Endelig tur – Nordvestlandet

Dette året har vært meget spesielt år, og det har vært sagt til det kjedsommelige. Resultatet har blitt et meget passivt år for min reiseblogg og drømmer om reiser utenlands har blitt satt på vent. Vi hadde heldigvis ikke bestilt noe da planen var å sette av penger til den store turen til USA sommeren 2021, om det blir USA er en annen diskusjon. Nå har vi endelig bestilt tur, og gløden kommer tilbake. Nå som hvert fall Norge gradvis åpner opp, blir det tur i Norge, nærmere bestemt Nordvestlandet. Jeg har reist alt for lite i Norge da fokuset ofte har vært på å nerde i verden. Men i år blir det nerding i Norge.

Om ikke lenge kjører vi første dagen til Vinstra. På veien vil vi ha en full dag på Hunderfossen familiepark. Vi har vært der noen ganger tidligere men det begynner å bli noen år siden nå. Det blir mye moro for familien.

Dag to kjører vi videre til Åndalsnes. Første stopp på veien blir å stoppe for se om vi ser Mongefossen. Dette er den 15. høyeste fossen i verden og det fjerde høyeste frie fallet i verden. Det er riktignok fire fosser i Norge som er høyere, men de er ikke på vår tur. Som noen av dere vet er jeg spesielt opptatt av fosser og har skrevet et lengre innlegg om verdens fosser tidligere. Nå er det koblet til et vannkraftanlegg til denne fossen som har påvirket vannstanden slik at det har vært ganske tørt på sommeren. Men jeg håper jeg får sett litt vann som renner.

Ikke langt derfra ser du Trollveggen. Trollveggen ser du kanskje best fra Trollveggen besøkssenter. Et flott sted til å strekke bena. Derfra kjører vi videre til Åndalsnes for innsjekking. Vi må ut å se naturen. Vi vurdere å gå tur til Litlefjell som er ganske enkel for familier. Alternativt kan vi gå opp til Rampstreken som er et spektakulært utsiktspunkt over Ålesund etter en bratt tur opp. Etter å ha kommet på plass håper jeg å få lurt meg unna for å se på Rødven Stavkirke som ligger et kvarter fra der vi skal overnatte. Som verdensnerd har jeg en drøm om å besøka alle Stavkirkene i Norge. Av de 28 stavkirkene i Norge har jeg besøkt 10 av de og hvis jeg er heldig får jeg besøkt tre nye( Rødven, Lom og Reinli). Utover kvelden når vi skal spise kunne jeg tenkt meg å besøkt Tindesenteret som er et moderne museum med fokus på fjellklatring.

Etter en god natts søvn går turen videre mot Ålesund som vi skal overnatte i 2 netter. Vi tar her i liten omvei via Trollstigen som er en av de mest kjente og skumle bilstrekningene i Norge. Her er det en topp moderne kafe og en del utsiktspunkter. Litt semere er det ikke lenge før vi kommer til Gudbrandsjuvet som er en jettegryte som også er verdt et stopp. Deretter ankommer vi Ålesund. Byen opplevde en ødeleggende brann 1904. Kort tid etterpå ble byen gjenoppbygd med håndverkere og arkitekter med internasjonal inspirasjon. Byen er derfor kjent for sin konsentrerte bygningsmasse i jugenstil. Dette gleder jeg meg til å se. Den andre dagen er det store målet Atlanterhavsparken. Atlanterhavsparken er et kombinert akvarium og dyrehage som presenterer det marine liv i Atlanterhavet. Utenom fisk og krepsdyr kan du også finne oter, pingviner og seler. Håper at hele familien koser seg. Hvis vi fortsatt ønsker å lære noe etter dette besøket kan vi kanskje Jugenstilsenteret for å lære mer om jugendstilen.

På vei hjemover skal vi holde oss lenger sør. Etter å ha kommet ut av byen tar vi ferjen over storfjorden fra Magerholm til Sykkylven. Ferjen tar et kvarter og går ofte. Deretter kjører vi en times tid til Hellesylt. Det ser ut som en koselig plass med en imponerende foss. Derfra skal vi gjøre noe av det jeg gleder meg mest til. Vi skal nemlig ta bilferge langs Geirangerfjorden fra Hellesylt til Geiranger. Dette er kanskje den strekningen som er mest ikonisk når du ser for deg norsk fjordturisme. Der tenker jeg at det blir mange flotte bilder.

Fra Geiranger skal vi kjøre mot Lom der vi skal overnatte. På veien dit kjører vi innom Dalsnipa som har en fantastisk utsikt over Geirangerfjorden. På toppen ligger det et helt nytt bygg med kafe, souvenirbutikk og en helt utrolig utsiktsplattform. Dette stedet er helt nytt og kalles Geiranger Skywalk. Vel framme i Lom satser jeg på å besøke Lom stavkirke. Ellers kan du besøke Norsk Fjellsenter som viser naturen i fjellet. Senteret ble oppført i fjor og tilbyr mange spennende aktiviteter for barn. Lom har også et kjent bakeri som alle må stoppe opp for.

Lom er det nærmeste tettstedet til Galdhøpiggen. Vi skal ikke gå Galdhøpiggen men vi har meldt oss på en guidet tur ved Juvasshyttea. Klimapark 2469 har guidede turer tilpasset familier. Deler av den ene turen går i en utgravd istunell. Etter det skal vi videre til Beitostølen der vi skal overnatte. Kanskje vi avslutter dagen med bading i hotellets svømmebasseng.

