Litauens utrolige historie i perioden 1236 til 1795

Under min siste tur til Litauen ble jeg overveldet over Litauens rike historie. landet er absolutt ikke kun en utbryterrepublikk fra Sovjet. Landet har eksistert lenge før det. I dette innlegget skal jeg fortelle om Litauens tidlige stolte historie. Opprinnelig bestod området av lokal fyrstedømmer, men ble gjennom fyrst Mindaugas samlet som et rike 1236. Litauen var det siste landet i Europa som ble kristnet.

Den første hovedstaden for dette riket var Kernave i perioden 1280-1320. Utover 14-tallet mistet likevel Kernave sin politiske betydning. Som historieinteressert benyttet jeg anledningen til å besøke dette historie stedet. Nå har Kernave mest historisk interesse. Men, da Kernave er på UNESCO sin verdensarvliste måtte jeg besøke dette stedet. Men, hvis du ikke samler på UNESCO steder eller er svært historisk eller arkeologisk interessert, vil jeg anbefale dere å besøke andre steder i Litauen. For meg ble dette bare noen hauger.

Den neste byen som ble hovedstad en meget kort periode var Trakai 1321-1322. Senere fortsatte byen å være hovedstad i Trakai Voivodships eller fylke helt til det 1795. Byen hadde en meget strategisk posisjon på innseilingen til Vilnius som ble den tredje hovedstaden i et rike som ble stadig større. Kaunas er den fjerde, som jeg skal skrive mer om i neste innlegg. Hertugdømmet, som etter hvert fikk et tett samarbeid med Polen, vokste mer og mer utover, og ved slutten av 1300-tallet var dette riket et av Europas største og dekket det som i dag er dagens Hviterussland, store deler av Ukrainia, og deler av Polen og Russland. Det strakte seg helt ned til Svartehavet. Fyrst Gediminas (1316-1430) og hans sønner er de store heltene i når det gjelder denne ekspansjonen. I dag er den største attraksjonen Øst Europas eneste slott i en innsjø Trakai Island Castle fra 1400-tallet. Slottet var bygget etter inspirasjon fra den Teutoniske(tyske) ordenen som var hertugdømmets argeste motstander. Dette slottet var mitt første stopp på min ene dag med leiebil. Jeg var svært heldig med været slik at det ble noen fantastiske bilder. Inne i slottet er det et interessant museum fra Litauens tidlige historie. Dessverre fikk jeg ikke besøkt resten av byen da jeg hadde satt av et ganske tett program denne dagen. Mer om hele dagen kan du lese om her:En-fantastisk-helg-i-litauen. Neste gang må jeg se mer av landsbyen Trakai.

Etter to år med Trakai som hovedstad ble Vilnius hovedstad i 1323, det samme året som byen ble nevnt i skriftlige kilder. Byens spede begynnelse ble bygd på slottsåsen og de nærliggende områdene. Slottsåsen ligger logisk nok på et høydedrag. Opp til høyden kan man enten gå et kvarter eller ta en funikular på et minutt, som jeg tok. På Slottsåsen finner du Gediminas Tårnet som i tillegg gir en flott utsikt over byen, huser et museum som forteller om denne tidlige historien til Vilnius.

I den samme delen av byen ligger Palace of the Grand Dukes eller storfyrstens slott. Bygget ligger rett nedenfor Gediminas tårnet og ble startet bygget i 1419 etter en brann av den daværende trehusbebyggelsen. Palasset fungerte i fire hundre år som det administrative, politiske og kulturelle sentrum for det Polsk-Litauiske samveldet. Etter Litauens oppløsning i 1795 ble dette palasset revet 1801 av det Russiske riket. Etter at Litauen erklærte sin selvstendighet i 1990 startet de prosessen med å gjenoppbygge palasset. Endelig 2018 var alt ferdig. Alt dette visste jeg ikke før jeg dro dit. Jeg ble derfor svært positivt overrasket over hva dette bygget hadde å by på. Palasset har blitt et utrolig innholdsrikt museum med arkeologiske funn i første etasje, en historisk fortelling i første og andre etasje. Videre i palasset finner du en kopi av hvordan palasset så ut før det ble revet.

Like ved storfyrstens slott ligger katedralplassen med Vilnius Katedral. Derfra kan du gå oppover til Rådhusplassen. Området mellom disse to plassene utgjør sentrum. Hele område er bygd i flere tidsepoker, og du vil kjenne flere eksempler på gotisk, rennesanse, barokk og nyklassisk arkitektur, men byen er mest kjent for sine bygninger fra barokken. Dette har ført til at Gamlebyen ble inført på UNESCO sin verdensarvliste. Jeg ble svært positivt overrasket over Vilnius, og jeg syns at byen er en fryd for øynene. Siden jeg allerede har skrevet et innlegg om: http://Barokken-og-dets-byggverk, håper jeg dere forstår at jeg elsker slik arkitektur. Vilnius ble raskt en av mine favorittbyer.

1795 opphørte Litauen etter en lang periode, der landet hadde mistet sine landområder til nabolandene som Polen, Tyskland og Russland. Dette markerte 200 krevende krevende år for Litauen. Dette skal jeg fortelle om i neste innlegg.

