En periode da alle reiseplaner settes på vent.

De siste månedene har fokuset mitt vært på mye annet enn å reise, blant annet fordi vi har engasjert håndverkere til å pusse opp stua og kjøkkenet. Det har kostet både penger, tid og mye bryderi, men selvsagt også all spenningen over å se at huset blir mye flottere. I tillegg har det vært en del ekstra verv på jobben som har tatt fokus. I de siste årene har vi vært tidlig ute med å planlegge sommerens reisemål. Det har ikke gått i år. I tillegg har en liten tur som lenge har vært i tankene med min yngste datter blitt utsatt. Da vi ikke har hatt oversikt over den endelige kostnaden for oppussing har dette måttet vente.

Likevel blir jeg aldri aldri lei av å studere verdensatlas eller lese reiseskildringer. Jeg fikk  boken Sovjetistan av Erika Flatland til jul som jeg koser meg med. Jeg koser meg også med boken Geografiens makt av Tim Marshall som forklarer hovedlinjene i hvorfor verden er delt opp slik den er basert på geopolitiske forhold. Min kone må ha sett og forstått min frustrasjon. Derfor satte jeg veldig stor pris på at hun har satt av penger som jeg kan bruke fritt til å reise. Jeg  har altså over lengre tid tenkt på å reise til en storby med min datter. Riga eller Vilnius har ligget høyt oppe på ønskelisten, da jeg hverken har besøkt Latvia eller Litauen. Har nok bonuspoeng til gratis flytur til meg og datteren også.

20190126_094025.jpg

For ikke lenge siden var jeg på reiselivsmesse med min far og datter. En billig penge for å drømme seg bort og søke inspirasjon. Jeg ble dessverre ikke veldig inspirert. Jeg higer ikke veldig etter spaferie, golfferie eller tannlegebehandling. Jeg mener å huske at det var mye mer spennende på slike messer før. Men du lærer alltids noe nytt.

Men nå begynner oppussingen snart å bli ferdig. Nå begynner vi å se lys i enden av tunnelen. Nå har jeg nemlig bestilt tur til Riga med min datter. Vi skal nærmere bestemt til Jürmala som er en kystby utenfor Riga, med kort vei inn til Riga. Det blir spennende. Håper vi snart begynner planleggingsprosessen av årets store tur også …

Dagen da ingenting gikk som planlagt …

I 2017 reiste familien og jeg på sommerferie til Kroatia, med base Rovinj. Landsbyen ligger helt nord på Istria-halvøya, og ligger en times biltur fra grensen til Slovenia. Jeg hadde besøkt landet ti år tidligere, men ville reise tilbake blant annet for å ha mulighet til å besøke Slovenia, og i tillegg samle andre regioner i mosttraveledpeople.com på min liste. Totalt fikk jeg besøkt fire regioner på denne turen: Istria, Slovenia, Friuli-Venezia-Giulia og en dagstur med båt til byen Venezia i regionen Veneto. Etter mange uinteressante og late dager hadde vi leid bil og planla å bruke en dag på å kjøre nordover til Slovenia og Friuli-Venezia-Giulia. Hele planen var som følger: først kjøre til Skocjan Caves i Slovenia. Dette er en enorm grotte, noen steder i denne grotten ligger det massive underjordiske kammere som er blant de største i verden, og faktisk de største i Europa. Grotten er på Unesco sin verdensarvliste. Denne første strekningen beregnet jeg til to timer. Deretter skulle vi kjøre over til byen Trieste i nevnte Friuli-Venezia-Giulia i Italia som jeg beregnet til 30 minutter. Trieste er en havneby med en kvart million innbyggere, og har hatt skiftende styre. Før byen ble italiensk var den en del av Østerrike-Ungarn. Etter det skulle vil besøke noen av de koselige slovenske landsbyene langs kysten som Piran og Koper, og til slutt skulle vi kjøre tilbake til Rovinj. Hjemturen skulle også ta to timer etter informasjon på google maps.

Vi kom oss av gårde relativt tidlig, det synes i alle fall resten av familien (men naturligvis for sent etter min plan). Det hører med til historien at det var et bakeri på resorten, som solgte ferske bakervarer hver morgen. I tillegg til nyduftende og varme brød, baguetter og rundstykker, hendte det vi unnet oss en croissant på deling. Denne morgenen hadde jeg handlet berlinerboller (det var tross alt lørdag). Dette viste seg (ikke så overraskende, kanskje …?)  å være et skjebnesvangert valg, da yngste datter kastet opp utover seg selv, kosedyr og store deler av leiebilen etter bare ti minutter på veien. Vi måtte selvfølgelig stoppe umiddelbart, kom oss dernest ut på motorveien og stoppet på en bensinstasjon for grundigere vask, skift og påfyll av varer – noe som ytterligere forsinket planen min. Det var forresten svært varmt den dagen, slik det ofte er i Sør-Europa i juli måned…

Etter en halv times kjøring, begynte vi å nærme oss grensen til Slovenia. Vi var kanskje en mil unna. Da sa det plutselig stopp og vi satt i kø. Dette viste seg å være den verste køen jeg noensinne har opplevd. Først var det kø mot en bompassering, og deretter kø inn til selve grensen og helt til slutt noe kø på den Slovenske siden. Vi satt i kø i totalt fire timer, inkludert et stopp for å spise (pizza og is langs veikanten). Det begynte å gå oss litt på nervene. Jeg hadde tatt høyde for noen stopp på veien, og med et forsiktig anslag beregnet ankomst til grotten klokken ett. Vi kom fram klokken fire. Vel fremme var det omvisninger en gang hver time. Vi rakk selvfølgelig akkurat ikke omvisningen klokken fire, men fikk heldigvis satt oss opp til den siste omvisningen klokken fem. Det var imidlertid et ganske idyllisk og fint uteområde som det var verdt å bruke tid på og vi var litt sultne, så den timen gikk på et blunk. Skocjan Caves var en helt fantastisk og uforglemmelig opplevelse som jeg skal skrive mer om i mitt senere innlegg om Slovenia og også i mitt fremtidige innlegg om grotter i verden.

Klokken nærmet seg halv syv når vi dro derfra og kjørte mot Trieste. Dette var en relativ kort tur, på kanskje en halv time. Vi fikk til slutt parkert og  vi fant et sted som vi kunne sette oss og spise. Måtte finne en restaurant som hadde en bra score på tripadvisor i følge kona. Jeg er ikke så nøye på slikt. Vi ruslet deretter litt i sentrum, ned mot havna og fikk med oss en storslagen solnedgang. Det begynte å bli mørkt og vi kjøpte oss nydelige italienske iskremer før vi kom oss tilbake til bilen. Vi måtte nå ha fullt fokus på å komme oss tilbake til Rovinj. En avstikker til Piran eller Koper kunne jeg bare glemme. Vi hadde under kvart tank igjen på leiebilen men jeg tenkte vi ville klare å komme oss over til grensen til Kroatia. Det var litt forskjell på hvordan drivstoffet i de ulike landene var merket, noe som også gjorde meg litt usikker. Jeg tenkte det uansett det sikkert ville være en bensinstasjon lett tilgjengelig på motorveien på tilbakeveien.

