Bodensjøen – hjemreisen

Det var tid for hjemreise, og vi skulle levere leiebilen ved lunsjtider. Vi måtte med andre ord komme oss til Zürich rett etter frokost. Turen på litt over en time gikk ganske radig med unntak av et stopp halvveis ved en bensinstasjon. I det samme området, ikke langt fra Rheinfall som er beskrevet her: Bodensjøen – dag 1, hadde jeg en ørliten drøm om å kjøre innom et XL checkpoint i Nomadmania.com som heter Jestetten og Lottstetten. Disse er to tyske kommuner nesten omringet av Sveitsisk teritorium, de er likevel ikke Enklaver og Eksklaver da de henger sammen i en tynn stripe med tysk territorium. Jeg hadde også en liten drøm om å spise lunsj i gamlebyen Schaffhausen, som også var et checkpunkt. Dessverre merket jeg ganske fort at de ikke var spesielt stor stemning for en slik bitte liten omvei denne dagen.

Vi kom oss til slutt til flyplassen i Zürich, fikk levert bilen, sjekket inn og spist lunsj. Klokken var enda ikke tre og vi hadde tid til overs. Jeg som ikke hadde vært i denne byen før, måtte selvfølgelig inn til Zürich. Fruen ville helst være igjen på flyplassen og shoppe (denne flyplassen var som et enormt kjøpesenter). Barna ville være med meg og utforske byen. Toget inn til byen tok kun et kvarter, og vi hadde et par timer inne i byen. Utenfor jernbanestasjonen gikk vi over elven Limmat og ruslet ned langs østsiden av elven nesten nede til Zürichsee. Vi snudde ved Fraumünster church og stoppet for en kuleis ikke langt unna. Med fire Euro per kule og to kuler på oss alle tre ble det 24 Euro for tre kuleis og den dyreste isen jeg noen gang hadde kjøpt. Heldigvis var det søndag og ikke mye å få kjøpt. Deretter gikk vi tilbake på vestsiden av elven med et lite stopp ved en park med en liten lekeplass. Med dette besøket hadde jeg oppnådd en 3 sjekkpunkter i nomadmania, Zürich by som verdensby og europeisk by i tillegg til Zürich sentralbanestasjon. Jeg hadde et siste lite mål, da jeg hadde notert meg at Bahnhofstrasse var et slikt punkt. Da hadde vi kommet oss tilbake til stasjonen. Jeg må bare over den gaten å se på noe, sa jeg. Da var ungene ganske leie. De gjorde alt de kunne for at jeg ikke skulle få «prikken» som de kalte det. Jeg bare måtte, og jeg satte meg fornøyd tilbake til flyplassen etter gjennomført oppdrag.

Tilbake på flyplassen møtte vi fruen. Vi begynte å gå mot gaten. Det var da vi så skjermen at flyet vårt ble forsinket en time. Det er selvfølgelig kjedelig. Problemet vårt var at vi hadde mellomlanding i Frankfurt på kun en time. Med andre ord, vi ville ikke rekke flyet fra Frankfurt til Oslo. Da vi ikke hadde opplevd dette tidligere, oppsøkte vi en hjelpeskranke som absolutt ikke var fri for kø. Vi ble anbefalt å ta flyet til Frankfurt og skaffe hjelp derfra. Jeg ringte også forsikringselskapet i samme slengen, i tilfelle. En time forsinket ankom vi Frankfurt, som i følge wikipedia er Europas største flyplass når det gjelder godsmengde og nest største flyplass når det gjelder passasjerer. Det er en gedigen flyplass med lange avstander med andre ord. Etter mye om og men kom vi til en hjelpskranke for transittproblemer. Køen var kanskje 150 meter lang, med andre passasjerer som ikke hadde rukket flyene sine (var mange forsinkelser denne dagen). Til alt hell så vi et skilt med at de som hadde med barn som var syv år og under kunne stille seg i en fast track. Vi ble sluset rett forbi alle andre. Tak gud for syvåringen vår. Enden på visa ble at vi fikk et hotell over natten fem minutter fra flyplassen. Middag på kvelden og frokost dagen etter, tillegg til vouchers for 40 Euro. Vi skulle ikke ta neste fly før klokken fire neste dag. Det bruset i meg av en euforisk glede. En ny region! Jeg hadde aldri før vært i den tyske delstaten Hessen før, heller ikke i byen Frankfurt. Flyplasser teller ikke. Dagen etter skulle det bli bonustur!

