Pinsetur med barna

Barna mine er speidere og årets Pinsetur går til Hvaler fra fredag til mandag. Vi skal overnatte på en speiderleir på Spjærøy. Jeg har aldri vært på Hvaler før og gleder meg. Det blir god anledning til fisking, utforskning av fjære steinen padling og fotturer i vakker natur. Hvaler har flere sjeldne arter av fugler, insekter og undervannsliv. Det er også flere spesielle stein formasjoner som kunne vært artig å sett. Dette er i hovedsak for barna, der jeg må følge de andre, men skal bruke tiden til å nyte alle de vakre øyeblikkene. Håper dette blir en fantastisk tur for barna

Hvis jeg har litt tid for meg meg selv kunne jeg tenkte meg å besøke Kystmuseet på samme øya. Med enda litt bedre tid kunne jeg tenkt meg å besøke noen av naturreservatene Salta, Gjølertangen, Prestegårdsskogen, Arekilen eller Ilemyr. Jeg må også komme meg ut til Ytre Hvaler Nasjonalpark. Noe av dette vil jeg tro vi gjør sammen med de andre uansett. Jeg ser at antall besøkte nasjonalparker er noen man kanskje kunne telle. Dessverre er jeg for lite friluftsmenneske til å gjøre det bra innenfor dette området, men jeg teller når jeg har mulighet. Skulpturparken på Kirkøy ser også interessant ut. Det som virker virkelig spennende er Akerøya fort som fungerte som et aktivt festningsverk fra 1664 til 1808, og under sin storhets tid huset så mange som 150 mann. Dessverre blir det vanskelig å dra dit da du kun kan dra dit med båt.

Hvis jeg får ekstra god tid for meg selv er har jeg tre store høydepunkter jeg gjerne vil få med meg ikke langt unna. Det første er Fredriksten festning i Halden. Festningen er et av de mest militærhistorisk viktige fortene i Norge sin historie med skuddet på Karl den XII som den mest kjente historiske hendelsen. De siste par årene har jeg sett for meg tanken på å besøke alle festningsverk i Norge så jeg hadde uansett for meg at jeg skulle besøke Fredriksten i sommer.

Etter at jeg skrev mitt bloginnlegg om Fosser har jeg også brent inne med tanke på å ta et snartur innom Sarpfossen. Sarpfossen er den fossen i Europa med mest vannmengde i sekundet. Med andre ord, det er mektige krefter her. Og i disse flomtider er det nok ekstra mye. Jeg har også lyst til å ta et gjennbesøk til Gamlebyen i Fredrikstad i Fredrikstad festning. Et riktig så koselig sted.

Nå begynner jeg å glede meg. Legger inn bilder etter at jeg er ferdig med turen.

Slovakia

Som en del av vår reise til Wien i Østerrike 2007, var min kone og jeg på en dagstur til Bratislava i Slovakia. Wien og Bratislava er nemlig de to hovedstedene i Europa som ligger nærmest hverandre, med kun en times togtur i mellom dem. Et ganske så koselig tog faktisk, som tatt ut av en helt annen tidsepoke. Kontrasten mellom disse to byene var slående, der Wien selvsagt er mye mer vestlig. Dette var i desember og det var ganske kaldt. Rett utenfor jernbanestasjonen gikk det en trikk inn til sentrum, men vi turte ikke ta denne da det var store plakater med varsler om at det var ulovlig å snike på trikken, og vi forsto ikke hvordan vi skulle kjøpe billett, eller få vekslet de større sedlene. Vi ruslet litt i den lille bykjernen. Jeg kan ikke si at jeg ble spesielt forelsket i denne byen. Det jeg særlig husker var at det var ekstremt billig. Kona sier det var god mat, men det husker ikke jeg. Foruten en liten rusletur i gamlebyen gikk vi opp til Bratislava slott. Der hadde vi bra utsikt over byen, og vi så tydelig at Bratislava er en by med svært mange kirketårn på et veldig lite område. Vi var også innom et kunstmuseum. Butikkene stengte ganske tidlig da det var lørdag. Dette falt ikke i god smak hos min kone, og i ettertid tenker jeg at vi nok kunne ha planlagt bedre hvilken dag vi skulle dra dit. Vi tok derfor toget tilbake til Wien etter at vi hadde spist middag.

