Latvia – Kuldiga og Venta Rapids

Vi sa oss fornøyd med besøket på Rundale og satte kursen mot Kuldiga. Turen tok ca to timer. Den første halvtimen med bil kjørte vi på en svært dårlig vei med mye hull, men dette bedret seg heldigvis, og vi kom fram til slutt. Latvias landskap ligner litt på landskapet på Romerike der jeg bor, bare at det var mindre snø og er flatere.

Kuldiga ble nevnt av historikere allerede i år 1242. Byen ble medlem i Hansaforbundet i 1368 og ble senere en av de viktigste byene i Kurland, som jeg nevnte i forrige innlegg: Latvia – den tredje dagen. Rundale Palace, på 1600-tallet. Denne historien gjenspeiles fortsatt i dagens bebyggelse. Hele byen er et levende museum. På grunn av den rike kulturarven har latviske myndigheter søkt om at Kuldiga skal settes på UNESCOs verdensarvsliste. Tilfeldigvis samler jeg på alle besøk på slike «Tentative WHS» som det heter på engelsk, via nomadmania.com. Dessverre bar landsbyen også preg av sovjettiden og dens fall og påfølgende forfall som dere ser på noen av bildene.

Målet med turen til Kuldiga var imidlertid ikke denne landsbyen, det var mest fosser, nærmere bestemt foss. En liten kuriositet var at her ligger Latvias høyeste foss, Aleksupite waterfalls. Ikke veldig imponerende sammenlignet med norske forhold, da den kun er 4,5 meter, men kul funfact.

20190225_152441.jpg

Etter 1,5 kilometers gange gjennom gamlebyen endte vi til slutt opp ved mitt store mål for Latviaturen. Europas bredeste foss, Venta rapids. Fossen er 249 meter bred, men bare 2 meter høy. Selv om den ikke er så høy er den likevel imponerende. Hadde vært flott å dra dit på sommeren, da det er varmt nok til å bade der. De som har lest tidligere innlegg vet også at jeg elsker Fosser. Krydde ikke akkurat av turister her heller, selv om vi så noen andre som tok bilder. Vi gikk nedover stien helt ned til fossen slik at vi fikk kjent på det rennende vannet. Et lite poeng i seg selv. Derfra var det også fantastisk utsikt mot Old brick brigde, en av de lengste mursteinsbruene i Europa.

Derfra tok det  halvannen time tilbake til hotellet i Jürmala. Vi fikk avsluttet med vår fjerde og siste badetur på hotellets spa-anlegg. Etter en god natts søvn skulle vi hjem med fly på formiddagen. Jeg hadde irritert meg over at vi ikke hadde fått sett havet, selv om vi bare bodde 100 meter fra stranden. Dermed ble vi nesten nødt til å kjøre ned til stranden før vi reiste tilbake til flyplassen den siste morgenen. Neste gang vi besøker Latvia må det bli på sommeren.

 

Latvia – den tredje dagen. Rundale Palace

Dagen for å se mer av Latvia enn Riga var endelig kommet. Jeg hadde skaffet meg leiebil og skulle kjøre rundt. Har for øvrig også skrevet om disse planene på Latvia neste! Hovedtrekkene er at jeg skulle besøke Rundale Palace, som ligger sør for Latvia, på grensen til Litauen. Deretter videre til middelalderbyen Kuldiga, som ligger to timer med bil lenger vest. Kuldiga  har også Europas bredeste foss – Venta Rapids – som jeg skriver om i neste innlegg.

Klokken ni var vi på plass for å ta i mot leiebilen utenfor hotellet. Jeg hadde bestilt leiebilen fra hotellet kvelden før. Satte i utgangspunktet leiebiltiden til 09-17, dette skulle holde i følge google maps. Det viste seg at dette firmaet hadde base på flyplassen. Vi ble derfor enige om at jeg kunne levere bilen morgenen etter på flyplassen uten ekstra kostnader. Veldig bra for meg. Da slapp jeg å bekymre meg for å ikke rekke og komme tilbake til et bestemt tidspunkt.