Morgenen ble innviet med en fantastisk og overdådig frokostbuffet, med alt som kunne tenkes. Kona fikk til og med et glass Champagne til frokost. Hun var også litt lei av å farte rundt og foretrakk å slappe av på hotellet mens jeg tok med ungene til Frankfurt. Senere fikk jeg vite at hun hadde unnet seg en massasje på hotellets spa-avdeling. Det fortjente hun virkelig. Da vi ankom Frankfurt jernbanestasjon hadde vi tre timer på oss å rusle i denne moderne byen. Dette var en by jeg ikke hadde rukket å lese meg opp på, i og med at vårt opphold der kom plutselig. Derfor ble planen å rusle litt etter anbefaling fra en dame i hotellresepsjonen. Det ble en runde mot sentrum, deretter gå ned til gamlebyen og tilbake langs elven Main. Jeg hadde lest om en dyrehage som vi kunne besøke og så et bilde av en okse. Jeg bestemte at vi skulle gå i den retningen. Da vi ankom oksen viste det seg at det var symbol på børsen i Frankfurt. Sånn blir det med dårlig planlegging. På vei ned mot Gamlebyen gikk jeg etterhvert med på å gå inn i et kjøpesenter for å kjøpe noe til barna. Vi gikk ut på den andre enden av senteret og jeg mistet retningssansen helt. Jeg gikk derfor i helt feil retning vekk fra Gamlebyen. Jeg skjønte det ganske raskt, men begynte å merke at de begynte å bli motvillige mot å gå så langt, spesielt minstejenta. Vel framme i gamlebyen tok vi en pause, før vi tok en snartur innom Gamle St.Nicholas kirken. Deretter gikk vi langs elven tilbake til jernbanestasjonen for å ta toget en snau halvtime tilbake til flyplassen der vi møtte kona og fløy hjem. Alt i alt en fantastisk ferie. Nå begynner planlegging av og forhandlinger om neste ferie. Fortsettelse følger!

Bodensjøen dag 4, 5 og 6

Da min store reisedag med hovedmål Liechtenstein var overstått var det på tide at de andres interesser ble ivaretatt. Med meg som planlegger selvsagt. Da vi hadde kjørt mye dagen før, valgte vi å dra til Salem, som ligger et kvarters kjøretur unna Überlingen. Der ligger Affenberg Salem – en dyrepark/reservat- Reservatet var rikt på fugleliv rundt en liten dam og en stor mengde storker. Den store attraksjonen var likevel de halvville apekattene av type Barbary. Disse kunne du mate med spesialpopkorn og ha et ganske nært møte med. For alle de andre var dette et stort høydepunkt og mange bilder ble tatt. Senere badet vi på Überlingen Therme, et bad i kommunal regi. Ganske bra standard etter mine norske øyene, med sklier, et stort utvalg bassenger både inne og ute, i tillegg til badstuer og et SPA-anlegg. Det var også mulighet til å gå til stranda, med stupetårn. Alt i alt en fin familiedag.

