4 Latinamerikanske land jeg nesten ikke har vært i – Mexico, Colombia, Costa Rica og Paraguay

Det er ikke alle land jeg har besøkt mye og jeg har mer eller mindre ingenting å fortelle om. Noen vil kanskje ikke regne disse som besøk. Men jeg har vært der. Her er noen eksempler fra Latin-Amerika. Da jeg har ganske små inntrykk og lite bilder samler jeg de fire som peker seg ut som minst besøkt her. Håper jeg har mulighet til å besøke noen av disse landene ved en senere anledning.

Mexico

Som siste del av mitt utvekslingsopphold i Usa i 1994 og 1995 avsluttet jeg oppholdet med en bilferie fra Kentucky til California og tilbake med den Amerikanske familie og min norske familie. På veien tilbake til Kentucky kjørte vi langs sørlige USA. Fra Texas besøkte vi Mexico. Langs elven Rio Grande ligger den amerikanske byen El Paso. På den meksikanske siden ligger byen Ciudad Juárez. Vi tok derfor en kort tur over grensen. Til Mexico var grensen kort men tilbake tok det mye lengre tid. Totalt var vi der kanskje to timer. Syns å huske at vi stoppet for å handle litt. Ellers husker jeg at det var stor forskjell på USA og Mexico når det gjelder velstand. Jeg har lett etter bilder men finner det ikke. Jeg vet at det fins en gammeldags videofilm. Vil jeg tilbake til Mexico? Absolutt! Det er ganske stor mulighet for at jeg får dratt dit. Jeg har en kusine som bor i landet nå. Jeg vil gjerne besøke henne.

Colombia

Sommeren 1999 var sommeren for min Latin-Amerika reise. Planen var at jeg skulle til Guatemala i 8 dager og besøke en lokal venn som skulle vise meg rundt i Guatemala og en kort dagstur til Belize. Deretter skulle jeg til Brasil, fly tilbake til Sao Paulo, kjøre rundt i Brasil, Paraguay, Argentina og Uruguay og hjem fra Rio de Janeiro med to andre venner. Flyselskapet jeg skulle bruke var Avianca. Dette selskapet hadde Colombia som hovedkvarter og jeg mellomlandet i Bogota på vei fra Paris til Guatemala, tilbake til Sao Paolo og hjem fra Rio de Janeiro.

Den første av de tre mellomlandingene hadde 20 timers transitt. Jeg ankom på ettermiddagen og skulle fly på formiddagen neste dag. Jeg måtte selvfølgelig besøke Bogota. Jeg fikk en drosje til å kjøre meg til et hotell. Jeg la merke til at hotellrommet hadde badstue. Dum som jeg var hadde jeg mitt kamera i ryggsekken som ble borte på flyplassen. Formiddagen fikk jeg derfor dessverre ikke tatt bilder. Jeg fikk derimot mulighet til å dra til Gullmuseet, det var veldig imponerende. Jeg ruslet litt rundt i sentrum derav tatt en titt på presidentpalasset. Deretter måtte jeg videre. I det siste har jeg hørt mye positivt om dette landet og jeg vil gjerne dra tilbake. Dette da Colombia er mye mer fredelig nå enn da jeg besøkte landet 1999.

Costa Rica

Mellom Colombia og Guatemala mellomlandet jeg i Costa Rica, mest sannsynlig Juan Santamaria internasjonale lufthavn, utenfor San Jose. Jeg hadde en mellomlanding på to timer hver vei. Jeg hadde ikke mulighet til å forlate flyplassen, men tok meg mulighet til å se jungelandskapet ut av vinduet.

Mange vil ikke regne dette som besøk. Jeg har ikke bevis en gang. Kanskje jeg finner en gammel flybilett på loftet i barndomshjemmet mitt. I nomadmania.com har jeg kun registrert besøket som transitt. Men jeg har registrert et avkryss på besøk på flyplassen. Men i den totale tellingen teller jeg det med. Hva mener dere? Jeg håper jeg får mulighet til å besøke dette landet senere. Muligheten er der da jeg har en god venn i Guatemala som jobber som guide. Håper vi kan reise med han senere og besøke alle de mellomamerikanske landene fra Guatemala til Panama.

Tilfeldig bilde av Costa Rica. Bildet er tatt av Frank Ravizza fra Pixabay

Paraguay

På vår rundtur i Sør Amerika fikk vi sett fantastiske Foz de Iguazu som er en av verdens mest storslagne fosser. Der var du ved treriksgrensen til Brasil-Argentina-Paraguay. Vi var på den brasilianske siden. Her har du bildet av den Paraguayanske siden med tilhørende monument.

Paraguay

Derfra krysset vi grensen til fots over til Paraguay etter å ha brukt store deler av dagen ved fossen. Denne grensen var gjenstand til mye smugling av diverse varer på, helt åpenlyst. Med en gang vi krysset grensen observerte vi raskt at dette landet var mye mindre utviklet enn Brasil. Deretter skulle vi ta bussen rett gjennom landet til hovedstaden Asuncion. Denne turen tok 5-6 timer og vi kjørte på natten. Vel framme på morgenen på busstasjonen i Ascuncion hadde vi et par timer på busstasjonen før vi skulle videre sørover til Argentina. Derfor har jeg kun et bilde fra busstasjonen.