Vi tilbrakte altfor kort tid i Slovakia til at det var mulig å gjøre seg opp et inntrykk av dette landet. Hvis jeg skulle reist tilbake kunne det vært interessant å besøke middelalderlandsbyene Vlkolínec, Bardejob og gruvebyen Banská Stiavnica som alle tre er på Unescos verdensarvsliste. Av andre verdensarvsteder som er anerkjent av Unesco finner vi  Wooden Churches of the Slovak part of the Carpathian Mountain Area; en samling trekirker som ligner litt på de norske stavkirkene. Snodige byggverk som kunne vært morsomt å se. Siden jeg er svært interessert i grotter, kunne det vært spennende og besøkt Demänovská Ice Cave. Kanskje senere. Her har dere noen bilder fra Bratislava.

Polen

Jeg har vært tre ganger i Polen. Dette er et land som har gitt meg mange positive overraskelser, det er billig, og landet har mange steder jeg godt kunne tenkt meg å besøke i fremtiden.

Det første gangen jeg var der var i forbindelse med min interrailtur i 2001. Jeg kom fra Berlin med nattoget til Warszawa, og dro deretter sørover med nattoget mot Praha. Jeg tilbrakte med andre ord en hel dag i Warszawa. Da jeg kom ut av stasjonen ble jeg umiddelbart oppmerksom på en enorm bygning, som en konkret påminnelse om Polens nære kommunistiske historie. Bygningen er nå Palace of Culture and Science. Jeg ruslet gjennom Saxon Garden, tok en liten avstikker til presidentpalasset og endte opp i Gamlebyen der jeg tilbrakte kvelden. Det inntrykket jeg fikk av Warzawa var kort oppsummert at dette er en veldig stor by som jeg ikke fikk oversikt over på denne korte tiden.

 

I 2012 overasket min kone meg med en storbyferie til Poznan. Norwegian har mange flyruter til Polen og dette var en av byene vi kunne besøke. Det var for øvrig også den billigste flyturen vi kunne få. Byen er ganske stor med over 500.000 innbyggere. Den ligger ganske langt vest, og var i sin tid en del av det tyske riket. Byen bærer preg av det. Jeg stortrivdes i byen, og syntes først og fremst at det var en svært koselig by. Særlig gamlebyen gjorde inntrykk. Cytadela parken var også fin å rusle i. Anbefales!

To år senere, sommeren 2014, dro vi hele familien – sammen med svigerfamilien – til trippelbyen. Trippelbyen består av de tre byene Gdansk, Sopot og Gdynia, som henger sammen via et godt utbygd bussnett og ikke minst lokaltogbane.  Tilsammen bor det over 1 million mennesker i disse byene. Vi overnattet i Sopot, tror det var 5 netter til sammen. Sopot er en turistby med bra strender, mye kule restauranter, butikker og uteliv. God stemning. Vi var i tillegg en dag i Gdynia, som blant annet har et enormt kjøpesenter og litt mer urørte strender. Vi spiste også mat der, men jeg ble ikke spesielt imponert over denne byen. I andre enden av skalaen ligger Gdansk, som jeg forelsket meg helt i. Vi besøkte Gdansk to ganger. Utrolig sjarmerende gamleby, med et stort vakkert torg i sentrum. Flere koselige kafeer og restauranter og svært livlig i gatene.