Min geografiske interesse for Litauen

Hvilket land er det eneste landet i Europa som grenser til Russland i vest. Jo vi snakker om Litauen som grenser til den russiske eksklaven Kaliningrad. Kaliningrad er ikke en enklave da det ikke er omsluttet av et land alene. Les gjerne mer om enklaver-og-eksklaver her. Likevel er den aller viktigste geografiske grunnen til at jeg ville besøke Litauen at dette er det eneste baltiske landet jeg enda ikke har besøkt. Før nå for to uker siden. I dette innlegget skal jeg nevne noen områder som gjør akkurat Litauen så geografisk interessant, noen var jeg så heldig å få besøke.

La oss begynne i hovedstaden Vilnius. Ikke langt fra sentrum av Vilnius har du selvutnevnte republikken Uzupis. Slik at jeg har forstått er denne republikken mest et mediestunt for et kunstnersamfunn. Hvis du ønsker å lese mer om Uzupis kan du lese mer i inleggene til Bilivoka, Favorittreiser og Renates reiser her: https://bilivoka.com/nb/republikken-uzupis/ , http://www.renatesreiser.com/land-uz/ og https://www.favorittreiser.no/juletur-til-vilnius/ . Jeg var så heldig at jeg fikk tatt en tur innom dette området på min første guidede tur i Vilnius.

Et område i Litauen som faktisk har vært en mikrorepublikk er Paulava Republikken som var en selvstendig stat i årene 1769-1795. Området var på 30.4 kvadratkilometer, hadde en populasjon på 800 mennesker, og ligger 35 km sør for Vilnius. Landet fungerte som en fristat uten livegenskap i motsetning til de omkringliggende landene. Jeg vurderte å dra på besøk til denne republikken på min siste dag i Litauen. Dessverre fikk jeg ikke tid til det.

Jeg vil også kort nevne Djiveniskes appendix. Dette er et område som er ca 90% omsluttet av Hviterussland der kun 10% henger sammen med resten av Litauen. Området ligger sørvest for Vilnius. Dit rakk jeg dessverre ikke å besøke.

Har dere hørt om astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve? En utrolig viktig mann for den moderne geografien. I perioden 1816-1855 markerte han flere punkter fra Hammerfest i nord til Svartehavet sør langs en meridian. Denne jobben bidra til å beregne jordens eksakte størrelse og gjorde konstruksjonen av kart mer nøyaktig. I 2005 ble 34 av disse punktene erklært av UNESCO til å tilhøre verdensarven. Helt siden jeg besøkte Alta i 2009 har jeg vært opptatt i å besøke et slikt punkt. Turen til en slikt punkt hadde vært mulig med en ekstra innsats i 2009 Alta, Finland og Estland i 2016 og nå sist i Latvia i februar 2019. Likevel var det først nå jeg fikk besøkt et slikt punkt ved landsbyen Meschanzi. Det ble et stopp på 10 minutter der jeg tok litt bilder. Nok et UNESCO verdensarvsted besøkt.

I 1989 bestemte en gruppe franske forskere fra French National Geographical Institute at det skulle beregne Europas sentrum der Spitsbergen var nordligst, Kanariøyene var sørligst, Uralfjellene var østligst og Azorene var vestligst. I forbindelse med at Litauen ble medlem i den Europeiske union ble det lagt et monument over dette midtpunktet i Europa. Dette punktet lå bare ti minutter fra Struve monumentet som jeg nettopp har skrevet om. Ganske kult å ha besøkt midpunktet i Europa.

Som en markering av at Europas sentrum var blitt plassert i Litauen valgte den litauiske kunstneren Gintaras Karosas å anlegge den 55 hektar store skulpturparken ikke langt unna 1991. Nå huser denne parken rundt hundre skulpturer. Da jeg liker å rusle i skulpturparker avslutter jeg min lille geografileksjon med noen bilder herfra.

En fantastisk helg i Litauen

Jeg ble svært positivt overrasket over Litauen. Både over hvor fint det er og den svært interessante historien dette landet har. Fremover kommer det flere innlegg fra denne turen, og jeg tenker å dele disse innleggene i ulike tidsepoker som landet har hatt. Men først skal jeg gi dere en oppsummering fra denne turen.

Etter å ha ankommet Vilnius kvelden før var jeg uthvilt og klar for å se hovedstaden. For å få en god oversikt oversikt over byen hadde jeg meldt meg på gratis guidet tur i byen. Jeg brukte et firma som heter https://www.vilniuswithlocals.com/ . Konseptet er at det er gratis, men de forventer tips for innsatsen. Denne turen ga meg et lite overblikk over hva byen har å by på og en fyldig historieleksjon. Vi besøkte blant annet Gamlebyen, Jødekvartalet og Uzupis fristad. Slike turer anbefales virkelig. Jeg likte det såpass godt at jeg meldte meg på ny tur dag to.