Fra bussstasjonen i Asuncion Paraguay

Oppsummering

Det er alltid gøy å besøke nye land å krysse de av som besøkt. Likevel syns jeg i det minste at jeg bør ha noe å fortelle fra mine besøk. Alle disse landene har jeg besøkt såpass lite at de ikke fortjener et separat innlegg. Kanskje det er det som er min målestokk. At det fortjener et eget innlegg. Likevel har jeg vært der. Gunnar Garfors sier at det bør telles så lenge du har en historie å fortelle. Her har dere mine historier fra disse små besøkene.

Finland

Jeg har besøkt Finland to ganger med 20 års mellomrom. Begge gangene var jeg innom Helsinki, men resten var annerledes.

Første gang var i 1996 som en del av en lengre tur sammen med to andre venner med bil. Turen gikk nordover langs Norge, over fra Karasjok og sørover mot Helsinki. Finland på langs ga ikke så mye inntrykk. Det var mye skog, det var egentlig det jeg husker fra denne bilturen. Vel framme i Helsinki overnattet vi der tre dager. Byen fungerte som base for en dagstur til Tallinn med hurtigbåt og togtur til St.Petersburg. Det jeg husker fra mitt besøk i Helsinki var besøk av folkemuseet Seurasarri, som ligger på en øy forbundet med en bru. Ellers fikk vi sett Sibelius monumentet og Finlands nasjonalmuseum som fremviser Finlands historie. Etter denne turen fikk jeg inntrykk av Finland som ganske kjedelig.

Den andre gangen etter 20 år etter, i 2016 fikk jeg et annet og mye bedre inntrykk av Finland. Denne turen var en kombinert ferje og bilferie. Vi kjørte gjennom Sverige til Stockholm, ferje til Nädendal ved Åbo i Finland, videre bil til Helsinki. Deretter ferje til Tallin, Estland og tilbake. Fra Helsinki tok vi deretter ferge via Åland tilbake til Stockholm før vi kom oss tilbake til Norge. Alt ble ordnet via https://www.vikingline.com/ . Kjempegreit!

Vel framme med ferjen til Åbo kom vi oss videre til Nädendal 20 minutter unna med bil. Den store attraksjonen dette lille tettstedet der er familieparken Mummiworld. Men først skulle vi til hotellet, for vi skulle bade. Vi hadde nemlig ordnet oss fire netter på https://web.naantalispa.fi/sv/ , Nädendal Spa hotell. Veldig barnevennlig. Etter en dag med mye god mat og bading gikk dag to i Finland til besøk av Mummitrollet og alle vennene. Jeg likte denne parken og syntes den var sjarmerende. Perfekt for de aller minste mellom 4-8. Barna storkoste seg.

Den tredje dagen gikk til å utforske Åbo, der vi brukte spesielt mye tid på Åbo slott. Ellers ruslet vi rundt i byen og langs elven. Etter en god natt søvn brukte vi fjerde dag på å kjøre til Helsinki. Uten stopp tar bilturen tre timer.

I Helsinki overnattet vi tre netter på et hotell midt i sentrum. Etter en flott ettermiddag med litt spasering rundt i sentrum og en god middag, gikk dag to til dyreparken. Dyreparken i Helsinki ligger på en øy og må nås dit via ferje. Dessverre ble vår yngste datter akutt mage syk og vi måtte tilbake til hotellrommet. Deretter ble det kun jeg om min eldste datter som dro videre til byens akvarium. Rett ved var også byens tivoli. Dette tivoliet var bra for oss, da mye av karusellene for de minste var gratis. Siste dagen var alle i bedre form og vi fikk sett mer av sentrum og alle tatt en tur alle sammen til tivoliet.

Deretter tok vi fergen tilbake til Tallinn og overnattet i tre netter før vi tok fergen tilbake til Helsinki. Vi hadde da ca seks timer fra 11-17 i Helsinki før vi skulle ta fergen videre til Åland. Denne dagen gikk til at jeg fikk nerdet meg med å samle et Unesco verdensarvsted. Vi skulle nemlig til Soumenlinna. Soumenlinna er et av verdens største kystfort og har historie tilbake til 1748 og fungerte da som Sveriges forsvar mot Russland. Jeg skal ikke legge ute hele historien om dette fortet da jeg allerede har skrevet nok om Norske-festninger. Uansett fungerte festningen som et fantastisk rekreasjonsområde med både muser, restauranter og fantastisk sted til koselig spasering.

Før vi skulle tilbake til Sverige gikk ferjen innom Åland. Der skulle vi overnatte fire netter. Dette var viktig for meg. Egentlig av to grunner. For det første var dette en egen region både i mosttraveledpeople.com, nomadmania og travelers century club. Åland er en øygruppe innlemmet av Finland med utvidet selvstyre og med svensk språk. For det andre skulle jeg til Märket fyr tidlig den første dagen. Denne øya er helst spesiell da den er verdens minste øy delt av to stater, nemlig Finland og Sverige og en egen region i Mosttraveledpeople.com. Jeg hadde arrangert med et eget selskap som tok slike turer dit og avtalt denne båtturen per e-post. Dessverre ble ikke denne turen noe av, både på grunn av deres forglemmelse og at dårlig vær gjorde at de ikke fikk tatt turen de neste dagene vi var der. Utrolig bittert at jeg ikke fikk den ultimate nerdingen.