Turen til Rundale Palace fra Jurmala tar ca en time og et kvarter på ganske gode veier. Vi ankom dermed ganske kort tid etter at palasset hadde åpnet. Det var ingen biler på turistparkeringen. Jeg gliste og ble veldig fornøyd med meg selv. Jeg hadde funnet en uoppdaget skatt. Slike øyeblikk er av de aller største øyeblikkene for meg som verdensnerd. Parkeringen var et godt stykke unna selve slottet. Jeg velger forresten å kalle det et slott og ikke palass. Leste et sted at palass er i tilknytning til by og slott er på landsbygda. Rundale er virkelig på landsbygda. Nedenfor ser du bilen vår på den tomme parkeringsplassen.

20190225_105318.jpg

Fra parkeringsplassen skimtet vi slottet flere hundre meter unna. Det var i en økende opprømt stemning jeg gikk mot slottet. Det gikk fort opp for meg at jeg hadde faktisk hadde oppdaget en uvurderlig skatt. Vi brukte litt tid på å finne inngangen. Her har dere noen bilder fra hvordan slottet ser ut fra utsiden.

Her ser jeg at det er på sin plass med litt informasjon om Rundale Palace. I følge wikipedia ble palasset bygget av hertugen av Courland, Ernst Johann von Biron, i tidsperioden 1736-1740. Courland var et hertugdømme som dekket halvparten av den sørlige delen av Latvia i perioden 1561-1795. Rundale er et av to store slott fra Barokken som ble bygd av denne hertugen, det andre heter Jelgava. Slottet har fungert som militærsykehus under Napoleonskrigen og under første verdenskrig. Slottet fungerte også som kommandantbolig under andre verdenskrig. I tillegg har bygget fungert som skole. Mellom 1972 og 2004 gjennomgikk slottet en omfattende restaurering og nå skinner det i all sin prakt og er virkelig en kjempeopplevelse.

Vel inne ble jeg både lamslått og overveldet. Ikke bare over hvor flott dette slottet er. Jeg smilte fra øre til øre mens jeg gikk rundt på slottet. Grunnen til det var at, foruten personalet, var vi helt alene. Dette sto i stor kontrast til besøket min kone og jeg avla på Versailles i fjor (som du kan lese om her: Paris: Versailles), der det krydde av mennesker. Her har dere noen bilder av de mest imponerende rommene.

Rundale var en drøm fra en svunnen tid. Jeg vil absolutt anbefale de som er på storbyferie til Riga å sette av en dag til å kjøre bil og blant annet besøke dette slottet. Slott og palass fra barokken vil jeg gjerne skrive mer om i et senere innlegg. Jeg elsker alt fra barokken. Jeg vil avslutte innlegget med de siste bildene fra Rundale, og jeg er sikker på at parken blir enda flottere når alt er i full blomst i sommerhalvåret.

Latvia – den andre dagen

Vi var klare for nye eventyr, og denne dagen skulle vi igjen besøke Riga. Vi startet dagen med litt somling og dårlig planlegging, (togene gikk mye sjeldnere på søndager), og vi var ikke i Riga før tolv. Souvenirbutikkene og markedene var åpne, slik at vi fikk gjort unna den obligatoriske handlingen til resten av familien.

Vel fremme i Riga var min plan å rusle rundt i gamlebyen og hovedsakelig besøke gamle kirker. Datteren min hadde foreslått sjokolademuseet. Jeg fikk forhandlet meg til at vi skulle titte på to severdigheter før vi skulle spise lunsj. Jeg hadde fristet med Friday’ s, som funker for de fleste. Disse to severdighetene skulle vise seg å være de mest interessante i Riga.

Vi besøkte først St. Peterskirken i Gamlebyen. Kirken ble bygget allerede i år 1209. Under andre verdenskrig ble kirken bombet og ble ferdig rekonstruert 1983. Kirken er den høyeste kirken i byen og den er spesielt kjent for utkikkstårnet, der du får en flott utsikt over hele byen. Den lille var litt skeptisk til heisen, men det gikk greit.