Jeg drar gjerne tilbake til Polen. Landet er lett tilgjengelig med mange billige flyruter. De byene som kommer høyest på ønskelisten er Krakow, Wroclaw og Lublin, men også de mindre byene som med verdensarvstatus som Torun og Zamosc virker svært interessante. Av andre steder jeg må besøke er den store konsentrasjonsleiren Auschwitz, det er en såpass viktig del av vår nære historie, og bør være obligatorisk. Wieliczka saltminene har jeg også lyst til å besøke. Hvis jeg skal velge, så tenker jeg nok at neste tur går til Krakow, som også er en by på verdensarvslisten. Jeg har hørt mye bra om denne byen, og blir helt sikkert ikke skuffet dersom jeg tar en tur til Krakow i dette enormt undervurderte landet.

Årets vårtur går til….. Paris!

Da har vi endelig bestemt oss for å reise til Paris i slutten av mai. Barnevakt er i boks, takket være kjærkommen bistand fra barnas besteforeldre. Vi har snakket om det lenge, at vi skulle ta en tur kona og jeg, som en feiring av vår ti års bryllupsdag. I tillegg blir turen en 40-års gave til meg. Jeg ønsket meg dette. Jeg har aldri opplevd Paris. Det nærmeste jeg har vært Paris til nå, har vært en mellomlanding på Charles de Gaulle flyplass og en rask tur gjennom byen med tog og metro, mot slutten av en interrailtur for veldig mange år siden. Pengene var brukt opp, derfor fikk jeg ikke sett noe av byen. Nå skal vi endelig dit! Jeg syns nesten at det er litt flaut å ikke ha vært der, til selverklært verdensnerd å være. Føler egentlig at jeg har vært altfor lite i Frankrike, det er mye jeg gjerne skulle ha besøkt der. Dere får lese mer om dette i min kommende bloggartikkel om Frankrike

Jeg vil derfor ikke besøke noen nye regioner på denne turen og holder meg i provinsen Île de France. Fokuset blir derfor Unescos verdensarvsteder og flest mulig høydepunkter generelt, av de som er markert i nomadmania.com. Jeg har derfor kommet fram til at jeg får besøkt fire slike punkter på UNESCO sin verdensarvsliste.

Den første og mest åpenbare severdigheten som er beskrevet på Unescos liste er Paris Banks of the Seine. Dette er bykjernen i Paris – selve hjertet – der mange av de viktigste landemerkene i Paris ligger. De mest kjente er Eiffeltårnet og Notre-Dame. I følge mosttraveledpeople.com er dette det nest mest besøkte stedet på Unescos verdensarvsliste etter Tower of London. På denne nettsiden har du en meny som heter my scorecard. Denne har blant annet en oversikt over de mest besøkte verdensarvstedene, hvilke jeg har besøkt, og hvilke jeg ikke har besøkt, rangert etter hvor mye eller lite besøkt disse stedene er generelt. Av de stedene jeg enda ikke har besøkt, troner Paris Banks of the Seine øverst.

Nummer to på mitt scorecard av verdensarvsteder jeg ikke har besøkt er Palace and Park of Versailles. Versailles er verdens største palass. Versailles var Frankrikes maktsentrum – fra 1682 med Solkongen og frem til 1789 med den franske revolusjon. Utenfor palasset er det også et enormt parkanlegg, preget av strålende og skinnende overdådighet. Versailles er min største drøm når det gjelder Frankrike, da jeg elsker alt som er pompøst og storslagent. Gleder meg veldig.

Videre er det to områder på verdensarvslista som jeg mest av alt må besøke for kvantitetens del. Altså rett og slett for å få flest mulig verdensarvsteder krysset av på min liste. Den ene er Routes of Santigo de Compostela in France som er spesielle stoppesteder i Frankrike på pilgrimsveien til den hellige by Santiago de Compostela i Spania. Det ligger midt i Paris – ikke langt fra Notre-Dame – og heter Saint Jacques Tower. Tårnet er stengt for omvisning utenom sommersesongen, så jeg må huske å ta på det og ta et bilde utenfor, det teller vel. Pilgrimsreisen starter jo utenfor bygget.

