Latvia neste!

Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, har det vært En periode da alle reiseplaner settes på vent.  Jeg fortalte også i det innlegget at jeg planla en tur til et baltisk land med min yngste datter. Turen er nå heldigvis bestilt og vi reiser til Latvia allerede nå førstkommende fredag. Latvia er relativt ung som selvstendig nasjon, fra 1991 og  Sovjetunionens oppløsning. Det var også en egen stat mellom 1918-1945, eller mellomkrigstiden som denne perioden som kjent også kalles. Jeg ønsker å reise dit av flere grunner. Først og fremst er det enkelt å komme seg dit, både på grunn av praktiske årsaker med flytider og på grunn av pris. Av de baltiske landene har jeg tidligere vært i Estland to ganger, slik at valget sto mellom Latvia og Litauen. Utslagsgivende ble denne gangen flytid og barnevennlighet. Sjarmen med de baltiske statene er ikke etterdønningene etter deres kommunistiske fortid, men historiske byggverk og minnesmerker fra tsartiden, altså fra før 1917. Også noen moderne byggverk som er reist etter kommunismens fall. Da dette altså er et land jeg aldri tidligere har besøkt kan jeg krysse av dette som land nummer 44 som jeg har vært i. Jeg flyr på oppsamlede bonuspoeng og betaler kun skatter og avgifter for flyturen. Derfor blir det mellomlanding begge veier i Arlanda, Stockholm, forøvrig en flyplass jeg aldri har besøkt før. Det gjør ingen ting da det blir en avkrysning for ny flyplass i Nomadmania. Vel framme, på enda en ny flyplass i Riga – check – skal vi videre til en by som heter Jürmala. Dette er en badeby som ligger 20 minutter med tog eller buss fra Riga. I tillegg til nok en avkrysning i nomadmania.com for byer, har også denne byen et  fint hotell som heter Jürmala Spa Hotel, som jeg innbiller meg er barnevennlig. Jentene har nemlig kost seg på slike hoteller før. Vi må selvsagt legge inn noen timer her og der med bading. Gjerne på slutten av en lang dag.

Første dagen blir i stor grad en transportetappe. Deretter har vi tre dager i Latvia. Planen min er å besøke Riga to dager og leie bil en dag. Jeg foretrekker å sette av litt tid på storbyferiene til å se litt mer av landet også. De to første dagene reiser vi altså inn til hovedstaden Riga som ligger 20 minutter unna med tog. Jeg ser for meg at vi bestiller en «hop on hop of» buss slik at vi kan komme oss raskt rundt, få et overblikk, og se på de viktigste høydepunktene. Vi, eller nærmere bestemt jeg, må innom og besøke Freedom monument, bygd etter kommunismens fall og noen kirker, for eksempel domkirken (fra år 1211) og Peterskirken (fra 1408), som ligger i gamlebyen. Markedet og det moderne biblioteket er også av interesse da de alle er punkter på nettsiden nomadmania.com. Jeg fascineres av moderne byggverk og biblioteket ser spennende ut. Datteren min har bestilt tur til dyrehagen. På nettsiden virker den ganske bra slik at vi må prioritere dette. Det er dessuten et eget punkt for avkrysning. Videre har jeg lovet at vi skal få satt av tid til bading på hotellet en av ettermiddagene. Det er nok å fylle to dager med.

Den siste dagen har jeg plan om å leie bil. Jeg har i hovedsak to store reisemål for denne dagen. Det første er Rundale Palace. Dette er et av de to store barokke palassene i Latvia, det andre heter Jelgava. Jeg var nødt til å velge og velger Rundale da det ser finest ut med en storslagen park ut fra bildene jeg har sett. Elsker alt som er storslagent! Det neste store målet for bilturen er til en landsby som heter Kuldiga. Denne byen var en gang innlemmet i en del av hanseat-forbundet, på samme måte som Bergen var det. Den har søkt om å bli en UNESCOs verdensarv. I tillegg til å se ut som et veldig koselig sted, er landsbyen kjent for Europas bredeste foss (149 meter) – Venta Rapids. Selv om fossen er bred, er den ikke særlig høy, kun 2 meter. Det er kanskje denne fossen som jeg gleder meg mest til å besøke. Som noen av dere vet liker jeg Fosser.

