Årets sommertur del 2 Telemark

Godt fornøyde med Vestfold gikk turen videre inn i Telemark. Vi skulle nemlig til Bø. Helt korrekt beskrivelse er det ikke. Vi hadde booket overnatting på et lite hotell et kvarter vest mot Seljord fra Bø. Før vi skulle til hotellet måtte vi spise, og Bø sentrum var det naturlige stoppested. Vi hadde sjekket noe på spisesteder og antok at vi ville finne et sted. Vi vurderte også å stoppe i den større byen Skien som var på veien, jeg hadde nemlig ikke vært i Skien, men vi ble enige om å kjøre lengst mulig. Utvalget av spisesteder i Bø var mindre enn vi så for oss. Til slutt havnet vi på Dattebayo som serverte sushi og wokretter. Veldig godt. Videre var det mye godt stemning i Bø og rånerkulturen var fremtredende.

Gode og mette kjørte vi videre til vårt bestemmelsessted, hotellet Solheim overnatting. Hotellet var en svært positiv overraskelse. Et utrolig koselig leilighetshotell som vi skulle overnatte i to netter. Hotellet hadde fire leiligheter i ulik størrelse til rimelig pris. Vi bodde på familierommet med en dobbelseng til oss voksne og køyeseng til barna. I tillegg til soverommet var det også en stue med kjøkken og et utrolig lekkert bad. Rett over veien fra hotellet var Norges eneste selvbetjente landhandel. Butikken hadde de basisvarene vi trengte og var kjempe praktisk.

Neste dag var barnas dag. Vi skulle nemlig til Bø Sommarland. Parken har holdt stand siden 1985 og har blitt større og større med årene som ha gått. Jeg hadde aldri vært der før og syntes det var gøy å besøke et nytt sted. Jeg fikk også et avkryss på nomadmania.com. Det ble en flott dag og barn koste seg.

Etter en flott dag med barnas sine interesser i fokus ble den siste dagen etter verdensnerdens ønske. Vi skulle besøke to steder før vi kom oss hjem. Jeg har ikke skrevet mye om dette, men av norske byggverk er stavkirker et av de byggverkene jeg syns er mest interessant. Faktisk er jeg såpass interessert i stavkirker at jeg samler på slike besøk. Vi måtte derfor besøke Heddal stavkirke som ble nummer 10 av 28 stavkirker. Heddal er Norges største stavkirke og den eneste med tre tårn. Det var et imponerende byggverk, men den var mindre en jeg hadde sett for meg. Like ved kirken var det også et bygdetun som også var koselig å se på. På samme lille runde var det også et høydedrag som ga en flott utsikt over kirken.

Siste stopp vi skulle innom var Notodden. Hvorfor Notodden? Jo, siden 2015 har Notodden vært på UNESCO sin verdensarvliste. Den er kjent som Notodden og Rjukan industriarv. Område representerer en unik industriarv og representerer opprinnelsen til produksjon av den kunstgjødsel som har vært revolusjonerend for verdens landbruk. Jeg hadde tidligere tatt toget forbi, men jeg føler ikke at det teller. Notodden ble nummer 65 på denne tellingen av verdensarvsteder. Nok nerding. Byen ligger kun et kvarter fra Heddal og er i samme kommune. Vi begynte å bli sultne og fant en restaurant i sentrum. Tilfeldigvis var det siste dagen på Notodden bluesfestival. Festivalen var formelt ferdig, men deler av markedet og tivoliet var fortsatt åpent. Vi ble enige om at vi skulle dele oss opp etter lunsjen. Kona og barna skulle på Tivoli. Jeg skulle se mer av denne industriarven og gikk mot det gamle industrielle anlegget på Tinnfoss. Også senere etter å samlet meg med barna var vi ved ved det majestetiske Heddalsvannet. Der fikk jeg etter hvert i oppdrag i å hente bilen. Langs dette vannet var det også en del interessante industribygg som jeg også fikk sett. Besøket til Notodden var interessant, men jeg må innrømme at det ikke er mitt største høyedepunkt når det gjelder verdensarvsteder. Nå er det hvertfall på listen min.

Godt fornøyde dro vi videre hjemover. Vi var alle svært fornøyde med å ha hatt en lite miniferie. Som verdensnerd var jeg fornøyd med å krysse av 4 steder på nomadmania.com. Disse var Fredriksvern, Bø Sommarland, Heddal stavkirke og Notodden industriarv. Dermed var sommerferien over.

Årets sommertur del 1 Vestfold

Da vi pusset opp kjøkkenet i vinter måtte den store utenlandsturen settes på vent. I tillegg har mye av ferien gått til bygging av ny terrasse. I mangel på tid og penger måtte vi derfor nedtone årets sommertur. I sommer ble det derfor med fem dager i Vestfold og Telemark. Vi skulle ha en natt i Tønsberg, videre en natt i Larvik og to netter utenfor Bø.

Første dag var hovedsaklig en kjøredag. Vi hadde booket et hotellrom på Nøtterøy med gangavstand til Tønsberg. Hotellet het Activehotel. Ved overnatting på dette hotellet hadde vi også gratis tilgang til et lite badeland, med vannsklier og trenings fasiliteter og Lekeland. Veldig praktisk for en barnefamilie. Da været var litt dårlig brukte vi derfor første par timene etter innsjekking på litt bading på dette tilbygget. Senere, på kvelden, fikk vi mulighet til å rusle i Norges eldste by Tønsberg, og Jan Teigens hjemby. Der fikk vi også fortært en svært god biffmiddag ved restauranten Steak. Jeg har også tidligere vært i Tønsberg og synes den ligger fint til ved vannet.

Neste dag ble været finere og vi ville videre til Verdens Ende. Verdens Ende ligger helt sør i Færder kommune. Færder kommune er det første kommunen som ble slått sammen etter kommunereformen 2018. Den består av de tidligere kommunene Nøtterøy og Tjøme, den består også av de nevnte øyene og diverse andre småøyer og skjær. Verdens Ende har et helt spesielt klippelandskap og det føles virkelig som «verdens ende» der. Området gir også flotte bademuligheter.

Senere på dagen dro vi til vårt neste overnattingssted på turen, nemlig Larvik. Havnebyen Larvik har 24000 innbyggere og er kanskje mest kjent for Farriskilden og den sjeldne steinen Larvikitt. Vi hadde booket overnatting på Quality Grand Hotel Farris. Jeg erindret at jeg hadde overnattet der tidligere for 30 år siden i forbindelse med en bordtennisturnering jeg spilte i da jeg var ung. Hotellet var bra med flott utsikt over havnen, frokosten var også bra. Etter innsjekking og litt vandring på havnen fant vi et koselig serveringssted ved et nedlagt pakkhus. Restauranten heter selvfølgelig Pakkhuset. Kjempekoselig.