20170715_205952.jpg

Det var heldigvis ikke kø for å krysse grensen tilbake til Kroatia på dette tidspunktet. Men jeg fant ingen bensinstasjon langs veien. Vi var over på reservetanken og jeg begynte å bli bekymret. Bekymringen økte kraftig da lysene og de ulike ekstrafunksjonene i bilen slo seg av for å spare på energi og få mest mulig ut av gjenværende drivstoff. Klokka begynte å nærme seg 22:30, det var kullsvart natt utenfor, barna var trøtte og grinete, og konas tilstand begynte å nærme seg panikk. Hun sjekket internett (lite batteri igjen på telefonen også) for å finne nærmeste bensinstasjon, det viste seg å være et godt stykke unna. Til slutt så vi en avkjøring, mot en havneby en mil inne i grensen mellom Slovenia og Kroatia, Novigrad tror jeg det var. Der snakket vi med en bompengekontrollør som bekreftet at det var bensinstasjon i Novigrad, men var usikker på om den fortsatt var åpen. Vi satset på at det var den, og uansett sa kona at hun ville av motorveien , for å ikke risikere fullt havari, men i verste fall finne et sted å stoppe for natta, et hotell eller noe. Vi spurte noen forbipasserende, som pekte oss i feil retning, og sa at bensinstasjonene her stengte kl. 22. Full krise! Vi forsøkte å holde hodet kaldt, brukte google maps (og magefølelsen), og, ENDELIG! rett rundt neste sving lå det … en åpen bensinstasjon! Jeg har aldri vært så lettet over å se en bensinstasjon i hele mitt liv.

Derfra kunne vi kjøre hjem til resorten, totalt utslitte, både fysisk og mentalt, men først og fremst veldig lettet. Vi sov godt den natta, og hadde mange inntrykk å fordøye. Aldri mer (nesten) tom for drivstoff! sier fruen fortsatt.

 

Norge

Dette innlegget er litt annerledes, da Norge er det landet jeg kommer fra og har bodd i hele mitt liv; med unntak av et år i USA og et år i Storbritannia. Med fare for at det blir litt sært, har jeg tenkt å beskrive dette landet sett med brillene til Verdensnerden. På fritida er det selvsagt hyggelig, også for meg, å gå på skogsturer, bade i innsjøer, dra på turer med jobben, slekt og familie, restaurantbesøk, aktivitetsparker og lignende. For Verdensnerden er ikke dette interessant. Derfor blir mitt innlegg om Norge en beskrivelse av høydepunkter jeg som Verdensnerden har sett og vil se.

Jeg har besøkt alle 19 fylkene i Norge (Ja jeg vet at Norge nå har 18 etter at Trøndelag slo seg sammen i januar). Dette målet ble nådd i 1999 med Rogaland som det siste fylket. Selv om jeg har besøkt alle, er det mange høydepunkter som gjenstår – særlig på vestlandet som jeg har besøkt alt for lite. Hvis du leser på Interesser, vil du se at verdensnerdens interesser grovt sett deler seg opp i tre kategorier; naturlige underverk, kulturelle underverk og geografisk særegenheter.

Av naturlige underverk som imponerer meg i Norge vil jeg særlig fremheve fossene og fjordene. Jeg er selvfølgelig klar over at vi har mange fjell i Norge med mye vakker natur, men ingen av dem er spesielt høye (relativt til verdens fjelltopper), dessuten er jeg ikke spesielt opptatt av fjellformasjoner som ligner kroppsdeler (satt ikke klistret til skjermen da media ventet på å se om «Mannen» skulle falle …) Fjell som stikker nesten loddrett opp av havet derimot, slik som Raukene i Helgeland eller fjellene i Lofoten, vekker interessen til Verdensnerden. Tilbake til fosser – Norge har blant annet mange av verdens høyeste Fosser. Disse ligger i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Må få tatt meg en tur på vestlandet for å se disse. Her er et bilde av Haugfossen ved Blaafargeverket.

received_10211877546109259.jpeg

Fjordene i Norge er også imponerende skue. En fjord er et underjordisk dalføre med U-form formet av isbreer for lenge siden. Norge har også flest antall fjorder, men ikke den lengste – den er Scoresbysundet(350 km) på Grønland. Sognefjorden (204 km) er likevel på andre plass i verden når det gjelder lengde. På femteplass har vi Hardangerfjorden (179 km). Norge er likevel det landet med mest fjorder.

Når det gjelder kulturelle underverker har ikke Norge så mye å by på som en tidligere utpost i ytterkanten av Europa; under herredømme til både Danmark og Sverige i mange hundre år til og med 1905. Riktignok har Norge en del Norske festninger, som har vært en del av forsvaret til Danmark-Norge mot Sverige. Disse er interessante å besøke, der vi har Kongsvinger, Vardøhus og Hegra i nord Trøndelag som de festningene som vekker mest interesse av de jeg enda ikke har besøkt. Her har du et bilde fra Fredriksten.

20180519_150328.jpg

Det som for Verdensnerden har interesse av, er den tidsepoken som vi så kjent kaller Vikingtiden (787-1066) Det var på denne tiden Norge var på sitt mest ekspansive, med erobring av Island, Grønland, Færøyene, Shetland, Orknøyene, deler av Skottland, Wales og Irland. I tillegg ble Nord-Amerika oppdaget og bebodd en kortere periode. Fra denne tiden finnes det mest arkeologiske funn der, de største er båter, ellers er det en del gravhauger som minner om denne tiden. Etter denne ekspansive perioden samlet Norge seg som land og landet ble kristent, i det vi kaller for høymiddelalderen(1050-1300). Det var i denne tiden det ble bygd stavkirker i Norge som på sitt meste hadde over 1000 slike kirker. Jeg som samler på mange opplevelser, samler også på stavkirker. Dette har jeg gjort siden ungdomsskolen, og hittil har jeg besøkt 9 av de 28 originale stavkirkene, som gjenstår. Det kommer et eget innlegg om stavkirker etterhvert, da de fortjener å beskrives mer i detalj. I moderne tid har Norge fått en del bygg som har vekket min interesse. Jeg tenker da på Operaen i Oslo, Astrup Fernley museet med mer. Ellers liker jeg å besøke byer i Norge som man også kan kategorisere i «kulturelle» spekteret. I Oslo føler jeg å ha sett mye, men både Trondheim, Stavanger og Bergen er byer jeg gjerne vil se mer av. Jeg har vært i mange norske byer og kan nevne å ha besøkt både Kristiansand, Bodø, Mo i Rana, Narvik og Alta i tillegg til mange byer på Østlandet. Av norske byer jeg drømmer om som ikke er besøkt enda har vi særlig Tromsø og Ålesund.

