Verdensnerden

Vi har lenge vært usikre på hvordan sommeren ville bli. I tillegg til korona hadde vi en del oppussingsprosjekter som kostet både tid og penger. Vi har lenge snakket om å reise til Sørlandet, men vi har avventet. Jeg så for meg en bilferie langs Sørlandskysten helt til Stavanger og hjemover via Haukeli. Hele turen var et slags kompromiss fra min side da jeg egentlig var ganske lei av norgesferie, som sikkert mange andre. Det hadde vi gjort de to siste feriene og raskt ble det klart at en slik ferie ville kostet mer enn vi var villige til å betale for. Og som alle andre er vi selvsagt klare for en utenlandstur. Resten av familien hadde og et sterkt ønske om en ferie uten for mange overnattinger på forskjellige steder.

Mine siste utenlandsferier har vært til de baltiske landene Latvia og Litauen. Februar 2019 reiste jeg med min yngste datter til Jurmala, en ferieby utenfor Riga, Latvia. Vi bodde da på et spahotell. Jeg har lenge fantasert om å ta med hele familien tilbake til Jurmala, og tenkte dette kunne være et hyggelig sted å besøke nærmere høstferien. Senere på året dro jeg alene til Vilnius, Litauen. Vilnius ble raskt en av mine favorittbyer, og jeg likte også å kjøre i området utenfor. På grunn av disse turene har jeg derfor hatt lyst til å besøke mer av de baltiske landene og lest meg mye opp om denne delen av Europa som de færreste er oppmerksomme på. Jeg har et inntrykk av at de som reiser til de baltiske landene, stort sett reiser til hovedstedene Tallin, Riga og Vilnius. De baltiske landene har mye mer å by på enn disse. Jeg har derfor sett for meg alternative steder å besøke.

Jeg har ikke nevnt dette før men jeg har de siste årene samlet opp en del eurobonuspoeng via trumf oppsparing. Hovedsakelig har jeg spart opp disse poengene via handling i min lokale dagligvare. Dette er et godt tips og tilgjengelig for de fleste. Dette ble brukt både på min tur til Latvia og Litauen. Da jeg ikke har flydd siden desember 2019 har jeg derfor spart opp nok poeng til en flytur for hele familien til valgt sted i Europa, og jeg har bare brukt en tredel av poengene.

Jeg kastet derfor ut et forslag til min bedre halvdel om at en tur til Litauen kunne være noe. Det går fly til Palanga airport med bonuspoeng, der jeg kun betaler skatter og avgifter. Landet er grønt. Vi voksne er begge fullvaksinert og en slik tur blir billigere enn en langhelg til Sørlandet. Hun hadde hele tiden sagt blankt nei til å reise utenfor Norge i 2021, derfor forventet jeg ikke positivt svar. Til min store overraskelse sa hun ja! Jeg bestilte med en gang før hun ombestemte seg.

Vi reiser derfor i overskuelig fremtid til Palanga, Litauen som er en ferielandsby langs Østersjøen. I tillegg til kort vei til stranden er det også en restauranter og kafeer i sentrum. Palanga skal også ha en koselig botanisk hage. En halvtime unna ligger også en av de største byene i Litauen ved navn Klaipeda. Utenfor Klaipeda ligger også den kuriske landtunge, som er en delt russisk og litauisk nasjonalpark som er en 100 km lang landtunge av sand. Bredden på landtungen er mellom 4 km og 500 meter. Området er på UNESCOs verdensarvliste. Hvis dere har lest noen av mine tidligere innlegg vet dere at jeg samler på verdensarvsteder. Hvis jeg i løpet av vår tur får besøkt Klaipeda og den kuriske landtunge er jeg veldig tilfreds med å tilbringe resten av ferien i Palanga.

Jeg har lenge vært interessert i stavkirker. Det begynte en sommer jeg gikk på ungdomsskolen da jeg fikk besøke en god venninne av min mor i Valdres. I tillegg til flotte gårds og naturopplevelser gjorde jeg en av mine første kulturhistoriske oppdagelser, stavkirkene våre. De begynte med Øye, men i løpet av en snau uke fikk jeg besøkt 4 av stavkirkene stavkirkene som ligger i Valdres(Hegge, Høre og Lomen), og min interesse var satt i gang. Det som fascinerte meg var alt fra tanken på at de var så gamle, tjærelukten, de spennende utskjæringene som lignet dyr og mystiske figurer, svalgangene på enkelte av dem og formen på taket. Jeg var såpass interessert at min interesse førte til en særoppgave om temaet mitt siste år på ungdomsskolen. Samme året, på ferie i Sognefjorden fikk jeg også mulighet til å besøke min femte stavkirke; Undredal. Jeg har siden fått besøkt enda flere og har til nå besøkt hele 14 av totalt 28 av de norske. Mer om det senere.