Likevel ble jeg svært glad i Åland. Øygruppen viste seg å være svært så sjarmerende. På disse dagene fikk vi badet en del, besøkt noen koselige kafeer og spilt mingolf. Jeg besøkt Kasteholms slott, en gammel båt og et festningsverk. Alt i alt et fantastisk sted. Jeg drar gjerne tilbake.

Finland er et land jeg på andre tur fikk veldig sans for. Jeg drar gjerne tilbake. Jeg kunne tenkt meg å besøke kystbyene Waasa og Rauma. Ellers kunne jeg tenkt meg å se mer innlandet. Åland drar jeg gjerne tilbake til. Tiden vil vise.

Yosemite national park

En av mine største naturopplevelser og en av mine favorittsteder i USA er Yosemite national park. Parken ligger i California, tre timer med bil øst for San Fransisco. Parken er et enormt naturområde på 3081 kvadratkilometer. Yosemite ble nasjonalpark i 1980 og så tidlig som 1984 ble dette området innlemmet på UNESCO sin verdensarvliste. Som noen vet samler jeg på slike steder. Parken er kanskje mest kjent som enorme monolitter, spektakulære fosser, sine mammuttrær og et enormt rikt dyreliv.

De mest kjent monolittene er El Capitan og Half Dome. Begge disse er svært populære for fjellklatrere med opptil 900 meter høye fjellvegger.

Av fosser er den aller mest kjente fossen Yosemite falls som er den 20. høyeste i verden og den 3. høyeste frittstående fall i verden. Et imponerende skue. Av de andre kjente fossene i parken har vi Bridalveil, Chilnualna og Vernal falls.

Jeg fikk besøkt denne nasjonalparken i 2008 sammen min kone, som en del av en lenger tur som du kan lese mer om i Usa. Vi hadde åpenbart planlagt for lite. Vi ankom Yosemite dalen fra San Fransisco sent på dagen. Det er spesielt i denne dalen midt i parken som det meste skjer. Denne dalen ligger 1200 meter over bakken med enorme fjell på tre kanter. Da det er over fire millioner besøkende i året er det lurt å planlegge turen bedre og bestille overnatting og lese seg opp på turer. Vi fikk til slutt overnatting i et telt i et teltområde. Da vi absolutt ikke hadde planlagt for slik overnatting, ble det kalt. For at bjørner ikke skulle ødelegge bilen var vi nødt til å tømme bilen helt og låse alt i bjørneskap. Vi ble faktisk vekket midt på natten av skudd som ble avfyrt for å skremme bjørnene.

Etter en tøff natt skulle vi videre. Vi fikk sett litt mer av dalen men kjørte raskt videre opp i høyden. En halv time med kjøring og vi kom opp til Glacier Point med en helt utrolig utsikt. En av mine virkelig store naturopplevelser. Her får du et godt overblikk over Yosemite Valley. Bildene her sier alt for lite.

Derfra skulle vi kjøre en stykke lenger sør i nasjonalparken, til Mariposa Grove. Dette området er kjent for de enorme trærne mammuttrær eller kjempesequoia trær som er verdens største trær i volum. De er også svært gamle og kan bli opptil 3800 år gamle. Her finner du parkens nest største tre og det mest kjente, nemlig Grizzly Giant. Nå som jeg jobber med dette innlegget ser jeg at det er et større tre i Yosemite nemlig Washington, dette treet er litt mer utilgjengelig men også i Mariposa Grove. Må gå dit neste gang. Likevel er ikke disse i de største i verden. Disse to trærne er på 17 og 25 plass verden når det gjelder volum. Mange av de aller største trærne ligger i Seqouia nasjonalpark litt lenger sør i California som jeg besøkte 1995 på min første store roadtrip i USA. Her finner du også verdens største som heter General Sherman som var et imponerende skue.

I tillegg til all denne storslagne naturen er dette området svært rikt på dyreliv. Dette fikk vi blant annet oppleve med diverse hjortedyr i Yosemite dalen og fugleliv fra Glacier Point. Hvis du du er på ferie i California vil jeg absolutt anbefale at du bruker noe av tiden i Yosemite nasjonalpark. Da jeg var der brukte vi av alt for liten tid der. Jeg vil gjerne komme tilbake og se mer av området og gjerne gå flere fotturer i dette området. Yosemite byr på mange muligheter for friluftsliv i en svært vakker nasjonalpark.