Til slutt er det en del geografiske punkter som er av interesse. Her snakker vi om det mest kjente nordligste punktet på Nordkapp (selv om jeg vet det aller nordligste er Knivskjellodden rett ved). Vi snakker også om det sørligste punktet på fastlands-Norge ved Lindesnes. Her er det også mange interessante punkter avhengig av om man tar med Fastlandsnorge, Fastlandsnorge med øyer og skjær, Kongeriket Norge som inkluderer fastlandet , Jan Mayen og Svalbard eller Norge medregnet Svalbard og biland som inkluderer, Peter 1. s øy, Bouvetøya og Dronning Mauds land i Antarktis. Både vest, øst, sør og nord. Det ser ut som det kan bli et eget blogginnlegg bare om dette. Jeg ønsker på sikt selvfølgelig å besøke alle disse norske besittelsene Av geografisk interesse har vi også treriksgrensene mellom Norge-Sverige-Finland og Norge-Finland-Russland.

Jeg konkluderer derfor med at Norge har mye å by på, både av storslagen natur, interessante kulturelle monumenter og geografiske punkter. Siden jeg selv er norsk er dette også et land jeg aldri helt vil bli ferdig med og vil oppdage i dybden på nye og på ny. Det gjelder å ha øynene åpne og ikke ta hjemlandet for gitt.

Frankrike

Jeg har vært i Frankrike tre ganger. Det har for øvrig også blitt et par mellomlandinger på flyplassen Charles de Gaulle på vei til Latin-Amerika – da jeg besøkte i kronologisk rekkefølge; Colombia, Costa Rica (kun mellomlanding), Guatemala, Belize, Brasil, Paraguay, Argentina og Uruguay (i 1999). I tillegg har jeg reist med tog og buss gjennom Frankrike – fra England til Belgia – den gangen ble det kun et lite busstopp innom en kiosk (i 2003). Frankrike er et enormt interessant land, med sin vidtfavnende kulturelle og historiske rikdom. Hittil har jeg kun måttet nøye meg med noen små smakebiter, da jeg kun har opplevd ytterst får deler av landet. Mitt viktigste besøk var i mai i år, da jeg besøkte Paris (Fra Pinsetur til Paristur).

Sammen med mine foreldre og min søster var jeg i Frankrike for første gang i 1992. Vi ankom Calais med båt fra England. Derfra kjørte vi langs den nordlige delen av Frankrike. Jeg syns å huske at vi stoppet i den middels store byen Arras og spiste. Vi overnattet et sted, men jeg husker ikke hvor, jeg var bare 14 år da. Derfra kjørte vi inn i Luxemburg.

I 2001 var jeg i Frankrike igjen, denne gangen som en del av en interrail tur jeg tok på egen hånd. Jeg kom da med natt-toget fra Sveits og endte opp grytidlig i byen Avignon. På skolen hadde jeg lest om Avignon sin spesielle plass som det katolske pavesetet for hele syv paver i perioden 1309-1377. Byen ble populært kalt pavenes «babylonske fangenskap», i stedet for Roma. Byen ble etter den tiden eid av bispedømmet i Roma, og ble kalt «den hellige stol» helt til byen og dets områder ble fransk i 1791 som et resultat av den franske revolusjon 1789. På grunn av denne spesielle historien, måtte jeg besøke byen. Byen har også en imponerende gotisk katedral ved navn Nôtre Dame des Doms d’Avignon og selvfølgelig Pavepalasset. Broen Pont d’Avignon fra 1100-tallet er også verdt å merke seg. Et spesielt sted, og verdt å besøke. Videre på togturen stoppet jeg i byen Toulouse. Her brukte jeg mye tid på å finne et sted å overnatte og fant til slutt et lugubert hotell i byens Red light distrikt. Da jeg kom på ettermiddagen fikk jeg ikke satt av mye tid til å se byen. Jeg fikk sett plassen med det kjente rådhuset Hôtel de ville. Derfra tok jeg toget videre til Bayonne mot San Sebastian i Spania. På vei hjem fra Spania var jeg blakk, så jeg så meg nødt til å ta nattoget hjemover mot Paris. I Paris ble det kun en tur med metroen og tog videre hjem.

Det var derfor svært etterlengtet da jeg og min kone fikk besøkt Paris nå i mai 2018. Vi hadde tre fulle dager med mange interessante opplevelser der to av dagene var i Paris og den ene dagen gikk til å besøke Versailles som jeg hadde drømt om lenge. Se innleggene mine fra denne turen her: Årets vårtur går til….. Paris!Paris: Sør for SeinenParis: Versailles og Paris dag tre: Nord for Seinen. Alle dagene ble fullpakket av opplevelser, med flere positive overraskelser som jeg ikke har sett for meg. Her kan jeg nevne blant annet Jardin de Luxemburg, Pantheon, Sacre Cour. Showet på Moulin Rouge var også ganske fornøyelig. Mitt helt klart aller største opplevelse var likevel dagen vi besøkte Versailles. Les gjerne om dette i disse tidligere innleggene.

Hva vil jeg se mer av i dette fascinerende landet? Det er så mye, at jeg her kun vil nevne noe få utvalgte punkter. Jeg liker å besøke UNESCO verdensarvsteder, og da Frankrike har hele 39 slike, er det et godt utgangspunkt. De stedene som slår meg i første omgang er Mont st Michel and its Bay som er en egen liten landsby helt tilbake fra 1100-tallet. Landsbyen er tilgjengelig til fots med en enorm gotisk kirke på toppen av øya. Jeg er fascinert av de mange gotiske kirkene landet har å by på, og kunne tenkt meg å besøke katedralene i blant annet Chartres, Bourges og Amiens. Som jeg har skrevet om tidligere, har jeg sans for Romerske Amfiteatre der jeg fremheve de som ligger i Arles og Nimes. I tillegg vil jeg nevne verdensarvstedet «Roman Theatre and its Surroundings and the «Triumphal Arch» of Orange». Dette er bare noen smakebiter av steder jeg ser for meg å besøke i første omgang. Håper det ikke blir lenge til …

 

 

 

 

 

 

 

Norske festninger

Jeg har alltid vært interessert i militær- og krigshistorie. Som verdensnerd synes jeg at endring av landegrenser er fascinerende, og krig har som oftest vært den utløsende faktoren for disse endringene. Jeg har tilbrakt utallige timer med å studere historiske atlas og dermed lært meg hvordan oppdelingen av verden har endret seg over tid. Riker har blitt til og oppløst. Nye stater er blitt dannet. Det som er helt sikkert er at verden vil endres i framtiden også. De viktigste byggverkene for å ivareta disse landegrensene har tradisjonelt vært festninger. Da krigføringen er annerledes nå, særlig etter at vi har fått luftbåren militærstyrke som fly, raketter og droner, har tradisjonelle festningsverk fått mindre betydning. Mange av disse festningene som har vært viktige før, er i dag museer og står som minnesmerker fra en svunnen tid. De blir også brukt til ulike kulturarrangementer.