Det siste verdensarvstedet jeg regner med å få med er The Architectural Work of Le Corbusier, an Outstanding Contribution to the Modern Movement. Le Corbusier var en av pionerene på området moderne arkitektur. Hans bygg ligger flere steder i verden, blant annet to bygg i Paris og et rett utenfor. Jeg regner med å få besøkt disse to byggene i Paris i løpet av oppholdet.

Av områder på Unescos verdensarv som ikke ligger så langt fra Paris har vi Amiens og Chartres Cathedral, Palace and Park of Fountainebleau, Province town of Medieval Fairs, Champagne Hillsides Houses and Cellars og ikke minst Cathedral of Notre-Dame, Former Abbey of Saint-Rémi and Palace of Tau, Reims.  Den sistnevnte har jeg hatt lyst til å besøke en stund, spesielt av den grunn at den nå vil havne høyere opp på min liste, altså et av de mest besøkte Unesco verdensarvstedene jeg ikke har vært i, men jeg ser at det fort vil ta en halv dag, noe som vi ikke har denne gangen. Fountainebleau ser også spennende ut, men det får forbli på listen over gode grunner til å returnere til byen.

I tillegg har Paris selvsagt flere velkjente høydepunkter som jeg ønsker å få med meg. De stedene som peker seg ut, som ikke er nevnt enda, men som jeg tenker å besøke, er Triumfbuen, Pantheon og Sacré-Coeur. De virker som imponerende bygg,  som også min kone har nevnt for meg (hun har vært i Paris før), og som jeg naturligvis nå har lest meg litt opp på. Jeg skulle også gjerne besøkt Louvre, men vi har snakket om det, og frykter at det vil ta for mye tid, vi har kun tre og en halv dag til rådighet totalt på denne turen. Vi får forhåpentligvis besøkt dette museet ved en senere anledning. Vi skal imidlertid utforske området og bygget. Vi har også blitt enige om å unne oss en kveld med show på den kjente nattklubben og kabaretscenen Moulin Rouge. Hun får se glitter, glamour og dansing, jeg får oppleve sensuelle halvnakne damer. Bra deal sier nå jeg. I tillegg til alt dette blir det en del spasering generelt i byen, noe shopping (i følge fruen) og kafebesøk. Montmartre er visst fint for dette formålet. Mulig også en båttur på Seinen. Virker det hesblesende og tettpakket, sier du? Ikke for meg, for det er kvantiteten, og antall steder som teller.

 

 

Fosser

Fosser er på et vis naturens dronninger. Fosser har alltid fascinert meg. De enorme kreftene, den imponerende høyden, den mektige og storslagne naturen. Jeg liker synet av vann. Vann i rask bevegelse, med voldsom kraft gir meg nærmest en euforisk naturlig rus. Jeg har derfor lest meg litt opp om fosser, og tenkte å dele dette med dere.

Størrelse på fosser er som oftest klassifisert på tre måter. Den første er høyde. Her snakker vi om sammenhengende høyde på fossen og frittstående fall. Den sammenhengende høyden er mest vanlige måten å måle fossen på. Den andre måten er bredde, som er noe sjeldnere å snakke om, men som er det som ofte karakteriserer de virkelig mektige fossene i verden. Den siste måten å regne på er vannføring i kubikkmeter per sekund, det er det vanskelig å finne noe lister over, men mange artikler om fosser nevner det i en bisetning. I tillegg er det diverse rangeringer av de vakreste fossene uavhengig av disse målene, både nasjonalt og internasjonalt som som ofte basser seg på beliggenhet og på hvilken måte fossen renner i kombinasjon med størrelsen.

