Verdensnerden

Jeg har lenge vært interessert i stavkirker. Det begynte en sommer jeg gikk på ungdomsskolen da jeg fikk besøke en god venninne av min mor i Valdres. I tillegg til flotte gårds og naturopplevelser gjorde jeg en av mine første kulturhistoriske oppdagelser, stavkirkene våre. De begynte med Øye, men i løpet av en snau uke fikk jeg besøkt 4 av stavkirkene stavkirkene som ligger i Valdres(Hegge, Høre og Lomen), og min interesse var satt i gang. Det som fascinerte meg var alt fra tanken på at de var så gamle, tjærelukten, de spennende utskjæringene som lignet dyr og mystiske figurer, svalgangene på enkelte av dem og formen på taket. Jeg var såpass interessert at min interesse førte til en særoppgave om temaet mitt siste år på ungdomsskolen. Samme året, på ferie i Sognefjorden fikk jeg også mulighet til å besøke min femte stavkirke; Undredal. Jeg har siden fått besøkt enda flere og har til nå besøkt hele 14 av totalt 28 av de norske. Mer om det senere.

Men først litt om hva som er så spesielt med disse byggverkene. En stavkirke er en kirke bygd av tre, ofte furu der reisverket er staver eller stolper. Derav navnet stavkirker. Disse står på liggende sviller og bærer stavlegjær. Dette rammeverket bærer resten av materialene i kirken. Stavkirkene har to typer konstruksjoner. De enskipede stavkirkene har stavene bare i ytterveggene, hjørnestaver og og noen ganger midtstaver. De enskipede stavkirkene kan igjen deles inn i den helt enkle typen som er kun kvadratisk. Eksempel på det er Haltdalen. En annen variant er er midtmastkirketypen som har en midtmast som bærekonstruksjon. Kirkene i Numedal som Nore har denne stilen. Til slutt har vi Møretypen som har mellomstaver i veggene og takbjelker tvers over skipet. Disse ligger av ordet i Møre og Romsdal, og Rødven er i denne stilen. Den andre store konstruksjonen er stavkirker med hevet midtrom. Disse kirkene er større og har mer avansert konstruksjon. De deles opp i Borgundgruppen og Kaupanger gruppen. Forskjellen mellom disse type klarte jeg ikke å finne. I tillegg til dette må det nevnes treutskjæringene svalgangene og de utrolig flotte portalene med all slags spennende drageutskjæringer.

Litt historie. Stavkirkene var den vanligste byggeskikken etter at Norge ble kristnet og de fleste stavkirkene i Norge er i periode 1150-1350. På grunn av endrede behov som følge av svartedauden og etter hvert reformasjonen. På sitt meste fantes det over 1000 i Norge og noen hevder det fantes så mange som 2000 på sitt meste. Av nevnte grunner og behovet for større kirker førte til at antallet ble redusert til 270 året 1650 og de neste hundre årene forsvant hundre til. På begynnelsen av 1800 tallet ble man oppmerksom på stavkirkene som kulturell historisk verdi. Og med opprettelsen av fortidsminneforeningen i 1844 med blant annet J.C Dahl som en av frontfigurene eskalerte dette bevaringsarbeidet. Likevel var sentrale myndigheter opptatt av å rydde disse gamle bygningene av veien. Kirkeloven av 1851 bestemte at en kirke måtte ha plass til minst en tredel av innbyggerne i sognet og da ble mange av stavkirkene ryddet av veien. Noen ble kjøpt og bevart og noen ble flyttet til type folkemuseum slik som Gol(Bygdøy), Garmo(Maihaugen og Haltdalen(Trondheim). En kirke ble flyttet så langt vekk som Polen(Vang). Fram til 1885 ble fortsatt kirker revet, men siden da har ingen forsvunnet med unntak av Fantoft utenfor Bergen som ble brent av satanister 1992. Den største kulturhistoriske katastrofen i moderne tid etter min mening. I dag har vi derfor 28 stavkirker igjen i Norge. Det er også en i Polen og en i Sverige.

Etter disse fem kirkene så tok det med unntak med min sjette som er Ringebu stavkirke som jeg besøkte 18-19 års alderen tok det mange år før jeg fikk besøkt flere stavkirker. Etter endt studie begynte jeg så smått å se på disse kirkene og i 2004 fikk jeg besøkt Garmo stavkirke som ligger på Maihaugen i Lillehammer. Senere med små barn fikk jeg også besøkt Gol som ligger på norsk folkemuseum i Oslo og Torpo som ikke ligger så langt unna Ål der jeg har besøkt hytten til venninnen til min far. De siste to årene har jeg besøkt enda flere og fikk sett Heddal stavkirke utenfor Notodden i 2019. Denne turen kan du lese om: Årets sommertur del 1 Vestfold og Årets sommertur del 2 Telemark. I 2020 fikk jeg besøkt hele 4 stavkirker(Rødven, Lom, Hedalen og Reinli). Disse turene kan du lese om her: Årets sommertur Dag 1 og 2: Romerike til Åndalsnes, Årets sommertur dag 3 og 4: Fra Åndalsnes til Ålesund og Året sommetur dag 5-7 Fra Ålesund til Eidsvoll. Nå i sommer(2023) fikk jeg besøkt to til (Uvdal og Nore).Til sammen har jeg nå besøkt 16 av de 28 stavkirker i Norge. Jeg har mål om å få besøkt alle i løpet av livet. Jeg er faktisk ikke den eneste som samler stavkirker. Hvis du går inn på facebook siden Norges stavkirker ser du flere som har mål om å besøke alle.

Jeg avslutter innlegget med en oversikt over stavkirkene. I tillegg har vi to stavkirker utenlands og noen norske kirker som har elementer fra stavkirkene i Norge.

Innlandet: Garmo, Hedalen, Hegge, Lomen, Høre, Øye, Reinli, Ringebu og Lom.

Møre og Romsdal: Grip, Kvernes og Rødven.

Vestfold og Telemark: Eidsborg, Heddal og Høyjord.

Trøndelag: Haltdalen.

Vestland: Borgund, Hopperstad, Kaupanger, Undredal, Urnes og Røldal.

Viken og Oslo: Flesberg, Gol, Nore, Rollag, Torpo og Uvdal.

Polen: Vang.

Sverige: Hedared.

Kirker med gjenbruk av tidligere stavkirker, som noen ganger omtales som stavkirker:

Fåvang(nytolkning og gjenbruk) og Vågå(nytolkning og gjenbruk).

I tillegg har vi Fortun som er en rekonstruksjon av den nevnte Fantoft som ble nedbrent.