Siden 2017 har jeg fått for meg at jeg vil besøke flest mulig av slike festningsverk. Jeg ble først opptatt av det etter at nomadmania.com hadde dem på sin liste over series. Jeg satte meg inn i dette temaet, og fant raskt ut at hvis du går inn på nettsiden festningsverk.no, som er en militærhistorisk nettside, eller forsvarsbygg.no, som er den offisielle nettsiden til forsvarsbygg, er det mye interessant og lærerikt å lese.

Fra før hadde jeg besøkt Akershus festning mange ganger, siden jeg bor en snau time unna Oslo. Festningen ble påbegynt i 1290 årene, og har senere gjennomgått flere oppgraderinger. Akershus festning har aldri blitt tatt med makt, men har vært beleiret i 1308, 1449, 1502, 1523 og 1716, for det meste av Sverige, med unntak av en gang, der angriperne var skotske leiesoldater. Festningen ble også brukt som rettersted under den tyske okkupasjonsmakten i andre verdenskrig. Området huser både forsvarsmuseet og okkupasjonsmuseet, som jeg tidligere har besøkt, blant annet som ung. Jeg har lyst til å ta en tur til okkupasjonsmuseet igjen – kanskje med barna denne gangen? På området er det også to ulike guidede omvisninger. En med fokus på historien og en med fokus på fangevirksomheten. Jeg har aldri vært på slike omvisninger og ser at det kan være en av tingene jeg kanskje kan gjøre neste sommer.

received_2823022714390520.jpeg

Jeg har tidligere også besøkt Oscarsborg festning i Oslofjorden, utenfor Drøbak, for ca. 10 år siden. Første del av festningen ble ferdigstilt i 1848. Oscarsborg er mest kjent for senkningen av det tyske krigsskipet Blücher i 1940. Senkningen av dette skipet var avgjørende for at den norske kongen og regjeringen fikk mulighet til å bli evakuert til Sverige, og senere til England. Området huser også Oscarsborg museum, og de har guidede turer på bestilling.

Jeg har også besøkt Fredrikstad festning, som også fungerer som gamlebyen i Fredrikstad, Jeg var der i 2009 i forbindelse med at jeg var på Månefestivalen, og jeg har vært der en gang som barn. Festningen stammer fra 16-1700 tallet. Fredrikstad festning ble angrepet av Sverige i 1814, med kong Karl Johan Bernadotte i spissen. Festningen til tross, Norge måtte gi tapt etter ganske kort tid. Fredrikstad festning er den best bevarte festningsbyen i Norge. Området inneholder Fredrikstad museum, flere gallerier og et yrende uteliv. Hvis du ikke har vært der, er dette absolutt verdt å besøke!

Like før min nyvunne interesse for festninger ble vekket, hadde jeg planlagt en jobbreise til Bergen. Hva måtte jeg få med meg da? Jo selvfølgelig Bergenshus og et litt eldre festningsområde som heter Sverresborg. Etter å ha gjort unna jobbmøtene på dagtid, og en kort tur innom Kode 2, 3 og 4 før de stengte (er glad i kunst også), brukte jeg kvelden til å utforske festningsområdene. Bergenshus er kanskje mest kjent for Håkonshallen fra 1261. Festningen har vært i aktivt forsvar kun en gang, da den fungerte som beskyttelse av den hollandske flåten. Flåten søkte tilflukt fra den engelske flåten i 1665. Norge valgte å gripe inn for å beskytte den hollandske flåten, og etter en blodig kamp flyktet engelskmennene. Dette slaget er kjent som slaget på Vågen. I Bergenshus festning har de to museer, Bergenshus festningsmuseum og bymuseet i Bergen. Bymuseet tilbyr også guidede omvisninger på festningsområdet. Like ved, men likevel atskilt, ligger ruinene etter Sverresborg fra 1200-tallet. Borgruinene bød også på en flott utsikt over byen – som høyeste utsiktspunkt i sentrum. Alt i alt en flott opplevelse.

Jeg var er nå virkelig blitt bitt av basillen, og har bestemt meg for å besøke minst en festning i året. I anledning av at jeg og barna var på Hvaler med speideren (det kan du lese om her: Fra Pinsetur til Paristur), fikk jeg tatt en egen utflukt for å besøke Fredriksten festning i Halden. Festningen stammer fra 1661, det ble reist svært raskt, etter at svenskene begynte å angripe Halden i 1658. Festningen har vært beleiret mange ganger av svenskene i diverse kriger mellom Sverige og Danmark-Norge, og er mest kjent for at den svenske kongen Karl den tolvte ble skutt og drept her i 1718. Nederst til høyre står en bauta til minne om hendelsen. Et imponerende festningsverk. Også her ligger det flere museer, og de har guidene turer.

Jeg er på langt nær ferdig med å utforske festninger i Norge, det er mange igjen på lista. De mest tilgjengelige, siden jeg bor på Østlandet, er Fredriksvern i Stavern, Karljohansvern og den norske Løve i Horten. I tillegg Møvik fort i Kristiansand og Kongsvinger festning. Videre er det en del befestninger (det vil si – mindre fort, som for eksempel kanskje består av kun et tårn, en liten borg, eller et militæranlegg  – men ikke store festningsanlegg). Disse ligger langs grensen til Sverige, over et område som strekker seg fra Østfold til Hedmark, der blant annet Blaker Skanse vekker min interesse. Andre festningsområder finnes i Trøndelag, der Hegra og Kristiansten festning virker som de mest interessante uti fra bildene jeg har sett, og beskrivelsene av dem på nett. Ellers er det festninger i Nord-Norge, der har jeg aller mest lyst til å besøke Vardøhus festning, som selvsagt ligger i Vardø. Dette er et prosjekt som helt sikkert vil holde meg okkupert i mange år fremover.

Sveits

Jeg har stor sans for de tyskspråklige landene, deriblant Sveits. Kulturen er relativ lik som i Norge, mye er gjenkjennelig. Infrastrukturen er god, det er lett å komme seg rundt. I tillegg er landet fullt av severdige perler, interessant historie og spennende opplevelser. Dessverre er dette et av de dyreste landene i verden.