I følge Wikipedia kan du dele fossenes form inn i følgende åtte typer:

  • Blokk: Vatnet fell frå ei relativt brei elv. Fossen er breiare enn han er høg. Fossen må ikkje vere samanhengande frå side til side.
  • Kaskade: Vatnet renn nedover ei rekkje steinar, berg eller ei ru overflata av noko slag. Vassfallet kan vere både slakt og bratt.
  • Katarakt: Langstrakte fossar eller stryk i større elvar. Mest kjent er Nilen som i alt har seks stykk mellom Khartoum og Aswan.
  • Vifte: Vatnet spreier seg ut horisontalt i fallet medan det er i kontakt med grunnfjellet.
  • Hestehale: Det fallande vatnet har noko kontakt med grunnfjellet, før det mistar kontakten.
  • Stupfoss: Vatnet fell vertikalt og har ikkje kontakt med grunnfjellet.
  • Segmentert: Fleire klart fråskilde fossefall ved sida av kvarandre.
  • Fleirtrinns: Vatn fell i fleire fall.

Så la meg først si litt om de høyeste fossene i verden. Det er mange som diskuterer hvilke som skal innlemmes, blant annet fordi noen fosser kun renner på tider av året med høy vannføring.  Norge er svært godt representert når det gjelder fosser. Aller høyest er Angel Falls i Venezuela, den soleklare vinneren. Dypt inn i jungelen uten veiforbindelse ligger denne fossen. 970 meters høyde, totalt sett. Dette er også den fossen med høyest frittstående fall. En av mine store drømmer er å få oppleve denne! Andre plass går til Tugela Falls i Sør-Afrika; ikke langt fra staten Lesotho (948 m). På tredje plass kommer Tres Hermanas Peru – 919 m. Videre kan jeg liste opp: 4. Olo’upena Hawaii (900 m), 5. Yumbilla i Peru (896 m), 6. Vinnufossen Møre og Romsdal (860 m), 7. Balåifossen i Hordaland (850 m), 8. Pu’uka’oka i Hawaii (840 m), 9. James Bruce i British Colombia, Canada (840 m) og Browne falls i New Zealand (836 m). Videre har Norge 11. Strupenfossen, 12. Ramnefjellfossen, 15. Mongefossen, 18. Kjelfossen, 22. Ølmåafossen, 24. Kjeragfossen, 30. Døntefossen, 31. Frufossen og 32. Spirefossen. Så basert på Wikipedia er Norge i verdenstoppen når det gjelder høye fosser. Alle ligger i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Ser derfor at en tur til Vestlandet for å besøke disse fossene er noe jeg må gjøre i nærmeste fremtid.

Jeg har selv flere reiseminner, det aller største øyeblikket med en høy foss er Yosemite Falls. Denne fossen er på et 20. plass når det gjelder sammenhengende fall (739 m), men når det gjelder frittstående fall er den på 3. plass i verden (436 m). Et fantastisk skue. Legger ved bilde her. Yosemite National Park har et enormt område med flere vakre fosser, der de mest kjente heter Brideveil Falls (188m), Chilnualna Falls (212m) og Vernal Falls (97). Denne nasjonalparken er også kjent for sine enorme Monolitter som du gjerne kan lese om en annen gang.

Når det gjelder de bredeste fossene har Conservation Institute laget en fin liste over de ti største. Den aller største er Khone Falls i Laos i Mekongelven. Den er over 10.000 meter bred og den absolutt bredeste, men langt fra den mest imponerende siden den ikke er så høy. På andre plass har vi Salto Para i Venezuela; 5600 meter bred. På tredje plass finner vi Konguo falls i Gabon. Videre vil jeg selvfølgelig ta med de mest imponerende fossene, når man kombinerer bredde med høyde. Min største opplevelse med fosser er helt klar Iguazu falls som er på grensen mellom Argentina og Brasil. Et virkelig imponerende skue og den fjerde bredeste fossen i verden. Her har dere noen bilder.