Etter en god natts søvn skulle vi ha den siste dagen i Vestfold. Fruen ville til Stavern som hun hadde mye gode minner fra på sine yngre dager og ville gjerne dra på strendene i området samt Stavern by. Jeg hadde ikke så mye formeninger om stedet, men det er alltid gøy å besøke et sted du ikke har vært før. Tilfeldigvis hadde kona en kusine som hadde campingvogn på en av disse strendene, rettere sagt Stretere Camping. Vi besøkte derfor kusinen og fikk noen fine timer på formiddagen med bading soling og koselig selskap.

Da vi var mette på bading og soling ville vi besøke Stavern by. Stavern med litt over 5000 innbyggere likte jeg godt.

Mitt store høydepunkt i Stavern var Fredriksvern festningsanlegg. Festninger er jeg veldig interessert som du kan lese om på Norske-festninger. Fredriksvern fungerte som det sjømilitære tyngdepunktet i Norge før 1814. Etter at Norge ble underlagt Sverige fikk Fredriksvern rolle som Norges hoved-marinebase. Fredriksvern ble nedlagt som militært anlegg 2002.

Etter en flott dag i Stavern måtte vi videre til Bø i Telemark. Mer om resten av turen kommer i Årets sommertur del 2 Telemark.

Lincoln

Lincoln er en av mine største positive overraskelser på reise. Byen ligger i grevskapet Lincolnshire i East Midlands med, Sheffield, Nottingham, Leeds og Hull som de nærmeste byene i England, Storbritannia. Byen har litt over 100.000 innbyggere og er lett tilgjengelig med tog. Jeg vår så heldig å besøke denne byen våren 2003.

Byen har historiske røtter tilbake til før Kristus. Byen fikk en sterk vekst under romertidens okkupasjon. Etter at romerne trakk seg ut på 400- tallet fikk byen en nedgang, men fikk igjen ny vekst på 1000-tallet på tross av angrep fra vikingene. På denne tiden ble de to store landemerkene for byen Lincoln Castle og Lincoln Catedral bygd. Begge disse ligger på høydedraget som også kalles for Uphill Lincoln.

Lincoln Castle ble bygd av Vilhelm Erobreren 1068. Byen har vært involvert i flere slag i eldre tider, blant annet den engelske borgerkrigen. Slottet er mest kjent for å ha en av de originale kopiene av det kjente dokumentet Magna Karta. Dette dokumentet har senere blitt brukt som inspirasjon for den amerikanske uavhengighetserklæringen. I England finnes det fire slike kopier. Disse finner du i Salisbury, to i British library i London og et i nevnte Lincoln. Så hva kan du gjøre ved dette slottet foruten å se dette historiske dokumentet? Du kan vandre rundt på borgen og vandring på murene gir en fantastisk utsikt over Lincoln i sør og Lincoln Catedral i øst. Man kan også besøke slottets fengsel fra 1800 tallet. Nedenfor har du bilde av min mor ved fengselskapellet. Typisk for slike fengselskapell var at du ikke skulle se hverandre, men kun presten. Botsfengelet i Oslo har samme stil og og er fra samme tidsperiode. Fra slottet har du en kjempeutsikt mot den staselige katedralen med meg i forgrunnen.

Image by Tom Woodgate from Pixabay

Hundre meter fra Lincoln Castle på samme høydedrag finner du Lincoln Catedral. Katedralen har historie tilbake til 1088, men har gjennomgått flere ombygginger senere. Denne katedralen er gigantisk og er den tredje største katedralen i England. Katedralen var faktisk verdens høyeste bygg i en lengre periode i senmiddelalderen(1311-1549), inntil det sentrale spiret falt sammen. Den er fortsatt et imponerende skue.

Image by Michael Beckwith from Pixabay

I tillegg til disse store landemerkene er det flere interessante attraksjoner i Lincoln, særlig på sørsiden av høyden med borgen og katedralen. Går du ned hovedgaten som er delt inn i Castle Hill, Steep Hill ned til Stonebow Arch, fra 1390. Deretter går du nedover langs High Street. Her går du over High Bridge, som er den eldste broen i England med bebyggelse. Broen er et gammelt bindingsverkshus fra 1160. Byen har også flere andre interessante bygninger, blant annet Guildhall og Dernstall House.

Jeg håper virkelig jeg får mulighet til å besøke denne byen igjen, jeg fikk alt for kort tid der og skulle gjerne sett mer av denne superkoselige og storslagne byen.

Kroatia

Jeg har vært så heldig å besøke Kroatia to ganger med ti års mellomrom. Landet har mye å by på av historie og kultur, spektakulær natur og en mengde koselige steder å besøke.

Første gangen jeg besøkte landet var to uker sommeren 2007. Dette var min første ferie med min kone. Via Apollo hadde vi bestilt rom ved landsbyen Podgora i Makarska rivieraen. Podgora er en sjarmerende liten ferieby med flotte strender og koselige restauranter. De første dagene gikk til bading men jeg ble tidlig rastløs og krevde utflukter. Vi begynte i forsiktig. Jeg hadde nemlig lyst til å besøke øyene. Etter tre dager tok vi bussen sørover til havnen i landbyen Drvenik. Vi skulle nemlig til fergen til øya Hvar og landsbyen Sucaraj. Dagen der gikk til vandring rundt i landsbyen og et kveldsbad. Vi hadde også en tilsvarende dagstur til øya Brac der vi tok fergen fra den litt større byen Makarska over til havnebyen Sumartin. Til begge disse stedene var det komplisert med offentlig transport. Hvis man skal ta ferge til disse øyene er man nesten avhengig av leiebil for å komme seg rundt. Vi kom oss også rundt på øyene med en arrangert tur fra Podgora. Vi besøkte da den sjarmerende landsbyen Vrboska på Hvar og den kjente stranden Zlatni rat med en menge av turister, der vi fikk noen timer til en dukkert. Stranden har en egen spesiell form og stikker ut som en kniv med strender på begge knivbladene sør på øya Brac.

På denne turen deltok vi også på en arrangert tur til Bosnia og Herzegovina der vil besøkte Sarajevo og Mostar. Beskrivelse av denne turen kommer med mitt innlegg om dette landet.