Men først litt om hva som er så spesielt med disse byggverkene. En stavkirke er en kirke bygd av tre, ofte furu der reisverket er staver eller stolper. Derav navnet stavkirker. Disse står på liggende sviller og bærer stavlegjær. Dette rammeverket bærer resten av materialene i kirken. Stavkirkene har to typer konstruksjoner. De enskipede stavkirkene har stavene bare i ytterveggene, hjørnestaver og og noen ganger midtstaver. De enskipede stavkirkene kan igjen deles inn i den helt enkle typen som er kun kvadratisk. Eksempel på det er Haltdalen. En annen variant er er midtmastkirketypen som har en midtmast som bærekonstruksjon. Kirkene i Numedal som Nore har denne stilen. Til slutt har vi Møretypen som har mellomstaver i veggene og takbjelker tvers over skipet. Disse ligger av ordet i Møre og Romsdal, og Rødven er i denne stilen. Den andre store konstruksjonen er stavkirker med hevet midtrom. Disse kirkene er større og har mer avansert konstruksjon. De deles opp i Borgundgruppen og Kaupanger gruppen. Forskjellen mellom disse type klarte jeg ikke å finne. I tillegg til dette må det nevnes treutskjæringene svalgangene og de utrolig flotte portalene med all slags spennende drageutskjæringer.

Litt historie. Stavkirkene var den vanligste byggeskikken etter at Norge ble kristnet og de fleste stavkirkene i Norge er i periode 1150-1350. På grunn av endrede behov som følge av svartedauden og etter hvert reformasjonen. På sitt meste fantes det over 1000 i Norge og noen hevder det fantes så mange som 2000 på sitt meste. Av nevnte grunner og behovet for større kirker førte til at antallet ble redusert til 270 året 1650 og de neste hundre årene forsvant hundre til. På begynnelsen av 1800 tallet ble man oppmerksom på stavkirkene som kulturell historisk verdi. Og med opprettelsen av fortidsminneforeningen i 1844 med blant annet J.C Dahl som en av frontfigurene eskalerte dette bevaringsarbeidet. Likevel var sentrale myndigheter opptatt av å rydde disse gamle bygningene av veien. Kirkeloven av 1851 bestemte at en kirke måtte ha plass til minst en tredel av innbyggerne i sognet og da ble mange av stavkirkene ryddet av veien. Noen ble kjøpt og bevart og noen ble flyttet til type folkemuseum slik som Gol(Bygdøy), Garmo(Maihaugen og Haltdalen(Trondheim). En kirke ble flyttet så langt vekk som Polen(Vang). Fram til 1885 ble fortsatt kirker revet, men siden da har ingen forsvunnet med unntak av Fantoft utenfor Bergen som ble brent av satanister 1992. Den største kulturhistoriske katastrofen i moderne tid etter min mening. I dag har vi derfor 28 stavkirker igjen i Norge. Det er også en i Polen og en i Sverige.

Etter disse fem kirkene så tok det med unntak med min sjette som er Ringebu stavkirke som jeg besøkte 18-19 års alderen tok det mange år før jeg fikk besøkt flere stavkirker. Etter endt studie begynte jeg så smått å se på disse kirkene og i 2004 fikk jeg besøkt Garmo stavkirke som ligger på Maihaugen i Lillehammer. Senere med små barn fikk jeg også besøkt Gol som ligger på norsk folkemuseum i Oslo og Torpo som ikke ligger så langt unna Ål der jeg har besøkt hytten til venninnen til min far. De siste to årene har jeg besøkt enda flere og fikk sett Heddal stavkirke utenfor Notodden i 2019. Denne turen kan du lese om: Årets sommertur del 1 Vestfold og Årets sommertur del 2 Telemark. I 2020 fikk jeg besøkt hele 4 stavkirker(Rødven, Lom, Hedalen og Reinli). Disse turene kan du lese om her: Årets sommertur Dag 1 og 2: Romerike til Åndalsnes, Årets sommertur dag 3 og 4: Fra Åndalsnes til Ålesund og Året sommetur dag 5-7 Fra Ålesund til Eidsvoll. Nå i sommer(2023) fikk jeg besøkt to til (Uvdal og Nore).Til sammen har jeg nå besøkt 16 av de 28 stavkirker i Norge. Jeg har mål om å få besøkt alle i løpet av livet. Jeg er faktisk ikke den eneste som samler stavkirker. Hvis du går inn på facebook siden Norges stavkirker ser du flere som har mål om å besøke alle.