Latvia

Jeg besøkte Latvia februar 2019 sammen med min yngste datter. Vi hadde to dager i Riga og en dag da vi kjørte rundt på landsbygda. Den siste dagen besøkte vi Rundale Palace, Kuldiga og Venta Rapids. Innlegg fra denne turen kan dere lese her:

Latvia-den-forste-dagen

Latvia-den-andre-dagen

Latvia-den-tredje-dagen-rundale-palace

Latvia-kuldiga-og-venta-rapids

Triumfbuer

I de siste årene har jeg blitt oppmerksom på triumfbuer. Imponerende byggverk som ofte blir til viktige landemerker i diverse byer, særlig i Europa. Så hva er opprinnelsen til disse landemerkene? De hele begynte i romertiden og fikk sin store blomstring i rundt år 200 etter Kristus. Triumfbuer ble brukt som minnesmerker over triumfer i viktige militærslag eller minne over seire i kriger. I dag står det over 60 slike triumfbuer fra romertiden i ulik stand. De står diverse steder i det området som var underlagt Romerike. De fleste ligger i dagens Italia, men det finnes også flere steder i Nord-Afrika og Sør- Europa. Her har dere et fantastisk eksempel med Arch of Constantine som ligger i Forum i Roma.

Photo by iam_os on Unsplash

Etter romertiden ble det nesten helt stille. Helt til begynnelsen av 1800- tallet. Hva skjedde da? Jo Napoleon hadde sin storhetstid. I begynnelse av Napoleons krigen vant Napoleon og Frankrike en del viktige militærslag, blant annet slaget ved Austerlitz. Dette ble blant annet feiret med å bygge en triumfbue. Etter dette har flere har det blitt bygget flere slike triumfbuer der den siste ble bygget så sent som 2012 i Skopje Nord-Makedonia. Slike moderne triumbuer finnes det ca 70 av i verden. Med moderne mener jeg utenom romertiden, de tidligsted på 1600-tallet. Disse moderne triumfbuene er det mest av i Europa, men du finner de i alle kontinentene, blant annet Nord-Korea, Canada, USA, Chile, Laos, Gambia og Australia. Mange av disse er i nevnte Frankrike. Også andre land som særlig har vært stormakter i historien er representert her. Her har dere et minne fra mitt besøk ved triumfbuen i Barcelona.

Den aller mest kjente triumfbuen er triumfbuen i Paris, mer presist Arc de Triomphe de l’Étoile, som betyr sternens triumfbue. Denne triumfbuen ble påbegynt 1806 som minne over de viktige slaget ved Austerlitz, men ble ikke ferdig før 1836. Jeg var så heldig å besøke dette byggverket på min tur til Paris våren 2018. Mitt innlegg derfra kan du lese her: Paris-dag-tre-nord-for-seinen. Det alle kanskje ikke vet er at det i tillegg er tre andre triumfbuer i Paris. Den ene av dem ligger ved Louvre og heter Arc de Triomphe du Carrousel som dere også ser bilde av under her.

Andre byggverk som ligner veldig, men som ikke er triumfbuer er byporter og minnebuer eller på engelsk city gates og memorial gates/arches. Byporter sier seg selv og representerer inngangen til en by. Her har dere et bilde fra byporten fra romertiden i Pula.

Minnebuer fungerer mer som en minnemarkering i motsetning til feiring. Noen ganger i forbindelse med en krig, men andre ganger personer. Her har dere bilder fra Washington Square Arch i New York. Det markerer innsettelsen av Presiden George Washington som første president.

Photo by Liam Macleod on Unsplash

Siden dette er byggverk som ganske nylig har vekket min interesse har jeg ikke systematisk besøkt disse. Nå som jeg er mer oppmerksom på disse fascinerende byggverkene skal jeg oppsøke dem mye mer systematisk.

Mørk turisme

I den siste tiden har mørk turisme fått økt oppmerksomhet. Mørk turisme er kanskje mest kjent under det engelske uttrykket Dark Tourism. I wikipedia er definisjonen på mørk turisme: «Tourisme som reiser til steder forbindet med død eller tragedier.» Den mørke turismen har det lenge vært oppmerksomhet rundt, men fikk kanskje mer fokus med dokumentarserien Dark Tourist, med David Farrier på Netflix. Serien fokuserer på uvanlige og morbide attraksjoner som kan besøkes. Her vises alt fra Pablo Escobars hovedsete, katastrofe området Fukishima, Dallas der man følger detaljene rundt attentatet til JFK og mye mye mer. Mange av disse attraksjonene er meget spesielle mens andre som nevnte Dallas har etterhvert blitt mer mainstream.

Hvis du ønsker å lære mer om mørk turisme, er nettsiden som har mest om dette er: http://www.dark-tourism.com. Tyske Peter Hohenhaus står bak dette enorme oppslagsverket i mørk turisme, der han selv har besøkt mesteparten selv. Jeg vil understreke at alle hans besøk gjøre med den største respekt. Hvis du ønsker å lese mer om mørk turisme er denne siden er denne siden absolutt verdt et besøk. Han har sortert mørk turisme i følgende kategorier:

Gravsteder – her kan man regne med alt fra kirkegårder der kjente personer ligger, for eksempel Jimi Hendrix i Paris, til Lenins Mausoleum i Moskva.

Napoleons gravsted i Paris

Holocaust turisme – konsentrasjonsleirer, museer, minnesteder, er typiske eksempler på slik turisme.