Beitostølen er den siste overnatting vi skal ha. Vi har ikke helt bestemt oss for hva vi skal gjøre siste dagen. Det er flere turmuligheter der. Noen venner har tipset om en tur opp Bitihorn, men vi tar det litt på sparket. Ellers har de en slags akebakke på en bobbane som høres kult ut. Du kommer opp med stolheis. På vei hjem har jeg lyst til å besøke en av Stavkirkene i Valdres jeg ikke besøkt som er Reinli og Hedalen. Reinli er nok den som er mest aktuell. Deretter kjører vi hjem.

Det er lenge siden jeg har hatt en slik Norgesferie. Nå er det sånn i år og jeg gleder meg.

Spania

Spania er et land jeg har mye igjen å oppleve. Landet har mye å by på av kultur og historie, og jeg har bare fått en liten smakebit. Jeg har besøkt Spania to ganger. Den ene gangen som del av en interrail tur 2001 og en gang storbyferie til Barcelona 2010. Her får dere en liten oversikt over mine turer dit.

Som en del av en lengre interrail tur var jeg i Spania i 2001. Jeg ankom da fra Bayonne i Frankrike. Jeg hadde lest om San Sebastian som hovedstad i Baskerland. San Sebastian var en svært positiv overraskelse. Min nærmeste sammenligning var en slags mini versjon av Rio de Janeiro. I gangavstand til byen lå en flott strand. Ikke langt fra stranda og sentrum kan du gå til en festning på et høydedrag med flott utsikt. Derfra kunne se den andre stranda til byen. Byen er også kjent for alle sine tapasrestauranter. Det er en del turister der og under mitt opphold ble jeg kjent med en gjeng amerikanere og festing utover kvelden. Etter en god natt søvn skulle jeg ta toget videre.

Jeg tok da nattoget videre til Santiago de compostela som ligger i Galicia nordvest i Spania. Byen er kjent som pilgrimssted for europeiske katolikker og er på UNESCO sin verdensarvliste. Dette da man antar at apostelen Jakob er gravlagt der. Den viktigste bygningen i byen er katedralen. Den nåværende katedralen stammer fra 1075, men det har vært religiøse bygninger der siden 829. Senere har katedralen blitt utvidet både i gotikken og barokken. Da jeg besøkte byen ble jeg helt slått i bakken hvor detaljrik og vakker denne gamle delen er. Jeg har skrevet et eget innlegg om Barokken-og-dets-byggverk. Les gjerne hvis dere er interessert.

Deretter tok jeg toget videre til Portugal, vel ute av Portugal hadde jeg brukt opp pengene. Jeg måtte ringe hjem for å være i stand til å komme hjem. Jeg mistenker at noen svindlet meg for kortsvindel etter en fuktig kveld, men det får jeg aldri vite. Uansett jeg måtte hjem på kortest og billigst mulig måte. På vei hjemover stoppet toget noen timer i Madrid. Jeg fikk alt for liten tid i Spania. Jeg fikk besøkt det kjente museet Prado som har en flott samling av europeisk kunst i perioden 1300 tallet til begynnelsen av 1800 tallet. Jeg fikk også ruslet litt i parken like ved som heter El retiro. Dette er selvfølgelig alt for lite og jeg vil gjerne komme tilbake ved en senere anledning.

El Retiro
Photo by Javier Martinez on Unsplash

2010 dro jeg og min kone en drøy uke i Barcelona. Denne gangen med fruen og en ettåring. Svigerforeldrene var også med på deler av turen. Det ble mye Gaudi på denne turen. Vil da nevne Sagrada Familia, Parc Guell, Casa Mila og Cascada Monumental. I tillegg fikk vi besøkt dyreparken i Ciutadella park, Akvariet, Picasso museet, Poble Espanyol, gamlebyen og stranden. Hvis jeg skal være ærlig, så syns jeg Barcelona er oppskrytt og litt masete. Byen var absolutt ikke barnevennlig.

Spania er et land jeg har mye igjen å oppleve. Jeg vil gjerne ha noen dager i Madrid da jeg var der alt for lite til å danne et inntrykk. Da det er så mye å oppleve i verden er det sjelden jeg har noen store behov for mange igjenbesøk av steder jeg har opplevd. Likevel vil jeg gjerne dra tilbake til San Sebastian som jeg likte svært godt. Byen er også et godt utgangspunkt for besøk av de nærliggende byene Bilbao, Santander og Zaragoza og ikke minst et land jeg ikke har besøkt, nemlig Andorra.

Videre har jeg et stort ønske om å besøke sørlige Spania i regionen Andalucia. Her finner du byene Sevilla, Granada, Cordoba og Malaga. De tre første er på Unesco sin verdensarv og ut i fra det jeg har lest meg opp på har de imponerende byggverk, blant annet med inspirasjon fra tiden under muslimsk styre. Satser på at det blir flere turer og flere innlegg fra Spania ved en senere anledning.

Litauen

Jeg besøkte Litauen en langhelg i månedsskiftet november, desember 2019. Her er innleggene jeg har skrevet derfra.