På samme ferie hadde vi et besøk til den autentiske byen Dubrovnik som vi besøkte i to dager. Byen har historie tilbake til 600-tallet og hele byene er et levende museum. Typisk for slike byer er at de er oversvømmet av alle typer turister på et ganske lite område. Av mine beste minner derfra er vandring på bymuren og en svært god pizzarestaurant. Vi hadde også noen ganske dårlige matopplevelser der.

De siste dagene av denne ferie valgte vi å sjekke ut fra Podgora og dra til Split da flyplassen lå like ved. Split er en by jeg vil anbefale. Det er Kroatias nest største by. Midt i denne moderne byen har vi et Diakletians palass. Både Dubrovnik og Split er på Unesco sin verdensarvsliste.

Ti år senere i 2017 fikk vi mulighet til å besøke dette vakre landet på nytt, denne gangen også med mine to jenter. Da jeg teller land og regioner var det et poeng å ha muligheten til å besøke Slovenia. På denne ferien fikk jeg samlet hele fire regioner som registrert på mosttraveledpeople.com og nomadmania.com. Disse er Istria i Kroatia, Veneto i Italia med en fergetur til Venezia, Friuli Venezia Giulia med en tur til Trieste i Italia og vestlige Slovenia.

På dette innlegget konsentrerer jeg meg om Istria i Kroatia. Istria er en halvøy helt nord i Kroatia. Deler av Slovenia og Italia regnes også som en del av Istria. Istria skiller seg noe fra resten av Kroatia og preges av sin nærhet til Italia. Vi bodde i en campingresort i nærhet til landsbyen Rovinj. Med små barn og sterk varme ble det brukt mye tid til bading og alt for lite utflukter etter min smak. Av store utflukter fikk vi en biltur til Slovenia og Trieste som du kan lese litt om her:Dagen-da-ingenting-gikk-som-planlagt. I tillegg hadde vi en dagstur med ferje til Venezia.

Foruten dette fikk vi tatt to dagsturer med en ti minuters båttur til Rovinj. Rovinj er en landsby med historie tilbake til Romertiden. Landsbyen bærer kanskje mest preg av dens Venetianske underlemmelse. Landsbyen er svært sjarmerende, der gamlebyen ligger på en halvøy med en kirke øverst på høyden.

Den siste dagen skulle vi fly hjemover sent på ettermiddagen fra Pula flyplass. Pula er den største byen på Istria. Vi måtte derfor se Pula. Pula er kjent for sine romerske byggverk. Det aller mest kjente av disse er det romerske-amfiteatret som er det sjette største i verden. Byen har også et flott romersk tempel og flere mindre romerske ruiner.

Jeg vil gjerne besøke Kroatia på nytt. De plassene som ligger høyest på listen er selvfølgelig hovedstaden Zagreb. Byen har historie tilbake til 1100-tallet, og fremstår av det jeg leser som en moderne by full av mye historie. Videre kunne jeg kunne tenkt meg å besøke Krka nasjonalpark og Plitvice nasjonalpark som begge ser ut som flotte nasjonalparker med vakkert dyreliv og spektakulære fosser. Til slutt kunne jeg tenkt meg å besøke de gamle landsbyene Zadar, Trogir og Korcula.

Verdens ytterpunkter

Som dere kanskje vet elsker jeg geografiske særegenheter og snakker her om verdens ytterpunkter. Det å oppleve et punkt der alt du ser foran deg er hav. Tanken på at det er null fastland lenger nord, øst vest eller sør. Følelsen av at du er helt ytterst og at du ikke kommer lenge, verdens ende om du vil er helt spesielt. Her skal jeg komme med en liten oversikt på disse punktene over alle de befolkede kontinenter.

Det geografiske ytterpunktet er ikke alltid det same som et kapp eller cape som det kalles på engelsk. Definisjonen fra wikipedia på et:Kapp er et landstykke som stikker fram i sjø eller vann, se odde. Det sammenfaller ofte med det ytterste punktet, men ikke alltid. Derfor er det er det interessant å besøke både Kapp det gode håp som er det mest sørvestligste punktet i Afrika og Kapp Aghulas som er det sørligste punktet i Afrika. Hvis du fortsetter i Afrika har du Kapp Blanc i Tunisia, Ras Hafun i Somalia er det østligste og Cap Vert i Senegal som det vestligste. Dette er riktignok hvis du regner fastlands Afrika.

I Nord-Amerika har du både østligst og vestligst punktet i Alaska. Hvis du kun tenker fastland som jeg legger mer vekt på, er de litt annerledes. Da er det østligste Cape Spear i Newfoundland og vestligste Cape Prince of Wales i Alaska der Cape Spear er det absolutt lettest tilgjengelige punktet. Hvis du skal nordligst må du til Grønland hvis du inkluderer øyer, men hvis du kun tenker fastland får du på Zenith Point i hjemmestyreområdet Nunavut i Canada. Skal du sør må du til Panama. Ingen av disse stedene har jeg vært på,men jeg har vært på det sørligste punktet for de 48 statene i det kontinentale Usa i 2004, nemlig Key West, Florida, se bilde nedenfor. Hvis du tar bort øyene Florida Keys og regner kun fastland er du fortsatt på Florida på et sted som heter Cape Sable.

Videre til Sør-Amerika har du Puntas Gallinas i Colombia i Nord, Cape Froward i Chile som ligger helt sør i Magellanstredet. I øst må du til Ponta do Seixas i Brasil og Ponta Parinas i Peru i vest.

I Asia er mye av disse punktene i Russland som er naturlig siden det er det største landet i verden. Du har de russiske punktene Cape Chelyuskin(nord) og Cape Dezhnev i øst. I west har du Cape Baba i Tyrkia. Til slutt har du Tanjung Piai i Malaysia med god sikt over til Singapore. Av disse fastlandspunktene ser jeg det som mest sannsynlig å besøke Tanjung Piai da jeg har store planer om å reise til Singapore og nærområder om ikke alt for lang fremtid.

For Oceania gir det ikke mening å nevne fastland, men man må regne øyer. La meg gi dere en kort oversikt. Her blir det litt komplisert siden kontinentet strekker seg over datolinjen. La oss ta de enkle. I nord har du Kure Atoll tilknyttet Hawaii og i sør har du Jacquemart i den New Zeelandske øygruppen Campbell Island. Så blir det vanskelig. Hvis du tenker som kontinentet som en helhet uten avbrutt av datolinjene og breddegradene har du Påskeøya i øst og Dirk Hartog Island utenfor Perth i Australia. Likevel hvis du tar hensyn til bredegradene kan du i følge www.bilivoka.com stå på en øy tilhørende Fiji som heter Taveuni, med et ben lengst øst og et lengst vest. Det hadde vært kult!