Derfra gikk turen til min største opplevelse i Riga. Nemlig Blackheads house, som er et av de viktigste byggene i Riga og symbol på byen. Blackheads house er en guildhall eller gildehus på norsk, en slags handelstandsforening. Bygget ble reist på 1400-tallet men ble totalt bombet i stykker under andre verdenskrig. Bygget ble rekonstruert på nittitallet og er svært interessant å besøke. Bygget er residens for presidenten i offisielle sammenhenger.  I kjelleren – som er det eneste igjen som er originalt – viste de blant annet en film om bombingen og rekonstruksjonen. I første etasje er det en utstilling av vakre pokaler og sølvtøy. Andre etasje er i utgangspunkt en utrolig vakker ballsal.

20190223_113808.jpg

Videre etter lunsj på Friday’ s hadde min datter sagt seg villig til å besøke to kirker i gamlebyen Domkirken og St. Jacob kirken. Domkirken var helt grei, men unødvendig å besøke med mindre du driver nerdete statistikk slik jeg gjør via Nomadmania.com. I St. Jacob kom vi midt inne i en gudstjeneste, slik at vi bare tittet inn.

 

Deretter hoppet vi på trikken, vi skulle nemlig besøke sjokolademuseet utenfor sentrum. Sjokolademuseet var ikke verdt det, ikke ta bryet. Jeg sammenligner med mitt besøk med fruen i fjor til Paris på et tilsvarende museum som var fire ganger så stort. Innlegget heter Paris dag tre: Nord for Seinen.

20190224_151347.jpg

Nå gjenstod det kun en russisk ortodoks kirke som virket svært spennende som jeg hadde observert fra forrige dagens busstur og markedshallene ved jernbanestasjonen. Denne kirken hadde jeg egentlig gitt opp, men datter ble heldigvis med siden hun så en lekeplass. Utrolig vakker innvendig, men det var ikke lov å ta bilder. I slike situasjoner kjøper jeg postkort som jeg tar bilder av.

20190224_163255.jpg

Deretter hastet vi videre mot markedshallene som vi løp gjennom før vi skulle rekke toget. På veien til markedet oppdaget jeg en kul statue som jeg allerede har lagt ut på instagram. Etter snarturen på markedet tok vi toget hjemover til Jurmala, først til den kule utendørsparken som jeg nevnte i forrige innlegg Latvia – den første dagen. Deretter ruslet vi videre for å spise – for øvrig en av mine beste burgeropplevelser noensinne – før vi avsluttet kvelden med bading på hotellets badeland. Jeg gledet meg til den siste dagen der vi vi skulle kjøre rundt i Latvia.

20190224_181502.jpg

Latvia – den første dagen

Min yngste datter og jeg var nylig på en svært etterlengtet ferietur til Latvia. Jeg sier Latvia, for Latvia er ikke kun Riga. Landet har så mye mer å by på. Mer om det i et senere innlegg. Etter en lengre flytur med mellomlanding i Stockholm, ankom vi Riga flyplass klokka seks på kvelden. Vi skulle bo i byen Jurmala, tyve minutter fra Riga. Jurmala har en svært flott strand, med mye liv på sommeren. Får vår del, nå vinterstid, var det fint at de også har et spahotell, (Hotel Jurmala SPA) med basseng og flere badstuer og dusjer. Etter en dyr taxitur (50 euro – jeg forsøkte å finne noe kollektivt, men det ville være komplisert og ta nesten to timer … og denne turen kunne kostet halvparten hvis jeg hadde brukt det seriøse selskapet Baltic Taxi, men alt er ikke lett å finne på internett), kom vi til hotellet før syv på kvelden. Vi sjekket inn, spiste middag ute og sjekket ut bassengområdet.