Etter en god lunsj var jeg klar for mer sightseeing. Etter en rask tur over elven Vilija for litt utsikt, bestemte jeg meg for å besøke Litauens nasjonalmuseum, i bygget som het New Arsenal, både for interessen og for å varme meg. Dette var et slags historisk museum med fokus på bruksgjenstander som klesdrakter, verktøy service og smykker. Ikke helt min greie så det ble et relativt kort besøk. Derfra var det kort vei til Upper Castle og Gediminas Tower. Upper Castle ligger på et høydedrag med flott utsikt over byen. Dette området er det eldste området for bebyggelse i Vilnius. Historien rundt denne bebyggelsen kunne du lære om i museet ved Gediminas Tower som rager høyest i Upper Castle. Flott utsikt var det også fra dette museet. Det siste museet jeg fikk besøkt var Palace of the Grand Dukes. Dette museet var utrolig bra og ga en salig blanding av arkeologi fra det opprinnelige slottet til en flott rekonstruksjon av slottet slik det var historisk. Mer om dette bygget senere. Deretter ble det en liten tur på rommet før jeg fikk en god middag senere på kvelden.

Godt uthvilt neste dag skulle jeg ha en ny dag med sightseeing. Da jeg likte de guidede turen dagen før ble hadde jeg meldt meg på en ny tur kl 14 med fokus på sovjettiden. Men først et par museer. Jeg begynte med litt kunst med museet Kasys Varnelis House-Museum, må jo få med meg litt kunst. Jeg likte museet svært godt. Deretter måtte jeg få litt sovjet-inspirasjon før vi skulle guides. Det beste muligheten for å lære om dette var museum of occupation and freedom fights eller KGB museet som det også ble kalt. Det siste jeg gjorde før det ble mørkt var Sovjet turen som var guidet. Her fikk vi lært mye historie fra denne mørke tiden i Litauens historie og sett mye sovjet-arkitektur.

Senere på kvelden var jeg så heldig at jeg fikk overvære julegrantenningen og åpningen av julemarkedet. Dette var et stor arrangement. Det var sinnssykt mye mennesker der og helt umulig å finne et sted å spise. Til slutt endte jeg opp ved en japansk inspirert restaurant rett ved hotellet. Jeg skriver sjelden om mat med mindre det er svært godt, men ved Narushi hadde de ekstremt god mat. Anbefales!

Storstil julegrantenning med flere tusen mennesker

Den siste dagen var den dagen jeg hadde gledet meg mest til. Jeg skulle nemlig leie bil og kjøre ut på landsbygda. Jeg har god erfaring med at turer utenfor byene kan være riktig så spennende. Det fikk jeg erfare på min tur i Latvia i februar som du kan lese om her: latvia-den-tredje-dagen-rundale-palace og latvia-kuldiga-og-venta-rapids. Jeg skulle innom fem steder. Først besøkte jeg Trakai som er kjent for sitt slott. Her var det lurt å komme tidlig på morgenen for mest mulig instagramvennlighet. Deretter kjørte jeg til Kernave UNESCO verdensarvsted, med sin arkeologiske spesielle betydning fra middelalderen. Etter et par korte stopp av spesiell geografisk interesse, som jeg skal skrive mer om i et senere innlegg endte jeg opp i skulpturparken Europa park. Denne parken fikk jeg ruslet rundt i mer eller mindre alene. Det ble deretter mørk og jeg måtte komme meg tilbake til Vilnius.

Alt i alt har jeg hatt en fantastisk tur til Litauen. Mer om disse stedene kommer det mer om ganske snart. Litauen er absolutt undervurdert med en spennende historie og mye flotte byggverk. Dette landet må jeg absolutt tilbake til.

Snart Litauen

Endelig skal jeg nå i morgen på torsdag til Litauen. Etter nesten reisetørke i sommer (vi hadde en liten Norges tur)på grunn av mye utgifter med oppussing i sommer blir det endelig tur for meg. Det er mange år siden jeg har reist alene, men kanskje det blir mer av det fremover. Vet at mange har skrevet om soloreiser i det siste. Fordelen for meg er at jeg kan se hva jeg vil og styre min egen tid. Ulempen er at det kan bli litt ensomt. Det er egentlig alt jeg vil si om soloreiser her og nå. Nå får jeg tre dager i et nytt land. For meg blir dette land nummer 45 og jeg får nå besøkt mitt siste Baltiske land. Ser litt bedre ut på mitt digitale kart fra besøkte land. Hvis du er interessert i hvilke jeg har besøkt før kan du se her: hvilke-land-har-jeg-vaert-i.

Planen med turen til Litauen er to dager i Vilnius og en dag da jeg leier bil og kjører rundt på utvalgte steder. Jeg ankommer nå på torsdag ca kl 18 etter mellomlanding i Stockholm. Den kvelden blir fokuset å sjekke inn på hotellet finne et sted å spise og være uthvilt til neste dag. På fredag tenkte jeg å gå rundt i Vilnius. Jeg har planer om å møte opp på en gratis guidet tur. De firmaene som driver med slikt forventer tips. Kanskje det er en ny og fin måte å lære om byen på. Her ser jeg at de har turer som inkluderer mye av Gamlebyens severdigheter som presidentpalasset, republikken Uzupis, rådhuset og universitetet. Hvis jeg treffer noen hyggelige folk som jeg kan være litt sammen med er det hyggelig. Resten av dagen og dag to går på å besøke flere severdigheter som ikke er markert på Nomadmania.com. Hvis jeg får smaken på gratis guidede tur kanskje jeg velger en tur med annet fokus dag to.