Neste dag var også satt av til barna. Jeg hadde lest meg opp på fornøyelsesparken Ravensburger Spieleland. Ravensburger lager som kjent puslespill og mange andre brettspill, for eksempel labyrintspillet. Parken lå 45 minutter fra Überlingen. En kjempebra og stor park som passer godt for barn mellom 6-12 år. Nesten ikke kø da tyskerne enda ikke hadde skoleferie. Etter at parken stengte kjørte vi til den koselige landsbyen Meersburg der vi spiste middag på strandpromenaden. Her ble det i tillegg et checkpoint på Nomadmania.com. For øvrig en svært trivelig by med utsikt til en romantisk borg i høyden helt inntil Bodensjøen.

Den sjette dagen var det tid for å nerde seg litt igjen. Jeg måtte nemlig besøke det siste verdensarvstedet som er tilgjengelig rundt Bodensjøen, nemlig Prehistoric Pile Dwelling around the Alps. Dette er et veldig spesielt verdensarvsted, da det faktisk består av 111 rester fra bosetninger fra bronsealderen på påler som ligger delvis under vann. Bodensjøen som var blant Europas mest sentrale steder i bronsealderen. Den letteste måten å utforske dette er å besøke Pile Dwelling museum i Unteruhldingen, en kort båtur unna Überlingen. Hvis jeg skal være ærlig må jeg si at museet ikke traff meg helt. Derfor vil jeg si at så sant du ikke er spesielt interessert i bronsealderen eller å samle verdensarvsteder, vil jeg anbefale at du bruker dine dager ved Bodensjøen til noe annet.

Etter at vi hadde kommet tilbake med båt fikk vi besøkt bymuseet i Überlingen som vi hadde lest om dagen før. Dette museet hadde da en egen kunstutstilling om monstre, noe som særlig falt i smak hos både fruen og barna. Da det var ganske fint vær benyttet vi resten av ettermiddagen til å bade i Bodensjøen, vi tok med lørdagsgodtet og nøt vannet og solnedgangen . Utrolig idyllisk og kun noen minutters gange fra leiligheten. Feriereisen nærmet seg slutten.

Bodensjøen dag 3: Reisen til Liechtenstein(del 2)

Fra St. Gallen tar det bare en halv time å kjøre til Liechtenstein. Hvis du kjører den korteste veien, vel og merke. Det skulle ikke vi. Jeg måtte nemlig kjøre gjennom to geografiske regioner som kan registres på mosttraveledpeople.com: Appenzell Auserodden og Appenzell Innerodden. For å komme til Appenzell Innerodden måtte vi kjøre en omvei innom  landsbyen Appenzell, som for øvrig også er et sjekkpunkt på nomadmania.com. Appenzell er en pittoresk og sjarmerende sveitsisk landsby., noe jeg passet på å fremheve for min kone. Omveien på en time ++ snakket jeg ikke så høyt om. Fortalte bare hvor målet var. Jeg solgte det også inn som et område med vakker sveitsisk natur. Noe som heldigvis viste seg å stemme. Det ble mange stopp med fotoseanser på veien. Tanken var opprinnelig å spise lunsj i Appenzell, men da vi hadde tatt med mat og spist i St.Gallen var ikke behovet der. Dessuten var vi bak tidsskjemaet med minst tre timer. Det viste seg imidlertid at omveien virkelig var verdt det, bare se på bildene.