Den siste dagen vil først og fremst brukes til å komme seg hjem etter en god frokost. Når jeg sitter på flyet på vei hjem, med en mellomlanding i Stockholm kan jeg tenke tilbake på at jeg har besøkt et nytt land, to regioner i nomadmania.com, flere steder av interesse, en vakker hovedstad som er på UNESCO sin verdensarvliste, et storslagent slott og en mektig foss. Og ikke minst en flott opplevelse sammen med min datter.

20190221_202201-e1550778930910.jpg

En periode da alle reiseplaner settes på vent.

De siste månedene har fokuset mitt vært på mye annet enn å reise, blant annet fordi vi har engasjert håndverkere til å pusse opp stua og kjøkkenet. Det har kostet både penger, tid og mye bryderi, men selvsagt også all spenningen over å se at huset blir mye flottere. I tillegg har det vært en del ekstra verv på jobben som har tatt fokus. I de siste årene har vi vært tidlig ute med å planlegge sommerens reisemål. Det har ikke gått i år. I tillegg har en liten tur som lenge har vært i tankene med min yngste datter blitt utsatt. Da vi ikke har hatt oversikt over den endelige kostnaden for oppussing har dette måttet vente.

Likevel blir jeg aldri aldri lei av å studere verdensatlas eller lese reiseskildringer. Jeg fikk  boken Sovjetistan av Erika Flatland til jul som jeg koser meg med. Jeg koser meg også med boken Geografiens makt av Tim Marshall som forklarer hovedlinjene i hvorfor verden er delt opp slik den er basert på geopolitiske forhold. Min kone må ha sett og forstått min frustrasjon. Derfor satte jeg veldig stor pris på at hun har satt av penger som jeg kan bruke fritt til å reise. Jeg  har altså over lengre tid tenkt på å reise til en storby med min datter. Riga eller Vilnius har ligget høyt oppe på ønskelisten, da jeg hverken har besøkt Latvia eller Litauen. Har nok bonuspoeng til gratis flytur til meg og datteren også.

20190126_094025.jpg

For ikke lenge siden var jeg på reiselivsmesse med min far og datter. En billig penge for å drømme seg bort og søke inspirasjon. Jeg ble dessverre ikke veldig inspirert. Jeg higer ikke veldig etter spaferie, golfferie eller tannlegebehandling. Jeg mener å huske at det var mye mer spennende på slike messer før. Men du lærer alltids noe nytt.

Men nå begynner oppussingen snart å bli ferdig. Nå begynner vi å se lys i enden av tunnelen. Nå har jeg nemlig bestilt tur til Riga med min datter. Vi skal nærmere bestemt til Jürmala som er en kystby utenfor Riga, med kort vei inn til Riga. Det blir spennende. Håper vi snart begynner planleggingsprosessen av årets store tur også …

Dagen da ingenting gikk som planlagt …

I 2017 reiste familien og jeg på sommerferie til Kroatia, med base Rovinj. Landsbyen ligger helt nord på Istria-halvøya, og ligger en times biltur fra grensen til Slovenia. Jeg hadde besøkt landet ti år tidligere, men ville reise tilbake blant annet for å ha mulighet til å besøke Slovenia, og i tillegg samle andre regioner i mosttraveledpeople.com på min liste. Totalt fikk jeg besøkt fire regioner på denne turen: Istria, Slovenia, Friuli-Venezia-Giulia og en dagstur med båt til byen Venezia i regionen Veneto. Etter mange uinteressante og late dager hadde vi leid bil og planla å bruke en dag på å kjøre nordover til Slovenia og Friuli-Venezia-Giulia. Hele planen var som følger: først kjøre til Skocjan Caves i Slovenia. Dette er en enorm grotte, noen steder i denne grotten ligger det massive underjordiske kammere som er blant de største i verden, og faktisk de største i Europa. Grotten er på Unesco sin verdensarvliste. Denne første strekningen beregnet jeg til to timer. Deretter skulle vi kjøre over til byen Trieste i nevnte Friuli-Venezia-Giulia i Italia som jeg beregnet til 30 minutter. Trieste er en havneby med en kvart million innbyggere, og har hatt skiftende styre. Før byen ble italiensk var den en del av Østerrike-Ungarn. Etter det skulle vil besøke noen av de koselige slovenske landsbyene langs kysten som Piran og Koper, og til slutt skulle vi kjøre tilbake til Rovinj. Hjemturen skulle også ta to timer etter informasjon på google maps.