Den siste dagen i Litauen er den jeg gleder meg mest til. Da er planen å leie bil. Først skal jeg til Trakai et slott inspirert av den teutoniske byggestil. Av bilder ser jeg at slottet ligger på en øy i en innsjø og ser slående vakker ut. Trakai ligger en halv time fra Vilnius. Derfra skal jeg til Kernave. Kernave er en Unesco verdensarv. Her finner du rester etter hovedstaden i Stor-Litauen fra middelalderen. Deretter vil jeg besøke Europas midt punkt og Europa park, som ser ut som en spennende skulturpark. Til slutt ønsker jeg å besøke Unesco verdensarven Struves meridian punkter som er flere punkter mellom Alta og Svartehavet som før ble brukt for å beregne jordens omkrets. To av disse punktene er ikke langt fra Vilnius. Jeg har tenkt å besøke minimum et av disse og hvis jeg rekker det vil jeg besøke. Her kommer min verdensnerding inn.

Forhåpentligvis flyr jeg svært fornøyd tilbake mandag morgen. Gleder meg.

4 Latinamerikanske land jeg nesten ikke har vært i – Mexico, Colombia, Costa Rica og Paraguay

Det er ikke alle land jeg har besøkt mye og jeg har mer eller mindre ingenting å fortelle om. Noen vil kanskje ikke regne disse som besøk. Men jeg har vært der. Her er noen eksempler fra Latin-Amerika. Da jeg har ganske små inntrykk og lite bilder samler jeg de fire som peker seg ut som minst besøkt her. Håper jeg har mulighet til å besøke noen av disse landene ved en senere anledning.

Mexico

Som siste del av mitt utvekslingsopphold i Usa i 1994 og 1995 avsluttet jeg oppholdet med en bilferie fra Kentucky til California og tilbake med den Amerikanske familie og min norske familie. På veien tilbake til Kentucky kjørte vi langs sørlige USA. Fra Texas besøkte vi Mexico. Langs elven Rio Grande ligger den amerikanske byen El Paso. På den meksikanske siden ligger byen Ciudad Juárez. Vi tok derfor en kort tur over grensen. Til Mexico var grensen kort men tilbake tok det mye lengre tid. Totalt var vi der kanskje to timer. Syns å huske at vi stoppet for å handle litt. Ellers husker jeg at det var stor forskjell på USA og Mexico når det gjelder velstand. Jeg har lett etter bilder men finner det ikke. Jeg vet at det fins en gammeldags videofilm. Vil jeg tilbake til Mexico? Absolutt! Det er ganske stor mulighet for at jeg får dratt dit. Jeg har en kusine som bor i landet nå. Jeg vil gjerne besøke henne.

Colombia

Sommeren 1999 var sommeren for min Latin-Amerika reise. Planen var at jeg skulle til Guatemala i 8 dager og besøke en lokal venn som skulle vise meg rundt i Guatemala og en kort dagstur til Belize. Deretter skulle jeg til Brasil, fly tilbake til Sao Paulo, kjøre rundt i Brasil, Paraguay, Argentina og Uruguay og hjem fra Rio de Janeiro med to andre venner. Flyselskapet jeg skulle bruke var Avianca. Dette selskapet hadde Colombia som hovedkvarter og jeg mellomlandet i Bogota på vei fra Paris til Guatemala, tilbake til Sao Paolo og hjem fra Rio de Janeiro.

Den første av de tre mellomlandingene hadde 20 timers transitt. Jeg ankom på ettermiddagen og skulle fly på formiddagen neste dag. Jeg måtte selvfølgelig besøke Bogota. Jeg fikk en drosje til å kjøre meg til et hotell. Jeg la merke til at hotellrommet hadde badstue. Dum som jeg var hadde jeg mitt kamera i ryggsekken som ble borte på flyplassen. Formiddagen fikk jeg derfor dessverre ikke tatt bilder. Jeg fikk derimot mulighet til å dra til Gullmuseet, det var veldig imponerende. Jeg ruslet litt rundt i sentrum derav tatt en titt på presidentpalasset. Deretter måtte jeg videre. I det siste har jeg hørt mye positivt om dette landet og jeg vil gjerne dra tilbake. Dette da Colombia er mye mer fredelig nå enn da jeg besøkte landet 1999.

Costa Rica

Mellom Colombia og Guatemala mellomlandet jeg i Costa Rica, mest sannsynlig Juan Santamaria internasjonale lufthavn, utenfor San Jose. Jeg hadde en mellomlanding på to timer hver vei. Jeg hadde ikke mulighet til å forlate flyplassen, men tok meg mulighet til å se jungelandskapet ut av vinduet.

Mange vil ikke regne dette som besøk. Jeg har ikke bevis en gang. Kanskje jeg finner en gammel flybilett på loftet i barndomshjemmet mitt. I nomadmania.com har jeg kun registrert besøket som transitt. Men jeg har registrert et avkryss på besøk på flyplassen. Men i den totale tellingen teller jeg det med. Hva mener dere? Jeg håper jeg får mulighet til å besøke dette landet senere. Muligheten er der da jeg har en god venn i Guatemala som jobber som guide. Håper vi kan reise med han senere og besøke alle de mellomamerikanske landene fra Guatemala til Panama.