Jeg avslutter innlegget med en oversikt over stavkirkene. I tillegg har vi to stavkirker utenlands og noen norske kirker som har elementer fra stavkirkene i Norge.

Innlandet: Garmo, Hedalen, Hegge, Lomen, Høre, Øye, Reinli, Ringebu og Lom.

Møre og Romsdal: Grip, Kvernes og Rødven.

Vestfold og Telemark: Eidsborg, Heddal og Høyjord.

Trøndelag: Haltdalen.

Vestland: Borgund, Hopperstad, Kaupanger, Undredal, Urnes og Røldal.

Viken og Oslo: Flesberg, Gol, Nore, Rollag, Torpo og Uvdal.

Polen: Vang.

Sverige: Hedared.

Kirker med gjenbruk av tidligere stavkirker, som noen ganger omtales som stavkirker:

Fåvang(nytolkning og gjenbruk) og Vågå(nytolkning og gjenbruk).

I tillegg har vi Fortun som er en rekonstruksjon av den nevnte Fantoft som ble nedbrent.

Jeg besøkte Bosnia og Herzegovina sommeren 2007 med min kone. Dette var vår første tur sammen, før vi giftet oss og før vi fikk barn sammen. Med base i ved den søvnige kroatiske landsbyen Podgora dro vi på arrangert dagstur med buss til Bosnia og Herzegovina.

Vi dro grytidlig for å få med oss mest mulig og jeg husker det var mørkt da vi krysset grensen fra Kroatia. Etter en lunsjpause langs veien ved landsbyen Jablanica, som er kjent for sin helstekte sau, kom vi til slutt til hovedstaden Sarajevo. Vi hadde en lokal guide viste oss byen. Det er viktig å huske at dette er bare 12 år siden borgerkrigen(1991-1995) ble avsluttet. Den guidede omvisningen bar derfor preg av det. Vi fikk også gått et par timer rundt i byen der vi blant annet gikk gjennom et marked der de solgte varer lagt av kobber. Han stoppet også ved stedet der Franz Ferdinand ble skutt og drept, og markerte starten å første verdenskrig.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

På vei tilbake på ettermiddagen stoppet vi ved byen Mostar. Det kanskje mest kjente ved Mostar er broen som hadde blitt sprengt i borgerkrigen. Da vi var der var der var broen bygd opp ganske nylig. Vi benyttet anledningen til en god middag ved en koselig restaurant med utsikt over broen. Byen bar store preg av byen og flere bygninger hadde store merker etter kulehull fra skuddvekslinger. Dette var en spesiell opplevelse med sterke inntrykk.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Jeg fikk besøkt landet igjen med et kort stopp på samme ferie, på vei til Dubrovnik. Landet har en av verdens korteste kystrekninger, landsbyen Neum. Vi stoppet der med bussen da det er et kjent tax free stopp. 10 minutter tar det å kjøre gjennom området. Jeg vil gjerne tilbake til Bosnia og Herzegovina. Det kunne vært interessant å gå i dybden i disse dystre hendelsene i vår nære historie. Det hadde også vært interessant å se hvordan landet har utviklet seg siden mitt siste besøk. Landet er de facto delt i to mellom den bosniske og den serbiske delen. Jeg har aldri besøkt den serbiske delen og håper jeg får anledning til å besøke den delen ved en senere anledning.

Som en større Latin-Amerika tur 1999 besøkte jeg fantastiske Guatemala. Under mitt opphold i USA 1994-95 ble jeg en god venn med en gutt fra Guatemala som også var på utveksling i samme kommune som meg. Ung og reiselysten bestemte jeg meg for å besøke Victor. Jeg ankom med fly fra Costa Rica som er et av de 4-latinamerikanske-land-jeg-nesten-ikke-har-vært-i. Jeg hadde åtte dager på å se landet før jeg skulle videre.

