusjoner og også besøkt stranden ved Palanga. Fra bussholdeplassen i Palanga går det en lang gågate full av restauranter, boder og familieaktiviteter. Denne gaten ender i en brygge helt til kysten og stranden. Denne gangen var også jeg tøff nok til å bade.

Vi likte oss så godt i Palanga at vi dro tilbake til Palanga på onsdag. Denne gangen ønsket jeg å besøke den botaniske hagen i Palanga. På veien ditt gikk vi forbi en koselig liten skulpturpark. I sentrum av den botaniske ligger Tiškevičiai palasset. Ikke det største slottet jeg har sett men virkelig blant de vakreste, beplantingen var også spesielt vakker. I dette palasset ligger Palangas mest kjente museum, rav museet, som inneholder en av de største samlingene av rav i verden. Rav er en smykkestein som stammer fra kvae fra trær forsteinet 50 millioner år tilbake. Fargespekteret går fra lysegul til oransjerød, men den vanligste fargen er oransje. I hele Palanga er de et stort utvalg av boder og butikker som selger smykker og andre objekter med rav. Senere på dagen fikk vi igjen vært på stranden.

Torsdagen kom den viktigste dagen for Verdensnerden. Vi skulle besøke et UNESCO verdensarvsted, den kuriske landtunge. Denne landtungen er 100 km lang og er delt av Litauen og den russiske enklaven Kaliningrad. Landtungen er alt fra 500 m til 4 km bred. Vest for landtungen har de en sammenhengende sandstrand mot Østersjøen. Møt øst har du den kuriske lagunen som mange koselige småbyer og område med siv og et rikt fugleliv. For å komme dit måtte vi først ta bussen til Klaipeda som jeg skal snakke mer om nedenfor. Derfra gikk vi et stykke for å komme til en båthavn der det var en ferge som tok oss over til landtungen eller Neringa som det heter på litauisk. Båten tar 5 minutter og går jevnlig til landsbyen Smiltyne, lengst nord på landtungen. Herfra går det jevnlig busser helt ut til ytterste landsbyen i den litauske delen, Nida. Dette tar cirka en time. Jeg syns det var langt og foreslo at vi dro til byen Juodkrante, den nest største landsbyen på den kuriske landtungen etter Nida, på den litauiske delen, 20 minutter unna Smiltyne. Vel framme i Juodkrante gikk vi over til stranden, to kilometers gåtur til den andre siden av landtungen. Utrolig vakkert.

Etter noen timer bading var vi fornøyd og gikk tilbake mot Juodkrante. Nesten framme måtte vi innom heksehøyden(hill of Witches) som er en gratis skulturpark av treskulpturer av mytisk karakter. Veldig fascinerende. Jeg var også nødt til å ta bilde av den offisielle UNESCO skulpturen og meg, da jeg samler på å besøke slike steder, jeg har nå besøkt 70 slike steder. Mens vi ventet på bussen i Juodkrante fikk vi oppleve et utrolig hyggelig havneområde. Det var også en midlertidig skulpturpark av sandslott som imponerte oss. Vi kom sent hjem og var nødt til å ta drosje fra Klaipeda for å komme oss hjem. Til vår store positive overraskelse kostet denne turen på 40 minutter bare 40 euro.

Etter en ganske heftig dag i forkant gikk fredagen ganske rolig for seg med en treg start. Vi kom oss til slutt til Palanga. Der ble det en del shopping. Det ble blant annet kjøpt litt klær og smykker. Jeg og min yngste datter fikk lurt oss en tur til Palanga resort museum som er et slags bymuseum over Palanga. Ganske informativt og interaktivt med litt knapper å trykke på for min datter. Vi avsluttet dagen ved aktivitetsparken i Palanga, der de har trampolinepark, zipline, minigolf og mye annet.

Palanga resort museum

Selv om vi hadde vært innom Klaipeda på vei til den kuriske landtunge, følte jeg ikke at jeg hadde fått noe særlig inntrykk av byen. Byen er ganske stor med sine 200000 innbyggere og er Litauens eneste havneby. Byen har en ganske interessant historie med sine tyske bakgrunn da den het Memel. Mer om dette i et senere innlegg. På vei fra bussholdeplassen til sentrum gikk vi gjennom en Klaipeda skulpturpark. Et av målene med turen var en meget spesiell gangbro som var operert av to menn som åpnet med muskelkraft den for båter et kvarter hver time. Ved denne broen er det også en ganske uvanlig statue som dere ser bilder av under. Ellers gikk tiden til å rusle i sentrum og blant annet se teaterplassen og ta bilde av en søt liten musestatue. Jeg og min yngste datter tilbrakte en time på det historiske museet i byen. Skal jeg være ærlig var både museet og resten av byen en liten skuffelse. Ikke den mest interessante byen jeg har vært i. Derfor kom vi oss hjem relativt tidlig.