Tilfeldig bilde av Costa Rica. Bildet er tatt av Frank Ravizza fra Pixabay

Paraguay

På vår rundtur i Sør Amerika fikk vi sett fantastiske Foz de Iguazu som er en av verdens mest storslagne fosser. Der var du ved treriksgrensen til Brasil-Argentina-Paraguay. Vi var på den brasilianske siden. Her har du bildet av den Paraguayanske siden med tilhørende monument.

Paraguay

Derfra krysset vi grensen til fots over til Paraguay etter å ha brukt store deler av dagen ved fossen. Denne grensen var gjenstand til mye smugling av diverse varer på, helt åpenlyst. Med en gang vi krysset grensen observerte vi raskt at dette landet var mye mindre utviklet enn Brasil. Deretter skulle vi ta bussen rett gjennom landet til hovedstaden Asuncion. Denne turen tok 5-6 timer og vi kjørte på natten. Vel framme på morgenen på busstasjonen i Ascuncion hadde vi et par timer på busstasjonen før vi skulle videre sørover til Argentina. Derfor har jeg kun et bilde fra busstasjonen.

Fra bussstasjonen i Asuncion Paraguay

Oppsummering

Det er alltid gøy å besøke nye land å krysse de av som besøkt. Likevel syns jeg i det minste at jeg bør ha noe å fortelle fra mine besøk. Alle disse landene har jeg besøkt såpass lite at de ikke fortjener et separat innlegg. Kanskje det er det som er min målestokk. At det fortjener et eget innlegg. Likevel har jeg vært der. Gunnar Garfors sier at det bør telles så lenge du har en historie å fortelle. Her har dere mine historier fra disse små besøkene.

Finland

Jeg har besøkt Finland to ganger med 20 års mellomrom. Begge gangene var jeg innom Helsinki, men resten var annerledes.

Første gang var i 1996 som en del av en lengre tur sammen med to andre venner med bil. Turen gikk nordover langs Norge, over fra Karasjok og sørover mot Helsinki. Finland på langs ga ikke så mye inntrykk. Det var mye skog, det var egentlig det jeg husker fra denne bilturen. Vel framme i Helsinki overnattet vi der tre dager. Byen fungerte som base for en dagstur til Tallinn med hurtigbåt og togtur til St.Petersburg. Det jeg husker fra mitt besøk i Helsinki var besøk av folkemuseet Seurasarri, som ligger på en øy forbundet med en bru. Ellers fikk vi sett Sibelius monumentet og Finlands nasjonalmuseum som fremviser Finlands historie. Etter denne turen fikk jeg inntrykk av Finland som ganske kjedelig.

Den andre gangen etter 20 år etter, i 2016 fikk jeg et annet og mye bedre inntrykk av Finland. Denne turen var en kombinert ferje og bilferie. Vi kjørte gjennom Sverige til Stockholm, ferje til Nädendal ved Åbo i Finland, videre bil til Helsinki. Deretter ferje til Tallin, Estland og tilbake. Fra Helsinki tok vi deretter ferge via Åland tilbake til Stockholm før vi kom oss tilbake til Norge. Alt ble ordnet via https://www.vikingline.com/ . Kjempegreit!

Vel framme med ferjen til Åbo kom vi oss videre til Nädendal 20 minutter unna med bil. Den store attraksjonen dette lille tettstedet der er familieparken Mummiworld. Men først skulle vi til hotellet, for vi skulle bade. Vi hadde nemlig ordnet oss fire netter på https://web.naantalispa.fi/sv/ , Nädendal Spa hotell. Veldig barnevennlig. Etter en dag med mye god mat og bading gikk dag to i Finland til besøk av Mummitrollet og alle vennene. Jeg likte denne parken og syntes den var sjarmerende. Perfekt for de aller minste mellom 4-8. Barna storkoste seg.

Den tredje dagen gikk til å utforske Åbo, der vi brukte spesielt mye tid på Åbo slott. Ellers ruslet vi rundt i byen og langs elven. Etter en god natt søvn brukte vi fjerde dag på å kjøre til Helsinki. Uten stopp tar bilturen tre timer.

I Helsinki overnattet vi tre netter på et hotell midt i sentrum. Etter en flott ettermiddag med litt spasering rundt i sentrum og en god middag, gikk dag to til dyreparken. Dyreparken i Helsinki ligger på en øy og må nås dit via ferje. Dessverre ble vår yngste datter akutt mage syk og vi måtte tilbake til hotellrommet. Deretter ble det kun jeg om min eldste datter som dro videre til byens akvarium. Rett ved var også byens tivoli. Dette tivoliet var bra for oss, da mye av karusellene for de minste var gratis. Siste dagen var alle i bedre form og vi fikk sett mer av sentrum og alle tatt en tur alle sammen til tivoliet.