Folkemord turisme– besøk til steder der store folkemord har skjedd, for eksempel Rwanda, som du kan lese om i innlegget fra Glimt av verden, https://glimtavverden.com/folkemordet-i-rwanda/. Andre steder er Srebrenica, Kambodsja eller steder med folkemord fra andre verdenskrig.

Fengsler eller forhørssteder – for eksempel KGB forhørssteder i Øst Europa.

Kommunist og kald krig turisme – Berlinmuren er kanskje det klassiske eksempelet.

Atom turisme – Tjernobyl som I all verden besøkte i 2017 http://iallverden.no/tre-stralende-dager-i-tsjernobyl/ har vært mye omtalt den siste tiden gjennom TV serie Chernobyl som kom ut på HBO før sommeren. Andre typiske eksempler er Hiroshima og Nagasaki. Mer ekstremt i Japan er Fukishima som ovennente David Farrier besøkte i Dar Tourist.

Katastrofe turisme – både menneskeskapte ulykker og naturkatastrofer.

Han nevner også andre områder som kjente steder der attentat eller terroristangrep har funnet sted, skipsvrak, spøkelsesbyer og mye mye mer. Her kan man for eksempel nevne Vemork som Bilivoka https://bilivoka.com/nb/ned-i-tungtvannskjelleren-pa-vemork/ skriver om her.

Det han ikke innlemmer som mørk turisme er, steder for kjente militærslag, fangehull, paranormal turisme, steder fra fiksjon, livsfarlig turisme slik som krigssoner.

Alt i alt er denne nettsiden et fantastisk oppslagsverk for mørk turisme.

I Norge har jeg sett mørk turisme som fenomen blitt beskrevet få ganger. Den siste artikkelen kom fra Audun Hageskal i Dagbladet https://www.dagbladet.no/nyheter/den-morke-turismen-vokser/71296929 som blant annet kommenterer Auswitch, Ground Zero og nevnte Tjernobyl som det nylig kom en TV serie om. Han stiller seg spørsmål om Utøya kan bli en slik attraksjon for mørk turisme. Han svarer at det er for tidlig, men kanskje senere, for eksempel 20 år etter hendelsen.

Hva skjedde for 20 år siden. Jo, nå er det 21 år siden Orderud drapet. Kunne Orderud vært et interessant sted for mørk turisme? Nå er det snart 20 år siden Åsta ulykken, er dette stedet interessant? I visse kretser i black metal miljøet er stedet der Øystein Årseth drept av Varg Vikernes et sted som besøkes. Det er en slags form for mørk turisme. Men dette er vanskelig og det er mye etiske dilemmaer rundt å besøke steder for tragiske hendelser ikke alt for lenge tilbake i historien.

Janicke i reisebloggen Lets Get Lost skrev i vår et innlegg om det samme temaet, https://www.letsgetlost.no/hvorfor-blir-vi-fascinert-av-mork-turisme/. Hun tar også opp disse etisk problemstillingene samtidig som mange naturlig er fascinert av slike steder.

Så hva er mine tanker og erfaringer rundt mørk turisme. Jo noe synes jeg er interessant men ikke alt er noe for meg. Gravsteder for eksempel synes jeg er interessant. Jeg syntes det også var svært interessant å ta en Belfast Black Cab tur, der man blant annet kjører mellom grensepostene mellom den katolske og protestantiske delen av Belfast som er sterk avsperret. Grand Zero memorial og 9/11 museum varveldig verdifullt. Ellers har jeg alltid vært interessert i krigshistorie. Samtidig har jeg ikke noe stort ønske om å besøke konsentrasjonsleirer som Auschwitch-Birkenau.

Mange har en eller annen form for fascinasjon for det morbide og mørk turisme. Noen liker å besøke slike steder. Andre liker å lese om det. Flere og flere liker å se på TV-serier der det morbide er en faktor. True Crime sjangeren er for eksempel en sjanger med økende popularitet. Jeg så nylig en tv-serie om attentatet på Gianni Versace utenfor hans bolig i Miami. Mens jeg så serien syslet jeg med en liten fantasi om å se stedet der han ble skutt. Jeg tenker at mange tenker slikt og jeg tror at mørk turisme i fremtiden får økt oppmerksomhet.

Årets sommertur del 2 Telemark

Godt fornøyde med Vestfold gikk turen videre inn i Telemark. Vi skulle nemlig til Bø. Helt korrekt beskrivelse er det ikke. Vi hadde booket overnatting på et lite hotell et kvarter vest mot Seljord fra Bø. Før vi skulle til hotellet måtte vi spise, og Bø sentrum var det naturlige stoppested. Vi hadde sjekket noe på spisesteder og antok at vi ville finne et sted. Vi vurderte også å stoppe i den større byen Skien som var på veien, jeg hadde nemlig ikke vært i Skien, men vi ble enige om å kjøre lengst mulig. Utvalget av spisesteder i Bø var mindre enn vi så for oss. Til slutt havnet vi på Dattebayo som serverte sushi og wokretter. Veldig godt. Videre var det mye godt stemning i Bø og rånerkulturen var fremtredende.