Vi kom oss av gårde relativt tidlig, det synes i alle fall resten av familien (men naturligvis for sent etter min plan). Det hører med til historien at det var et bakeri på resorten, som solgte ferske bakervarer hver morgen. I tillegg til nyduftende og varme brød, baguetter og rundstykker, hendte det vi unnet oss en croissant på deling. Denne morgenen hadde jeg handlet berlinerboller (det var tross alt lørdag). Dette viste seg (ikke så overraskende, kanskje …?)  å være et skjebnesvangert valg, da yngste datter kastet opp utover seg selv, kosedyr og store deler av leiebilen etter bare ti minutter på veien. Vi måtte selvfølgelig stoppe umiddelbart, kom oss dernest ut på motorveien og stoppet på en bensinstasjon for grundigere vask, skift og påfyll av varer – noe som ytterligere forsinket planen min. Det var forresten svært varmt den dagen, slik det ofte er i Sør-Europa i juli måned…

Etter en halv times kjøring, begynte vi å nærme oss grensen til Slovenia. Vi var kanskje en mil unna. Da sa det plutselig stopp og vi satt i kø. Dette viste seg å være den verste køen jeg noensinne har opplevd. Først var det kø mot en bompassering, og deretter kø inn til selve grensen og helt til slutt noe kø på den Slovenske siden. Vi satt i kø i totalt fire timer, inkludert et stopp for å spise (pizza og is langs veikanten). Det begynte å gå oss litt på nervene. Jeg hadde tatt høyde for noen stopp på veien, og med et forsiktig anslag beregnet ankomst til grotten klokken ett. Vi kom fram klokken fire. Vel fremme var det omvisninger en gang hver time. Vi rakk selvfølgelig akkurat ikke omvisningen klokken fire, men fikk heldigvis satt oss opp til den siste omvisningen klokken fem. Det var imidlertid et ganske idyllisk og fint uteområde som det var verdt å bruke tid på og vi var litt sultne, så den timen gikk på et blunk. Skocjan Caves var en helt fantastisk og uforglemmelig opplevelse som jeg skal skrive mer om i mitt senere innlegg om Slovenia og også i mitt fremtidige innlegg om grotter i verden.

Klokken nærmet seg halv syv når vi dro derfra og kjørte mot Trieste. Dette var en relativ kort tur, på kanskje en halv time. Vi fikk til slutt parkert og  vi fant et sted som vi kunne sette oss og spise. Måtte finne en restaurant som hadde en bra score på tripadvisor i følge kona. Jeg er ikke så nøye på slikt. Vi ruslet deretter litt i sentrum, ned mot havna og fikk med oss en storslagen solnedgang. Det begynte å bli mørkt og vi kjøpte oss nydelige italienske iskremer før vi kom oss tilbake til bilen. Vi måtte nå ha fullt fokus på å komme oss tilbake til Rovinj. En avstikker til Piran eller Koper kunne jeg bare glemme. Vi hadde under kvart tank igjen på leiebilen men jeg tenkte vi ville klare å komme oss over til grensen til Kroatia. Det var litt forskjell på hvordan drivstoffet i de ulike landene var merket, noe som også gjorde meg litt usikker. Jeg tenkte det uansett det sikkert ville være en bensinstasjon lett tilgjengelig på motorveien på tilbakeveien.

20170715_205952.jpg

Det var heldigvis ikke kø for å krysse grensen tilbake til Kroatia på dette tidspunktet. Men jeg fant ingen bensinstasjon langs veien. Vi var over på reservetanken og jeg begynte å bli bekymret. Bekymringen økte kraftig da lysene og de ulike ekstrafunksjonene i bilen slo seg av for å spare på energi og få mest mulig ut av gjenværende drivstoff. Klokka begynte å nærme seg 22:30, det var kullsvart natt utenfor, barna var trøtte og grinete, og konas tilstand begynte å nærme seg panikk. Hun sjekket internett (lite batteri igjen på telefonen også) for å finne nærmeste bensinstasjon, det viste seg å være et godt stykke unna. Til slutt så vi en avkjøring, mot en havneby en mil inne i grensen mellom Slovenia og Kroatia, Novigrad tror jeg det var. Der snakket vi med en bompengekontrollør som bekreftet at det var bensinstasjon i Novigrad, men var usikker på om den fortsatt var åpen. Vi satset på at det var den, og uansett sa kona at hun ville av motorveien , for å ikke risikere fullt havari, men i verste fall finne et sted å stoppe for natta, et hotell eller noe. Vi spurte noen forbipasserende, som pekte oss i feil retning, og sa at bensinstasjonene her stengte kl. 22. Full krise! Vi forsøkte å holde hodet kaldt, brukte google maps (og magefølelsen), og, ENDELIG! rett rundt neste sving lå det … en åpen bensinstasjon! Jeg har aldri vært så lettet over å se en bensinstasjon i hele mitt liv.