Videre har vi på syvende plass; Victoria Falls på grensen mellom Zambia og Zimbabve, som er den store drømmen jeg har om å få se og oppleve fosser på nært hold, ved siden av Angel Falls. Dette er også i nærheten til det eneste kvadripunktet mellom stater i verden, noe jeg skal skrive om ved et senere innlegg. Den mest kjente fossen i verden er kanskje Niagara Falls, på niende plass. Der har jeg også vært, lest gjerne mitt innlegg om dette i Canada. Har dessverre ikke noe bra bilde, derfor, legger i stedet med et bilde av meg ved Cumberland falls i Kentucky, som også kalles for little Niagara.

received_10211877560189611.jpeg

I sommer skal jeg holde meg i Europa, og håper på å få utforsket enda flere fosser. En nettside som heter World of Waterfalls har laget en liste over de ti mest imponerende fossene i Europa. Fire av dem ligger i Island; Dettifoss, Gullfoss, Haifoss og Skogafoss. De norske Langfossen og Mardalsfossen ligger også på denne listen. På tiende plass ligger den fossen jeg regner med å få besøke i sommer, nemlig Rheinfalls i Sveits som på videoene jeg har sett virkelig er et imponerende skue. Denne fossen kniver med med Dettifoss og en norsk foss om å ha den største gjennomstrømningen av vann i sekundet. Nå lurer du sikkert på hvilken foss dette er?

Riktig svar er Sarpefossen i Sarpsborg. Nå som jeg har oppdaget dette blir jeg selvsagt nødt til å dra til Sarpsborg i sommer. Synes dere ikke? I fjor sommer besøkte jeg Blåfargeverket på Modum, kom jeg på nå helt til slutt. Ved dette idylliske området ligger Haugfossen som er 39 meter høy. Jeg klarer ikke å finne data på dets bredde eller kubikkmeter per sekund, for det er ikke akkurat høyden som imponerer, men bredden. Irriterer meg grenseløst at jeg ikke finner disse tallene. Bredeste jeg har sett så langt i Norge i hvert fall. Her har du to bilder.

 

Så hva blir mitt neste reisemål for å få sett enda flere majestetiske fosser? Vet ikke helt, men jeg har aldri vært i Island (nytt land – antallet teller, som dere vet!!) som jeg ser nå har hele fire av de ti mest imponerende fossene i Europa. Ser for meg at det ikke er lenge til Island får et besøk. I tillegg, drømmer jeg om en reise til Hawaii, som er en av de tre statene jeg ikke har vært i enda (i USA), og har den fjerde høyeste fossen i verden (900 m) – som jeg skrev om tidligere i innlegget. Kona er positiv til Hawaiiferie, tenker det er mye annet enn fosser og antall stater som kan lokke med familien til Hawaii. Her er det lommeboka som har noen små begrensninger… På Hawaii er det for øvrig også vulkaner, et annet naturfenomen jeg vil beskrive i et senere innlegg. Island har jo som kjent også vulkaner, så det blir nok Islandsferie før det blir Hawaii, med mindre vi vinner i Lotto. Har dere noen tips om fosser jeg bør se? Del gjerne her.

Tyskland

Tyskland er et land jeg har vært i mange ganger, 7 totalt. Samtidig er dette et land som jeg gjerne skulle ha sett mye mer av, da mange av turene har vært kortvarige på ulike måter. I mine er øyne er Tyskland en meget undervurdert feriedestinasjon, og jeg har mange planer for turer dit i fremtiden. Skal til dette spennende landet allerede i sommer.

Første gang jeg var i dette landet var i 1990, tror jeg. I forbindelse med en ferie i Danmark, vi hadde base ikke langt fra Esbjerg. Vi dro til Flensburg i Schleswig-Holstein. Husker ikke så mye annet enn at vi besøkte et torg der vi antagelig spiste. Vi fikk også mulighet til å kjøre veldig fort på autobahn. I 1992 var vi på en litt større tur i Vest-Europa og overnattet på et koselig sted rett over grensen til Moseldalen, som også grenser til Luxemburg. Jeg er ganske sikker på at stedet lå i Saarland. Senere har jeg vært på to turer til Kiel i Schleswig-Holstein med Color Line. En med morfar og mormor 1991 og en 1997 med morfar. Første gangen var det mest handling, men andre gangen fikk vi muligheten til å rusle litt i byen. Det var altså fire ganger i Tyskland. Nedenfor er bilder fra disse to turene til Kiel.