Gode og mette kjørte vi videre til vårt bestemmelsessted, hotellet Solheim overnatting. Hotellet var en svært positiv overraskelse. Et utrolig koselig leilighetshotell som vi skulle overnatte i to netter. Hotellet hadde fire leiligheter i ulik størrelse til rimelig pris. Vi bodde på familierommet med en dobbelseng til oss voksne og køyeseng til barna. I tillegg til soverommet var det også en stue med kjøkken og et utrolig lekkert bad. Rett over veien fra hotellet var Norges eneste selvbetjente landhandel. Butikken hadde de basisvarene vi trengte og var kjempe praktisk.

Neste dag var barnas dag. Vi skulle nemlig til Bø Sommarland. Parken har holdt stand siden 1985 og har blitt større og større med årene som ha gått. Jeg hadde aldri vært der før og syntes det var gøy å besøke et nytt sted. Jeg fikk også et avkryss på nomadmania.com. Det ble en flott dag og barn koste seg.

Etter en flott dag med barnas sine interesser i fokus ble den siste dagen etter verdensnerdens ønske. Vi skulle besøke to steder før vi kom oss hjem. Jeg har ikke skrevet mye om dette, men av norske byggverk er stavkirker et av de byggverkene jeg syns er mest interessant. Faktisk er jeg såpass interessert i stavkirker at jeg samler på slike besøk. Vi måtte derfor besøke Heddal stavkirke som ble nummer 10 av 28 stavkirker. Heddal er Norges største stavkirke og den eneste med tre tårn. Det var et imponerende byggverk, men den var mindre en jeg hadde sett for meg. Like ved kirken var det også et bygdetun som også var koselig å se på. På samme lille runde var det også et høydedrag som ga en flott utsikt over kirken.

Siste stopp vi skulle innom var Notodden. Hvorfor Notodden? Jo, siden 2015 har Notodden vært på UNESCO sin verdensarvliste. Den er kjent som Notodden og Rjukan industriarv. Område representerer en unik industriarv og representerer opprinnelsen til produksjon av den kunstgjødsel som har vært revolusjonerend for verdens landbruk. Jeg hadde tidligere tatt toget forbi, men jeg føler ikke at det teller. Notodden ble nummer 65 på denne tellingen av verdensarvsteder. Nok nerding. Byen ligger kun et kvarter fra Heddal og er i samme kommune. Vi begynte å bli sultne og fant en restaurant i sentrum. Tilfeldigvis var det siste dagen på Notodden bluesfestival. Festivalen var formelt ferdig, men deler av markedet og tivoliet var fortsatt åpent. Vi ble enige om at vi skulle dele oss opp etter lunsjen. Kona og barna skulle på Tivoli. Jeg skulle se mer av denne industriarven og gikk mot det gamle industrielle anlegget på Tinnfoss. Også senere etter å samlet meg med barna var vi ved ved det majestetiske Heddalsvannet. Der fikk jeg etter hvert i oppdrag i å hente bilen. Langs dette vannet var det også en del interessante industribygg som jeg også fikk sett. Besøket til Notodden var interessant, men jeg må innrømme at det ikke er mitt største høyedepunkt når det gjelder verdensarvsteder. Nå er det hvertfall på listen min.

Godt fornøyde dro vi videre hjemover. Vi var alle svært fornøyde med å ha hatt en lite miniferie. Som verdensnerd var jeg fornøyd med å krysse av 4 steder på nomadmania.com. Disse var Fredriksvern, Bø Sommarland, Heddal stavkirke og Notodden industriarv. Dermed var sommerferien over.

Årets sommertur del 1 Vestfold

Da vi pusset opp kjøkkenet i vinter måtte den store utenlandsturen settes på vent. I tillegg har mye av ferien gått til bygging av ny terrasse. I mangel på tid og penger måtte vi derfor nedtone årets sommertur. I sommer ble det derfor med fem dager i Vestfold og Telemark. Vi skulle ha en natt i Tønsberg, videre en natt i Larvik og to netter utenfor Bø.

Første dag var hovedsaklig en kjøredag. Vi hadde booket et hotellrom på Nøtterøy med gangavstand til Tønsberg. Hotellet het Activehotel. Ved overnatting på dette hotellet hadde vi også gratis tilgang til et lite badeland, med vannsklier og trenings fasiliteter og Lekeland. Veldig praktisk for en barnefamilie. Da været var litt dårlig brukte vi derfor første par timene etter innsjekking på litt bading på dette tilbygget. Senere, på kvelden, fikk vi mulighet til å rusle i Norges eldste by Tønsberg, og Jan Teigens hjemby. Der fikk vi også fortært en svært god biffmiddag ved restauranten Steak. Jeg har også tidligere vært i Tønsberg og synes den ligger fint til ved vannet.

Neste dag ble været finere og vi ville videre til Verdens Ende. Verdens Ende ligger helt sør i Færder kommune. Færder kommune er det første kommunen som ble slått sammen etter kommunereformen 2018. Den består av de tidligere kommunene Nøtterøy og Tjøme, den består også av de nevnte øyene og diverse andre småøyer og skjær. Verdens Ende har et helt spesielt klippelandskap og det føles virkelig som «verdens ende» der. Området gir også flotte bademuligheter.