Derfra kunne vi kjøre hjem til resorten, totalt utslitte, både fysisk og mentalt, men først og fremst veldig lettet. Vi sov godt den natta, og hadde mange inntrykk å fordøye. Aldri mer (nesten) tom for drivstoff! sier fruen fortsatt.

 

Norge

Dette innlegget er litt annerledes, da Norge er det landet jeg kommer fra og har bodd i hele mitt liv; med unntak av et år i USA og et år i Storbritannia. Med fare for at det blir litt sært, har jeg tenkt å beskrive dette landet sett med brillene til Verdensnerden. På fritida er det selvsagt hyggelig, også for meg, å gå på skogsturer, bade i innsjøer, dra på turer med jobben, slekt og familie, restaurantbesøk, aktivitetsparker og lignende. For Verdensnerden er ikke dette interessant. Derfor blir mitt innlegg om Norge en beskrivelse av høydepunkter jeg som Verdensnerden har sett og vil se.

Jeg har besøkt alle 19 fylkene i Norge (Ja jeg vet at Norge nå har 18 etter at Trøndelag slo seg sammen i januar). Dette målet ble nådd i 1999 med Rogaland som det siste fylket. Selv om jeg har besøkt alle, er det mange høydepunkter som gjenstår – særlig på vestlandet som jeg har besøkt alt for lite. Hvis du leser på Interesser, vil du se at verdensnerdens interesser grovt sett deler seg opp i tre kategorier; naturlige underverk, kulturelle underverk og geografisk særegenheter.

Av naturlige underverk som imponerer meg i Norge vil jeg særlig fremheve fossene og fjordene. Jeg er selvfølgelig klar over at vi har mange fjell i Norge med mye vakker natur, men ingen av dem er spesielt høye (relativt til verdens fjelltopper), dessuten er jeg ikke spesielt opptatt av fjellformasjoner som ligner kroppsdeler (satt ikke klistret til skjermen da media ventet på å se om «Mannen» skulle falle …) Fjell som stikker nesten loddrett opp av havet derimot, slik som Raukene i Helgeland eller fjellene i Lofoten, vekker interessen til Verdensnerden. Tilbake til fosser – Norge har blant annet mange av verdens høyeste Fosser. Disse ligger i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Må få tatt meg en tur på vestlandet for å se disse. Her er et bilde av Haugfossen ved Blaafargeverket.

received_10211877546109259.jpeg

Fjordene i Norge er også imponerende skue. En fjord er et underjordisk dalføre med U-form formet av isbreer for lenge siden. Norge har også flest antall fjorder, men ikke den lengste – den er Scoresbysundet(350 km) på Grønland. Sognefjorden (204 km) er likevel på andre plass i verden når det gjelder lengde. På femteplass har vi Hardangerfjorden (179 km). Norge er likevel det landet med mest fjorder.

Når det gjelder kulturelle underverker har ikke Norge så mye å by på som en tidligere utpost i ytterkanten av Europa; under herredømme til både Danmark og Sverige i mange hundre år til og med 1905. Riktignok har Norge en del Norske festninger, som har vært en del av forsvaret til Danmark-Norge mot Sverige. Disse er interessante å besøke, der vi har Kongsvinger, Vardøhus og Hegra i nord Trøndelag som de festningene som vekker mest interesse av de jeg enda ikke har besøkt. Her har du et bilde fra Fredriksten.