De første to dagene oppholdt jeg meg i Guatemala city da Victor skulle jobbe. Da fikk jeg jeg besøkt torget i sentrum og National museum of Archeology. På disse to dagene fikk jeg også besøkt Mapa en relieve de guatemala, som er en stort utendørs kart over Guatemala. Der fikk jeg en morsom opplevelse. Plutselig ble jeg intervjuet på en nasjonal TV kanal om hvordan det var å være turist i Guatemala. Ganske morsomt.

• 

• 

Victor fikk fri og vi kjørt rundt en to dagers tur. Vi kjørte via Antiagua som er en en av de eldste koloniale byene i Mellom-Amerika og et arkeologisk sted jeg ikke husker navnet på. Målet var Lake Atitlan. En utrolig flott innsjø med tre vulkaner rundt innsjøen. Svært vakkert. Der overnattet vi på et billig sted. Victor var flink til å ordne billig overnatting. Morgenen etter fikk vi et flott morgenbad. Et magisk øyeblikk.

• 

• 

• 

Tilbake i Guatemala City påspanderte jeg fly til Flores for meg og Victor. Dit er det fort en dagstur da veiene er svært dårlige. Derfra er det en kort utflukt til det UNESCO verdensarvstedet Tikal. Tikal er en av de mest kjente arkelogiske områder fra Mayakulturen. Midt i jungelen med flere små apekatter som lekte seg i tretoppen raget det flere vakre pyramider. En helt uforglemmelig opplevelse. Utpå kvelden ruslet vi rundt i den koselige byen Flores.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Derfra er det mulig å reise til Belize med buss. Viktor hadde heller aldri vært der og ble gjerne med på en kort tur med overnatting. Derfra fløy vi tilbake til hovedstaden. Der gjensto det et par rolige dager sammen med Viktors svært hyggelige og varme familie. Jeg skulle videre til Brasil etter 8 utrolige dager Guatemala.

• 

• 

Vi skulle begynne på tilbakeveien og hadde mange flotte opplevelser i vente. De første timene ble litt hektiske. Jeg hadde booket fergetur fra Hellesylt til Geiranger kl 1230. For å komme dit måtte vi kjøre en halvtime til Magerholm fra Ålesund. Fra Magerholm gikk det en ferge over til Sykkylven som tok et kvarter. En fergetur med et helt utrolig skue. Heldigvis gikk den ofte. Videre tok bilturen videre til Hellesylt en time. Jeg var litt stressa på tiden, noe resten av familien ikke var. Men vi kom frem.

Fergeturen mellom Hellesylt og Geiranger og Hellesylt var helt magisk. Det er en grunn til at Geirangerfjorden er på UNESCO sin verdensarvliste. En uforglemmelig tur!

• 

• 

• 

• 

Vel framme i Geiranger var vi opptatt av å få litt utsikt. Vi startet ved Ørnesvingen, et moderne utsiktspunkt 10 minutter nord for Geiranger. Etter flott utsikt og god lunsj kjørte vi mot vårt overnattingssted i Lom. På vei dit stoppet vi innom Dalsnibba utsiktspunkt som nå er omdøpt til Geiranger Skywalk. Dette anlegget er helt nytt og ikke helt ferdig utbygd. Utsiktspunktet på over 1500 meters høye ga en fenomenal opplevelse. Jeg elsket det.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vel fremme Lom er det spesielt to hendelser jeg vil nevne. Mens vi ventet på at maten skulle komme fikk jeg med meg min yngste datter på stavkirkesamling. Lom Stavkirke var stengt men det var mange flotte bilder utenfra. En av de flotteste stavkirkene jeg har sett. I tillegg fikk jeg en svært så hyggelig overraskelse med å tilfeldig få treffe min søster med familie over en is og et glass øl.

• 

• 

Dagen etter hadde vi meldt oss på en tur Klimapark 2469. Klimapark 2469 arrangerer blant turer til Galdhøpiggen og har stort fokus på å fortelle om klimaendringene. Vi hadde meldt oss på tur til is tunell som de har jobbet mye med. Turen blir arrangert fra Juvashytta. Derfra går vi en kilometer med god informasjon om klima og områdets flora, fauna og geologi, til vi kommer til istunellen. Bildene taler for seg selv.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

På vei tilbake stoppet vi igjen i Lom. Der besøkte vi Fossheim Steinsenter. Innehaverne skrøt av at de hadde Europas største private samling av stein. De hadde samlet stein i 40 år. Veldig imponerende. Derfra kjørte vi videre til Beitostølen der vi overnattet. Det var mye flott natur på denne strekningen, men jeg merket tydelig at de andre var mettet på fjell og fosser.