Jeg har vært i Sveits to ganger foruten en mellomlanding i Zürich i våren 2001. Flyplassen i Zürich er forresten enorm, med mye bra shoppingmuligheter, i følge fruen. Første gang jeg opplevde Sveits på ordentlig, var på en interrailtur sommeren 2001. Jeg kom da med tog fra Wien i Østerrike og stoppet i byen Luzern. Byen ligger idyllisk til ved Lake Luzern med utsikt til de massive alpene i bakgrunnen. Der besøkte jeg blant annet Lukas, en venn som jeg ble kjent med på min tur til Alaska i 1997 ( se innlegget om USA.) Jeg bodde hos ham og hans familie i tre dager. Han tok meg blant annet med til et idyllisk typisk sveitsisk alpelandskap, på et sted som heter Engelberg. I tillegg ble jeg godt kjent med hans hyggelige familie. Jeg fikk også gleden av å overvære hans skoleavslutning. Ble ellers imponert over den gode infrastrukturen i Sveits, der særlig dobbeldekker-tog festet seg i minnet. Den ene dagen var jeg i Luzern by og besøkte det historiske museet der, husker godt at jeg ble noe forfjamset. Rett etter at jeg ankom museet ca klokken 11 ble jeg bedt om å gå ut, fordi personalet skulle ha lunsjpause. Kom tilbake om en og en halt time sa de, som om det var det mest naturlige i verden å stenge museet midt på dagen. I Luzern fikk jeg også oppleve Chapel Bridge, jeg vandret på broen som er et veldig distinkt landemerke der.  Broen ble bygd i 1333 som en del av byens forsvar, oppkalt etter St. Peters kapell, ikke langt unna. Etter mitt besøk i Sveits tok jeg nattoget videre til Avignon i Frankrike. Her er noen bilder fra denne turen. Ikke lett å ta et bra bilde med nok lys av gamle analoge bilder fra album, men heldigvis er ikke dette noen foto-blogg.

Jeg var dermed ekstra glad over å kunne reise til et område denne sommeren, som er nokså likt det som er beskrevet ovenfor. Turen til Bodensjøen, innebar også tur til Sveits.  Nye lesere (og de som ønsker repriser) kan lese for eksempel disse innleggene: Bodensjøen – dag 1Bodensjøen – dag 3: reisen til Liechtenstein (del 1)Bodensjøen dag 3: Reisen til Liechtenstein(del 2) og Bodensjøen – hjemreisen. Kort fortalt var mine største opplevelser i Sveits: Rheinfall, en enorm foss med mye vannmengde. Jeg er så fascinert av fosser at jeg har skrevet et eget innlegg om dette naturfenomet (les: Fosser.) Videre besøkte vi den vakre landsbyen Stein am Rhein, vi besøkte en overdådig utsmykket katedral i St.Gallen, og jeg fikk tatt med barna på en liten tur i sentrum den siste dagen i Zürich. Ellers fikk vi kjørt gjennom et majestetisk sveitsisk landskap, særlig i områdene rundt Appenzell på bilturen til Liechtenstein.

Jeg har ingen umiddelbare planer om å reise tilbake til Sveits med det første, selv om jeg liker landet og folkeslaget. Neste gang ser jeg for meg at jeg vil utforske de italienskspråklige områdene som Lugano eller de franskspråklige stedene som Lausanne eller Geneve. Jeg kunne også tenkt meg å besøke hovedstaden Bern. Alt i alt et spennende land som får alt for lite oppmerksomhet som reisemål. Kanskje det ligner for mye på Norge – hva tror dere?

Barn kan bli med på «voksenturer»!

 

Som verdensnerd er jeg selvfølgelig glad i å reise – så ofte og så mye som mulig. Et av mine store ønsker for barna, er å at de skal bli like glade i å reise som meg. Jeg ønsker at mine reiser med dem skal forbindes med minneverdige opplevelser og inntrykk, og at det blir en morsom måte å lære om verden utenfor på. Ferie med barn må ikke bare være til typiske sol- og stranddestinasjoner («Syden»), eller til fornøyelsesparker eller dyrehager. Nei, det kan være mer spennende å besøke en gammel kirke, eller et slott, eller kanskje et vakkert naturområde? Barn kan like mye som oss voksne ha glede av en storbyferie, bare det tilpasses. Dessuten er flere slike severdigheter ganske gode på å tilpasse seg barn. Dette ble jeg oppmerksom på allerede i 2014 da vi tok med barna på ferie til Danmark, nærmere bestemt Ebeltoft. Et trekkplaster for meg på denne ferien, var en dagstur til Århus. Jeg husker spesielt at vi besøkte Århus domkirke. Der hadde de lagd en slags skattejakt med kart og ledetråder for barna inne i kirken, og de storkoste seg.

To år senere reiste vi til Finland, Estland og Åland via ulike ferjeturer på kryss og tvers i Østersjøen, med utgangspunkt fra Stockholm. Vi tilbrakte for eksempel en hel dag i Åbo, der en av de store attraksjonene var Åbo slott. Her kunne barna hilse på kongen og låne utstyr til å kle seg ut som middelalderprinsesser. Vi kunne se på utstillinger med blant annet utstoppede dyr, som en snerrende ulv, tablåer fra en svunnen tid og skattekister fulle av smykker og gull.  Uka etter besøkte vi Tallin, altså hovedstaden i Estland. Her var et av høydepunktene (bokstavelig talt) vandring på høydedraget med utsikt over bymuren. Den siste dagen vi fikk i Helsinki fikk vi dessuten besøkt verdensarvstedet Soumenlinna, et fort som tidligere hadde blitt brukt til å forsvare Finland i alle fall helt frem til 1. verdenskrig. Vi fikk også noen dager på Åland, en fantastisk øygruppe mellom Sverige og Finland. Her fikk vi besøkt blant annet Kastelholms slott. Omvisningen var også her organisert som en skattejakt og barna fikk også her kledd seg ut som eventyrprinsesser. Det blir aldri kjedelig! En bonus var at vi voksne også fikk kledd oss ut, som henholdsvis ridder med full rustning og dronning. Stor suksess, her altså.