En-fantastisk-helg-i-Litauen

Min-geografiske-interesse-for-litauen

Litauens-utrolige-historie-i-perioden-1236-til-1795-

Litauens-dystre-periode-fra-1795-til-1991

Litauens dystre periode fra 1795 til 1991

Som jeg allerede har skrevet i innlegget: Litauens-utrolige-historie-i-perioden-1236-til-1795 opphørte Litauen å eksistere 1795. Det som er dagens Litauen ble da innlemmet i Russland en del år senere enn Latvia og Estland. Deretter fulgte, med unntak av Napoleons invasjon over hundre år med stabilt russisk styre. Selv om det var en stabil periode var det på 1800 tallet stor motstand mot denne anneksjonen. Det var periodevis oppstandelse i 1830 og 1870 årene, både Polen og Litauen, men de ble brutalt slått ned på av den russiske overmakten.

Mye endret seg på 1900-tallet og etter en periode med mye spenning i Europa startet første verdenskrig. Russland opplevde snart en opprivende revolusjon 1917 som videre førte til mange kriger om landeområdene i området. Dette førte til slutt til at de baltiske landene ble selvstendig 1920. Første verdenskrig skapte store endringer i landegrensene i Europa, og her vil jeg spesielt nevne at Tyskland og Russland mistet mye land til fordel for Polen. Fra 1922 ble endelig landegrensene stabilisert. Litauen var da enda mindre enn det er i dag. Det aller største problemet var at Vilnius i denne perioden til slutt ble underlagt Polen. Litauerne måtte da se seg nødt til å bruke den nest største byen til hovedstad, nemlig Kaunas som ble det fjerde stedet Litauen har hatt hovedstad. Der har jeg dessverre ikke vært og håper jeg får mulighet til å besøke byen neste gang jeg besøker Litauen.

Litt senere inntraff andre verdenskrig 1939 og som en del av den tysk sovjetisk ikke-angrepspakten ble Litauen etter hvert innlemmet i Sovjetunionen august 1940. Da Litauen innså at de måtte samarbeide, gjorde de det under forutsetning om at Vilnius igjen ble hovedstad. Etter at Tyskland valgte å invadere Sovjetunioen, falt Litauen under tyske hender juli 1941. Det tyske okkupasjonen rammet spesielt jødene og 90% av den jødiske befolkningen ble utryddet i disse årene. Mot slutten av andre verdenskrig 1944 fikk Sovjetunionen igjen kontroll over Litauen og en lang periode under kommunistisk styre begynte.

En tung periode under kommunistisk styre var i gang i perioden vi kjenner som den kalde krigen. Mye av denne historien er ganske lik sovjethistorien generelt, men russifisering var kanskje ikke stor til Litauen. Som interessert i denne historien benyttet jeg mitt opphold i ved Litauen til å besøke museum of occupations of freedom fights som på folkemunne kalles KGB museet. Her kan du lære mye om historien til Litauen i periode 1939 til 1990, med mest vekt på historien underlagt Sovjetunionen. Museumsbygget ligger i det som tidligere var KGB sitt hovedkvarter. I kjelleren av bygget finner du tidligere fangeceller for politiske fanger. Ganske fascinerende.

KGB museet

Jeg benyttet også ettermiddagen til guidet tur med fokus på Sovjetperioden. Arrangør av sovjet walking tour vilnius var Vilnius with locals. I tillegg til en interessant historieleksjon ble vi presentert for flere bygninger typiske for denne perioden. Det kostet meg 12 euro, men det var virkelig verdt pengene.

Med Sovjetunionens siste president Gorbatsjov, ble det en oppmykning i det politiske systemet. Dette førte til sterke krefter som ønsket demokrati og selvstyre. Derfor var Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte uavhengighet i februar 1990. Moskva la mye press for å stoppe selvstendighet, men med Sovjetunionens fall desember 1991 ble Litauen selvstendig og nå er Litauen et moderne land integrert i resten av Europa.

Litauens utrolige historie i perioden 1236 til 1795

Under min siste tur til Litauen ble jeg overveldet over Litauens rike historie. landet er absolutt ikke kun en utbryterrepublikk fra Sovjet. Landet har eksistert lenge før det. I dette innlegget skal jeg fortelle om Litauens tidlige stolte historie. Opprinnelig bestod området av lokal fyrstedømmer, men ble gjennom fyrst Mindaugas samlet som et rike 1236. Litauen var det siste landet i Europa som ble kristnet.

Den første hovedstaden for dette riket var Kernave i perioden 1280-1320. Utover 14-tallet mistet likevel Kernave sin politiske betydning. Som historieinteressert benyttet jeg anledningen til å besøke dette historie stedet. Nå har Kernave mest historisk interesse. Men, da Kernave er på UNESCO sin verdensarvliste måtte jeg besøke dette stedet. Men, hvis du ikke samler på UNESCO steder eller er svært historisk eller arkeologisk interessert, vil jeg anbefale dere å besøke andre steder i Litauen. For meg ble dette bare noen hauger.