Deretter tok vi fergen tilbake til Tallinn og overnattet i tre netter før vi tok fergen tilbake til Helsinki. Vi hadde da ca seks timer fra 11-17 i Helsinki før vi skulle ta fergen videre til Åland. Denne dagen gikk til at jeg fikk nerdet meg med å samle et Unesco verdensarvsted. Vi skulle nemlig til Soumenlinna. Soumenlinna er et av verdens største kystfort og har historie tilbake til 1748 og fungerte da som Sveriges forsvar mot Russland. Jeg skal ikke legge ute hele historien om dette fortet da jeg allerede har skrevet nok om Norske-festninger. Uansett fungerte festningen som et fantastisk rekreasjonsområde med både muser, restauranter og fantastisk sted til koselig spasering.

Før vi skulle tilbake til Sverige gikk ferjen innom Åland. Der skulle vi overnatte fire netter. Dette var viktig for meg. Egentlig av to grunner. For det første var dette en egen region både i mosttraveledpeople.com, nomadmania og travelers century club. Åland er en øygruppe innlemmet av Finland med utvidet selvstyre og med svensk språk. For det andre skulle jeg til Märket fyr tidlig den første dagen. Denne øya er helst spesiell da den er verdens minste øy delt av to stater, nemlig Finland og Sverige og en egen region i Mosttraveledpeople.com. Jeg hadde arrangert med et eget selskap som tok slike turer dit og avtalt denne båtturen per e-post. Dessverre ble ikke denne turen noe av, både på grunn av deres forglemmelse og at dårlig vær gjorde at de ikke fikk tatt turen de neste dagene vi var der. Utrolig bittert at jeg ikke fikk den ultimate nerdingen.

Likevel ble jeg svært glad i Åland. Øygruppen viste seg å være svært så sjarmerende. På disse dagene fikk vi badet en del, besøkt noen koselige kafeer og spilt mingolf. Jeg besøkt Kasteholms slott, en gammel båt og et festningsverk. Alt i alt et fantastisk sted. Jeg drar gjerne tilbake.

Finland er et land jeg på andre tur fikk veldig sans for. Jeg drar gjerne tilbake. Jeg kunne tenkt meg å besøke kystbyene Waasa og Rauma. Ellers kunne jeg tenkt meg å se mer innlandet. Åland drar jeg gjerne tilbake til. Tiden vil vise.

Yosemite national park

En av mine største naturopplevelser og en av mine favorittsteder i USA er Yosemite national park. Parken ligger i California, tre timer med bil øst for San Fransisco. Parken er et enormt naturområde på 3081 kvadratkilometer. Yosemite ble nasjonalpark i 1980 og så tidlig som 1984 ble dette området innlemmet på UNESCO sin verdensarvliste. Som noen vet samler jeg på slike steder. Parken er kanskje mest kjent som enorme monolitter, spektakulære fosser, sine mammuttrær og et enormt rikt dyreliv.

De mest kjent monolittene er El Capitan og Half Dome. Begge disse er svært populære for fjellklatrere med opptil 900 meter høye fjellvegger.

Av fosser er den aller mest kjente fossen Yosemite falls som er den 20. høyeste i verden og den 3. høyeste frittstående fall i verden. Et imponerende skue. Av de andre kjente fossene i parken har vi Bridalveil, Chilnualna og Vernal falls.

Jeg fikk besøkt denne nasjonalparken i 2008 sammen min kone, som en del av en lenger tur som du kan lese mer om i Usa. Vi hadde åpenbart planlagt for lite. Vi ankom Yosemite dalen fra San Fransisco sent på dagen. Det er spesielt i denne dalen midt i parken som det meste skjer. Denne dalen ligger 1200 meter over bakken med enorme fjell på tre kanter. Da det er over fire millioner besøkende i året er det lurt å planlegge turen bedre og bestille overnatting og lese seg opp på turer. Vi fikk til slutt overnatting i et telt i et teltområde. Da vi absolutt ikke hadde planlagt for slik overnatting, ble det kalt. For at bjørner ikke skulle ødelegge bilen var vi nødt til å tømme bilen helt og låse alt i bjørneskap. Vi ble faktisk vekket midt på natten av skudd som ble avfyrt for å skremme bjørnene.

Etter en tøff natt skulle vi videre. Vi fikk sett litt mer av dalen men kjørte raskt videre opp i høyden. En halv time med kjøring og vi kom opp til Glacier Point med en helt utrolig utsikt. En av mine virkelig store naturopplevelser. Her får du et godt overblikk over Yosemite Valley. Bildene her sier alt for lite.

Derfra skulle vi kjøre en stykke lenger sør i nasjonalparken, til Mariposa Grove. Dette området er kjent for de enorme trærne mammuttrær eller kjempesequoia trær som er verdens største trær i volum. De er også svært gamle og kan bli opptil 3800 år gamle. Her finner du parkens nest største tre og det mest kjente, nemlig Grizzly Giant. Nå som jeg jobber med dette innlegget ser jeg at det er et større tre i Yosemite nemlig Washington, dette treet er litt mer utilgjengelig men også i Mariposa Grove. Må gå dit neste gang. Likevel er ikke disse i de største i verden. Disse to trærne er på 17 og 25 plass verden når det gjelder volum. Mange av de aller største trærne ligger i Seqouia nasjonalpark litt lenger sør i California som jeg besøkte 1995 på min første store roadtrip i USA. Her finner du også verdens største som heter General Sherman som var et imponerende skue.