Dagen etter gikk med til å besøke hovedstaden Riga, som enkelt kunne nås med tog på en halv time. Vi ankom hovedstaden klokken 10. Vi brukte da litt tid på å orientere oss. Merkelig hvor mye jeg mistet retningssansen under dette oppholdet. Bruker vanligvis ikke det. Nedenfor ser dere bilder fra operaen og frihetsstatuen.

 

Vi kom oss etterhvert på en «hop on hop off «buss som kjørte oss rundt i byen og vi fikk sett de største severdighetene. Runden var helt ok. Her er noen bilder. Legg merke til bildet til høyre. Der ser dere bilder fra det moderne biblioteket. Nærmeste eksemplet på moderne arkitektur jeg fant. Tok også bilder fra bussen, men det ble for mye vinduskarmer på bildet.

 

Etter en god lunsj gikk turen videre til Riga Zoo som ligger en halvtime unna med trikk. Mitt inntrykk av dyreparken er at den er ganske romslig dyrepark, dessverre var ikke alle dyrene ute på grunn av det kalde været. Personlig er jeg ikke så veldig opptatt av dyreparker men datteren min likte det. Her er noen bilder derfra.

 

Vi tok etterhvert toget hjem. Dagen før hadde vi sett en enorm lekepark rett ved nest siste stasjon. Jeg ble derfor litt overasket da jeg oppdaget en lekepark på stasjonen før nest siste stasjon, og valgte å hoppe av for å få med oss mest mulig av parken. Min litt raske avgjørelse viste seg å være en tabbe. Det var en annen lekepark, som for øvrig var mye mindre. Det kostet oss tre kilometer ekstra. På bena. Vi kom til slutt til den opprinnelige lekeparken som heldigvis viste seg å være kjempefin. Vi fikk oss til slutt litt mat og dro tilbake til hotellet for å bade for andre gang. Den store gulroten for reisen for den yngste av oss to. Bar i bassenget hadde det også. Aperol Spritz for meg og Virgin Pina Colada for den lille. Jeg gledet meg til dag to i Riga.

Latvia neste!

Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, har det vært En periode da alle reiseplaner settes på vent.  Jeg fortalte også i det innlegget at jeg planla en tur til et baltisk land med min yngste datter. Turen er nå heldigvis bestilt og vi reiser til Latvia allerede nå førstkommende fredag. Latvia er relativt ung som selvstendig nasjon, fra 1991 og  Sovjetunionens oppløsning. Det var også en egen stat mellom 1918-1945, eller mellomkrigstiden som denne perioden som kjent også kalles. Jeg ønsker å reise dit av flere grunner. Først og fremst er det enkelt å komme seg dit, både på grunn av praktiske årsaker med flytider og på grunn av pris. Av de baltiske landene har jeg tidligere vært i Estland to ganger, slik at valget sto mellom Latvia og Litauen. Utslagsgivende ble denne gangen flytid og barnevennlighet. Sjarmen med de baltiske statene er ikke etterdønningene etter deres kommunistiske fortid, men historiske byggverk og minnesmerker fra tsartiden, altså fra før 1917. Også noen moderne byggverk som er reist etter kommunismens fall. Da dette altså er et land jeg aldri tidligere har besøkt kan jeg krysse av dette som land nummer 44 som jeg har vært i. Jeg flyr på oppsamlede bonuspoeng og betaler kun skatter og avgifter for flyturen. Derfor blir det mellomlanding begge veier i Arlanda, Stockholm, forøvrig en flyplass jeg aldri har besøkt før. Det gjør ingen ting da det blir en avkrysning for ny flyplass i Nomadmania. Vel framme, på enda en ny flyplass i Riga – check – skal vi videre til en by som heter Jürmala. Dette er en badeby som ligger 20 minutter med tog eller buss fra Riga. I tillegg til nok en avkrysning i nomadmania.com for byer, har også denne byen et  fint hotell som heter Jürmala Spa Hotel, som jeg innbiller meg er barnevennlig. Jentene har nemlig kost seg på slike hoteller før. Vi må selvsagt legge inn noen timer her og der med bading. Gjerne på slutten av en lang dag.