Vi ankom til slutt Liechtenstein og hovedstaden Vaduz litt før klokka seks på ettermiddagen. Landet er som de fleste vet, ikke så stort der det ligger inneklemt mellom Rhinens vestlige bredd og mektige fjell i øst. Vaduz er ikke spesielt spennende, ligner mest på en hvilken som helst norsk småby. Det som er spesielt med byen er de majestetiske fjellene i øst, som omkranser den, og ikke minst Vaduz Castle som er plassert høyt over byen. Det ser ganske så spektakulært ut. Dit fikk vi ikke dratt da det var for sent, med tanke på den lange tilbakeveien. Hvis jeg noen gang kommer tilbake, blir dette det viktigste målet. Vi bestemte oss heller for å rusle litt i sentrum. Da det meste var stengt, ble det mest spasering litt på måfå. I gågaten var det noen stilige skulpturer. Vi fant et postkontor – som kunne ha stemplet passet vårt – men det var stengt for dagen. Det stengte klokka seks på ettermiddagen, for å være helt nøyaktig. «Hadde vi visst dette burde vi vært her før» sa fruen. Etter et par timers tid dro vi videre. Jeg hadde en bitte liten drøm om å kjøre gjennom nomadmania sitt XL punkt: Enclaves and exclaves of Liechtenstein administrative divisions. De ulike kommunene i Liechtenstein er virkelig et lappeteppe med Enklaver og Eksklaver mellom de ulike kommunene. For å komme dit måtte vi kjøre en liten omvei. Jeg hadde også et sterkt ønske om å kjøre forbi treriksgrensen mellom Sveits, Østerrike og Liechtensten. Jeg har et lite ønske om å begynne å registrere besøk av slike treriksgrenser. Da det begynte å bli sent, og vi skulle kjøre en lang tur hjem,  og på hjemveien spise middag på et sted jeg hadde sett for meg; valgte jeg å ikke mase om dette. Rett før vi dro ut av byen måtte vi innom en giftshop. Må jo ha bevis på at vi har vært her i Liechtenstein.

Deretter gikk ferden videre langsmed Bodensjøen. Vi ankom ganske raskt den Østerrikske delen. Da vi leide bilen i Sveits, var bombrikken i Sveits allerede betalt for, slik at det var uproblematisk å passere bomstasjonene. I Tyskland og Liechtenstein har de ikke bomveier. Men i Østerrike måtte vi kjøpe et oblat for å kjøre gjennom bomstasjonene. Dette kunne vi ganske enkelt kjøpe på den første bensinstasjonen etter ankomst i Østerrike. Benyttet anledningen til å fylle drivstoff også. Det er et poeng å bemerke at dette var den eneste gangen jeg fikk satt min fot i Østerrike på denne ferieturen. Og det var kun mine føtter denne gangen, da de andre ikke gikk ut av bilen. Kona hadde riktignok vært i Østerrike før. Les gjerne om det her: Østerrike. Det er ikke så stort område av Østerrike som grenser til Bodensjøen, den delen tar det ca. 20 minutter å kjøre gjennom. Byen Bregenz er det eneste østerrikske stedet i dette området, vi kjørte kun gjennom den på denne turen, vi valgte å ikke stoppe for å utforske.

Vi skulle nemlig til Lindau, som er fem minutters kjøring etter grensepasseringen inn i Tyskland. Byen har en historie som strekker seg tilbake til 800-tallet. Gamlebyen ligger ute på en øy i Bodensjøen. På dette tidspunktet var klokken ni på kvelden, og vi hadde ikke spist middag. Planen var hele tiden å spise middag her, men jeg hadde ikke sett for meg at det skulle bli så sent. Her hadde jeg visst underkommunisert mitt hovedformål med Lindau, noe som gjorde fruen en smule irritert. Jeg hadde sett for meg å komme ut til havna. Hadde en idè om at det var koseligst der. Dessuten var det et par fyrtårn ved innseilingen til byen jeg gjerne ville ta bilde av. Dette var nemlig den nærmeste tilgjengelige plassen der grensen mellom Tyskland, Sveits og Østerrike lå. Kona ville helst finne den beste restauranten på Tripadvisor, noe som hun på sin side var litt mer opptatt av enn meg. I tillegg var hele familien slitne etter en lang dag på farten. Derfor dro vi litt i hver retning. Vi snudde kursen innover mot sentrum igjen når vi kom til fyrtårnet, og kona fikk velge restaurant. Følte ikke at jeg fikk opplevd Lindau slik jeg skulle ønske. Kanskje en annen gang.