Da er vi endelig til Europa som jeg har mest å si noe om. Norge har det nordligste punktet på det kontinentale Europa, nemlig Kinnarodden, lenger nord, riktignok på øya Magerøya har du det mer kjente Nordkapp som jeg besøkte 1996.

Nordkapp er ikke nordligst da du rett ved har Knivskjellodden som ligger litt lenger nord. I øst må du til Uralfjellene i Europa, som absolutt ikke er et havgap. I west har du Cabo da Roca som jeg var så heldig å besøke i 2001. Her traff jeg min onkel, tante og to kusiner. Nedenfor har du bilde av min onkel ved monumentet. Til slutt har det sørligste punktet, nemlig Punta da Tarifa i Spania.

Europa der jeg bor har likevel flere andre interessante ytterpunkter. Vi har selvfølgelig de tre andre punktene på Fastlands Norge; Vardetangen i Astrheim Hordaland(vest), Lindesnes i Vest Agder(sør) og Kibergsneset utenfor Vardø i øst. Av andre punkter vil jeg i samme slengen ta med noen Britiske punkter som Land’end som jeg nevnte at jeg besøkt i mitt innlegg fra Storbritannia. Land’s End er øya Storbritannias vestligste punkt. Utrolig vakkert landskap som du ser her. Ikke lang unna har du Lizzards point som er det sørligste.

Har verdensnerden nerdet nok, sier du? Jeg er litt enig. Del gjerne historier om deres besøk til verdens ytterpunkter. Jeg håper at jeg fremover får besøkt flere slike steder. Ha det!

Storbritannia

Jeg har et spesielt forhold til Storbritannia og spesielt England. Dette da jeg i skoleåret 2002-2003 studerte der. I tillegg til studier fikk jeg mange anledninger til å reise rundt i landet. Jeg har også vært der både før og siden. Storbritannia eller offisielt det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland består av de fire riksdelene: England, Wales, Skottland og Nord-Irland. I tillegg har vi flere britiske oversjøiske territorium blant annet i Stillehavet og Karibia og tre britiske kronbesittelser som ikke er en del av det forente kongeriket. Mitt innlegg deles opp i de fire riksdelene og en kategori for britiske oversjøiske territorium og kronbesittelser. Til slutt kommer mine betraktninger om fremtidig besøk til Storbritannia.

England

Jeg var så heldig å få muligheten til å studere i England, rettere sagt University of Reading skoleåret 2002-2003. Men, mer om etter hvert. Mitt første besøk til England var via ferje med båten MS Braemar midten av 80-tallet med min far og farfar. Båten gikk mellom Oslo og Newcastle. Vi kom oss aldri til inn til Newcastle by på grunn av storm og min verste opplevelse på båt. Likevel fikk vi noen timer i land, og jeg fikk he-man figurer som ikke fantes i Norge.

Mitt igjenbesøk med England andre gang var 1992, sammen med far, mor og søster. Denne gangen hadde vi vår første og eneste bilferie i Europa med ferje fra Norge til Harwich, og videre kjøring til London der vi var 3-4 netter og bodde i bydelen Finchley. Denne gangen fikk vi blant annet besøkt Regents park og Madame Tussauds og ellers vært rundt i byen. Her har dere et bilde fra meg min far og søster utenfor Finchley.

Siste gang jeg besøkte England før jeg skulle bo der var 1998. Engelskklassen på videregående var så heldig å ha en kul lærer som hjalp oss å komme oss på tur til London i 3-4 dager. Av det jeg husker derfra var at vi besøkte British museum, dro på fotballkamp, dro på musikalen Cats og ellers var rundt og ruslet rundt og så på severdigheter som London bydde på. De siste timene før vi skulle hjem ble jeg skjenket på Guiness, en opplevelse jeg gjerne kunne være foruten.

Tilbake til 2002. Jeg var nylig ferdig med min Cand.Mag og ville ut i verden. Jeg drømte om å bli diplomat og fant ut at flere steder i England hadde studier innen diplomati og valgte master i diplomati i ved University of Reading. Reading på litt over 200.000 innbyggere  ligger en halvtimes togtur vest for London. Det er en moderne plass og kan sammenlignes med Sandvika. Men universitetsområdet er blant de største i England og har en rik historie. Jeg hadde ordet meg plass på et internat og året var fantastisk. Dette er likevel en annen historie da dette er en blogg om reise.

Da jeg ankom Reading høsten 2002 hadde jeg bevisst valgt å komme en uke før de andre skulle ankomme internatet. Jeg hadde fått opphold på et internat som heter St.Patricks hall, et internat bygd i 1913. Jeg hadde derfor en uke for meg selv og hadde lyst til å dra til Land’s End, som er det vestligste punktet i England og den britiske øya. Jeg har alltid likt tanken på ulike lands ytterpunkter. Fra Reading gikk det greit med tog videre til Salisbury. Det var to hovedgrunner til at jeg ville besøke Salisbury. En kort busstur fra denne landsbyen kunne man komme til Stonehenge. Dette var en opplevelse i seg selv når man tenker på hvor gammelt det er og hvor vanskelig det måtte vært å sette opp disse steinene fra bronsjealderen. Den andre grunnen til at jeg ville besøke Salisbury var Salisbury katedral med røtter fra 1220. Katedralen er kjent for to ting. Det høyeste kirkespiret i Storbritannia. I tillegg har katedralen en av de fire kopiene av Magna Karta. Magna Karta er et dokument som har gitt inspirasjon til den amerikanske frigjøringskampen og ses som begynnelsen på konstitusjonelt styre i Storbritannia.

Jeg toget videre til Exeter, som var en koselig liten plass og videre til Plymouth som er en by jeg ble svært glad i. Byen er kanskje mest kjent for Mayflower, og pilgrimmene som bosatte seg i USA. Byen er også kjent for Francis Drake en av de første i verden til å reise jorden rundt. Ellers er det en veldig kul by. Ikke overraskende har jeg alltid vært fascinert av oppdagelsesreisende. Videre tok jeg toget til endeholdeplassen Penzance som lå en kort busstur til Land’s End. Etter å ha nådd landets ende eller Englands vestligste punkt kjørte jeg toget «hjemover» mot Reading. Før jeg kom fram måtte jeg innom Bath. Bath er en usedvanlig vakker by med mye historie. Den er mest kjent for de romerske badene og Jane Austen. Tilbake til Reading ble jeg kjent med andre andre studenter, men vi fikk også tatt en dagstur til Oxford i universitetets fadderuke.