Senere denne høsten startet jeg på mitt store dannelsesprosjekt for den eldste datteren min, som da var syv år. Vi var på en storbyferie, i Budapest, Ungarn. Kona og minstejenta  var igjen hjemme. Det er mange fordeler med å dele opp reiser slik. For det første er det billigere,  det er lettere å gi full oppmerksomhet til bare et barn om gangen, som på sin side forhåpentligvis også selv føler at hun blir gjort stas på. «Hop on Hop of» – busser var veldig populært, og også veldig praktisk når man har med seg er relativt lite barn. Vi besøkte typiske voksendestinasjoner som kirker og parlamentet. Så lenge du frister med litt bading, god mat og ikke planlegger turer som krever for mye gåing, og selvsagt tar noen pauser på lekeplasser går dette helt strålende. Når jeg spør henne i dag om hva hun husker fra turen, smiler niåringen lurt og sier at hun husker at jeg lånte hennes nettbrett i pausene og spilte Fruktninja. Hun forteller at vi var på en buss, «der vi kunne sitte både oppe og nede, og vi satt oppe. Og det regnet. Vi så masse kule ting, som en statue og en borg. En dag var vi på badeland, og en dag var jeg med på en labyrint under bakken. Og en dag var vi på et tryllekunstshow (Houdinis museum), og før vi var på showet, spiste jeg spaghetti med kjøttboller på en restaurant. Jeg husker at jeg gruet meg skikkelig til labyrinten, fordi pappa hadde vist bilde av den, fordi jeg var redd for at vi ikke ville finne utgangen igjen, også var det en sånn dokke som viste en mann som var i fengsel, og den hadde jeg ikke lyst til å se. Jeg hadde kanskje turt den labyrinten nå, da. Jeg husker at det var en tv i stua, og en tv på rommet vårt. Og at det var et bad med et badekar. Og at det var lite minikjøkken i stua. Også var det store vinduer, med fin utsikt over byen. Og det var alt.» Her er et bilde av min datter ved parlamentet.20161008_084221.jpg

Om ikke alt for lenge ønsker jeg å ta jeg med minstejenta, som fyller åtte år, på en tilsvarende tur. Da er tanken å dra til Riga i Latvia. Det blir stas.

Vi hadde en fin opplevelse i fjor på ferieturen til Rovinj i Kroatia. På denne turen fikk vi besøkt både Skocjan caves, Pula og flere turer til gamlebyen Rovinj. Vi fikk i tillegg opplevd både Trieste og Venezia i Italia. Denne turen vil jeg fortelle dere om i et eget innlegg merker jeg, da denne ferien var svært innholdsrik. Her er noen bilder.

I tillegg vil jeg absolutt nevne Sommerens store tur til Bodensee som de fleste som leser bloggen har fått  med seg og kanskje er mette på? For nye lesere, og for dere som fortsatt er sultne på historien om denne turen: (En kort rapport fra reisen til Bodensee, Bodensjøen – dag 1Bodensjøen – dag 2 -MainauBodensjøen – dag 3: reisen til Liechtenstein (del 1), Bodensjøen dag 3: Reisen til Liechtenstein(del 2)Bodensjøen dag 4, 5 og 6Bodensjøen – hjemreisen.) Veldig god kombinasjon av voksentur og barnevennlig ferie, med besøk av gamle kirker og koselige landsbyer, og ikke minst vakre parker, blomsterflor og Fosser.

Men du trenger absolutt ikke å reise utenlands for å kombinere nerdete opplevelser for både voksne og barn. Jeg har blant annet tatt barna med på Historisk museum, Frammuseet, Sjøfartsmuseet og Kon-Tiki museet. For et par år siden tok jeg dem med til sølvgruvene i Kongsberg, da jeg har en nerdete forkjærlighet for grotter og gruver. I fjor besøkte familien Blaafarveverket og Koboltgruvene, som også var særlig tilpasset for barn. Vi har også vært på Kistefos-museet og Astrup Fearnley. Vi har også besøkt Akershus festning og Eidsvollsbygningen. Tidligere i år tok jeg med barna til barnekunstmuseet, kjempestas, skrev litt om det her:Mål for vinterferien.

Den hittil seneste turen, var helt på tampen av sommeren. Kona var på jobb og jeg hadde lyst til å ta med ungene til Oscarshall. Mormor til barna ble også invitert. Barna synes slottet var kjempespennende, og særlig vår eldste datter. Jeg fikk et sjekkpunkt, og var glad jeg endelig fikk sett dette slottet, noe jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Da det var godt og varmt denne dagen var flott å avslutte på Huk med bading. Oscarshall var virkelig et stort øyeblikk livet til både meg og barna. Jeg hadde tenkt på dette lenge.

Hvor neste tur går? Her er det bare fantasien som setter grenser, det er enorme muligheter fra vårt utgangspunkt, nær hovedstaden – fortsettelse følger…

 

Bodensjøen – hjemreisen

Det var tid for hjemreise, og vi skulle levere leiebilen ved lunsjtider. Vi måtte med andre ord komme oss til Zürich rett etter frokost. Turen på litt over en time gikk ganske radig med unntak av et stopp halvveis ved en bensinstasjon. I det samme området, ikke langt fra Rheinfall som er beskrevet her: Bodensjøen – dag 1, hadde jeg en ørliten drøm om å kjøre innom et XL checkpoint i Nomadmania.com som heter Jestetten og Lottstetten. Disse er to tyske kommuner nesten omringet av Sveitsisk teritorium, de er likevel ikke Enklaver og Eksklaver da de henger sammen i en tynn stripe med tysk territorium. Jeg hadde også en liten drøm om å spise lunsj i gamlebyen Schaffhausen, som også var et checkpunkt. Dessverre merket jeg ganske fort at de ikke var spesielt stor stemning for en slik bitte liten omvei denne dagen.

Vi kom oss til slutt til flyplassen i Zürich, fikk levert bilen, sjekket inn og spist lunsj. Klokken var enda ikke tre og vi hadde tid til overs. Jeg som ikke hadde vært i denne byen før, måtte selvfølgelig inn til Zürich. Fruen ville helst være igjen på flyplassen og shoppe (denne flyplassen var som et enormt kjøpesenter). Barna ville være med meg og utforske byen. Toget inn til byen tok kun et kvarter, og vi hadde et par timer inne i byen. Utenfor jernbanestasjonen gikk vi over elven Limmat og ruslet ned langs østsiden av elven nesten nede til Zürichsee. Vi snudde ved Fraumünster church og stoppet for en kuleis ikke langt unna. Med fire Euro per kule og to kuler på oss alle tre ble det 24 Euro for tre kuleis og den dyreste isen jeg noen gang hadde kjøpt. Heldigvis var det søndag og ikke mye å få kjøpt. Deretter gikk vi tilbake på vestsiden av elven med et lite stopp ved en park med en liten lekeplass. Med dette besøket hadde jeg oppnådd en 3 sjekkpunkter i nomadmania, Zürich by som verdensby og europeisk by i tillegg til Zürich sentralbanestasjon. Jeg hadde et siste lite mål, da jeg hadde notert meg at Bahnhofstrasse var et slikt punkt. Da hadde vi kommet oss tilbake til stasjonen. Jeg må bare over den gaten å se på noe, sa jeg. Da var ungene ganske leie. De gjorde alt de kunne for at jeg ikke skulle få «prikken» som de kalte det. Jeg bare måtte, og jeg satte meg fornøyd tilbake til flyplassen etter gjennomført oppdrag.