Søndagen skulle vi hjem, men flyet gikk ikke før 1730. Vi hadde derfor fram til klokken fire. Vi holdt oss i Sventoji. Vi var dessverre uheldig med ubehagelig mye regn. Vi avsluttet oppholdet med middag ved en restaurant med navn Titanikas eller Titanic. Velig kult interiør og god pizza. En veldig fin ferie som passet oss perfekt og en lettelse med endelig fått reist utenlands.

En spontan tur til Litauen

Vi har lenge vært usikre på hvordan sommeren ville bli. I tillegg til korona hadde vi en del oppussingsprosjekter som kostet både tid og penger. Vi har lenge snakket om å reise til Sørlandet, men vi har avventet. Jeg så for meg en bilferie langs Sørlandskysten helt til Stavanger og hjemover via Haukeli. Hele turen var et slags kompromiss fra min side da jeg egentlig var ganske lei av norgesferie, som sikkert mange andre. Det hadde vi gjort de to siste feriene og raskt ble det klart at en slik ferie ville kostet mer enn vi var villige til å betale for. Og som alle andre er vi selvsagt klare for en utenlandstur. Resten av familien hadde og et sterkt ønske om en ferie uten for mange overnattinger på forskjellige steder.

Mine siste utenlandsferier har vært til de baltiske landene Latvia og Litauen. Februar 2019 reiste jeg med min yngste datter til Jurmala, en ferieby utenfor Riga, Latvia. Vi bodde da på et spahotell. Jeg har lenge fantasert om å ta med hele familien tilbake til Jurmala, og tenkte dette kunne være et hyggelig sted å besøke nærmere høstferien. Senere på året dro jeg alene til Vilnius, Litauen. Vilnius ble raskt en av mine favorittbyer, og jeg likte også å kjøre i området utenfor. På grunn av disse turene har jeg derfor hatt lyst til å besøke mer av de baltiske landene og lest meg mye opp om denne delen av Europa som de færreste er oppmerksomme på. Jeg har et inntrykk av at de som reiser til de baltiske landene, stort sett reiser til hovedstedene Tallin, Riga og Vilnius. De baltiske landene har mye mer å by på enn disse. Jeg har derfor sett for meg alternative steder å besøke.

Jeg har ikke nevnt dette før men jeg har de siste årene samlet opp en del eurobonuspoeng via trumf oppsparing. Hovedsakelig har jeg spart opp disse poengene via handling i min lokale dagligvare. Dette er et godt tips og tilgjengelig for de fleste. Dette ble brukt både på min tur til Latvia og Litauen. Da jeg ikke har flydd siden desember 2019 har jeg derfor spart opp nok poeng til en flytur for hele familien til valgt sted i Europa, og jeg har bare brukt en tredel av poengene.

Jeg kastet derfor ut et forslag til min bedre halvdel om at en tur til Litauen kunne være noe. Det går fly til Palanga airport med bonuspoeng, der jeg kun betaler skatter og avgifter. Landet er grønt. Vi voksne er begge fullvaksinert og en slik tur blir billigere enn en langhelg til Sørlandet. Hun hadde hele tiden sagt blankt nei til å reise utenfor Norge i 2021, derfor forventet jeg ikke positivt svar. Til min store overraskelse sa hun ja! Jeg bestilte med en gang før hun ombestemte seg.

Vi reiser derfor i overskuelig fremtid til Palanga, Litauen som er en ferielandsby langs Østersjøen. I tillegg til kort vei til stranden er det også en restauranter og kafeer i sentrum. Palanga skal også ha en koselig botanisk hage. En halvtime unna ligger også en av de største byene i Litauen ved navn Klaipeda. Utenfor Klaipeda ligger også den kuriske landtunge, som er en delt russisk og litauisk nasjonalpark som er en 100 km lang landtunge av sand. Bredden på landtungen er mellom 4 km og 500 meter. Området er på UNESCOs verdensarvliste. Hvis dere har lest noen av mine tidligere innlegg vet dere at jeg samler på verdensarvsteder. Hvis jeg i løpet av vår tur får besøkt Klaipeda og den kuriske landtunge er jeg veldig tilfreds med å tilbringe resten av ferien i Palanga.