Ellers brukte jeg mye tid denne høsten på å studere. Som ny student var det mye faglig å sette seg inn i. Studieåret var delt inn i tre perioder, ti uker før jul. Deretter 6 uker fri videre 10 uker fra midten av januar til april før det igjen var 6 uker fri for igjen 10 uker før sommeren. Etter at den lange juleferie var over, kom min far over på besøk noen dager. Vi tok blant annet en dagstur til London og besøkte blant annet Tower of London som var en av min største opplevelser i London. Anbefales, det er masse å oppleve innenfor disse murene.

Etter andre semester våren 2003 var over, fikk jeg mulighet til å dra på en ny ukes tur rundt i England og Wales. Målet var Isle of Man. På denne turen stoppet jeg innom Newport og Cardiff i Wales, deretter tog gjennom Wales til tilbake til England og byen Shrewsbury som var en vakker middelalderby. Jeg toget videre til Manchester som er en av de største byene i England. Deretter kom jeg videre til Lancaster for ferje over til øya Isle of Man som ikke er en del av England, som skrives mer om på det nederste avsnitt. Fornøyd tok jeg toget hjem til Reading.

Jeg hadde nemlig blitt spandert tur med hurtigruten tilbake til Bergen og Norge av min morfar. Turen gikk fra Harwich og stopp ved Hull med utflukt til York. York ble grunnlagt allerede i romertiden av romerne, men vokste og ble viktig i vikingtiden. York er utrolig godt bevart og har mye spennende å tilby av severdigheter, blant annet et kult museum om vikingtiden, men også en imponerende katedral i York Munster. Turen gikk videre til Edinburg i og Invergorden i Skottland videre til Bergen. Dette kan du lese om under innlegget om Skottland.

Tilbake til Reading for mitt tredje semester var undervisningen over og man fikk brukt mye tid på egenstudier for å forberede masteroppgaven. Da jeg var såpass fri fikk jeg muligheten til å ta flere dagsturer til London der Tate modern er kanskje den opplevelsen jeg vil anbefale for de som er interessert i moderne kunst. Jeg fikk også gleden av å ta en ny tur til Cornwall med venner, turen inkluderte et ganske mislykket forsøk på surfing, bading og mye inntak av alkohol.

Siste uken før hjemturen kom min mor på besøk. Hun ble derfor med på min siste togtur rundt i landet. Vi var på denne ukes turen rundt i byene; Bath som jeg tidligere hadde besøkt, videre til Glouster der vi besøkte en flott Catedral og Cheltenham ganske nærme som er kjent for mye vakre blomster. Deretter tok vi toget til Nottingham der vi besøkte Nottingham castle. De to siste stedene var absolutte høydepunkter. Først Chester, en eldgammel by med røtter fra romertiden. En svært vakkert sted, med mye rester etter middelalderen. Til slutt fikk vi besøkt den litt uoppdagede perlen Lincoln. Lincoln castle og Lincoln Catedral ligger svært fint til i høyden med utsikt over resten av byen. Byen ble bosatt før 100 år før kristus før romerne etter hvert erobret byen. På Lincoln Castle er også en av de originale kopiene av Magna karta, de tre andre ligger i tidligere nevnte Salisbury og to er oppbevart på British Library i London.

Jeg var også tilbake til Reading en kort tur for å motta mitt vitnemål i en tradisjonell graduation seremoni desember 2003, etter det gikk det hele 12 år før jeg fikk kommet tilbake.

Denne gangen var hovedmålet Monmouth i Wales som jeg nedenfor. For å komme dit måtte vi fly til Bristol. Denne byen fikk vi ruslet litt i på kvelden og vi hadde også tid til å bruke formiddagen i byen dagen etterpå. Koselig passe stor by. Da vi var litt sent ute med bestillingen, måtte vi overnatte i den engelske byen Ross on Wye 20 minutter med bil fra Monmouth. En virkelig koselig liten plass.

Wales

Som jeg nevner ovenfor har jeg besøkt Wales to ganger. Første gang våren 2003 da jeg toget rundt i England og besøkte en venn. Han bodde i Newport og jeg fikk overnatte hos hans foreldre. Dagen etterpå reiste jeg til Cardiff. Der besøkte jeg Nasjonalmuseet, Krigsmuseet og Cardiff castle. Fra Cardiff tok jeg toget nordøstover til Shrewsbury i England.

Jeg besøkte igjen Wales i 2015 da min samme venn skulle gifte seg. Han skulle gifte seg i Monmouth. Med bil fra Bristol fikk vi tips om ruinen Tintern Abbey. Et utrolig vakkert og spennende skue. Vel framme ved Monmouth fikk vi hilst på min kompis. Vi snakket nå torsdag kveld og bryllupet skulle ikke skje før lørdag. Vi hadde derfor fredagen til sighseeing. Vi skulle nemlig på dagstur med bil. Målet for turen var Hay on Wye, den mest kjente bokbyen i verden. Vi har lenge vært interessert i bøker og antikvariater har vi brukt en del tid på. Hay on Wye var derfor en stor opplevelse. Den lille landsbyen på 1300 innbyggere har hele 41 bokhandlere. Derfra tilbake til Ross on Wye, kjørte vi gjennom det dramatiske landskapet i Brecons nasjonalpark.

No photo description available.
Min kone ved vakre Tintern Abbey

Skottland

Skottland har jeg vært alt for lite. Ovenfor har jeg kort fortalt at min morfar påspanderte en tur med Hurtigruta våren 2003. Første stopp i Skottland var Edinburgh. Jeg hadde hørt mye flott om byen i forkant, men jeg klarte ikke å bli forelsket i byen. Som en del av hurtigrutens opplegg kjørte vi buss rundt i byen og hadde vårt eneste stopp på Edinburgh castle som var et ganske imponerende byggverk.

Det andre stoppet i var lenger nord ved en plass som heter Invergordon, en havneby som ikke må blandes med Inverness. Derfra kjørte vi til Burghfield som fungerte som innkvartering for norske flyktninger under andre verdenskrig. Derfra gikk turen til Glenmorangie whisky-destilleri. Jeg var ikke da så vant med whisky, men denne turen var kanskje min spede begynnelse på smaken av whisky.