Etter middag var det en snau time tilbake til vårt tilholdssted i Überlingen. Mot slutten av dagen nevnte kona at hun hadde hatt noen indre mål for denne dagen. Vi skulle komme hjem før midnatt, hun skulle ikke vurdere skilsmisse, barna skulle ikke bli totalt utmattede, vi skulle ikke gå tom for drivstoff – nærmere bestemt midt på motorveien i et delvis ukjent land, der bilen gikk i sparemodus, og det kule elektriske systemet med ekstrafunksjoner begynner å skru seg av, ett etter ett, og det synes endeløst langt til nærmeste bensinstasjon. Vi var nemlig farlig nære å oppleve alt dette på fjorårets ferie, på en tilsvarende ekstremsport i «kryssing av grenser-dag». Vel, alt unntatt det punktet om skilsmisse, da… (må skrive om denne turen senere). Vi var hjemme før klokka 23, alle hennes mål var oppnådd og verdensnerdens megadag var over for denne gang – check! En fantastisk dag som hadde alt!

Bodensjøen – dag 3: reisen til Liechtenstein (del 1)

Dette er en beskrivelse av den store dagen. Nærmere bestemt den dagen jeg skulle forsøke å oppnå de fleste av mine hovedmål for denne turen. Aller viktigst var det å besøke et nytt land, nemlig Liechtenstein. I tillegg var det viktig at jeg fikk sett ytterligere to Unesco verdensarvsteder, nemlig Monastic Island of Reichenau og Abbey of St. Gall. Jeg hadde også sett for meg å besøke to regioner i mosttraveledpeople.com: Appenzell Auserodden og Appenzell Innerodden. Og det slutter ikke der, neida, jeg hadde planlagt å få krysset av flere checkpoints i følge nomadmania.com som var verdt å få med seg. Jeg så derfor meg å få med meg mest mulig av disse punktene, selv om disse checkpoints var underordnet hovedmålene.

Turen innebar av vi måtte kjøre et godt stykke i ring rundt Bodensjøen. Vi måtte derfor komme oss tidlig i gang, noe vi klarte ganske bra. Litt over ni kom vi oss på veien, og jeg var ved godt mot. Det fortsatte deretter litt mer kronglete, da det typisk nok var en del veiarbeid i begynnelsen som vår GPS ikke hadde fanget opp. Da vi har særlig en unge som er sensitiv for lange bilturer, ble det også et stopp ganske tidlig,  for å spy og ta en hvilepause. Utrolig irriterende, med mitt tidsskjema (nå høres jeg ut som en reiseguide – for å ikke snakke om pappaen – fra helvete).

Ved halv elleve tida kom vi heldigvis fram til vårt første planlagte stopp, nemlig Monastic island of Reichenau. Det jeg ikke har nevnt er at Bodensjøen er delt i to, av byen Konstanz i Bodensee Obersee og Bodensee Untersee, der Obersee er den helt klart største delen av sjøen. Reichenau ligger på Untersee og er den aller største øya på disse to sjøene. Ta en titt på kartet hvis du er interessert i geografien. Klostervirksomheten her stammer helt tilbake fra år 724. Øya huser hovedsaklig tre kirker: St.Georg kirken, Münster St. Maria og Markus og St. Peter and Paul kirke. Disse kirkene lå fem minutter fra hverandre. Vi besøkte derfor først  St. Georg kirken. Denne kirken var under oppussing og hadde kun omvisning en gang om dagen. Vi fikk derfor kun tatt bilder utenfor. Utenfor kirken var det et lite museum som viste hvordan det så ut inne,  som vi tok en liten titt på. Vi kjørte etter en stund videre til Münster St. Maria og Markus midt på øya som kan anses som hovedkirken på øya. Gratis inngang til kirken, men noe inngangspenger til skattekammeret (som i tillegg gir deg tilgang til området rundt altertavlen). Det er verdt å bruke disse pengene. Se bare på bildene. På dette tidspunktet var tidsskjemaet virkelig sprukket og vi besøkte ikke den siste kirken. Imidlertid var det viktig å besøke giftshop. For fruen.