Stavkirker

Jeg har lenge vært interessert i stavkirker. Det begynte en sommer jeg gikk på ungdomsskolen da jeg fikk besøke en god venninne av min mor i Valdres. I tillegg til flotte gårds og naturopplevelser gjorde jeg en av mine første kulturhistoriske oppdagelser, stavkirkene våre. De begynte med Øye, men i løpet av en snau uke fikk jeg besøkt 4 av stavkirkene stavkirkene som ligger i Valdres(Hegge, Høre og Lomen), og min interesse var satt i gang. Det som fascinerte meg var alt fra tanken på at de var så gamle, tjærelukten, de spennende utskjæringene som lignet dyr og mystiske figurer, svalgangene på enkelte av dem og formen på taket. Jeg var såpass interessert at min interesse førte til en særoppgave om temaet mitt siste år på ungdomsskolen. Samme året, på ferie i Sognefjorden fikk jeg også mulighet til å besøke min femte stavkirke; Undredal. Jeg har siden fått besøkt enda flere og har til nå besøkt hele 14 av totalt 28 av de norske. Mer om det senere.

Min første stavkirke. Øye stavkirke.

Men først litt om hva som er så spesielt med disse byggverkene. En stavkirke er en kirke bygd av tre, ofte furu der reisverket er staver eller stolper. Derav navnet stavkirker. Disse står på liggende sviller og bærer stavlegjær. Dette rammeverket bærer resten av materialene i kirken. Stavkirkene har to typer konstruksjoner. De enskipede stavkirkene har stavene bare i ytterveggene, hjørnestaver og og noen ganger midtstaver. De enskipede stavkirkene kan igjen deles inn i den helt enkle typen som er kun kvadratisk. Eksempel på det er Haltdalen. En annen variant er er midtmastkirketypen som har en midtmast som bærekonstruksjon. Kirkene i Numedal som Nore har denne stilen. Til slutt har vi Møretypen som har mellomstaver i veggene og takbjelker tvers over skipet. Disse ligger av ordet i Møre og Romsdal, og Rødven er i denne stilen. Den andre store konstruksjonen er stavkirker med hevet midtrom. Disse kirkene er større og har mer avansert konstruksjon. De deles opp i Borgundgruppen og Kaupanger gruppen. Forskjellen mellom disse type klarte jeg ikke å finne. I tillegg til dette må det nevnes treutskjæringene svalgangene og de utrolig flotte portalene med all slags spennende drageutskjæringer.

Stavkirkeportal Hedalen stavkirke

Litt historie. Stavkirkene var den vanligste byggeskikken etter at Norge ble kristnet og de fleste stavkirkene i Norge er i periode 1150-1350. På grunn av endrede behov som følge av svartedauden og etter hvert reformasjonen. På sitt meste fantes det over 1000 i Norge og noen hevder det fantes så mange som 2000 på sitt meste. Av nevnte grunner og behovet for større kirker førte til at antallet ble redusert til 270 året 1650 og de neste hundre årene forsvant hundre til. På begynnelsen av 1800 tallet ble man oppmerksom på stavkirkene som kulturell historisk verdi. Og med opprettelsen av fortidsminneforeningen i 1844 med blant annet J.C Dahl som en av frontfigurene eskalerte dette bevaringsarbeidet. Likevel var sentrale myndigheter opptatt av å rydde disse gamle bygningene av veien. Kirkeloven av 1851 bestemte at en kirke måtte ha plass til minst en tredel av innbyggerne i sognet og da ble mange av stavkirkene ryddet av veien. Noen ble kjøpt og bevart og noen ble flyttet til type folkemuseum slik som Gol(Bygdøy), Garmo(Maihaugen og Haltdalen(Trondheim). En kirke ble flyttet så langt vekk som Polen(Vang). Fram til 1885 ble fortsatt kirker revet, men siden da har ingen forsvunnet med unntak av Fantoft utenfor Bergen som ble brent av satanister 1992. Den største kulturhistoriske katastrofen i moderne tid etter min mening. I dag har vi derfor 28 stavkirker igjen i Norge. Det er også en i Polen og en i Sverige.