Femte gangen jeg var i Tyskland var i forbindelse med en interrailtur, jeg reiste alene i 2001. Jeg kom med ferge til Puttgarden fra Rødby i Danmark og reiste videre til Hamburg. Hamburg er et eget byfylke i Tyskland. Der møtte jeg tre svenske jenter, og vi ble enige om å dele på overnatting. Vi dro sammen videre til Berlin og brukte en hel dag der. Jeg husker spesielt at vi gikk mye rundt i Tiergarten, og vi fikk et sniktitt på Berlinmuren. Berlin er absolutt en by jeg vil se mer av. Vi tok derfra nattoget til Warszawa. På hjemreisen skjedde det ikke så mye mer enn et kort togbytte i Hamburg. Jeg hadde da vært i 5 nye fylker i Tyskland, nemlig Brandenburg, Berlin, Hamburg, Mecklenburg-Vorpommern og Niedersachsen.

received_10211839975290012.jpeg

Sommeren 2010 dro vi igjen med Color Line til Kiel, denne gangen ble det to netter i Lübeck. Vi hadde med vår eldste datter, hun var da ca ett år gammel. Da vi ankom Kiel brukte vi mye av dagen til å se oss rundt i Kiel og handle. Deretter var det en times reise langs motorveien til vakre Lübeck. Byen er en gammel handelsby som var sentral i det Hanseatiske forbund. Gamlebyen er en øy som omkranses en elv. Byen er også kjent for sin fantastiske marsipan. Mitt absolutte høydepunkt for denne turen var båtturen rundt gamlebyen, et virkelig vakkert skue. Jeg likte byen svært godt, særlig likte jeg den koselige atmosfæren. Byen er for øvrig også på Unescos verdensarvsliste.

Året etter dro jeg på tur med noen kompiser til München i Bayern, for øvrig mitt åttende fylke i Tyskland. Vi var der i forbindelse med Oktoberfestivalen, noe som i seg selv var litt av en opplevelse. På dagtid fikk vi mulighet til å besøke BMW-museet, Hofbrauhaus og Nymphenburg slott.

Jeg har til nå vært i 8 av 16 fylker i Tyskland og er nå halvveis til målet jeg har satt meg om å besøke alle fylkene i Tyskland. Slik er Tyskland delt opp, i følge Nomadmania.com. På mosttraveledpeople.com har Tyskland delt inn i ytterligere to regioner; Helgoland sør for Danmark og Büssingen, en enklave innen for Sveits sine grenser.

Denne sommeren har vi planlagt tur til Überlingen – en landsby helt sør i Tyskland, som ligger ved Bodensjøen, i fylket Baden-Württemburg. Mulighetene er store for en tur innom Büssingen hvis vi flyr til Zürich, men alle detaljene er ikke helt på plass enda. Sommerferieplanene for 2018 kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Tyskland er et land som jeg trolig aldri blir helt ferdig med. Det rommer så mange skjulte skatter, skatter jeg vil tro ikke er åpenbare for de fleste. Mine største drømmer for Tyskland er et gjensyn med Berlin. Dette er en by jeg fikk alt for liten tid til å utforske på interailturen. Like ved ligger Potsdam og dets palass, som virker som et utrolig flott område utifra bildene jeg har sett. Jeg drømmer også om å besøke Køln med den store gotiske kirken. Jeg skal skrive et eget innlegg om gotiske kirker ved en senere anledning. Jeg fantaserer også om Bremen som har status som byfylke, torget er dessuten på Unesco sin verdensarvsliste. Disse tre stedene er bare et lite utvalg av det jeg ønsker å besøke i Tyskland.