Den neste byen som ble hovedstad en meget kort periode var Trakai 1321-1322. Senere fortsatte byen å være hovedstad i Trakai Voivodships eller fylke helt til det 1795. Byen hadde en meget strategisk posisjon på innseilingen til Vilnius som ble den tredje hovedstaden i et rike som ble stadig større. Kaunas er den fjerde, som jeg skal skrive mer om i neste innlegg. Hertugdømmet, som etter hvert fikk et tett samarbeid med Polen, vokste mer og mer utover, og ved slutten av 1300-tallet var dette riket et av Europas største og dekket det som i dag er dagens Hviterussland, store deler av Ukrainia, og deler av Polen og Russland. Det strakte seg helt ned til Svartehavet. Fyrst Gediminas (1316-1430) og hans sønner er de store heltene i når det gjelder denne ekspansjonen. I dag er den største attraksjonen Øst Europas eneste slott i en innsjø Trakai Island Castle fra 1400-tallet. Slottet var bygget etter inspirasjon fra den Teutoniske(tyske) ordenen som var hertugdømmets argeste motstander. Dette slottet var mitt første stopp på min ene dag med leiebil. Jeg var svært heldig med været slik at det ble noen fantastiske bilder. Inne i slottet er det et interessant museum fra Litauens tidlige historie. Dessverre fikk jeg ikke besøkt resten av byen da jeg hadde satt av et ganske tett program denne dagen. Mer om hele dagen kan du lese om her:En-fantastisk-helg-i-litauen. Neste gang må jeg se mer av landsbyen Trakai.

Etter to år med Trakai som hovedstad ble Vilnius hovedstad i 1323, det samme året som byen ble nevnt i skriftlige kilder. Byens spede begynnelse ble bygd på slottsåsen og de nærliggende områdene. Slottsåsen ligger logisk nok på et høydedrag. Opp til høyden kan man enten gå et kvarter eller ta en funikular på et minutt, som jeg tok. På Slottsåsen finner du Gediminas Tårnet som i tillegg gir en flott utsikt over byen, huser et museum som forteller om denne tidlige historien til Vilnius.

I den samme delen av byen ligger Palace of the Grand Dukes eller storfyrstens slott. Bygget ligger rett nedenfor Gediminas tårnet og ble startet bygget i 1419 etter en brann av den daværende trehusbebyggelsen. Palasset fungerte i fire hundre år som det administrative, politiske og kulturelle sentrum for det Polsk-Litauiske samveldet. Etter Litauens oppløsning i 1795 ble dette palasset revet 1801 av det Russiske riket. Etter at Litauen erklærte sin selvstendighet i 1990 startet de prosessen med å gjenoppbygge palasset. Endelig 2018 var alt ferdig. Alt dette visste jeg ikke før jeg dro dit. Jeg ble derfor svært positivt overrasket over hva dette bygget hadde å by på. Palasset har blitt et utrolig innholdsrikt museum med arkeologiske funn i første etasje, en historisk fortelling i første og andre etasje. Videre i palasset finner du en kopi av hvordan palasset så ut før det ble revet.

Like ved storfyrstens slott ligger katedralplassen med Vilnius Katedral. Derfra kan du gå oppover til Rådhusplassen. Området mellom disse to plassene utgjør sentrum. Hele område er bygd i flere tidsepoker, og du vil kjenne flere eksempler på gotisk, rennesanse, barokk og nyklassisk arkitektur, men byen er mest kjent for sine bygninger fra barokken. Dette har ført til at Gamlebyen ble inført på UNESCO sin verdensarvliste. Jeg ble svært positivt overrasket over Vilnius, og jeg syns at byen er en fryd for øynene. Siden jeg allerede har skrevet et innlegg om: http://Barokken-og-dets-byggverk, håper jeg dere forstår at jeg elsker slik arkitektur. Vilnius ble raskt en av mine favorittbyer.

1795 opphørte Litauen etter en lang periode, der landet hadde mistet sine landområder til nabolandene som Polen, Tyskland og Russland. Dette markerte 200 krevende krevende år for Litauen. Dette skal jeg fortelle om i neste innlegg.

Min geografiske interesse for Litauen

Hvilket land er det eneste landet i Europa som grenser til Russland i vest. Jo vi snakker om Litauen som grenser til den russiske eksklaven Kaliningrad. Kaliningrad er ikke en enklave da det ikke er omsluttet av et land alene. Les gjerne mer om enklaver-og-eksklaver her. Likevel er den aller viktigste geografiske grunnen til at jeg ville besøke Litauen at dette er det eneste baltiske landet jeg enda ikke har besøkt. Før nå for to uker siden. I dette innlegget skal jeg nevne noen områder som gjør akkurat Litauen så geografisk interessant, noen var jeg så heldig å få besøke.

La oss begynne i hovedstaden Vilnius. Ikke langt fra sentrum av Vilnius har du selvutnevnte republikken Uzupis. Slik at jeg har forstått er denne republikken mest et mediestunt for et kunstnersamfunn. Hvis du ønsker å lese mer om Uzupis kan du lese mer i inleggene til Bilivoka, Favorittreiser og Renates reiser her: https://bilivoka.com/nb/republikken-uzupis/ , http://www.renatesreiser.com/land-uz/ og https://www.favorittreiser.no/juletur-til-vilnius/ . Jeg var så heldig at jeg fikk tatt en tur innom dette området på min første guidede tur i Vilnius.

Et område i Litauen som faktisk har vært en mikrorepublikk er Paulava Republikken som var en selvstendig stat i årene 1769-1795. Området var på 30.4 kvadratkilometer, hadde en populasjon på 800 mennesker, og ligger 35 km sør for Vilnius. Landet fungerte som en fristat uten livegenskap i motsetning til de omkringliggende landene. Jeg vurderte å dra på besøk til denne republikken på min siste dag i Litauen. Dessverre fikk jeg ikke tid til det.