Første dagen blir i stor grad en transportetappe. Deretter har vi tre dager i Latvia. Planen min er å besøke Riga to dager og leie bil en dag. Jeg foretrekker å sette av litt tid på storbyferiene til å se litt mer av landet også. De to første dagene reiser vi altså inn til hovedstaden Riga som ligger 20 minutter unna med tog. Jeg ser for meg at vi bestiller en «hop on hop of» buss slik at vi kan komme oss raskt rundt, få et overblikk, og se på de viktigste høydepunktene. Vi, eller nærmere bestemt jeg, må innom og besøke Freedom monument, bygd etter kommunismens fall og noen kirker, for eksempel domkirken (fra år 1211) og Peterskirken (fra 1408), som ligger i gamlebyen. Markedet og det moderne biblioteket er også av interesse da de alle er punkter på nettsiden nomadmania.com. Jeg fascineres av moderne byggverk og biblioteket ser spennende ut. Datteren min har bestilt tur til dyrehagen. På nettsiden virker den ganske bra slik at vi må prioritere dette. Det er dessuten et eget punkt for avkrysning. Videre har jeg lovet at vi skal få satt av tid til bading på hotellet en av ettermiddagene. Det er nok å fylle to dager med.

Den siste dagen har jeg plan om å leie bil. Jeg har i hovedsak to store reisemål for denne dagen. Det første er Rundale Palace. Dette er et av de to store barokke palassene i Latvia, det andre heter Jelgava. Jeg var nødt til å velge og velger Rundale da det ser finest ut med en storslagen park ut fra bildene jeg har sett. Elsker alt som er storslagent! Det neste store målet for bilturen er til en landsby som heter Kuldiga. Denne byen var en gang innlemmet i en del av hanseat-forbundet, på samme måte som Bergen var det. Den har søkt om å bli en UNESCOs verdensarv. I tillegg til å se ut som et veldig koselig sted, er landsbyen kjent for Europas bredeste foss (149 meter) – Venta Rapids. Selv om fossen er bred, er den ikke særlig høy, kun 2 meter. Det er kanskje denne fossen som jeg gleder meg mest til å besøke. Som noen av dere vet liker jeg Fosser.

Den siste dagen vil først og fremst brukes til å komme seg hjem etter en god frokost. Når jeg sitter på flyet på vei hjem, med en mellomlanding i Stockholm kan jeg tenke tilbake på at jeg har besøkt et nytt land, to regioner i nomadmania.com, flere steder av interesse, en vakker hovedstad som er på UNESCO sin verdensarvliste, et storslagent slott og en mektig foss. Og ikke minst en flott opplevelse sammen med min datter.

20190221_202201-e1550778930910.jpg

En periode da alle reiseplaner settes på vent.

De siste månedene har fokuset mitt vært på mye annet enn å reise, blant annet fordi vi har engasjert håndverkere til å pusse opp stua og kjøkkenet. Det har kostet både penger, tid og mye bryderi, men selvsagt også all spenningen over å se at huset blir mye flottere. I tillegg har det vært en del ekstra verv på jobben som har tatt fokus. I de siste årene har vi vært tidlig ute med å planlegge sommerens reisemål. Det har ikke gått i år. I tillegg har en liten tur som lenge har vært i tankene med min yngste datter blitt utsatt. Da vi ikke har hatt oversikt over den endelige kostnaden for oppussing har dette måttet vente.

Likevel blir jeg aldri aldri lei av å studere verdensatlas eller lese reiseskildringer. Jeg fikk  boken Sovjetistan av Erika Flatland til jul som jeg koser meg med. Jeg koser meg også med boken Geografiens makt av Tim Marshall som forklarer hovedlinjene i hvorfor verden er delt opp slik den er basert på geopolitiske forhold. Min kone må ha sett og forstått min frustrasjon. Derfor satte jeg veldig stor pris på at hun har satt av penger som jeg kan bruke fritt til å reise. Jeg  har altså over lengre tid tenkt på å reise til en storby med min datter. Riga eller Vilnius har ligget høyt oppe på ønskelisten, da jeg hverken har besøkt Latvia eller Litauen. Har nok bonuspoeng til gratis flytur til meg og datteren også.