Tilbake på flyplassen møtte vi fruen. Vi begynte å gå mot gaten. Det var da vi så skjermen at flyet vårt ble forsinket en time. Det er selvfølgelig kjedelig. Problemet vårt var at vi hadde mellomlanding i Frankfurt på kun en time. Med andre ord, vi ville ikke rekke flyet fra Frankfurt til Oslo. Da vi ikke hadde opplevd dette tidligere, oppsøkte vi en hjelpeskranke som absolutt ikke var fri for kø. Vi ble anbefalt å ta flyet til Frankfurt og skaffe hjelp derfra. Jeg ringte også forsikringselskapet i samme slengen, i tilfelle. En time forsinket ankom vi Frankfurt, som i følge wikipedia er Europas største flyplass når det gjelder godsmengde og nest største flyplass når det gjelder passasjerer. Det er en gedigen flyplass med lange avstander med andre ord. Etter mye om og men kom vi til en hjelpskranke for transittproblemer. Køen var kanskje 150 meter lang, med andre passasjerer som ikke hadde rukket flyene sine (var mange forsinkelser denne dagen). Til alt hell så vi et skilt med at de som hadde med barn som var syv år og under kunne stille seg i en fast track. Vi ble sluset rett forbi alle andre. Tak gud for syvåringen vår. Enden på visa ble at vi fikk et hotell over natten fem minutter fra flyplassen. Middag på kvelden og frokost dagen etter, tillegg til vouchers for 40 Euro. Vi skulle ikke ta neste fly før klokken fire neste dag. Det bruset i meg av en euforisk glede. En ny region! Jeg hadde aldri før vært i den tyske delstaten Hessen før, heller ikke i byen Frankfurt. Flyplasser teller ikke. Dagen etter skulle det bli bonustur!

Morgenen ble innviet med en fantastisk og overdådig frokostbuffet, med alt som kunne tenkes. Kona fikk til og med et glass Champagne til frokost. Hun var også litt lei av å farte rundt og foretrakk å slappe av på hotellet mens jeg tok med ungene til Frankfurt. Senere fikk jeg vite at hun hadde unnet seg en massasje på hotellets spa-avdeling. Det fortjente hun virkelig. Da vi ankom Frankfurt jernbanestasjon hadde vi tre timer på oss å rusle i denne moderne byen. Dette var en by jeg ikke hadde rukket å lese meg opp på, i og med at vårt opphold der kom plutselig. Derfor ble planen å rusle litt etter anbefaling fra en dame i hotellresepsjonen. Det ble en runde mot sentrum, deretter gå ned til gamlebyen og tilbake langs elven Main. Jeg hadde lest om en dyrehage som vi kunne besøke og så et bilde av en okse. Jeg bestemte at vi skulle gå i den retningen. Da vi ankom oksen viste det seg at det var symbol på børsen i Frankfurt. Sånn blir det med dårlig planlegging. På vei ned mot Gamlebyen gikk jeg etterhvert med på å gå inn i et kjøpesenter for å kjøpe noe til barna. Vi gikk ut på den andre enden av senteret og jeg mistet retningssansen helt. Jeg gikk derfor i helt feil retning vekk fra Gamlebyen. Jeg skjønte det ganske raskt, men begynte å merke at de begynte å bli motvillige mot å gå så langt, spesielt minstejenta. Vel framme i gamlebyen tok vi en pause, før vi tok en snartur innom Gamle St.Nicholas kirken. Deretter gikk vi langs elven tilbake til jernbanestasjonen for å ta toget en snau halvtime tilbake til flyplassen der vi møtte kona og fløy hjem. Alt i alt en fantastisk ferie. Nå begynner planlegging av og forhandlinger om neste ferie. Fortsettelse følger!

Bodensjøen dag 4, 5 og 6

Da min store reisedag med hovedmål Liechtenstein var overstått var det på tide at de andres interesser ble ivaretatt. Med meg som planlegger selvsagt. Da vi hadde kjørt mye dagen før, valgte vi å dra til Salem, som ligger et kvarters kjøretur unna Überlingen. Der ligger Affenberg Salem – en dyrepark/reservat- Reservatet var rikt på fugleliv rundt en liten dam og en stor mengde storker. Den store attraksjonen var likevel de halvville apekattene av type Barbary. Disse kunne du mate med spesialpopkorn og ha et ganske nært møte med. For alle de andre var dette et stort høydepunkt og mange bilder ble tatt. Senere badet vi på Überlingen Therme, et bad i kommunal regi. Ganske bra standard etter mine norske øyene, med sklier, et stort utvalg bassenger både inne og ute, i tillegg til badstuer og et SPA-anlegg. Det var også mulighet til å gå til stranda, med stupetårn. Alt i alt en fin familiedag.

Neste dag var også satt av til barna. Jeg hadde lest meg opp på fornøyelsesparken Ravensburger Spieleland. Ravensburger lager som kjent puslespill og mange andre brettspill, for eksempel labyrintspillet. Parken lå 45 minutter fra Überlingen. En kjempebra og stor park som passer godt for barn mellom 6-12 år. Nesten ikke kø da tyskerne enda ikke hadde skoleferie. Etter at parken stengte kjørte vi til den koselige landsbyen Meersburg der vi spiste middag på strandpromenaden. Her ble det i tillegg et checkpoint på Nomadmania.com. For øvrig en svært trivelig by med utsikt til en romantisk borg i høyden helt inntil Bodensjøen.

Den sjette dagen var det tid for å nerde seg litt igjen. Jeg måtte nemlig besøke det siste verdensarvstedet som er tilgjengelig rundt Bodensjøen, nemlig Prehistoric Pile Dwelling around the Alps. Dette er et veldig spesielt verdensarvsted, da det faktisk består av 111 rester fra bosetninger fra bronsealderen på påler som ligger delvis under vann. Bodensjøen som var blant Europas mest sentrale steder i bronsealderen. Den letteste måten å utforske dette er å besøke Pile Dwelling museum i Unteruhldingen, en kort båtur unna Überlingen. Hvis jeg skal være ærlig må jeg si at museet ikke traff meg helt. Derfor vil jeg si at så sant du ikke er spesielt interessert i bronsealderen eller å samle verdensarvsteder, vil jeg anbefale at du bruker dine dager ved Bodensjøen til noe annet.

Etter at vi hadde kommet tilbake med båt fikk vi besøkt bymuseet i Überlingen som vi hadde lest om dagen før. Dette museet hadde da en egen kunstutstilling om monstre, noe som særlig falt i smak hos både fruen og barna. Da det var ganske fint vær benyttet vi resten av ettermiddagen til å bade i Bodensjøen, vi tok med lørdagsgodtet og nøt vannet og solnedgangen . Utrolig idyllisk og kun noen minutters gange fra leiligheten. Feriereisen nærmet seg slutten.