Senere på dagen dro vi til vårt neste overnattingssted på turen, nemlig Larvik. Havnebyen Larvik har 24000 innbyggere og er kanskje mest kjent for Farriskilden og den sjeldne steinen Larvikitt. Vi hadde booket overnatting på Quality Grand Hotel Farris. Jeg erindret at jeg hadde overnattet der tidligere for 30 år siden i forbindelse med en bordtennisturnering jeg spilte i da jeg var ung. Hotellet var bra med flott utsikt over havnen, frokosten var også bra. Etter innsjekking og litt vandring på havnen fant vi et koselig serveringssted ved et nedlagt pakkhus. Restauranten heter selvfølgelig Pakkhuset. Kjempekoselig.

Etter en god natts søvn skulle vi ha den siste dagen i Vestfold. Fruen ville til Stavern som hun hadde mye gode minner fra på sine yngre dager og ville gjerne dra på strendene i området samt Stavern by. Jeg hadde ikke så mye formeninger om stedet, men det er alltid gøy å besøke et sted du ikke har vært før. Tilfeldigvis hadde kona en kusine som hadde campingvogn på en av disse strendene, rettere sagt Stretere Camping. Vi besøkte derfor kusinen og fikk noen fine timer på formiddagen med bading soling og koselig selskap.

Da vi var mette på bading og soling ville vi besøke Stavern by. Stavern med litt over 5000 innbyggere likte jeg godt.

Mitt store høydepunkt i Stavern var Fredriksvern festningsanlegg. Festninger er jeg veldig interessert som du kan lese om på Norske-festninger. Fredriksvern fungerte som det sjømilitære tyngdepunktet i Norge før 1814. Etter at Norge ble underlagt Sverige fikk Fredriksvern rolle som Norges hoved-marinebase. Fredriksvern ble nedlagt som militært anlegg 2002.

Etter en flott dag i Stavern måtte vi videre til Bø i Telemark. Mer om resten av turen kommer i Årets sommertur del 2 Telemark.

Lincoln

Lincoln er en av mine største positive overraskelser på reise. Byen ligger i grevskapet Lincolnshire i East Midlands med, Sheffield, Nottingham, Leeds og Hull som de nærmeste byene i England, Storbritannia. Byen har litt over 100.000 innbyggere og er lett tilgjengelig med tog. Jeg vår så heldig å besøke denne byen våren 2003.

Byen har historiske røtter tilbake til før Kristus. Byen fikk en sterk vekst under romertidens okkupasjon. Etter at romerne trakk seg ut på 400- tallet fikk byen en nedgang, men fikk igjen ny vekst på 1000-tallet på tross av angrep fra vikingene. På denne tiden ble de to store landemerkene for byen Lincoln Castle og Lincoln Catedral bygd. Begge disse ligger på høydedraget som også kalles for Uphill Lincoln.

Lincoln Castle ble bygd av Vilhelm Erobreren 1068. Byen har vært involvert i flere slag i eldre tider, blant annet den engelske borgerkrigen. Slottet er mest kjent for å ha en av de originale kopiene av det kjente dokumentet Magna Karta. Dette dokumentet har senere blitt brukt som inspirasjon for den amerikanske uavhengighetserklæringen. I England finnes det fire slike kopier. Disse finner du i Salisbury, to i British library i London og et i nevnte Lincoln. Så hva kan du gjøre ved dette slottet foruten å se dette historiske dokumentet? Du kan vandre rundt på borgen og vandring på murene gir en fantastisk utsikt over Lincoln i sør og Lincoln Catedral i øst. Man kan også besøke slottets fengsel fra 1800 tallet. Nedenfor har du bilde av min mor ved fengselskapellet. Typisk for slike fengselskapell var at du ikke skulle se hverandre, men kun presten. Botsfengelet i Oslo har samme stil og og er fra samme tidsperiode. Fra slottet har du en kjempeutsikt mot den staselige katedralen med meg i forgrunnen.

Image by Tom Woodgate from Pixabay

Hundre meter fra Lincoln Castle på samme høydedrag finner du Lincoln Catedral. Katedralen har historie tilbake til 1088, men har gjennomgått flere ombygginger senere. Denne katedralen er gigantisk og er den tredje største katedralen i England. Katedralen var faktisk verdens høyeste bygg i en lengre periode i senmiddelalderen(1311-1549), inntil det sentrale spiret falt sammen. Den er fortsatt et imponerende skue.

Image by Michael Beckwith from Pixabay

I tillegg til disse store landemerkene er det flere interessante attraksjoner i Lincoln, særlig på sørsiden av høyden med borgen og katedralen. Går du ned hovedgaten som er delt inn i Castle Hill, Steep Hill ned til Stonebow Arch, fra 1390. Deretter går du nedover langs High Street. Her går du over High Bridge, som er den eldste broen i England med bebyggelse. Broen er et gammelt bindingsverkshus fra 1160. Byen har også flere andre interessante bygninger, blant annet Guildhall og Dernstall House.