Den siste dagen gikk til en lengre kjøretur hjemover. Jeg fikk overtalt de andre til å besøke to stavkirker. Jeg samler på besøk av stavkirker. Denne interessen ble vekket i 1995. Da besøkte jeg fire av seks stavkirker i Valdres. Disse heter. Øye, Høre, Lomen og Hegge. Jeg hadde derfor to igjen; Reinli og Hedalen. Vi kom først til Reinli Stavkirke. Dessverre var det barnedåp og vi slapp ikke inn. Jeg liker uansett utsiden av stavkirker mer enn innsiden. Videre en halvtime lenger sør kom vi til Hedalen Stavkirke. Der fikk vi en flott omvisning. Jeg har til nå besøkt 14 stavkirker. Godt fornøyd kom vi oss hjem med mange flotte opplevelser.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Den tredje dagen skulle oppleve mye spektakulær natur. Vi skulle nemlig starte dagen med en familievennlig fjelltur. Fjellet het Litlefjell. Fra dalen og opp fjellet tok det litt over en halv time å gå. Oppe på fjellryggen opplevde vi en av de mest spektakulære utsiktene jeg noensinne har sett. I øst ruvet Romsdalshorn. I sør fikk vi se Romsdalen med Trollveggen i bakgrunn og i vest skimtet vi Åndalsnes og starten av den krevende turen Romsdalseggen. Virkelig en utrolig skue.

• 

• 

Derfra kjørte vi en times tid mot Trollstigen. Jeg hadde gruet meg litt mot denne veien som er beryktet for skummel. Turen opp Trollstigen gikk ganske greit. Unntaket var et strekke der jeg møtte en bobil og det ikke var plass til meg og bobilen. Jeg måtte rygge og bobilen måtte rygge. Til slutt gikk det å passere og jeg pustet lettet ut. Vel framme på toppen kom vi til Trollstigen senter. Senteret ble bygget i 2012 og er et topp moderne senter som huser Cafe og souvenirbutikk. I tillegg har vi flere spektakulære utsiktspunkter. Vi hadde et lengre stopp der da det var mye tåke til slutt fikk vi et lite opphold av tåke og vi løp ut for å knipse bilder. Når bildene var tatt ble hele området tåkelagt på nytt.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Litt videre stoppet vi ved kult en litt spesiell attraksjon. Gudbrandsjuvet var ett kraftig stryk i en jettegryte. Vel verdt et lite stopp. Min kone var såpass sprø at hun ville bade i et roligere sted på elven. Alt for kaldt for meg. To timer senere kom vi fram til Ålesund.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Denne dagen i Ålesund skulle vi fokusere på barna. Det ble derfor tur til Atlanterhavsparken. Atlanterhavsparken er et av Nordens største saltvannsakvarier og fokuserer på fauna i Atlanterhavet. I tillegg til mye fisk og krepsdyr hadde de også et område for seler, pingviner og oter. Atlanterhavsparken er vel verdt et besøk og ligger fint til ytterst i havgapet.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Resten av dagen gikk til spasering rundt i Ålesund med sin vakre Jugendarkitektur. Vi avsluttet dagen med en liten topptur til berget Aksla med flott utsikt Ålesund by. Etter en avslappet dag var vi godt uthvilt til en mer hektisk dag som skulle komme dag 5. Det skrives det mer om i neste innlegg.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

For noen uker siden var vi på reise en uke til Nordvestlandet. Mer konkret fra Romerike der jeg bor mot Ålesund og hjem til Romerike. Turen til Ålesund gikk via Hunderfossen med overnatting i Vinstra, videre via Dombås til Åndalsnes. Fra Åndalsnes kjørte vi via Trollstigen og Valdal til Ålesund. Etter to netter i Ålesund kjørte vi hjemover. Hjemturen gikk lenger sør. Etter ferge over Storfjorden kjørte vi ned til Hellesylt der vi tok ferge over til Geiranger. Derfra kjørte vi til Lom der vi overnattet. Siste natten hadde vi på Beitostølen. Da har dere et bilde på hvor vi reiste. Nå til detaljene og hva vi opplevde.