20190126_094025.jpg

For ikke lenge siden var jeg på reiselivsmesse med min far og datter. En billig penge for å drømme seg bort og søke inspirasjon. Jeg ble dessverre ikke veldig inspirert. Jeg higer ikke veldig etter spaferie, golfferie eller tannlegebehandling. Jeg mener å huske at det var mye mer spennende på slike messer før. Men du lærer alltids noe nytt.

Men nå begynner oppussingen snart å bli ferdig. Nå begynner vi å se lys i enden av tunnelen. Nå har jeg nemlig bestilt tur til Riga med min datter. Vi skal nærmere bestemt til Jürmala som er en kystby utenfor Riga, med kort vei inn til Riga. Det blir spennende. Håper vi snart begynner planleggingsprosessen av årets store tur også …

Dagen da ingenting gikk som planlagt …

I 2017 reiste familien og jeg på sommerferie til Kroatia, med base Rovinj. Landsbyen ligger helt nord på Istria-halvøya, og ligger en times biltur fra grensen til Slovenia. Jeg hadde besøkt landet ti år tidligere, men ville reise tilbake blant annet for å ha mulighet til å besøke Slovenia, og i tillegg samle andre regioner i mosttraveledpeople.com på min liste. Totalt fikk jeg besøkt fire regioner på denne turen: Istria, Slovenia, Friuli-Venezia-Giulia og en dagstur med båt til byen Venezia i regionen Veneto. Etter mange uinteressante og late dager hadde vi leid bil og planla å bruke en dag på å kjøre nordover til Slovenia og Friuli-Venezia-Giulia. Hele planen var som følger: først kjøre til Skocjan Caves i Slovenia. Dette er en enorm grotte, noen steder i denne grotten ligger det massive underjordiske kammere som er blant de største i verden, og faktisk de største i Europa. Grotten er på Unesco sin verdensarvliste. Denne første strekningen beregnet jeg til to timer. Deretter skulle vi kjøre over til byen Trieste i nevnte Friuli-Venezia-Giulia i Italia som jeg beregnet til 30 minutter. Trieste er en havneby med en kvart million innbyggere, og har hatt skiftende styre. Før byen ble italiensk var den en del av Østerrike-Ungarn. Etter det skulle vil besøke noen av de koselige slovenske landsbyene langs kysten som Piran og Koper, og til slutt skulle vi kjøre tilbake til Rovinj. Hjemturen skulle også ta to timer etter informasjon på google maps.

Vi kom oss av gårde relativt tidlig, det synes i alle fall resten av familien (men naturligvis for sent etter min plan). Det hører med til historien at det var et bakeri på resorten, som solgte ferske bakervarer hver morgen. I tillegg til nyduftende og varme brød, baguetter og rundstykker, hendte det vi unnet oss en croissant på deling. Denne morgenen hadde jeg handlet berlinerboller (det var tross alt lørdag). Dette viste seg (ikke så overraskende, kanskje …?)  å være et skjebnesvangert valg, da yngste datter kastet opp utover seg selv, kosedyr og store deler av leiebilen etter bare ti minutter på veien. Vi måtte selvfølgelig stoppe umiddelbart, kom oss dernest ut på motorveien og stoppet på en bensinstasjon for grundigere vask, skift og påfyll av varer – noe som ytterligere forsinket planen min. Det var forresten svært varmt den dagen, slik det ofte er i Sør-Europa i juli måned…