Deretter kjørte vi mot St. Gallen. Kjøreturen tok i underkant av en time. På vei dit er det verdt å nevne at jeg fikk ytterligere ett checkpoint og XL-punkt (geografiske særegenheter) i nomadmania.com: «Rhine in Konstanz left bank». Kort fortalt er området sør for Rhinen mellom Sveits og Tyskland sveitsisk område og området nord for Rhinen tysk område. Unntakene er Schaffhausen og Stein am Rhein, som er sveitsiske områder nord for Rhinen. Disse fikk jeg besøkt på dag en, les gjerne om det her: Bodensjøen – dag 1. Det siste unntaket er et tysk område sør for Rhinen – nemlig en liten del av byen Konstanz. Vi stoppet ikke der, men jeg kan i alle fall trygt si jeg har kjørt gjennom dette området med bil. Som dere kanskje vet, elsker jeg slike geografiske særegenheter. Det er tross alt derfor jeg kaller meg verdensnerden.

received_246407612867932.jpeg

Til slutt kom vi fram til fyrsteabbediet i St.Gallen. Det var litt vanskelig å finne parkering. Derfor slapp jeg av de andre. Vi befant oss på en høyde over sentrum, men vi hadde en klar og tydelig sikt mot katedralen. De andre skulle altså bare gå ned bakken. Til slutt fant jeg et parkeringshus, men jeg fant ikke familien min. De hadde rotet seg litt bort, og jeg var ved katedralen minst et kvarter før dem. Bitte litt frustrerende da vi lå godt etter skjema. Lærdom: aldri del opp gruppen på nye og ukjente steder. Både katedralen og området rundt er imidlertid veldig trivelig og idyllisk.

 

Vi gikk inn, og jeg ble virkelig slått i bakken av hvor vakker katedralen i St.Gallen var fra innsiden. Den skilte seg også veldig ut med sine lyse pastellfarger. Rett rundt hjørnet lå Stiftsbiblioteket. Både kona og jeg syns det er spennende å besøke gamle biblioteker. Det var ikke lov å ta bilder, men nedenfor er noen bilder av postkortene jeg kjøpte. Det var også stilt ut flere ekte egyptiske sarkofager og en mumie som var flere tusen år gammel, dette ble fruen og døtrene ekstra fascinert av. Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde glemt det, da jeg hadde så mye annet å fokusere på.

Da er vi kommet omtrent halvveis på denne turen, og siden allerede er blitt en ganske lang beskrivelse, skriver jeg om mer fra denne dagen i neste innlegg. Vent i spenning!

Bodensjøen – dag 2 -Mainau

Planen denne dagen var opprinnelig å besøke «Pile dwelling» museum og bruke ettermiddagen til bading på Meersburg Therme. Da værmeldingen spådde den gråeste og kaldeste dagen denne uka, valgte vi å endre planene deretter. Vi bestemte oss dermed for å besøke blomsterøya Mainau. Mainau er ikke et «checkpoint» på min liste, men øya er nevnt som en av de største attraksjonene ved Bodensjøen (og burde kanskje vært et «checkpoint»?) Øya ligger en kort, men idyllisk 20 minutters ferjetur unna. Båten gikk først klokka ti,  og vi hadde derfor tid til en god frokost på takterrassen. Det at vi innbilte oss at vi hadde veldig god tid, viste seg å være en illusjon, og førte til at vi så vidt rakk båten (!)

Båten var en middels stor ferje, som med sine tre etasjer minnet mest om Nesoddbåten. Vi syns alle det er flott å reise med båt, og få mulighet til å utforske det vakre landskapet rundt Bodensjøen fra vannet.

received_10212413288982496.jpeg

Vel framme brukte vi først en del tid på å vandre rundt i det enorme og vakre parkanlegget, og se på de fargerike blomsterbedene fra alle verdens land. Bare se på alle de flotte bildene!