Jeg håper virkelig jeg får mulighet til å besøke denne byen igjen, jeg fikk alt for kort tid der og skulle gjerne sett mer av denne superkoselige og storslagne byen.

Kroatia

Jeg har vært så heldig å besøke Kroatia to ganger med ti års mellomrom. Landet har mye å by på av historie og kultur, spektakulær natur og en mengde koselige steder å besøke.

Første gangen jeg besøkte landet var to uker sommeren 2007. Dette var min første ferie med min kone. Via Apollo hadde vi bestilt rom ved landsbyen Podgora i Makarska rivieraen. Podgora er en sjarmerende liten ferieby med flotte strender og koselige restauranter. De første dagene gikk til bading men jeg ble tidlig rastløs og krevde utflukter. Vi begynte i forsiktig. Jeg hadde nemlig lyst til å besøke øyene. Etter tre dager tok vi bussen sørover til havnen i landbyen Drvenik. Vi skulle nemlig til fergen til øya Hvar og landsbyen Sucaraj. Dagen der gikk til vandring rundt i landsbyen og et kveldsbad. Vi hadde også en tilsvarende dagstur til øya Brac der vi tok fergen fra den litt større byen Makarska over til havnebyen Sumartin. Til begge disse stedene var det komplisert med offentlig transport. Hvis man skal ta ferge til disse øyene er man nesten avhengig av leiebil for å komme seg rundt. Vi kom oss også rundt på øyene med en arrangert tur fra Podgora. Vi besøkte da den sjarmerende landsbyen Vrboska på Hvar og den kjente stranden Zlatni rat med en menge av turister, der vi fikk noen timer til en dukkert. Stranden har en egen spesiell form og stikker ut som en kniv med strender på begge knivbladene sør på øya Brac.

På denne turen deltok vi også på en arrangert tur til Bosnia og Herzegovina der vil besøkte Sarajevo og Mostar. Beskrivelse av denne turen kommer med mitt innlegg om dette landet.

På samme ferie hadde vi et besøk til den autentiske byen Dubrovnik som vi besøkte i to dager. Byen har historie tilbake til 600-tallet og hele byene er et levende museum. Typisk for slike byer er at de er oversvømmet av alle typer turister på et ganske lite område. Av mine beste minner derfra er vandring på bymuren og en svært god pizzarestaurant. Vi hadde også noen ganske dårlige matopplevelser der.

De siste dagene av denne ferie valgte vi å sjekke ut fra Podgora og dra til Split da flyplassen lå like ved. Split er en by jeg vil anbefale. Det er Kroatias nest største by. Midt i denne moderne byen har vi et Diakletians palass. Både Dubrovnik og Split er på Unesco sin verdensarvsliste.

Ti år senere i 2017 fikk vi mulighet til å besøke dette vakre landet på nytt, denne gangen også med mine to jenter. Da jeg teller land og regioner var det et poeng å ha muligheten til å besøke Slovenia. På denne ferien fikk jeg samlet hele fire regioner som registrert på mosttraveledpeople.com og nomadmania.com. Disse er Istria i Kroatia, Veneto i Italia med en fergetur til Venezia, Friuli Venezia Giulia med en tur til Trieste i Italia og vestlige Slovenia.

På dette innlegget konsentrerer jeg meg om Istria i Kroatia. Istria er en halvøy helt nord i Kroatia. Deler av Slovenia og Italia regnes også som en del av Istria. Istria skiller seg noe fra resten av Kroatia og preges av sin nærhet til Italia. Vi bodde i en campingresort i nærhet til landsbyen Rovinj. Med små barn og sterk varme ble det brukt mye tid til bading og alt for lite utflukter etter min smak. Av store utflukter fikk vi en biltur til Slovenia og Trieste som du kan lese litt om her:Dagen-da-ingenting-gikk-som-planlagt. I tillegg hadde vi en dagstur med ferje til Venezia.

Foruten dette fikk vi tatt to dagsturer med en ti minuters båttur til Rovinj. Rovinj er en landsby med historie tilbake til Romertiden. Landsbyen bærer kanskje mest preg av dens Venetianske underlemmelse. Landsbyen er svært sjarmerende, der gamlebyen ligger på en halvøy med en kirke øverst på høyden.

Den siste dagen skulle vi fly hjemover sent på ettermiddagen fra Pula flyplass. Pula er den største byen på Istria. Vi måtte derfor se Pula. Pula er kjent for sine romerske byggverk. Det aller mest kjente av disse er det romerske-amfiteatret som er det sjette største i verden. Byen har også et flott romersk tempel og flere mindre romerske ruiner.

Jeg vil gjerne besøke Kroatia på nytt. De plassene som ligger høyest på listen er selvfølgelig hovedstaden Zagreb. Byen har historie tilbake til 1100-tallet, og fremstår av det jeg leser som en moderne by full av mye historie. Videre kunne jeg kunne tenkt meg å besøke Krka nasjonalpark og Plitvice nasjonalpark som begge ser ut som flotte nasjonalparker med vakkert dyreliv og spektakulære fosser. Til slutt kunne jeg tenkt meg å besøke de gamle landsbyene Zadar, Trogir og Korcula.