Etter en halv times kjøring, begynte vi å nærme oss grensen til Slovenia. Vi var kanskje en mil unna. Da sa det plutselig stopp og vi satt i kø. Dette viste seg å være den verste køen jeg noensinne har opplevd. Først var det kø mot en bompassering, og deretter kø inn til selve grensen og helt til slutt noe kø på den Slovenske siden. Vi satt i kø i totalt fire timer, inkludert et stopp for å spise (pizza og is langs veikanten). Det begynte å gå oss litt på nervene. Jeg hadde tatt høyde for noen stopp på veien, og med et forsiktig anslag beregnet ankomst til grotten klokken ett. Vi kom fram klokken fire. Vel fremme var det omvisninger en gang hver time. Vi rakk selvfølgelig akkurat ikke omvisningen klokken fire, men fikk heldigvis satt oss opp til den siste omvisningen klokken fem. Det var imidlertid et ganske idyllisk og fint uteområde som det var verdt å bruke tid på og vi var litt sultne, så den timen gikk på et blunk. Skocjan Caves var en helt fantastisk og uforglemmelig opplevelse som jeg skal skrive mer om i mitt senere innlegg om Slovenia og også i mitt fremtidige innlegg om grotter i verden.

Klokken nærmet seg halv syv når vi dro derfra og kjørte mot Trieste. Dette var en relativ kort tur, på kanskje en halv time. Vi fikk til slutt parkert og  vi fant et sted som vi kunne sette oss og spise. Måtte finne en restaurant som hadde en bra score på tripadvisor i følge kona. Jeg er ikke så nøye på slikt. Vi ruslet deretter litt i sentrum, ned mot havna og fikk med oss en storslagen solnedgang. Det begynte å bli mørkt og vi kjøpte oss nydelige italienske iskremer før vi kom oss tilbake til bilen. Vi måtte nå ha fullt fokus på å komme oss tilbake til Rovinj. En avstikker til Piran eller Koper kunne jeg bare glemme. Vi hadde under kvart tank igjen på leiebilen men jeg tenkte vi ville klare å komme oss over til grensen til Kroatia. Det var litt forskjell på hvordan drivstoffet i de ulike landene var merket, noe som også gjorde meg litt usikker. Jeg tenkte det uansett det sikkert ville være en bensinstasjon lett tilgjengelig på motorveien på tilbakeveien.

20170715_205952.jpg

Det var heldigvis ikke kø for å krysse grensen tilbake til Kroatia på dette tidspunktet. Men jeg fant ingen bensinstasjon langs veien. Vi var over på reservetanken og jeg begynte å bli bekymret. Bekymringen økte kraftig da lysene og de ulike ekstrafunksjonene i bilen slo seg av for å spare på energi og få mest mulig ut av gjenværende drivstoff. Klokka begynte å nærme seg 22:30, det var kullsvart natt utenfor, barna var trøtte og grinete, og konas tilstand begynte å nærme seg panikk. Hun sjekket internett (lite batteri igjen på telefonen også) for å finne nærmeste bensinstasjon, det viste seg å være et godt stykke unna. Til slutt så vi en avkjøring, mot en havneby en mil inne i grensen mellom Slovenia og Kroatia, Novigrad tror jeg det var. Der snakket vi med en bompengekontrollør som bekreftet at det var bensinstasjon i Novigrad, men var usikker på om den fortsatt var åpen. Vi satset på at det var den, og uansett sa kona at hun ville av motorveien , for å ikke risikere fullt havari, men i verste fall finne et sted å stoppe for natta, et hotell eller noe. Vi spurte noen forbipasserende, som pekte oss i feil retning, og sa at bensinstasjonene her stengte kl. 22. Full krise! Vi forsøkte å holde hodet kaldt, brukte google maps (og magefølelsen), og, ENDELIG! rett rundt neste sving lå det … en åpen bensinstasjon! Jeg har aldri vært så lettet over å se en bensinstasjon i hele mitt liv.

Derfra kunne vi kjøre hjem til resorten, totalt utslitte, både fysisk og mentalt, men først og fremst veldig lettet. Vi sov godt den natta, og hadde mange inntrykk å fordøye. Aldri mer (nesten) tom for drivstoff! sier fruen fortsatt.