I tillegg til all denne storslagne naturen er dette området svært rikt på dyreliv. Dette fikk vi blant annet oppleve med diverse hjortedyr i Yosemite dalen og fugleliv fra Glacier Point. Hvis du du er på ferie i California vil jeg absolutt anbefale at du bruker noe av tiden i Yosemite nasjonalpark. Da jeg var der brukte vi av alt for liten tid der. Jeg vil gjerne komme tilbake og se mer av området og gjerne gå flere fotturer i dette området. Yosemite byr på mange muligheter for friluftsliv i en svært vakker nasjonalpark.

Latvia

Jeg besøkte Latvia februar 2019 sammen med min yngste datter. Vi hadde to dager i Riga og en dag da vi kjørte rundt på landsbygda. Den siste dagen besøkte vi Rundale Palace, Kuldiga og Venta Rapids. Innlegg fra denne turen kan dere lese her:

Latvia-den-forste-dagen

Latvia-den-andre-dagen

Latvia-den-tredje-dagen-rundale-palace

Latvia-kuldiga-og-venta-rapids

Triumfbuer

I de siste årene har jeg blitt oppmerksom på triumfbuer. Imponerende byggverk som ofte blir til viktige landemerker i diverse byer, særlig i Europa. Så hva er opprinnelsen til disse landemerkene? De hele begynte i romertiden og fikk sin store blomstring i rundt år 200 etter Kristus. Triumfbuer ble brukt som minnesmerker over triumfer i viktige militærslag eller minne over seire i kriger. I dag står det over 60 slike triumfbuer fra romertiden i ulik stand. De står diverse steder i det området som var underlagt Romerike. De fleste ligger i dagens Italia, men det finnes også flere steder i Nord-Afrika og Sør- Europa. Her har dere et fantastisk eksempel med Arch of Constantine som ligger i Forum i Roma.

Photo by iam_os on Unsplash

Etter romertiden ble det nesten helt stille. Helt til begynnelsen av 1800- tallet. Hva skjedde da? Jo Napoleon hadde sin storhetstid. I begynnelse av Napoleons krigen vant Napoleon og Frankrike en del viktige militærslag, blant annet slaget ved Austerlitz. Dette ble blant annet feiret med å bygge en triumfbue. Etter dette har flere har det blitt bygget flere slike triumfbuer der den siste ble bygget så sent som 2012 i Skopje Nord-Makedonia. Slike moderne triumbuer finnes det ca 70 av i verden. Med moderne mener jeg utenom romertiden, de tidligsted på 1600-tallet. Disse moderne triumfbuene er det mest av i Europa, men du finner de i alle kontinentene, blant annet Nord-Korea, Canada, USA, Chile, Laos, Gambia og Australia. Mange av disse er i nevnte Frankrike. Også andre land som særlig har vært stormakter i historien er representert her. Her har dere et minne fra mitt besøk ved triumfbuen i Barcelona.

Den aller mest kjente triumfbuen er triumfbuen i Paris, mer presist Arc de Triomphe de l’Étoile, som betyr sternens triumfbue. Denne triumfbuen ble påbegynt 1806 som minne over de viktige slaget ved Austerlitz, men ble ikke ferdig før 1836. Jeg var så heldig å besøke dette byggverket på min tur til Paris våren 2018. Mitt innlegg derfra kan du lese her: Paris-dag-tre-nord-for-seinen. Det alle kanskje ikke vet er at det i tillegg er tre andre triumfbuer i Paris. Den ene av dem ligger ved Louvre og heter Arc de Triomphe du Carrousel som dere også ser bilde av under her.

Andre byggverk som ligner veldig, men som ikke er triumfbuer er byporter og minnebuer eller på engelsk city gates og memorial gates/arches. Byporter sier seg selv og representerer inngangen til en by. Her har dere et bilde fra byporten fra romertiden i Pula.

Minnebuer fungerer mer som en minnemarkering i motsetning til feiring. Noen ganger i forbindelse med en krig, men andre ganger personer. Her har dere bilder fra Washington Square Arch i New York. Det markerer innsettelsen av Presiden George Washington som første president.

Photo by Liam Macleod on Unsplash

Siden dette er byggverk som ganske nylig har vekket min interesse har jeg ikke systematisk besøkt disse. Nå som jeg er mer oppmerksom på disse fascinerende byggverkene skal jeg oppsøke dem mye mer systematisk.

Mørk turisme

I den siste tiden har mørk turisme fått økt oppmerksomhet. Mørk turisme er kanskje mest kjent under det engelske uttrykket Dark Tourism. I wikipedia er definisjonen på mørk turisme: «Tourisme som reiser til steder forbindet med død eller tragedier.» Den mørke turismen har det lenge vært oppmerksomhet rundt, men fikk kanskje mer fokus med dokumentarserien Dark Tourist, med David Farrier på Netflix. Serien fokuserer på uvanlige og morbide attraksjoner som kan besøkes. Her vises alt fra Pablo Escobars hovedsete, katastrofe området Fukishima, Dallas der man følger detaljene rundt attentatet til JFK og mye mye mer. Mange av disse attraksjonene er meget spesielle mens andre som nevnte Dallas har etterhvert blitt mer mainstream.