Bodensjøen dag 3: Reisen til Liechtenstein(del 2)

Fra St. Gallen tar det bare en halv time å kjøre til Liechtenstein. Hvis du kjører den korteste veien, vel og merke. Det skulle ikke vi. Jeg måtte nemlig kjøre gjennom to geografiske regioner som kan registres på mosttraveledpeople.com: Appenzell Auserodden og Appenzell Innerodden. For å komme til Appenzell Innerodden måtte vi kjøre en omvei innom  landsbyen Appenzell, som for øvrig også er et sjekkpunkt på nomadmania.com. Appenzell er en pittoresk og sjarmerende sveitsisk landsby., noe jeg passet på å fremheve for min kone. Omveien på en time ++ snakket jeg ikke så høyt om. Fortalte bare hvor målet var. Jeg solgte det også inn som et område med vakker sveitsisk natur. Noe som heldigvis viste seg å stemme. Det ble mange stopp med fotoseanser på veien. Tanken var opprinnelig å spise lunsj i Appenzell, men da vi hadde tatt med mat og spist i St.Gallen var ikke behovet der. Dessuten var vi bak tidsskjemaet med minst tre timer. Det viste seg imidlertid at omveien virkelig var verdt det, bare se på bildene.

Vi ankom til slutt Liechtenstein og hovedstaden Vaduz litt før klokka seks på ettermiddagen. Landet er som de fleste vet, ikke så stort der det ligger inneklemt mellom Rhinens vestlige bredd og mektige fjell i øst. Vaduz er ikke spesielt spennende, ligner mest på en hvilken som helst norsk småby. Det som er spesielt med byen er de majestetiske fjellene i øst, som omkranser den, og ikke minst Vaduz Castle som er plassert høyt over byen. Det ser ganske så spektakulært ut. Dit fikk vi ikke dratt da det var for sent, med tanke på den lange tilbakeveien. Hvis jeg noen gang kommer tilbake, blir dette det viktigste målet. Vi bestemte oss heller for å rusle litt i sentrum. Da det meste var stengt, ble det mest spasering litt på måfå. I gågaten var det noen stilige skulpturer. Vi fant et postkontor – som kunne ha stemplet passet vårt – men det var stengt for dagen. Det stengte klokka seks på ettermiddagen, for å være helt nøyaktig. «Hadde vi visst dette burde vi vært her før» sa fruen. Etter et par timers tid dro vi videre. Jeg hadde en bitte liten drøm om å kjøre gjennom nomadmania sitt XL punkt: Enclaves and exclaves of Liechtenstein administrative divisions. De ulike kommunene i Liechtenstein er virkelig et lappeteppe med Enklaver og Eksklaver mellom de ulike kommunene. For å komme dit måtte vi kjøre en liten omvei. Jeg hadde også et sterkt ønske om å kjøre forbi treriksgrensen mellom Sveits, Østerrike og Liechtensten. Jeg har et lite ønske om å begynne å registrere besøk av slike treriksgrenser. Da det begynte å bli sent, og vi skulle kjøre en lang tur hjem,  og på hjemveien spise middag på et sted jeg hadde sett for meg; valgte jeg å ikke mase om dette. Rett før vi dro ut av byen måtte vi innom en giftshop. Må jo ha bevis på at vi har vært her i Liechtenstein.

Deretter gikk ferden videre langsmed Bodensjøen. Vi ankom ganske raskt den Østerrikske delen. Da vi leide bilen i Sveits, var bombrikken i Sveits allerede betalt for, slik at det var uproblematisk å passere bomstasjonene. I Tyskland og Liechtenstein har de ikke bomveier. Men i Østerrike måtte vi kjøpe et oblat for å kjøre gjennom bomstasjonene. Dette kunne vi ganske enkelt kjøpe på den første bensinstasjonen etter ankomst i Østerrike. Benyttet anledningen til å fylle drivstoff også. Det er et poeng å bemerke at dette var den eneste gangen jeg fikk satt min fot i Østerrike på denne ferieturen. Og det var kun mine føtter denne gangen, da de andre ikke gikk ut av bilen. Kona hadde riktignok vært i Østerrike før. Les gjerne om det her: Østerrike. Det er ikke så stort område av Østerrike som grenser til Bodensjøen, den delen tar det ca. 20 minutter å kjøre gjennom. Byen Bregenz er det eneste østerrikske stedet i dette området, vi kjørte kun gjennom den på denne turen, vi valgte å ikke stoppe for å utforske.

Vi skulle nemlig til Lindau, som er fem minutters kjøring etter grensepasseringen inn i Tyskland. Byen har en historie som strekker seg tilbake til 800-tallet. Gamlebyen ligger ute på en øy i Bodensjøen. På dette tidspunktet var klokken ni på kvelden, og vi hadde ikke spist middag. Planen var hele tiden å spise middag her, men jeg hadde ikke sett for meg at det skulle bli så sent. Her hadde jeg visst underkommunisert mitt hovedformål med Lindau, noe som gjorde fruen en smule irritert. Jeg hadde sett for meg å komme ut til havna. Hadde en idè om at det var koseligst der. Dessuten var det et par fyrtårn ved innseilingen til byen jeg gjerne ville ta bilde av. Dette var nemlig den nærmeste tilgjengelige plassen der grensen mellom Tyskland, Sveits og Østerrike lå. Kona ville helst finne den beste restauranten på Tripadvisor, noe som hun på sin side var litt mer opptatt av enn meg. I tillegg var hele familien slitne etter en lang dag på farten. Derfor dro vi litt i hver retning. Vi snudde kursen innover mot sentrum igjen når vi kom til fyrtårnet, og kona fikk velge restaurant. Følte ikke at jeg fikk opplevd Lindau slik jeg skulle ønske. Kanskje en annen gang.

Etter middag var det en snau time tilbake til vårt tilholdssted i Überlingen. Mot slutten av dagen nevnte kona at hun hadde hatt noen indre mål for denne dagen. Vi skulle komme hjem før midnatt, hun skulle ikke vurdere skilsmisse, barna skulle ikke bli totalt utmattede, vi skulle ikke gå tom for drivstoff – nærmere bestemt midt på motorveien i et delvis ukjent land, der bilen gikk i sparemodus, og det kule elektriske systemet med ekstrafunksjoner begynner å skru seg av, ett etter ett, og det synes endeløst langt til nærmeste bensinstasjon. Vi var nemlig farlig nære å oppleve alt dette på fjorårets ferie, på en tilsvarende ekstremsport i «kryssing av grenser-dag». Vel, alt unntatt det punktet om skilsmisse, da… (må skrive om denne turen senere). Vi var hjemme før klokka 23, alle hennes mål var oppnådd og verdensnerdens megadag var over for denne gang – check! En fantastisk dag som hadde alt!