Jeg vil også kort nevne Djiveniskes appendix. Dette er et område som er ca 90% omsluttet av Hviterussland der kun 10% henger sammen med resten av Litauen. Området ligger sørvest for Vilnius. Dit rakk jeg dessverre ikke å besøke.

Har dere hørt om astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve? En utrolig viktig mann for den moderne geografien. I perioden 1816-1855 markerte han flere punkter fra Hammerfest i nord til Svartehavet sør langs en meridian. Denne jobben bidra til å beregne jordens eksakte størrelse og gjorde konstruksjonen av kart mer nøyaktig. I 2005 ble 34 av disse punktene erklært av UNESCO til å tilhøre verdensarven. Helt siden jeg besøkte Alta i 2009 har jeg vært opptatt i å besøke et slikt punkt. Turen til en slikt punkt hadde vært mulig med en ekstra innsats i 2009 Alta, Finland og Estland i 2016 og nå sist i Latvia i februar 2019. Likevel var det først nå jeg fikk besøkt et slikt punkt ved landsbyen Meschanzi. Det ble et stopp på 10 minutter der jeg tok litt bilder. Nok et UNESCO verdensarvsted besøkt.

I 1989 bestemte en gruppe franske forskere fra French National Geographical Institute at det skulle beregne Europas sentrum der Spitsbergen var nordligst, Kanariøyene var sørligst, Uralfjellene var østligst og Azorene var vestligst. I forbindelse med at Litauen ble medlem i den Europeiske union ble det lagt et monument over dette midtpunktet i Europa. Dette punktet lå bare ti minutter fra Struve monumentet som jeg nettopp har skrevet om. Ganske kult å ha besøkt midpunktet i Europa.

Som en markering av at Europas sentrum var blitt plassert i Litauen valgte den litauiske kunstneren Gintaras Karosas å anlegge den 55 hektar store skulpturparken ikke langt unna 1991. Nå huser denne parken rundt hundre skulpturer. Da jeg liker å rusle i skulpturparker avslutter jeg min lille geografileksjon med noen bilder herfra.

En fantastisk helg i Litauen

Jeg ble svært positivt overrasket over Litauen. Både over hvor fint det er og den svært interessante historien dette landet har. Fremover kommer det flere innlegg fra denne turen, og jeg tenker å dele disse innleggene i ulike tidsepoker som landet har hatt. Men først skal jeg gi dere en oppsummering fra denne turen.

Etter å ha ankommet Vilnius kvelden før var jeg uthvilt og klar for å se hovedstaden. For å få en god oversikt oversikt over byen hadde jeg meldt meg på gratis guidet tur i byen. Jeg brukte et firma som heter https://www.vilniuswithlocals.com/ . Konseptet er at det er gratis, men de forventer tips for innsatsen. Denne turen ga meg et lite overblikk over hva byen har å by på og en fyldig historieleksjon. Vi besøkte blant annet Gamlebyen, Jødekvartalet og Uzupis fristad. Slike turer anbefales virkelig. Jeg likte det såpass godt at jeg meldte meg på ny tur dag to.

Etter en god lunsj var jeg klar for mer sightseeing. Etter en rask tur over elven Vilija for litt utsikt, bestemte jeg meg for å besøke Litauens nasjonalmuseum, i bygget som het New Arsenal, både for interessen og for å varme meg. Dette var et slags historisk museum med fokus på bruksgjenstander som klesdrakter, verktøy service og smykker. Ikke helt min greie så det ble et relativt kort besøk. Derfra var det kort vei til Upper Castle og Gediminas Tower. Upper Castle ligger på et høydedrag med flott utsikt over byen. Dette området er det eldste området for bebyggelse i Vilnius. Historien rundt denne bebyggelsen kunne du lære om i museet ved Gediminas Tower som rager høyest i Upper Castle. Flott utsikt var det også fra dette museet. Det siste museet jeg fikk besøkt var Palace of the Grand Dukes. Dette museet var utrolig bra og ga en salig blanding av arkeologi fra det opprinnelige slottet til en flott rekonstruksjon av slottet slik det var historisk. Mer om dette bygget senere. Deretter ble det en liten tur på rommet før jeg fikk en god middag senere på kvelden.

Godt uthvilt neste dag skulle jeg ha en ny dag med sightseeing. Da jeg likte de guidede turen dagen før ble hadde jeg meldt meg på en ny tur kl 14 med fokus på sovjettiden. Men først et par museer. Jeg begynte med litt kunst med museet Kasys Varnelis House-Museum, må jo få med meg litt kunst. Jeg likte museet svært godt. Deretter måtte jeg få litt sovjet-inspirasjon før vi skulle guides. Det beste muligheten for å lære om dette var museum of occupation and freedom fights eller KGB museet som det også ble kalt. Det siste jeg gjorde før det ble mørkt var Sovjet turen som var guidet. Her fikk vi lært mye historie fra denne mørke tiden i Litauens historie og sett mye sovjet-arkitektur.