Hvis du ønsker å lære mer om mørk turisme, er nettsiden som har mest om dette er: http://www.dark-tourism.com. Tyske Peter Hohenhaus står bak dette enorme oppslagsverket i mørk turisme, der han selv har besøkt mesteparten selv. Jeg vil understreke at alle hans besøk gjøre med den største respekt. Hvis du ønsker å lese mer om mørk turisme er denne siden er denne siden absolutt verdt et besøk. Han har sortert mørk turisme i følgende kategorier:

Gravsteder – her kan man regne med alt fra kirkegårder der kjente personer ligger, for eksempel Jimi Hendrix i Paris, til Lenins Mausoleum i Moskva.

Napoleons gravsted i Paris

Holocaust turisme – konsentrasjonsleirer, museer, minnesteder, er typiske eksempler på slik turisme.

Folkemord turisme– besøk til steder der store folkemord har skjedd, for eksempel Rwanda, som du kan lese om i innlegget fra Glimt av verden, https://glimtavverden.com/folkemordet-i-rwanda/. Andre steder er Srebrenica, Kambodsja eller steder med folkemord fra andre verdenskrig.

Fengsler eller forhørssteder – for eksempel KGB forhørssteder i Øst Europa.

Kommunist og kald krig turisme – Berlinmuren er kanskje det klassiske eksempelet.

Atom turisme – Tjernobyl som I all verden besøkte i 2017 http://iallverden.no/tre-stralende-dager-i-tsjernobyl/ har vært mye omtalt den siste tiden gjennom TV serie Chernobyl som kom ut på HBO før sommeren. Andre typiske eksempler er Hiroshima og Nagasaki. Mer ekstremt i Japan er Fukishima som ovennente David Farrier besøkte i Dar Tourist.

Katastrofe turisme – både menneskeskapte ulykker og naturkatastrofer.

Han nevner også andre områder som kjente steder der attentat eller terroristangrep har funnet sted, skipsvrak, spøkelsesbyer og mye mye mer. Her kan man for eksempel nevne Vemork som Bilivoka https://bilivoka.com/nb/ned-i-tungtvannskjelleren-pa-vemork/ skriver om her.

Det han ikke innlemmer som mørk turisme er, steder for kjente militærslag, fangehull, paranormal turisme, steder fra fiksjon, livsfarlig turisme slik som krigssoner.

Alt i alt er denne nettsiden et fantastisk oppslagsverk for mørk turisme.

I Norge har jeg sett mørk turisme som fenomen blitt beskrevet få ganger. Den siste artikkelen kom fra Audun Hageskal i Dagbladet https://www.dagbladet.no/nyheter/den-morke-turismen-vokser/71296929 som blant annet kommenterer Auswitch, Ground Zero og nevnte Tjernobyl som det nylig kom en TV serie om. Han stiller seg spørsmål om Utøya kan bli en slik attraksjon for mørk turisme. Han svarer at det er for tidlig, men kanskje senere, for eksempel 20 år etter hendelsen.

Hva skjedde for 20 år siden. Jo, nå er det 21 år siden Orderud drapet. Kunne Orderud vært et interessant sted for mørk turisme? Nå er det snart 20 år siden Åsta ulykken, er dette stedet interessant? I visse kretser i black metal miljøet er stedet der Øystein Årseth drept av Varg Vikernes et sted som besøkes. Det er en slags form for mørk turisme. Men dette er vanskelig og det er mye etiske dilemmaer rundt å besøke steder for tragiske hendelser ikke alt for lenge tilbake i historien.

Janicke i reisebloggen Lets Get Lost skrev i vår et innlegg om det samme temaet, https://www.letsgetlost.no/hvorfor-blir-vi-fascinert-av-mork-turisme/. Hun tar også opp disse etisk problemstillingene samtidig som mange naturlig er fascinert av slike steder.

Så hva er mine tanker og erfaringer rundt mørk turisme. Jo noe synes jeg er interessant men ikke alt er noe for meg. Gravsteder for eksempel synes jeg er interessant. Jeg syntes det også var svært interessant å ta en Belfast Black Cab tur, der man blant annet kjører mellom grensepostene mellom den katolske og protestantiske delen av Belfast som er sterk avsperret. Grand Zero memorial og 9/11 museum varveldig verdifullt. Ellers har jeg alltid vært interessert i krigshistorie. Samtidig har jeg ikke noe stort ønske om å besøke konsentrasjonsleirer som Auschwitch-Birkenau.

Mange har en eller annen form for fascinasjon for det morbide og mørk turisme. Noen liker å besøke slike steder. Andre liker å lese om det. Flere og flere liker å se på TV-serier der det morbide er en faktor. True Crime sjangeren er for eksempel en sjanger med økende popularitet. Jeg så nylig en tv-serie om attentatet på Gianni Versace utenfor hans bolig i Miami. Mens jeg så serien syslet jeg med en liten fantasi om å se stedet der han ble skutt. Jeg tenker at mange tenker slikt og jeg tror at mørk turisme i fremtiden får økt oppmerksomhet.