Heddal stavkirke, Norges største.

Etter disse fem kirkene så tok det med unntak med min sjette som er Ringebu stavkirke som jeg besøkte 18-19 års alderen tok det mange år før jeg fikk besøkt flere stavkirker. Etter endt studie begynte jeg så smått å se på disse kirkene og i 2004 fikk jeg besøkt Garmo stavkirke som ligger på Maihaugen i Lillehammer. Senere med små barn fikk jeg også besøkt Gol som ligger på norsk folkemuseum i Oslo og Torpo som ikke ligger så langt unna Ål der jeg har besøkt hytten til venninnen til min far. De siste to årene har jeg besøkt enda flere og fikk sett Heddal stavkirke utenfor Notodden i 2019. I fjor(2020) fikk jeg besøkt hele 4 stavkirker(Rødven, Lom, Hedalen og Reinli). Til sammen har jeg nå besøkt 14 og halvparten av stavkirkene. Jeg har mål om å få besøkt alle i løpet av livet. Jeg er faktisk ikke den eneste som samler stavkirker. Hvis du går inn på facebook siden Norges stavkirker ser du flere som har mål om å besøke alle.

Jeg avslutter innlegget med en oversikt over stavkirkene. I tillegg har vi to stavkirker utenlands og noen norske kirker som har elementer fra stavkirkene i Norge.

Innlandet: Garmo, Hedalen, Hegge, Lomen, Høre, Øye, Reinli, Ringebu og Lom.

Møre og Romsdal: Grip, Kvernes og Rødven.

Vestfold og Telemark: Eidsborg, Heddal og Høyjord.

Trøndelag: Haltdalen.

Vestland: Borgund, Hopperstad, Kaupanger, Undredal, Urnes og Røldal.

Viken og Oslo: Flesberg, Gol, Nore, Rollag, Torpo og Ulvdal.

Polen: Vang.

Sverige: Hedared.

Kirker med gjenbruk av tidligere stavkirker, som noen ganger omtales som stavkirker:

Fåvang(nytolkning og gjenbruk) og Vågå(nytolkning og gjenbruk).

I tillegg har vi Fortun som er en rekonstruksjon av den nevnte Fantoft som ble nedbrent.

Bosnia og Herzegovina

Jeg besøkte Bosnia og Herzegovina sommeren 2007 med min kone. Dette var vår første tur sammen, før vi giftet oss og før vi fikk barn sammen. Med base i ved den søvnige kroatiske landsbyen Podgora dro vi på arrangert dagstur med buss til Bosnia og Herzegovina.

Vi dro grytidlig for å få med oss mest mulig og jeg husker det var mørkt da vi krysset grensen fra Kroatia. Etter en lunsjpause langs veien ved landsbyen Jablanica, som er kjent for sin helstekte sau, kom vi til slutt til hovedstaden Sarajevo. Vi hadde en lokal guide viste oss byen. Det er viktig å huske at dette er bare 12 år siden borgerkrigen(1991-1995) ble avsluttet. Den guidede omvisningen bar derfor preg av det. Vi fikk også gått et par timer rundt i byen der vi blant annet gikk gjennom et marked der de solgte varer lagt av kobber. Han stoppet også ved stedet der Franz Ferdinand ble skutt og drept, og markerte starten å første verdenskrig.

På vei tilbake på ettermiddagen stoppet vi ved byen Mostar. Det kanskje mest kjente ved Mostar er broen som hadde blitt sprengt i borgerkrigen. Da vi var der var der var broen bygd opp ganske nylig. Vi benyttet anledningen til en god middag ved en koselig restaurant med utsikt over broen. Byen bar store preg av byen og flere bygninger hadde store merker etter kulehull fra skuddvekslinger. Dette var en spesiell opplevelse med sterke inntrykk.

Jeg fikk besøkt landet igjen med et kort stopp på samme ferie, på vei til Dubrovnik. Landet har en av verdens korteste kystrekninger, landsbyen Neum. Vi stoppet der med bussen da det er et kjent tax free stopp. 10 minutter tar det å kjøre gjennom området. Jeg vil gjerne tilbake til Bosnia og Herzegovina. Det kunne vært interessant å gå i dybden i disse dystre hendelsene i vår nære historie. Det hadde også vært interessant å se hvordan landet har utviklet seg siden mitt siste besøk. Landet er de facto delt i to mellom den bosniske og den serbiske delen. Jeg har aldri besøkt den serbiske delen og håper jeg får anledning til å besøke den delen ved en senere anledning.