20180519_150328.jpg

Det som for Verdensnerden har interesse av, er den tidsepoken som vi så kjent kaller Vikingtiden (787-1066) Det var på denne tiden Norge var på sitt mest ekspansive, med erobring av Island, Grønland, Færøyene, Shetland, Orknøyene, deler av Skottland, Wales og Irland. I tillegg ble Nord-Amerika oppdaget og bebodd en kortere periode. Fra denne tiden finnes det mest arkeologiske funn der, de største er båter, ellers er det en del gravhauger som minner om denne tiden. Etter denne ekspansive perioden samlet Norge seg som land og landet ble kristent, i det vi kaller for høymiddelalderen(1050-1300). Det var i denne tiden det ble bygd stavkirker i Norge som på sitt meste hadde over 1000 slike kirker. Jeg som samler på mange opplevelser, samler også på stavkirker. Dette har jeg gjort siden ungdomsskolen, og hittil har jeg besøkt 9 av de 28 originale stavkirkene, som gjenstår. Det kommer et eget innlegg om stavkirker etterhvert, da de fortjener å beskrives mer i detalj. I moderne tid har Norge fått en del bygg som har vekket min interesse. Jeg tenker da på Operaen i Oslo, Astrup Fernley museet med mer. Ellers liker jeg å besøke byer i Norge som man også kan kategorisere i «kulturelle» spekteret. I Oslo føler jeg å ha sett mye, men både Trondheim, Stavanger og Bergen er byer jeg gjerne vil se mer av. Jeg har vært i mange norske byer og kan nevne å ha besøkt både Kristiansand, Bodø, Mo i Rana, Narvik og Alta i tillegg til mange byer på Østlandet. Av norske byer jeg drømmer om som ikke er besøkt enda har vi særlig Tromsø og Ålesund.

Til slutt er det en del geografiske punkter som er av interesse. Her snakker vi om det mest kjente nordligste punktet på Nordkapp (selv om jeg vet det aller nordligste er Knivskjellodden rett ved). Vi snakker også om det sørligste punktet på fastlands-Norge ved Lindesnes. Her er det også mange interessante punkter avhengig av om man tar med Fastlandsnorge, Fastlandsnorge med øyer og skjær, Kongeriket Norge som inkluderer fastlandet , Jan Mayen og Svalbard eller Norge medregnet Svalbard og biland som inkluderer, Peter 1. s øy, Bouvetøya og Dronning Mauds land i Antarktis. Både vest, øst, sør og nord. Det ser ut som det kan bli et eget blogginnlegg bare om dette. Jeg ønsker på sikt selvfølgelig å besøke alle disse norske besittelsene Av geografisk interesse har vi også treriksgrensene mellom Norge-Sverige-Finland og Norge-Finland-Russland.

Jeg konkluderer derfor med at Norge har mye å by på, både av storslagen natur, interessante kulturelle monumenter og geografiske punkter. Siden jeg selv er norsk er dette også et land jeg aldri helt vil bli ferdig med og vil oppdage i dybden på nye og på ny. Det gjelder å ha øynene åpne og ikke ta hjemlandet for gitt.

Frankrike

Jeg har vært i Frankrike tre ganger. Det har for øvrig også blitt et par mellomlandinger på flyplassen Charles de Gaulle på vei til Latin-Amerika – da jeg besøkte i kronologisk rekkefølge; Colombia, Costa Rica (kun mellomlanding), Guatemala, Belize, Brasil, Paraguay, Argentina og Uruguay (i 1999). I tillegg har jeg reist med tog og buss gjennom Frankrike – fra England til Belgia – den gangen ble det kun et lite busstopp innom en kiosk (i 2003). Frankrike er et enormt interessant land, med sin vidtfavnende kulturelle og historiske rikdom. Hittil har jeg kun måttet nøye meg med noen små smakebiter, da jeg kun har opplevd ytterst får deler av landet. Mitt viktigste besøk var i mai i år, da jeg besøkte Paris (Fra Pinsetur til Paristur).

Sammen med mine foreldre og min søster var jeg i Frankrike for første gang i 1992. Vi ankom Calais med båt fra England. Derfra kjørte vi langs den nordlige delen av Frankrike. Jeg syns å huske at vi stoppet i den middels store byen Arras og spiste. Vi overnattet et sted, men jeg husker ikke hvor, jeg var bare 14 år da. Derfra kjørte vi inn i Luxemburg.

I 2001 var jeg i Frankrike igjen, denne gangen som en del av en interrail tur jeg tok på egen hånd. Jeg kom da med natt-toget fra Sveits og endte opp grytidlig i byen Avignon. På skolen hadde jeg lest om Avignon sin spesielle plass som det katolske pavesetet for hele syv paver i perioden 1309-1377. Byen ble populært kalt pavenes «babylonske fangenskap», i stedet for Roma. Byen ble etter den tiden eid av bispedømmet i Roma, og ble kalt «den hellige stol» helt til byen og dets områder ble fransk i 1791 som et resultat av den franske revolusjon 1789. På grunn av denne spesielle historien, måtte jeg besøke byen. Byen har også en imponerende gotisk katedral ved navn Nôtre Dame des Doms d’Avignon og selvfølgelig Pavepalasset. Broen Pont d’Avignon fra 1100-tallet er også verdt å merke seg. Et spesielt sted, og verdt å besøke. Videre på togturen stoppet jeg i byen Toulouse. Her brukte jeg mye tid på å finne et sted å overnatte og fant til slutt et lugubert hotell i byens Red light distrikt. Da jeg kom på ettermiddagen fikk jeg ikke satt av mye tid til å se byen. Jeg fikk sett plassen med det kjente rådhuset Hôtel de ville. Derfra tok jeg toget videre til Bayonne mot San Sebastian i Spania. På vei hjem fra Spania var jeg blakk, så jeg så meg nødt til å ta nattoget hjemover mot Paris. I Paris ble det kun en tur med metroen og tog videre hjem.