Etter en stund kom vi fram til en slags minibondegård. Der fikk barna ridd på ponnier og matet geiter for vi tok en lengre pause ved en imponerende lekeplass av relativt grei størrelse.

Etter en grei lunsj vandret vi videre mot sommerfuglhuset. Dette var et slags drivhus med sommerfugler fra alle verdens hjørner. Spesielt kona likte dette godt.

Da vi ble ferdige der, hadde vi en time til fergen tok oss tilbake til Überlingen, Vi fant en koselig kafè på strandpromendaen, der vi unnet oss en gigantisk iskreasjon. Veldig behagelig og koselig dag, der vi kunne hvile og lade batteriene. For neste dag skulle vi på den store turen til Liechtenstein!

received_1973209852746090.jpeg

Bodensjøen – dag 1

Som mange har lest, har mye tid gått til planlegging av turen (Sommerens store tur til Bodensee. ) Vi fulgte planen ganske bra, men ikke helt slavisk. Flyturen gikk greit for meg. Fruen og barna fikk seter på raden bak meg, mens jeg ble sittende alene på raden foran, med noen jeg ikke kjente. I etterkant fikk jeg høre at minstejenta ble dårlig på flyturen og kastet opp ikke mindre enn fire ganger. Detaljene i denne historien fikk jeg først flere dager senere. Vi ankom i alle fall den gigantiske flyplassen i Zürich litt etter tolv. Som alltid er jeg ivrig etter å komme meg videre ut på tur, i dette tilfellet med leiebilen. Vi (les: jeg) hadde planlagt flere stopp på veien til dagen hovedmål, som var ferieleiligheten i Überlingen. De andre var merkelig nok ikke like ivrige på å komme fort videre, særlig gjaldt dette min kone. «Vi må ha niste!», fikk jeg beskjed om. En halv time senere var flytrallen to poser fullere. Tre ganger så mye som jeg ville kjøpt. Omsider kom vi til leiebilskranken, og endte med en oppgradering av bilen til en Mitsubishi Outlander.

Vi kjørte da til Rheinfall som var omtrent halvveis. Rett før vi kom fram skrek fruen: «Stopp!, Barna er bilsyke!» Vi var kun var noen hundre meter fra målet, bokstavelig talt. Da var klokken ca halv fire. To timer etter mitt skjema. Det tok litt tid derfra å komme til denne severdigheten da alle måtte spise, smøres med solkrem og gå på do. Vi fant også noen rare benker (formet som kuer) som vi måtte stille oss opp mot og ta bilde ved. Selv om dere her leser min innvendige frustrasjon mellom linjene, holder jeg som regel denne frustrasjonen inne i meg, da dette ikke er et ukjent problem. Ønsker jo å ha en hyggelig tur for alle. Endelig fremme fikk vi belønningen – fossen var virkelig et fantastisk syn. Noen mektige krefter i sving. Kona ville veldig gjerne ta en båttur ute på elven til en øy midt i fossen. Jeg var klar over at dette ville ta ekstra tid, men innså at det var verdt det. Angrer ikke et sekund. Rheinfall var blant de største opplevelsene mine på denne turen. Se bare på bildene og videoen! Det var også markert som en severdighet på nomadmania.com, Check!