Første dagen var en transportetappe, med en dag for barna på Hunderfossen familiepark . Jeg har vært der noen ganger både før og etter jeg fikk unger. Likevel var barna ganske små sist vi var der slik at dette ville være en annen opplevelse en tidligere. Av attraksjoner jeg kanskje vil trekke fram som jeg ikke hadde forsøkt før vil nevne Trollfallet og Berg-og dalbanen Il Tempo Gigante. Godt fornøyde kjørte vi videre til Vinstra der vi overnattet.

Etter en god natts søvn og en god frokost kom vi oss til slutt av gårde. Min plan var at vi skulle dra tidlig og ha noen korte stopp og avslutte dagen med en fjelltur. Slik gikk det ikke helt. Likevel ble det en fantastisk dag. Første gikk ut av bilen var tenkt som en kort stopp ved jernbanebruen Kylling bru over elven Rauma ved landsbyen Verma som så kul ut i planleggingen. Jeg bruker alltid mye tid på planleggingen. Kylling bru er også den største steinbrua på Raumabanen. Brua er absolutt verdt et besøk.

Deretter skulle vi videre til Trollveggen besøkssenter. Fra Kylling bru tar det en snau halv time. Den dramatiske naturen vi opplevde førte til at denne strekningen tok mye lenger tid. Dette både på grunn av mine og og min kones behov for stopp for å ta bilder av Romsdalen, dets vakre fjell og Fosser. Jeg hadde blant annet behov for å ta bilde av Mongefossen som er en av verdens høyeste Fosser. Det var mange fosser der og utfordringen ble å finne riktig foss. Min kone fant også et bildeskjønt område ved elven Rauma. Akkurat ved denne elven var jeg og min eldste datter klare til å kjøre videre.

• 

• 

• 

• 

Vel framme ved Trollveggen besøkssenter fikk vi opplevde dramatisk natur. Utsikten over Trollveggen var mektig. Dessverre fikk vi ikke sett hele veggen da det regnet noe og det var tåke øverst i fjellene. Inne i dette stilige bygget er det cafe, souvenirbutikk og et auditorium der du kan se en film om Trollveggen dets klatring og basehopping. Vi brukte tid på alt.

• 

• 

Etter å ha brukt tid både på området og byggets med dets fasiliteter kjørte vi videre mot der vi skulle overnatte. Vi ble enige om at fjellturen måtte vente til neste dag. Vi overnattet på Gjerdset turistsenter som ligger 20 minutter nord for Åndalsnes. Dette turistsenteret tilbyr overnatting i koselige campinghytter med en spektakulær utsikt.

• 

• 

• 

Men jeg var ikke ferdig. Jeg måtte nemlig besøke en stavkirke som kun var 10 minutter unna. Vi trengte også å fylle drivstoff og handle litt i landsbyen Eidsbygda. Jeg fikk med min yngste datter som også har begynt å samle stavkirker. Rødven Stavkirke vil jeg tro er en av de minst besøkte stavkirken vi har. Dessverre var tiden for å besøke kirken på innsiden for lengst over. Men mange flotte bilder utenfra. Min besøkte stavkirke nummer 11. Jeg fikk også tatt en kort tur til Åndalsnes for å hente bestilt pizza sammen med barna. Der var jeg mest interessert i å ta bilde av Tindesenter, som er et museum og senter med fokus på fjellklatring. Tindesenteret har også Norges høyeste innendørs klatresenter. Etter å ha fortært en god pizza og kost oss i hytte la vi oss i seng klar for enda flere opplevelser. Det kan du lese mer om i neste innlegg.

• 

• 

• 

Dette året har vært meget spesielt år, og det har vært sagt til det kjedsommelige. Resultatet har blitt et meget passivt år for min reiseblogg og drømmer om reiser utenlands har blitt satt på vent. Vi hadde heldigvis ikke bestilt noe da planen var å sette av penger til den store turen til USA sommeren 2021, om det blir USA er en annen diskusjon. Nå har vi endelig bestilt tur, og gløden kommer tilbake. Nå som hvert fall Norge gradvis åpner opp, blir det tur i Norge, nærmere bestemt Nordvestlandet. Jeg har reist alt for lite i Norge da fokuset ofte har vært på å nerde i verden. Men i år blir det nerding i Norge.

Om ikke lenge kjører vi første dagen til Vinstra. På veien vil vi ha en full dag på Hunderfossen familiepark. Vi har vært der noen ganger tidligere men det begynner å bli noen år siden nå. Det blir mye moro for familien.