Nord-Irland

På min Irland tur med min far 2005 tok vi toget fra Dublin til Belfast. Belfast ga inntrykk. Belfast er mest kjent for konflikten mellom protestantene og katolikkene. En anbefaling for å lære mer om denne konflikten er å spørre en tilfeldig drosjesjåfør som gir deg en rundtur. Der fikk vi en god innsikt i hvor adskilt denne byen var. Der fikk vi blant annet sett diverse politiske malerier på bygg, høye murer, avsperrede skoler og hovedkvarteret til den politiske organisasjonsen sinn fein. Ganske heftig. Vi fikk også anledning til å rusle rundt i byen og gå en tur til den botaniske hagen. Deretter tok vi toget videre til Londonderry eller Derry som er det politisk korrekte navnet. Byen er kjent for Bloddy sunday, en av de sentrale hendelsene der 13 demonstranter ble skutt og drept mandag 30. januar 1972. Ellers lå gamlebyen ganske høyt og avgrenset av en bymur som ga en flott utsikt over resten av byen.

Britiske oversjøiske territorium og kronbesittelser

Det finnes tre britiske kronbesittelser. Disse er Isle of Man, Guernsey og Jersey. Disse er stater som er underlagt den britiske monarken men er ikke en del av Storbrittania.

I tillegg finnes det flere britiske oversjøiske territorium som er underlagt britisk overhøyet uten å være en del av det forente kongeriket. Her finner du en del tidligere kolonier men også andre territorium. Disse er Anguilla, Bermuda, Britisk Antarktis, det britiske territoriet i Indiahavet, de britiske jomfruøyenen, Caymanøyene, Falkslandsøyene, Gibraltar, Monteserrat, Pitcairnøyene, St. Helena, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, de suverene basene Akrotiri og Dekelia(Kypros) og Turks og Caicosøyene.

Av disse har jeg kun besøkt Isle of Man, som er en relativt stor øy som ligger i irskesjøen. Denne øya besøkte jeg på en av mine reiser under mitt studieopphold. Jeg ankom øya ganske sent og var heldig som fikk overnatting. Deretter brukte jeg en hel dag på å ta buss rundt på øya. Øya var frodig og vakker og jeg vil gjerne tilbake.

Mine drømmer framover

Jeg trives godt sammen med britene og jeg opplever at dette er et land jeg aldri blir ferdig med. Her er et knippe av de stedene som kommer frem nærmest i hjernebarken.

I England har jeg en liten drøm om å besøke de sørlige kystbyene slik som Bournemouth, Southampton og Portsmouth. Av innenlandsbyer er det særlig Cambrigde, Stratford upon Avon, Durham og Beatles byen Liverpool, gjerne med tog som jeg som nevnt har brukt flere ganger. Wales er jeg ganske fornøyd med men kunne tenkt meg å ta en tur til Swansea. Skottland er derimot en riksdel jeg ikke er ferdig med. Selv om jeg ble litt skuffet over Edinburgh har jeg lyst til å gi byen en ny sjanse igjen. Dundee og Aberdeen frister også. Eller har jeg også lyst til å besøke både Shetland og Orkeyøyene som også er definert som egne regioner de har også et eget begrenset selvstyre. Sist i Skottland kunne jeg tenkt meg en whisky tur til Hebridene. En øy jeg har bitt merke til i Hebridene er øya Staffa, der hele øya er formet av basalt og har blant annet den store attraksjonen Fingals cave som har blitt brukt som inspirasjon i dataspill. I Nord Irland er det særlig unesco verdensarven Giants Causeway som er et imponerende landsskap bygd av basalt stein. Meget spesielt. Da gjenstår det britiske kronkolonier og oversjøiske territorium. Av kronkolonier mangler jeg Jersey og Guernsey. Disse øyene har også flere mindre øyer med eget selvstyre, blant annet Alderney, Sark og Herm. Disse øyene har jeg store planer for tur til i løpet av de nærmeste årene. Av territorium er det særlig Gibraltar som jeg har hatt mye tanker om, men også britiske jomfruøene og de britiske basene på Kypros er realistiske og interessante.

Som dere ser har jeg masse minner fra dette landet og har flere drømmer for fremtiden. Gleder meg til nye opplevelser.

Barokken og dets byggverk

I tidsperioden vi kjenner som barokken, er noen av verdens vakreste byggverk skapt – i alle fall etter min mening. Jeg elsker alt av kunst og arkitektur som er pompøst og overdrevet. I barokken finner du alt det. Før jeg går i detaljer skal jeg gi dere en liten leksjon fritt fortalt etter wikipedia og Store Norske Leksikon.

Barokken representerer en stilart etterfulgt av renessansen i perioden 1595-1750. I motsetning til renessansen der mennesket er i sentrum, går man i barokken tilbake til respekt og ærefrykt for det guddommelige. Barokken representeres eksempelvis av Rubens i malerkunsten, i skulpturer og møbelkunst blant annet ved Bernini, i klassisk musikk av Bach, Vivaldi og Händel og til slutt og aller viktigst for meg: arkitektur.

I barokken brukte man inspirasjon fra antikken slik de også gjorde det i renessansen, med fokus på søyler, buer, hvelv og kupler. I følge store norske leksikon er det imidlertid mer fokus på scenografisk utforming i barokken, der symmetrien i og selve utformingen av rommet, og alle deler av byggverket skal spille en viktig del av helheten. Barokken startet i Italia og spredte seg gradvis nordover. Det aller mest kjente barokke byggverket i Italia er helt klart store deler av Peterskirken, der Michelangelos kuppel, Madernos fasade og Petersplassen av Bernini har klar barokk stil. Landet har også palasser fra perioden som for eksempel Palazzo Garignano i Torino. Her har dere et bilde av Peterskirken i 2005.