Senere på kvelden var jeg så heldig at jeg fikk overvære julegrantenningen og åpningen av julemarkedet. Dette var et stor arrangement. Det var sinnssykt mye mennesker der og helt umulig å finne et sted å spise. Til slutt endte jeg opp ved en japansk inspirert restaurant rett ved hotellet. Jeg skriver sjelden om mat med mindre det er svært godt, men ved Narushi hadde de ekstremt god mat. Anbefales!

Storstil julegrantenning med flere tusen mennesker

Den siste dagen var den dagen jeg hadde gledet meg mest til. Jeg skulle nemlig leie bil og kjøre ut på landsbygda. Jeg har god erfaring med at turer utenfor byene kan være riktig så spennende. Det fikk jeg erfare på min tur i Latvia i februar som du kan lese om her: latvia-den-tredje-dagen-rundale-palace og latvia-kuldiga-og-venta-rapids. Jeg skulle innom fem steder. Først besøkte jeg Trakai som er kjent for sitt slott. Her var det lurt å komme tidlig på morgenen for mest mulig instagramvennlighet. Deretter kjørte jeg til Kernave UNESCO verdensarvsted, med sin arkeologiske spesielle betydning fra middelalderen. Etter et par korte stopp av spesiell geografisk interesse, som jeg skal skrive mer om i et senere innlegg endte jeg opp i skulpturparken Europa park. Denne parken fikk jeg ruslet rundt i mer eller mindre alene. Det ble deretter mørk og jeg måtte komme meg tilbake til Vilnius.

Alt i alt har jeg hatt en fantastisk tur til Litauen. Mer om disse stedene kommer det mer om ganske snart. Litauen er absolutt undervurdert med en spennende historie og mye flotte byggverk. Dette landet må jeg absolutt tilbake til.

Snart Litauen

Endelig skal jeg nå i morgen på torsdag til Litauen. Etter nesten reisetørke i sommer (vi hadde en liten Norges tur)på grunn av mye utgifter med oppussing i sommer blir det endelig tur for meg. Det er mange år siden jeg har reist alene, men kanskje det blir mer av det fremover. Vet at mange har skrevet om soloreiser i det siste. Fordelen for meg er at jeg kan se hva jeg vil og styre min egen tid. Ulempen er at det kan bli litt ensomt. Det er egentlig alt jeg vil si om soloreiser her og nå. Nå får jeg tre dager i et nytt land. For meg blir dette land nummer 45 og jeg får nå besøkt mitt siste Baltiske land. Ser litt bedre ut på mitt digitale kart fra besøkte land. Hvis du er interessert i hvilke jeg har besøkt før kan du se her: hvilke-land-har-jeg-vaert-i.

Planen med turen til Litauen er to dager i Vilnius og en dag da jeg leier bil og kjører rundt på utvalgte steder. Jeg ankommer nå på torsdag ca kl 18 etter mellomlanding i Stockholm. Den kvelden blir fokuset å sjekke inn på hotellet finne et sted å spise og være uthvilt til neste dag. På fredag tenkte jeg å gå rundt i Vilnius. Jeg har planer om å møte opp på en gratis guidet tur. De firmaene som driver med slikt forventer tips. Kanskje det er en ny og fin måte å lære om byen på. Her ser jeg at de har turer som inkluderer mye av Gamlebyens severdigheter som presidentpalasset, republikken Uzupis, rådhuset og universitetet. Hvis jeg treffer noen hyggelige folk som jeg kan være litt sammen med er det hyggelig. Resten av dagen og dag to går på å besøke flere severdigheter som ikke er markert på Nomadmania.com. Hvis jeg får smaken på gratis guidede tur kanskje jeg velger en tur med annet fokus dag to.

Den siste dagen i Litauen er den jeg gleder meg mest til. Da er planen å leie bil. Først skal jeg til Trakai et slott inspirert av den teutoniske byggestil. Av bilder ser jeg at slottet ligger på en øy i en innsjø og ser slående vakker ut. Trakai ligger en halv time fra Vilnius. Derfra skal jeg til Kernave. Kernave er en Unesco verdensarv. Her finner du rester etter hovedstaden i Stor-Litauen fra middelalderen. Deretter vil jeg besøke Europas midt punkt og Europa park, som ser ut som en spennende skulturpark. Til slutt ønsker jeg å besøke Unesco verdensarven Struves meridian punkter som er flere punkter mellom Alta og Svartehavet som før ble brukt for å beregne jordens omkrets. To av disse punktene er ikke langt fra Vilnius. Jeg har tenkt å besøke minimum et av disse og hvis jeg rekker det vil jeg besøke. Her kommer min verdensnerding inn.

Forhåpentligvis flyr jeg svært fornøyd tilbake mandag morgen. Gleder meg.

4 Latinamerikanske land jeg nesten ikke har vært i – Mexico, Colombia, Costa Rica og Paraguay

Det er ikke alle land jeg har besøkt mye og jeg har mer eller mindre ingenting å fortelle om. Noen vil kanskje ikke regne disse som besøk. Men jeg har vært der. Her er noen eksempler fra Latin-Amerika. Da jeg har ganske små inntrykk og lite bilder samler jeg de fire som peker seg ut som minst besøkt her. Håper jeg har mulighet til å besøke noen av disse landene ved en senere anledning.