Dag to kjører vi videre til Åndalsnes. Første stopp på veien blir å stoppe for se om vi ser Mongefossen. Dette er den 15. høyeste fossen i verden og det fjerde høyeste frie fallet i verden. Det er riktignok fire fosser i Norge som er høyere, men de er ikke på vår tur. Som noen av dere vet er jeg spesielt opptatt av fosser og har skrevet et lengre innlegg om verdens fosser tidligere. Nå er det koblet til et vannkraftanlegg til denne fossen som har påvirket vannstanden slik at det har vært ganske tørt på sommeren. Men jeg håper jeg får sett litt vann som renner.

Ikke langt derfra ser du Trollveggen. Trollveggen ser du kanskje best fra Trollveggen besøkssenter. Et flott sted til å strekke bena. Derfra kjører vi videre til Åndalsnes for innsjekking. Vi må ut å se naturen. Vi vurdere å gå tur til Litlefjell som er ganske enkel for familier. Alternativt kan vi gå opp til Rampstreken som er et spektakulært utsiktspunkt over Ålesund etter en bratt tur opp. Etter å ha kommet på plass håper jeg å få lurt meg unna for å se på Rødven Stavkirke som ligger et kvarter fra der vi skal overnatte. Som verdensnerd har jeg en drøm om å besøka alle Stavkirkene i Norge. Av de 28 stavkirkene i Norge har jeg besøkt 10 av de og hvis jeg er heldig får jeg besøkt tre nye( Rødven, Lom og Reinli). Utover kvelden når vi skal spise kunne jeg tenkt meg å besøkt Tindesenteret som er et moderne museum med fokus på fjellklatring.

Etter en god natts søvn går turen videre mot Ålesund som vi skal overnatte i 2 netter. Vi tar her i liten omvei via Trollstigen som er en av de mest kjente og skumle bilstrekningene i Norge. Her er det en topp moderne kafe og en del utsiktspunkter. Litt semere er det ikke lenge før vi kommer til Gudbrandsjuvet som er en jettegryte som også er verdt et stopp. Deretter ankommer vi Ålesund. Byen opplevde en ødeleggende brann 1904. Kort tid etterpå ble byen gjenoppbygd med håndverkere og arkitekter med internasjonal inspirasjon. Byen er derfor kjent for sin konsentrerte bygningsmasse i jugenstil. Dette gleder jeg meg til å se. Den andre dagen er det store målet Atlanterhavsparken. Atlanterhavsparken er et kombinert akvarium og dyrehage som presenterer det marine liv i Atlanterhavet. Utenom fisk og krepsdyr kan du også finne oter, pingviner og seler. Håper at hele familien koser seg. Hvis vi fortsatt ønsker å lære noe etter dette besøket kan vi kanskje Jugenstilsenteret for å lære mer om jugendstilen.

På vei hjemover skal vi holde oss lenger sør. Etter å ha kommet ut av byen tar vi ferjen over storfjorden fra Magerholm til Sykkylven. Ferjen tar et kvarter og går ofte. Deretter kjører vi en times tid til Hellesylt. Det ser ut som en koselig plass med en imponerende foss. Derfra skal vi gjøre noe av det jeg gleder meg mest til. Vi skal nemlig ta bilferge langs Geirangerfjorden fra Hellesylt til Geiranger. Dette er kanskje den strekningen som er mest ikonisk når du ser for deg norsk fjordturisme. Der tenker jeg at det blir mange flotte bilder.

Fra Geiranger skal vi kjøre mot Lom der vi skal overnatte. På veien dit kjører vi innom Dalsnipa som har en fantastisk utsikt over Geirangerfjorden. På toppen ligger det et helt nytt bygg med kafe, souvenirbutikk og en helt utrolig utsiktsplattform. Dette stedet er helt nytt og kalles Geiranger Skywalk. Vel framme i Lom satser jeg på å besøke Lom stavkirke. Ellers kan du besøke Norsk Fjellsenter som viser naturen i fjellet. Senteret ble oppført i fjor og tilbyr mange spennende aktiviteter for barn. Lom har også et kjent bakeri som alle må stoppe opp for.

Lom er det nærmeste tettstedet til Galdhøpiggen. Vi skal ikke gå Galdhøpiggen men vi har meldt oss på en guidet tur ved Juvasshyttea. Klimapark 2469 har guidede turer tilpasset familier. Deler av den ene turen går i en utgravd istunell. Etter det skal vi videre til Beitostølen der vi skal overnatte. Kanskje vi avslutter dagen med bading i hotellets svømmebasseng.