20190508_182517.jpg

I Frankrike hadde barokken et mer klassisistisk uttrykk der man skulle fremheve den eneveldige fyrstens makt og prakt. Versailles er det fremste eksempel på denne stilen. En av mine store drømmer ble derfor oppfylt i 2018 da jeg fikk besøkt dette fantastiske palasset. Palasset har også en park ut av proposjoener med mange små lommer av skatter. Hvis du er interessert kan du lese om det her: Paris: Versailles. Av andre byggverk fra barokk som vi besøkte på turen til Paris har vi Invalidedomen og Luxemburg palass som du kan lese om her: Paris: Sør for Seinen. Her er du noen bilder fra Versailles og fra Invalidedomen.


received_10212235700302890.jpeg

I Storbritannia; eller rettere sagt England, fikk barokken mindre betydning, men vi har noen berømte byggverk også her. Eksempler er St. Paul Cathedral (London), Blenheim Castle (Oxfordshire), Castle Howard (North Yorkshire) og ikke minst Royal Naval College (Greenwich, London). Jeg har tidligere besøkt St. Paul Cathedral, men jeg var veldig ung og min interesse for barokk arkitektur var dessverre ikke stor nok på dette tidspunktet, men jeg husker bygget som imponerende. Håper jeg får anledning snart til å se bygget med voksne øyne. Som verdensnerd er jeg også veldig lysten på å besøke Royal Naval College og Greenwich-meridianen som markerer punktet der vi finner den internasjonale tidslinjens nullpunkt. Nedenfor har dere et bilde av St.Pauls Catedral fra 1992.

20190508_182400.jpg

Videre har både Tyskland og Østerrike hentet mye inspirasjon fra Italiensk barokk. Mine erfaringer er for det meste fra Wien og dette er en by jeg elsker med skatter som Schönbrunn Palace, Belvedere Palace, Karlskirche og deler av Hofburg. Jeg elsker både Schönbrunn og Belvedere. Førstnevnte på grunn av parken og beliggenheten. Sistnevnte på grunn av den fantastiske kunsten inne med blant annet Gustav Klimt. Videre har byen Salzburg enormt mange skatter fra barokken, og jeg håper det ikke er lenge før jeg får besøkt denne byen. Tyskland har også flere interessante byggverk, blant annet Charlottenburg palass i Berlin.
Schönbrunn


Belvedere


Karlskirche og Hofburg Palace

Øst-Europa har flere eksempler på denne stilen. Geografisk deles områdene i Russland, Ukrania og tidligere Stor-Polen som dekket landområdet som tilsvarer dagens Polen, Litauen, Latvia og Hviterussland. Av eksempler på dette har jeg nylig et godt eksempel i Latvia fra min tur: Latvia – den tredje dagen. Rundale Palace. Rundale er en nærmest bortgjemt skatt i Latvia som bør besøkes hvis du er i Latvia. Kom deg ut av Riga. I 1996 besøkte jeg også St Petersburg i Russland og fikk sett Hermitage og Peterhof. Nederste raden er noen bilder derfra. Peterhof er et av de byggene som slo meg i bakken av beundring. Nå er jeg over 20 år eldre er dette stedet et minne som jeg alltid venner tilbake til.

I Norden har vi også flere eksempler på barokke palasser. Amalienborg i København, slottet i Sverige som har flere interesante museer og ikke minst Drottningholm utenfor Stockholm som jeg drømmer mest om å besøke av barokke palass i Norden.

20190508_200518.jpg

Av det jeg har presentert i dette innlegget har jeg bare vært innom en liten smakebit av arkitektur fra barokken. Jeg elsker disse byggverkene, og ser fram til å se mye mer av en periode full av mesterverk.

Irland

Høsten 2005 reiste jeg med min far på en seks dagers tur til Irland og Nord-Irland. Vi besøkte byene Dublin og Sligo i Irland, i tillegg til Belfast og Derry i Nord-Irland. I dette innlegget skriver jeg først og fremst om mitt besøk til republikken Irland. Vi startet med to netter i Dublin. Første kvelden ruslet vi gatelangs i området rundt hotellet, og stoppet innom en pub jeg ikke husker navnet på. Dag to holdt vi oss i sentrum, og fikk sett blant annet Trinity College, et svært gammelt universitet som har historie tilbake til 1592. Det ble for øvrig mye prøving av lokale alkoholholdige drikker den dagen. Vi startet med en omvisning på Jameson Whiskey destilleri, der min far var rask til å melde seg frivillig til å delta i «smakspanelet». Neste stopp ble på Irlands eldste Pub «The Brazen Head», der vi drakk dagens første øl. Men ikke den siste. Vi hadde nemlig meldt oss på Literary Pub Crawl der ulike skuespillere tok oss med på en guidet rundtur til steder som har inspirert forskjellige forfattere – alt fra stamsteder til røverhistorier. Husker ikke så mye fra den kvelden, men er ganske sikker på at de var innom både Beckett, Wilde og Joyce. Vi var langt fra tilfreds med kvelden etter at den guidede pubturen var ferdig, så vi fortsatte på vår egen pub-til-pub runde til langt ut i de små timer. 

Vi reiste altså videre med toget til Belfast tidlig neste morgen, og angret nok litt på det store inntaket av lokale brygg kvelden før. Togturen bød heldigvis på et vakkert og kontrastfylt landskap, vi så mye av kysten med dramatiske klippeformasjoner, så togturen anbefales. Da Belfast og Derry ligger i Storbritannia, som Nord-Irland er en del av, skal jeg skrive om dette i et annet innlegg. Fra Derry tok vi bussen til Sligo i Irland, en busstur som også bød på et dramatisk og vakkert landskap som tok pusten fra meg – høye fjell i kontrast til kystlinjen. Sligo er en koselig liten landsby med historie tilbake til middelalderen som ligger fint til ved en elv. Sligo er den største byen i grevskapet (fylket) som nettopp også heter Sligo, og det fungerer som et viktig knutepunkt mellom byene Galway, Derry og Dublin. Ikke så mye mer å tilføye annet å vise noen bilder.

 

Jeg vil gjerne tilbake til Irland da jeg kun fikk en liten smakebit i 2005. Ved neste besøk ønsker jeg å dra til den sørvestre delen av Irland. For eksempel til byene Cork, Kilkenney, Galway og Limerick, de største byene med mye historie og kultur. Da jeg liker å utforske grotter, ser jeg via Nomadmania.com at det er en del dryppsteinsgrotter nettopp her, og spesielt i den sørvestlige delen av landet. Kona ønsker også å reise til Irland, så det kan tenkes at det ikke blir så altfor lenge til neste besøk.

Latvia – Kuldiga og Venta Rapids

Vi sa oss fornøyd med besøket på Rundale og satte kursen mot Kuldiga. Turen tok ca to timer. Den første halvtimen med bil kjørte vi på en svært dårlig vei med mye hull, men dette bedret seg heldigvis, og vi kom fram til slutt. Latvias landskap ligner litt på landskapet på Romerike der jeg bor, bare at det var mindre snø og er flatere.