Det var derfor svært etterlengtet da jeg og min kone fikk besøkt Paris nå i mai 2018. Vi hadde tre fulle dager med mange interessante opplevelser der to av dagene var i Paris og den ene dagen gikk til å besøke Versailles som jeg hadde drømt om lenge. Se innleggene mine fra denne turen her: Årets vårtur går til….. Paris!Paris: Sør for SeinenParis: Versailles og Paris dag tre: Nord for Seinen. Alle dagene ble fullpakket av opplevelser, med flere positive overraskelser som jeg ikke har sett for meg. Her kan jeg nevne blant annet Jardin de Luxemburg, Pantheon, Sacre Cour. Showet på Moulin Rouge var også ganske fornøyelig. Mitt helt klart aller største opplevelse var likevel dagen vi besøkte Versailles. Les gjerne om dette i disse tidligere innleggene.

Hva vil jeg se mer av i dette fascinerende landet? Det er så mye, at jeg her kun vil nevne noe få utvalgte punkter. Jeg liker å besøke UNESCO verdensarvsteder, og da Frankrike har hele 39 slike, er det et godt utgangspunkt. De stedene som slår meg i første omgang er Mont st Michel and its Bay som er en egen liten landsby helt tilbake fra 1100-tallet. Landsbyen er tilgjengelig til fots med en enorm gotisk kirke på toppen av øya. Jeg er fascinert av de mange gotiske kirkene landet har å by på, og kunne tenkt meg å besøke katedralene i blant annet Chartres, Bourges og Amiens. Som jeg har skrevet om tidligere, har jeg sans for Romerske Amfiteatre der jeg fremheve de som ligger i Arles og Nimes. I tillegg vil jeg nevne verdensarvstedet «Roman Theatre and its Surroundings and the «Triumphal Arch» of Orange». Dette er bare noen smakebiter av steder jeg ser for meg å besøke i første omgang. Håper det ikke blir lenge til …

 

 

 

 

 

 

 

Norske festninger

Jeg har alltid vært interessert i militær- og krigshistorie. Som verdensnerd synes jeg at endring av landegrenser er fascinerende, og krig har som oftest vært den utløsende faktoren for disse endringene. Jeg har tilbrakt utallige timer med å studere historiske atlas og dermed lært meg hvordan oppdelingen av verden har endret seg over tid. Riker har blitt til og oppløst. Nye stater er blitt dannet. Det som er helt sikkert er at verden vil endres i framtiden også. De viktigste byggverkene for å ivareta disse landegrensene har tradisjonelt vært festninger. Da krigføringen er annerledes nå, særlig etter at vi har fått luftbåren militærstyrke som fly, raketter og droner, har tradisjonelle festningsverk fått mindre betydning. Mange av disse festningene som har vært viktige før, er i dag museer og står som minnesmerker fra en svunnen tid. De blir også brukt til ulike kulturarrangementer.

Siden 2017 har jeg fått for meg at jeg vil besøke flest mulig av slike festningsverk. Jeg ble først opptatt av det etter at nomadmania.com hadde dem på sin liste over series. Jeg satte meg inn i dette temaet, og fant raskt ut at hvis du går inn på nettsiden festningsverk.no, som er en militærhistorisk nettside, eller forsvarsbygg.no, som er den offisielle nettsiden til forsvarsbygg, er det mye interessant og lærerikt å lese.