Mexico

Som siste del av mitt utvekslingsopphold i Usa i 1994 og 1995 avsluttet jeg oppholdet med en bilferie fra Kentucky til California og tilbake med den Amerikanske familie og min norske familie. På veien tilbake til Kentucky kjørte vi langs sørlige USA. Fra Texas besøkte vi Mexico. Langs elven Rio Grande ligger den amerikanske byen El Paso. På den meksikanske siden ligger byen Ciudad Juárez. Vi tok derfor en kort tur over grensen. Til Mexico var grensen kort men tilbake tok det mye lengre tid. Totalt var vi der kanskje to timer. Syns å huske at vi stoppet for å handle litt. Ellers husker jeg at det var stor forskjell på USA og Mexico når det gjelder velstand. Jeg har lett etter bilder men finner det ikke. Jeg vet at det fins en gammeldags videofilm. Vil jeg tilbake til Mexico? Absolutt! Det er ganske stor mulighet for at jeg får dratt dit. Jeg har en kusine som bor i landet nå. Jeg vil gjerne besøke henne.

Colombia

Sommeren 1999 var sommeren for min Latin-Amerika reise. Planen var at jeg skulle til Guatemala i 8 dager og besøke en lokal venn som skulle vise meg rundt i Guatemala og en kort dagstur til Belize. Deretter skulle jeg til Brasil, fly tilbake til Sao Paulo, kjøre rundt i Brasil, Paraguay, Argentina og Uruguay og hjem fra Rio de Janeiro med to andre venner. Flyselskapet jeg skulle bruke var Avianca. Dette selskapet hadde Colombia som hovedkvarter og jeg mellomlandet i Bogota på vei fra Paris til Guatemala, tilbake til Sao Paolo og hjem fra Rio de Janeiro.

Den første av de tre mellomlandingene hadde 20 timers transitt. Jeg ankom på ettermiddagen og skulle fly på formiddagen neste dag. Jeg måtte selvfølgelig besøke Bogota. Jeg fikk en drosje til å kjøre meg til et hotell. Jeg la merke til at hotellrommet hadde badstue. Dum som jeg var hadde jeg mitt kamera i ryggsekken som ble borte på flyplassen. Formiddagen fikk jeg derfor dessverre ikke tatt bilder. Jeg fikk derimot mulighet til å dra til Gullmuseet, det var veldig imponerende. Jeg ruslet litt rundt i sentrum derav tatt en titt på presidentpalasset. Deretter måtte jeg videre. I det siste har jeg hørt mye positivt om dette landet og jeg vil gjerne dra tilbake. Dette da Colombia er mye mer fredelig nå enn da jeg besøkte landet 1999.

Costa Rica

Mellom Colombia og Guatemala mellomlandet jeg i Costa Rica, mest sannsynlig Juan Santamaria internasjonale lufthavn, utenfor San Jose. Jeg hadde en mellomlanding på to timer hver vei. Jeg hadde ikke mulighet til å forlate flyplassen, men tok meg mulighet til å se jungelandskapet ut av vinduet.

Mange vil ikke regne dette som besøk. Jeg har ikke bevis en gang. Kanskje jeg finner en gammel flybilett på loftet i barndomshjemmet mitt. I nomadmania.com har jeg kun registrert besøket som transitt. Men jeg har registrert et avkryss på besøk på flyplassen. Men i den totale tellingen teller jeg det med. Hva mener dere? Jeg håper jeg får mulighet til å besøke dette landet senere. Muligheten er der da jeg har en god venn i Guatemala som jobber som guide. Håper vi kan reise med han senere og besøke alle de mellomamerikanske landene fra Guatemala til Panama.

Tilfeldig bilde av Costa Rica. Bildet er tatt av Frank Ravizza fra Pixabay

Paraguay

På vår rundtur i Sør Amerika fikk vi sett fantastiske Foz de Iguazu som er en av verdens mest storslagne fosser. Der var du ved treriksgrensen til Brasil-Argentina-Paraguay. Vi var på den brasilianske siden. Her har du bildet av den Paraguayanske siden med tilhørende monument.

Paraguay

Derfra krysset vi grensen til fots over til Paraguay etter å ha brukt store deler av dagen ved fossen. Denne grensen var gjenstand til mye smugling av diverse varer på, helt åpenlyst. Med en gang vi krysset grensen observerte vi raskt at dette landet var mye mindre utviklet enn Brasil. Deretter skulle vi ta bussen rett gjennom landet til hovedstaden Asuncion. Denne turen tok 5-6 timer og vi kjørte på natten. Vel framme på morgenen på busstasjonen i Ascuncion hadde vi et par timer på busstasjonen før vi skulle videre sørover til Argentina. Derfor har jeg kun et bilde fra busstasjonen.

Fra bussstasjonen i Asuncion Paraguay

Oppsummering

Det er alltid gøy å besøke nye land å krysse de av som besøkt. Likevel syns jeg i det minste at jeg bør ha noe å fortelle fra mine besøk. Alle disse landene har jeg besøkt såpass lite at de ikke fortjener et separat innlegg. Kanskje det er det som er min målestokk. At det fortjener et eget innlegg. Likevel har jeg vært der. Gunnar Garfors sier at det bør telles så lenge du har en historie å fortelle. Her har dere mine historier fra disse små besøkene.

Finland

Jeg har besøkt Finland to ganger med 20 års mellomrom. Begge gangene var jeg innom Helsinki, men resten var annerledes.