Kuldiga ble nevnt av historikere allerede i år 1242. Byen ble medlem i Hansaforbundet i 1368 og ble senere en av de viktigste byene i Kurland, som jeg nevnte i forrige innlegg: Latvia – den tredje dagen. Rundale Palace, på 1600-tallet. Denne historien gjenspeiles fortsatt i dagens bebyggelse. Hele byen er et levende museum. På grunn av den rike kulturarven har latviske myndigheter søkt om at Kuldiga skal settes på UNESCOs verdensarvsliste. Tilfeldigvis samler jeg på alle besøk på slike «Tentative WHS» som det heter på engelsk, via nomadmania.com. Dessverre bar landsbyen også preg av sovjettiden og dens fall og påfølgende forfall som dere ser på noen av bildene.

Målet med turen til Kuldiga var imidlertid ikke denne landsbyen, det var mest fosser, nærmere bestemt foss. En liten kuriositet var at her ligger Latvias høyeste foss, Aleksupite waterfalls. Ikke veldig imponerende sammenlignet med norske forhold, da den kun er 4,5 meter, men kul funfact.

20190225_152441.jpg

Etter 1,5 kilometers gange gjennom gamlebyen endte vi til slutt opp ved mitt store mål for Latviaturen. Europas bredeste foss, Venta rapids. Fossen er 249 meter bred, men bare 2 meter høy. Selv om den ikke er så høy er den likevel imponerende. Hadde vært flott å dra dit på sommeren, da det er varmt nok til å bade der. De som har lest tidligere innlegg vet også at jeg elsker Fosser. Krydde ikke akkurat av turister her heller, selv om vi så noen andre som tok bilder. Vi gikk nedover stien helt ned til fossen slik at vi fikk kjent på det rennende vannet. Et lite poeng i seg selv. Derfra var det også fantastisk utsikt mot Old brick brigde, en av de lengste mursteinsbruene i Europa.

Derfra tok det  halvannen time tilbake til hotellet i Jürmala. Vi fikk avsluttet med vår fjerde og siste badetur på hotellets spa-anlegg. Etter en god natts søvn skulle vi hjem med fly på formiddagen. Jeg hadde irritert meg over at vi ikke hadde fått sett havet, selv om vi bare bodde 100 meter fra stranden. Dermed ble vi nesten nødt til å kjøre ned til stranden før vi reiste tilbake til flyplassen den siste morgenen. Neste gang vi besøker Latvia må det bli på sommeren.

 

Latvia – den tredje dagen. Rundale Palace

Dagen for å se mer av Latvia enn Riga var endelig kommet. Jeg hadde skaffet meg leiebil og skulle kjøre rundt. Har for øvrig også skrevet om disse planene på Latvia neste! Hovedtrekkene er at jeg skulle besøke Rundale Palace, som ligger sør for Latvia, på grensen til Litauen. Deretter videre til middelalderbyen Kuldiga, som ligger to timer med bil lenger vest. Kuldiga  har også Europas bredeste foss – Venta Rapids – som jeg skriver om i neste innlegg.

Klokken ni var vi på plass for å ta i mot leiebilen utenfor hotellet. Jeg hadde bestilt leiebilen fra hotellet kvelden før. Satte i utgangspunktet leiebiltiden til 09-17, dette skulle holde i følge google maps. Det viste seg at dette firmaet hadde base på flyplassen. Vi ble derfor enige om at jeg kunne levere bilen morgenen etter på flyplassen uten ekstra kostnader. Veldig bra for meg. Da slapp jeg å bekymre meg for å ikke rekke og komme tilbake til et bestemt tidspunkt.

Turen til Rundale Palace fra Jurmala tar ca en time og et kvarter på ganske gode veier. Vi ankom dermed ganske kort tid etter at palasset hadde åpnet. Det var ingen biler på turistparkeringen. Jeg gliste og ble veldig fornøyd med meg selv. Jeg hadde funnet en uoppdaget skatt. Slike øyeblikk er av de aller største øyeblikkene for meg som verdensnerd. Parkeringen var et godt stykke unna selve slottet. Jeg velger forresten å kalle det et slott og ikke palass. Leste et sted at palass er i tilknytning til by og slott er på landsbygda. Rundale er virkelig på landsbygda. Nedenfor ser du bilen vår på den tomme parkeringsplassen.

20190225_105318.jpg

Fra parkeringsplassen skimtet vi slottet flere hundre meter unna. Det var i en økende opprømt stemning jeg gikk mot slottet. Det gikk fort opp for meg at jeg hadde faktisk hadde oppdaget en uvurderlig skatt. Vi brukte litt tid på å finne inngangen. Her har dere noen bilder fra hvordan slottet ser ut fra utsiden.

Her ser jeg at det er på sin plass med litt informasjon om Rundale Palace. I følge wikipedia ble palasset bygget av hertugen av Courland, Ernst Johann von Biron, i tidsperioden 1736-1740. Courland var et hertugdømme som dekket halvparten av den sørlige delen av Latvia i perioden 1561-1795. Rundale er et av to store slott fra Barokken som ble bygd av denne hertugen, det andre heter Jelgava. Slottet har fungert som militærsykehus under Napoleonskrigen og under første verdenskrig. Slottet fungerte også som kommandantbolig under andre verdenskrig. I tillegg har bygget fungert som skole. Mellom 1972 og 2004 gjennomgikk slottet en omfattende restaurering og nå skinner det i all sin prakt og er virkelig en kjempeopplevelse.

Vel inne ble jeg både lamslått og overveldet. Ikke bare over hvor flott dette slottet er. Jeg smilte fra øre til øre mens jeg gikk rundt på slottet. Grunnen til det var at, foruten personalet, var vi helt alene. Dette sto i stor kontrast til besøket min kone og jeg avla på Versailles i fjor (som du kan lese om her: Paris: Versailles), der det krydde av mennesker. Her har dere noen bilder av de mest imponerende rommene.

Rundale var en drøm fra en svunnen tid. Jeg vil absolutt anbefale de som er på storbyferie til Riga å sette av en dag til å kjøre bil og blant annet besøke dette slottet. Slott og palass fra barokken vil jeg gjerne skrive mer om i et senere innlegg. Jeg elsker alt fra barokken. Jeg vil avslutte innlegget med de siste bildene fra Rundale, og jeg er sikker på at parken blir enda flottere når alt er i full blomst i sommerhalvåret.