 

Som verdensnerd har jeg en del sære påfunn. Et av dem var å besøke enklaven Büssingen – en tysk enklave innenfor sveitsisk territorium. Med hjelp fra GPS kom vi fram til enklaven. Det vi erfarte, ikke for siste gang (og forsåvidt heller ikke for første gang), var at alt veiarbeidet ikke var registrert av GPS. Dette ble et problem med plutselig stopp, snuoperasjon og omvei. Resten av familien var ikke helt fornøyd her. Men jeg kom da fram, og kona fikk tatt bilde av et skilt med enklavens navn på. Et XL punkt på nomadmania.com og egen region i mosttraveledpeople.com. Check og check!

received_10212413274622137.jpeg

Siste stedet som jeg ville dra til var Stein am Rhein. Dette var i tillegg tre «prikker», som barna mine etterhvert kalte det, En sight, XL og «villages and small towns» på nomadmania.com. Dette var en veldig vakker landsby, der vi stoppet for å spise middag. Vi var på dette tidspunktet ganske slitne, det begynte å bli sent og vi fikk ikke ytt dette stedet rettferdighet. Merkelig at det var så få mennesker der. Check, check og check.

Derfra gikk turen en tre kvarters tid til vårt bosted den nærmeste uken. Überlingen! More to come!

 

En kort rapport fra reisen til Bodensee

Da er vi nettopp kommet hjem fra sommerens store happening, ferieturen til Überlingen ved Bodensee. Vi, eller mest jeg, har brukt mye tid til å planlegge turen slik at vi skulle få med oss flest mulig antall nye steder, slik det sømmer seg for den selverklærte Verdensnerden. Planleggingen av turen kan du lese på: Sommerens store tur til Bodensee. Turen gikk altså mer eller mindre etter planen. Vi stokket om på noen dager på grunn av været. Vi fikk også en halv dag i Frankfurt da vi ikke rakk transitten. Jeg hadde ikke fått til alt dette, hadde det ikke vært for min fantastiske kone som lar meg oppfylle mine reisedrømmer og våre to flotte barn som blir med på det meste.

received_10212413459026747.jpeg

Det er for øvrig fruen som står får mesteparten av fotograferinga på de reisene vi har sammen. Jeg vil i løpet av sommeren publisere innlegg som beskriver mer detaljert hver eneste dag, og som inneholder disse hovedtemaene:

Dag 1. Fly til Zürich Airport. Biltur til Rheinfall, der vi også fikk til en båttur. En liten avstikker til den tyske enklaven Büsingen. Middag i idylliske Stein am Rhein før vi forlot Sveits og kjørte over grensa til Tyskland, og til ferieleiligheten i Überlingen.

Dag 2. En forfriskende båttur på Bodensjøen, til den vakre «blomsterøya» Mainau. Der tilbrakte vi hele dagen, og storkoste oss. Det var nok av opplevelser der, for både store og små.

Dag 3. Dagstur til Liechtenstein med stopp i Reichenau, St. Gallen, Appenzell og Lindau.

Dag 4. Tur til dyrereservatet Affenberger Salem, og bading på ettermiddagen i Überlingen Therme.

Dag 5. Barna fikk velge, og det ble en tur til fornøyelsesparken Ravensburger Spieleland, noe som var midt i blinken for alle! Nesten ikke køer, stort anlegg. Vi avsluttet dagen med middag i Meersburg, på en restaurant langs strandpromenaden med fin utsikt over Bodensjøen.

Dag 6. Båttur til Pile dwelling bronsealdermuseum, kunstutstilling med monstertema på bymuseet i Überlingen, og kveldsbading i Bodensjøen.

Dag 7. Biltur tilbake til Zürich Airport, noen timer i sentrum av Zürich, dernest fly til Frankfurt.

Dag 8. En halv dag i Frankfurt før vi fløy hjem.

Tilsammen oppnådde jeg mye på kort tid, med tanke på kvantitet – og det er det som teller! Ett nytt land, syv nye regioner i følge mosttraveledpeople.com, tre nye regioner i følge nomadmania.com, tre nye Unesco verdensarvsteder og 29 punkter på series samlingen til nomadmania.com (eller prikker som barna mine kalte det. De gikk litt lei mine prikker etter hvert ;-). Jeg er ganske fornøyd når jeg allerede har fått 19 prikker hittil i år; 18 i Paris, pluss Fredriksten festning og fire Unesco verdensarvsteder.