Fra før hadde jeg besøkt Akershus festning mange ganger, siden jeg bor en snau time unna Oslo. Festningen ble påbegynt i 1290 årene, og har senere gjennomgått flere oppgraderinger. Akershus festning har aldri blitt tatt med makt, men har vært beleiret i 1308, 1449, 1502, 1523 og 1716, for det meste av Sverige, med unntak av en gang, der angriperne var skotske leiesoldater. Festningen ble også brukt som rettersted under den tyske okkupasjonsmakten i andre verdenskrig. Området huser både forsvarsmuseet og okkupasjonsmuseet, som jeg tidligere har besøkt, blant annet som ung. Jeg har lyst til å ta en tur til okkupasjonsmuseet igjen – kanskje med barna denne gangen? På området er det også to ulike guidede omvisninger. En med fokus på historien og en med fokus på fangevirksomheten. Jeg har aldri vært på slike omvisninger og ser at det kan være en av tingene jeg kanskje kan gjøre neste sommer.

received_2823022714390520.jpeg

Jeg har tidligere også besøkt Oscarsborg festning i Oslofjorden, utenfor Drøbak, for ca. 10 år siden. Første del av festningen ble ferdigstilt i 1848. Oscarsborg er mest kjent for senkningen av det tyske krigsskipet Blücher i 1940. Senkningen av dette skipet var avgjørende for at den norske kongen og regjeringen fikk mulighet til å bli evakuert til Sverige, og senere til England. Området huser også Oscarsborg museum, og de har guidede turer på bestilling.

Jeg har også besøkt Fredrikstad festning, som også fungerer som gamlebyen i Fredrikstad, Jeg var der i 2009 i forbindelse med at jeg var på Månefestivalen, og jeg har vært der en gang som barn. Festningen stammer fra 16-1700 tallet. Fredrikstad festning ble angrepet av Sverige i 1814, med kong Karl Johan Bernadotte i spissen. Festningen til tross, Norge måtte gi tapt etter ganske kort tid. Fredrikstad festning er den best bevarte festningsbyen i Norge. Området inneholder Fredrikstad museum, flere gallerier og et yrende uteliv. Hvis du ikke har vært der, er dette absolutt verdt å besøke!

Like før min nyvunne interesse for festninger ble vekket, hadde jeg planlagt en jobbreise til Bergen. Hva måtte jeg få med meg da? Jo selvfølgelig Bergenshus og et litt eldre festningsområde som heter Sverresborg. Etter å ha gjort unna jobbmøtene på dagtid, og en kort tur innom Kode 2, 3 og 4 før de stengte (er glad i kunst også), brukte jeg kvelden til å utforske festningsområdene. Bergenshus er kanskje mest kjent for Håkonshallen fra 1261. Festningen har vært i aktivt forsvar kun en gang, da den fungerte som beskyttelse av den hollandske flåten. Flåten søkte tilflukt fra den engelske flåten i 1665. Norge valgte å gripe inn for å beskytte den hollandske flåten, og etter en blodig kamp flyktet engelskmennene. Dette slaget er kjent som slaget på Vågen. I Bergenshus festning har de to museer, Bergenshus festningsmuseum og bymuseet i Bergen. Bymuseet tilbyr også guidede omvisninger på festningsområdet. Like ved, men likevel atskilt, ligger ruinene etter Sverresborg fra 1200-tallet. Borgruinene bød også på en flott utsikt over byen – som høyeste utsiktspunkt i sentrum. Alt i alt en flott opplevelse.

Jeg var er nå virkelig blitt bitt av basillen, og har bestemt meg for å besøke minst en festning i året. I anledning av at jeg og barna var på Hvaler med speideren (det kan du lese om her: Fra Pinsetur til Paristur), fikk jeg tatt en egen utflukt for å besøke Fredriksten festning i Halden. Festningen stammer fra 1661, det ble reist svært raskt, etter at svenskene begynte å angripe Halden i 1658. Festningen har vært beleiret mange ganger av svenskene i diverse kriger mellom Sverige og Danmark-Norge, og er mest kjent for at den svenske kongen Karl den tolvte ble skutt og drept her i 1718. Nederst til høyre står en bauta til minne om hendelsen. Et imponerende festningsverk. Også her ligger det flere museer, og de har guidene turer.

Jeg er på langt nær ferdig med å utforske festninger i Norge, det er mange igjen på lista. De mest tilgjengelige, siden jeg bor på Østlandet, er Fredriksvern i Stavern, Karljohansvern og den norske Løve i Horten. I tillegg Møvik fort i Kristiansand og Kongsvinger festning. Videre er det en del befestninger (det vil si – mindre fort, som for eksempel kanskje består av kun et tårn, en liten borg, eller et militæranlegg  – men ikke store festningsanlegg). Disse ligger langs grensen til Sverige, over et område som strekker seg fra Østfold til Hedmark, der blant annet Blaker Skanse vekker min interesse. Andre festningsområder finnes i Trøndelag, der Hegra og Kristiansten festning virker som de mest interessante uti fra bildene jeg har sett, og beskrivelsene av dem på nett. Ellers er det festninger i Nord-Norge, der har jeg aller mest lyst til å besøke Vardøhus festning, som selvsagt ligger i Vardø. Dette er et prosjekt som helt sikkert vil holde meg okkupert i mange år fremover.