Guatemala

Som en større Latin-Amerika tur 1999 besøkte jeg fantastiske Guatemala. Under mitt opphold i USA 1994-95 ble jeg en god venn med en gutt fra Guatemala som også var på utveksling i samme kommune som meg. Ung og reiselysten bestemte jeg meg for å besøke Victor. Jeg ankom med fly fra Costa Rica som er et av de 4-latinamerikanske-land-jeg-nesten-ikke-har-vært-i. Jeg hadde åtte dager på å se landet før jeg skulle videre.

De første to dagene oppholdt jeg meg i Guatemala city da Victor skulle jobbe. Da fikk jeg jeg besøkt torget i sentrum og National museum of Archeology. På disse to dagene fikk jeg også besøkt Mapa en relieve de guatemala, som er en stort utendørs kart over Guatemala. Der fikk jeg en morsom opplevelse. Plutselig ble jeg intervjuet på en nasjonal TV kanal om hvordan det var å være turist i Guatemala. Ganske morsomt.

Victor fikk fri og vi kjørt rundt en to dagers tur. Vi kjørte via Antiagua som er en en av de eldste koloniale byene i Mellom-Amerika og et arkeologisk sted jeg ikke husker navnet på. Målet var Lake Atitlan. En utrolig flott innsjø med tre vulkaner rundt innsjøen. Svært vakkert. Der overnattet vi på et billig sted. Victor var flink til å ordne billig overnatting. Morgenen etter fikk vi et flott morgenbad. Et magisk øyeblikk.

Tilbake i Guatemala City påspanderte jeg fly til Flores for meg og Victor. Dit er det fort en dagstur da veiene er svært dårlige. Derfra er det en kort utflukt til det UNESCO verdensarvstedet Tikal. Tikal er en av de mest kjente arkelogiske områder fra Mayakulturen. Midt i jungelen med flere små apekatter som lekte seg i tretoppen raget det flere vakre pyramider. En helt uforglemmelig opplevelse. Utpå kvelden ruslet vi rundt i den koselige byen Flores.

Derfra er det mulig å reise til Belize med buss. Viktor hadde heller aldri vært der og ble gjerne med på en kort tur med overnatting. Derfra fløy vi tilbake til hovedstaden. Der gjensto det et par rolige dager sammen med Viktors svært hyggelige og varme familie. Jeg skulle videre til Brasil etter 8 utrolige dager Guatemala.

Året sommetur dag 5-7 Fra Ålesund til Eidsvoll

Vi skulle begynne på tilbakeveien og hadde mange flotte opplevelser i vente. De første timene ble litt hektiske. Jeg hadde booket fergetur fra Hellesylt til Geiranger kl 1230. For å komme dit måtte vi kjøre en halvtime til Magerholm fra Ålesund. Fra Magerholm gikk det en ferge over til Sykkylven som tok et kvarter. En fergetur med et helt utrolig skue. Heldigvis gikk den ofte. Videre tok bilturen videre til Hellesylt en time. Jeg var litt stressa på tiden, noe resten av familien ikke var. Men vi kom frem.

Utsikt fra fergen mellom Magerholm og Sykkylven

Fergeturen mellom Hellesylt og Geiranger og Hellesylt var helt magisk. Det er en grunn til at Geirangerfjorden er på UNESCO sin verdensarvliste. En uforglemmelig tur!

Vel framme i Geiranger var vi opptatt av å få litt utsikt. Vi startet ved Ørnesvingen, et moderne utsiktspunkt 10 minutter nord for Geiranger. Etter flott utsikt og god lunsj kjørte vi mot vårt overnattingssted i Lom. På vei dit stoppet vi innom Dalsnibba utsiktspunkt som nå er omdøpt til Geiranger Skywalk. Dette anlegget er helt nytt og ikke helt ferdig utbygd. Utsiktspunktet på over 1500 meters høye ga en fenomenal opplevelse. Jeg elsket det.

Vel fremme Lom er det spesielt to hendelser jeg vil nevne. Mens vi ventet på at maten skulle komme fikk jeg med meg min yngste datter på stavkirkesamling. Lom Stavkirke var stengt men det var mange flotte bilder utenfra. En av de flotteste stavkirkene jeg har sett. I tillegg fikk jeg en svært så hyggelig overraskelse med å tilfeldig få treffe min søster med familie over en is og et glass øl.