Første gang var i 1996 som en del av en lengre tur sammen med to andre venner med bil. Turen gikk nordover langs Norge, over fra Karasjok og sørover mot Helsinki. Finland på langs ga ikke så mye inntrykk. Det var mye skog, det var egentlig det jeg husker fra denne bilturen. Vel framme i Helsinki overnattet vi der tre dager. Byen fungerte som base for en dagstur til Tallinn med hurtigbåt og togtur til St.Petersburg. Det jeg husker fra mitt besøk i Helsinki var besøk av folkemuseet Seurasarri, som ligger på en øy forbundet med en bru. Ellers fikk vi sett Sibelius monumentet og Finlands nasjonalmuseum som fremviser Finlands historie. Etter denne turen fikk jeg inntrykk av Finland som ganske kjedelig.

Den andre gangen etter 20 år etter, i 2016 fikk jeg et annet og mye bedre inntrykk av Finland. Denne turen var en kombinert ferje og bilferie. Vi kjørte gjennom Sverige til Stockholm, ferje til Nädendal ved Åbo i Finland, videre bil til Helsinki. Deretter ferje til Tallin, Estland og tilbake. Fra Helsinki tok vi deretter ferge via Åland tilbake til Stockholm før vi kom oss tilbake til Norge. Alt ble ordnet via https://www.vikingline.com/ . Kjempegreit!

Vel framme med ferjen til Åbo kom vi oss videre til Nädendal 20 minutter unna med bil. Den store attraksjonen dette lille tettstedet der er familieparken Mummiworld. Men først skulle vi til hotellet, for vi skulle bade. Vi hadde nemlig ordnet oss fire netter på https://web.naantalispa.fi/sv/ , Nädendal Spa hotell. Veldig barnevennlig. Etter en dag med mye god mat og bading gikk dag to i Finland til besøk av Mummitrollet og alle vennene. Jeg likte denne parken og syntes den var sjarmerende. Perfekt for de aller minste mellom 4-8. Barna storkoste seg.

Den tredje dagen gikk til å utforske Åbo, der vi brukte spesielt mye tid på Åbo slott. Ellers ruslet vi rundt i byen og langs elven. Etter en god natt søvn brukte vi fjerde dag på å kjøre til Helsinki. Uten stopp tar bilturen tre timer.

I Helsinki overnattet vi tre netter på et hotell midt i sentrum. Etter en flott ettermiddag med litt spasering rundt i sentrum og en god middag, gikk dag to til dyreparken. Dyreparken i Helsinki ligger på en øy og må nås dit via ferje. Dessverre ble vår yngste datter akutt mage syk og vi måtte tilbake til hotellrommet. Deretter ble det kun jeg om min eldste datter som dro videre til byens akvarium. Rett ved var også byens tivoli. Dette tivoliet var bra for oss, da mye av karusellene for de minste var gratis. Siste dagen var alle i bedre form og vi fikk sett mer av sentrum og alle tatt en tur alle sammen til tivoliet.

Deretter tok vi fergen tilbake til Tallinn og overnattet i tre netter før vi tok fergen tilbake til Helsinki. Vi hadde da ca seks timer fra 11-17 i Helsinki før vi skulle ta fergen videre til Åland. Denne dagen gikk til at jeg fikk nerdet meg med å samle et Unesco verdensarvsted. Vi skulle nemlig til Soumenlinna. Soumenlinna er et av verdens største kystfort og har historie tilbake til 1748 og fungerte da som Sveriges forsvar mot Russland. Jeg skal ikke legge ute hele historien om dette fortet da jeg allerede har skrevet nok om Norske-festninger. Uansett fungerte festningen som et fantastisk rekreasjonsområde med både muser, restauranter og fantastisk sted til koselig spasering.

Før vi skulle tilbake til Sverige gikk ferjen innom Åland. Der skulle vi overnatte fire netter. Dette var viktig for meg. Egentlig av to grunner. For det første var dette en egen region både i mosttraveledpeople.com, nomadmania og travelers century club. Åland er en øygruppe innlemmet av Finland med utvidet selvstyre og med svensk språk. For det andre skulle jeg til Märket fyr tidlig den første dagen. Denne øya er helst spesiell da den er verdens minste øy delt av to stater, nemlig Finland og Sverige og en egen region i Mosttraveledpeople.com. Jeg hadde arrangert med et eget selskap som tok slike turer dit og avtalt denne båtturen per e-post. Dessverre ble ikke denne turen noe av, både på grunn av deres forglemmelse og at dårlig vær gjorde at de ikke fikk tatt turen de neste dagene vi var der. Utrolig bittert at jeg ikke fikk den ultimate nerdingen.

Likevel ble jeg svært glad i Åland. Øygruppen viste seg å være svært så sjarmerende. På disse dagene fikk vi badet en del, besøkt noen koselige kafeer og spilt mingolf. Jeg besøkt Kasteholms slott, en gammel båt og et festningsverk. Alt i alt et fantastisk sted. Jeg drar gjerne tilbake.

Finland er et land jeg på andre tur fikk veldig sans for. Jeg drar gjerne tilbake. Jeg kunne tenkt meg å besøke kystbyene Waasa og Rauma. Ellers kunne jeg tenkt meg å se mer innlandet. Åland drar jeg gjerne tilbake til. Tiden vil vise.