Sveits

Jeg har stor sans for de tyskspråklige landene, deriblant Sveits. Kulturen er relativ lik som i Norge, mye er gjenkjennelig. Infrastrukturen er god, det er lett å komme seg rundt. I tillegg er landet fullt av severdige perler, interessant historie og spennende opplevelser. Dessverre er dette et av de dyreste landene i verden.

Jeg har vært i Sveits to ganger foruten en mellomlanding i Zürich i våren 2001. Flyplassen i Zürich er forresten enorm, med mye bra shoppingmuligheter, i følge fruen. Første gang jeg opplevde Sveits på ordentlig, var på en interrailtur sommeren 2001. Jeg kom da med tog fra Wien i Østerrike og stoppet i byen Luzern. Byen ligger idyllisk til ved Lake Luzern med utsikt til de massive alpene i bakgrunnen. Der besøkte jeg blant annet Lukas, en venn som jeg ble kjent med på min tur til Alaska i 1997 ( se innlegget om USA.) Jeg bodde hos ham og hans familie i tre dager. Han tok meg blant annet med til et idyllisk typisk sveitsisk alpelandskap, på et sted som heter Engelberg. I tillegg ble jeg godt kjent med hans hyggelige familie. Jeg fikk også gleden av å overvære hans skoleavslutning. Ble ellers imponert over den gode infrastrukturen i Sveits, der særlig dobbeldekker-tog festet seg i minnet. Den ene dagen var jeg i Luzern by og besøkte det historiske museet der, husker godt at jeg ble noe forfjamset. Rett etter at jeg ankom museet ca klokken 11 ble jeg bedt om å gå ut, fordi personalet skulle ha lunsjpause. Kom tilbake om en og en halt time sa de, som om det var det mest naturlige i verden å stenge museet midt på dagen. I Luzern fikk jeg også oppleve Chapel Bridge, jeg vandret på broen som er et veldig distinkt landemerke der.  Broen ble bygd i 1333 som en del av byens forsvar, oppkalt etter St. Peters kapell, ikke langt unna. Etter mitt besøk i Sveits tok jeg nattoget videre til Avignon i Frankrike. Her er noen bilder fra denne turen. Ikke lett å ta et bra bilde med nok lys av gamle analoge bilder fra album, men heldigvis er ikke dette noen foto-blogg.

Jeg var dermed ekstra glad over å kunne reise til et område denne sommeren, som er nokså likt det som er beskrevet ovenfor. Turen til Bodensjøen, innebar også tur til Sveits.  Nye lesere (og de som ønsker repriser) kan lese for eksempel disse innleggene: Bodensjøen – dag 1Bodensjøen – dag 3: reisen til Liechtenstein (del 1)Bodensjøen dag 3: Reisen til Liechtenstein(del 2) og Bodensjøen – hjemreisen. Kort fortalt var mine største opplevelser i Sveits: Rheinfall, en enorm foss med mye vannmengde. Jeg er så fascinert av fosser at jeg har skrevet et eget innlegg om dette naturfenomet (les: Fosser.) Videre besøkte vi den vakre landsbyen Stein am Rhein, vi besøkte en overdådig utsmykket katedral i St.Gallen, og jeg fikk tatt med barna på en liten tur i sentrum den siste dagen i Zürich. Ellers fikk vi kjørt gjennom et majestetisk sveitsisk landskap, særlig i områdene rundt Appenzell på bilturen til Liechtenstein.

Jeg har ingen umiddelbare planer om å reise tilbake til Sveits med det første, selv om jeg liker landet og folkeslaget. Neste gang ser jeg for meg at jeg vil utforske de italienskspråklige områdene som Lugano eller de franskspråklige stedene som Lausanne eller Geneve. Jeg kunne også tenkt meg å besøke hovedstaden Bern. Alt i alt et spennende land som får alt for lite oppmerksomhet som reisemål. Kanskje det ligner for mye på Norge – hva tror dere?