Dagen etter hadde vi meldt oss på en tur Klimapark 2469. Klimapark 2469 arrangerer blant turer til Galdhøpiggen og har stort fokus på å fortelle om klimaendringene. Vi hadde meldt oss på tur til is tunell som de har jobbet mye med. Turen blir arrangert fra Juvashytta. Derfra går vi en kilometer med god informasjon om klima og områdets flora, fauna og geologi, til vi kommer til istunellen. Bildene taler for seg selv.

På vei tilbake stoppet vi igjen i Lom. Der besøkte vi Fossheim Steinsenter. Innehaverne skrøt av at de hadde Europas største private samling av stein. De hadde samlet stein i 40 år. Veldig imponerende. Derfra kjørte vi videre til Beitostølen der vi overnattet. Det var mye flott natur på denne strekningen, men jeg merket tydelig at de andre var mettet på fjell og fosser.

Den siste dagen gikk til en lengre kjøretur hjemover. Jeg fikk overtalt de andre til å besøke to stavkirker. Jeg samler på besøk av stavkirker. Denne interessen ble vekket i 1995. Da besøkte jeg fire av seks stavkirker i Valdres. Disse heter. Øye, Høre, Lomen og Hegge. Jeg hadde derfor to igjen; Reinli og Hedalen. Vi kom først til Reinli Stavkirke. Dessverre var det barnedåp og vi slapp ikke inn. Jeg liker uansett utsiden av stavkirker mer enn innsiden. Videre en halvtime lenger sør kom vi til Hedalen Stavkirke. Der fikk vi en flott omvisning. Jeg har til nå besøkt 14 stavkirker. Godt fornøyd kom vi oss hjem med mange flotte opplevelser.

Årets sommertur dag 3 og 4: Fra Åndalsnes til Ålesund

Den tredje dagen skulle oppleve mye spektakulær natur. Vi skulle nemlig starte dagen med en familievennlig fjelltur. Fjellet het Litlefjell. Fra dalen og opp fjellet tok det litt over en halv time å gå. Oppe på fjellryggen opplevde vi en av de mest spektakulære utsiktene jeg noensinne har sett. I øst ruvet Romsdalshorn. I sør fikk vi se Romsdalen med Trollveggen i bakgrunn og i vest skimtet vi Åndalsnes og starten av den krevende turen Romsdalseggen. Virkelig en utrolig skue.

Romsdalshorn i bakgrunnen

Derfra kjørte vi en times tid mot Trollstigen. Jeg hadde gruet meg litt mot denne veien som er beryktet for skummel. Turen opp Trollstigen gikk ganske greit. Unntaket var et strekke der jeg møtte en bobil og det ikke var plass til meg og bobilen. Jeg måtte rygge og bobilen måtte rygge. Til slutt gikk det å passere og jeg pustet lettet ut. Vel framme på toppen kom vi til Trollstigen senter. Senteret ble bygget i 2012 og er et topp moderne senter som huser Cafe og souvenirbutikk. I tillegg har vi flere spektakulære utsiktspunkter. Vi hadde et lengre stopp der da det var mye tåke til slutt fikk vi et lite opphold av tåke og vi løp ut for å knipse bilder. Når bildene var tatt ble hele området tåkelagt på nytt.

Litt videre stoppet vi ved kult en litt spesiell attraksjon. Gudbrandsjuvet var ett kraftig stryk i en jettegryte. Vel verdt et lite stopp. Min kone var såpass sprø at hun ville bade i et roligere sted på elven. Alt for kaldt for meg. To timer senere kom vi fram til Ålesund.

Denne dagen i Ålesund skulle vi fokusere på barna. Det ble derfor tur til Atlanterhavsparken. Atlanterhavsparken er et av Nordens største saltvannsakvarier og fokuserer på fauna i Atlanterhavet. I tillegg til mye fisk og krepsdyr hadde de også et område for seler, pingviner og oter. Atlanterhavsparken er vel verdt et besøk og ligger fint til ytterst i havgapet.

Resten av dagen gikk til spasering rundt i Ålesund med sin vakre Jugendarkitektur. Vi avsluttet dagen med en liten topptur til berget Aksla med flott utsikt Ålesund by. Etter en avslappet dag var vi godt uthvilt til en mer hektisk dag som skulle komme dag 5. Det skrives det mer om i neste innlegg.