Beitostølen er den siste overnatting vi skal ha. Vi har ikke helt bestemt oss for hva vi skal gjøre siste dagen. Det er flere turmuligheter der. Noen venner har tipset om en tur opp Bitihorn, men vi tar det litt på sparket. Ellers har de en slags akebakke på en bobbane som høres kult ut. Du kommer opp med stolheis. På vei hjem har jeg lyst til å besøke en av Stavkirkene i Valdres jeg ikke besøkt som er Reinli og Hedalen. Reinli er nok den som er mest aktuell. Deretter kjører vi hjem.

Det er lenge siden jeg har hatt en slik Norgesferie. Nå er det sånn i år og jeg gleder meg.

Spania er et land jeg har mye igjen å oppleve. Landet har mye å by på av kultur og historie, og jeg har bare fått en liten smakebit. Jeg har besøkt Spania to ganger. Den ene gangen som del av en interrail tur 2001 og en gang storbyferie til Barcelona 2010. Her får dere en liten oversikt over mine turer dit.

Som en del av en lengre interrail tur var jeg i Spania i 2001. Jeg ankom da fra Bayonne i Frankrike. Jeg hadde lest om San Sebastian som hovedstad i Baskerland. San Sebastian var en svært positiv overraskelse. Min nærmeste sammenligning var en slags mini versjon av Rio de Janeiro. I gangavstand til byen lå en flott strand. Ikke langt fra stranda og sentrum kan du gå til en festning på et høydedrag med flott utsikt. Derfra kunne se den andre stranda til byen. Byen er også kjent for alle sine tapasrestauranter. Det er en del turister der og under mitt opphold ble jeg kjent med en gjeng amerikanere og festing utover kvelden. Etter en god natt søvn skulle jeg ta toget videre.

• 

• 

• 

• 

Jeg tok da nattoget videre til Santiago de compostela som ligger i Galicia nordvest i Spania. Byen er kjent som pilgrimssted for europeiske katolikker og er på UNESCO sin verdensarvliste. Dette da man antar at apostelen Jakob er gravlagt der. Den viktigste bygningen i byen er katedralen. Den nåværende katedralen stammer fra 1075, men det har vært religiøse bygninger der siden 829. Senere har katedralen blitt utvidet både i gotikken og barokken. Da jeg besøkte byen ble jeg helt slått i bakken hvor detaljrik og vakker denne gamle delen er. Jeg har skrevet et eget innlegg om Barokken-og-dets-byggverk. Les gjerne hvis dere er interessert.

• 

• 

• 

• 

• 

Deretter tok jeg toget videre til Portugal, vel ute av Portugal hadde jeg brukt opp pengene. Jeg måtte ringe hjem for å være i stand til å komme hjem. Jeg mistenker at noen svindlet meg for kortsvindel etter en fuktig kveld, men det får jeg aldri vite. Uansett jeg måtte hjem på kortest og billigst mulig måte. På vei hjemover stoppet toget noen timer i Madrid. Jeg fikk alt for liten tid i Spania. Jeg fikk besøkt det kjente museet Prado som har en flott samling av europeisk kunst i perioden 1300 tallet til begynnelsen av 1800 tallet. Jeg fikk også ruslet litt i parken like ved som heter El retiro. Dette er selvfølgelig alt for lite og jeg vil gjerne komme tilbake ved en senere anledning.

2010 dro jeg og min kone en drøy uke i Barcelona. Denne gangen med fruen og en ettåring. Svigerforeldrene var også med på deler av turen. Det ble mye Gaudi på denne turen. Vil da nevne Sagrada Familia, Parc Guell, Casa Mila og Cascada Monumental. I tillegg fikk vi besøkt dyreparken i Ciutadella park, Akvariet, Picasso museet, Poble Espanyol, gamlebyen og stranden. Hvis jeg skal være ærlig, så syns jeg Barcelona er oppskrytt og litt masete. Byen var absolutt ikke barnevennlig.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Spania er et land jeg har mye igjen å oppleve. Jeg vil gjerne ha noen dager i Madrid da jeg var der alt for lite til å danne et inntrykk. Da det er så mye å oppleve i verden er det sjelden jeg har noen store behov for mange igjenbesøk av steder jeg har opplevd. Likevel vil jeg gjerne dra tilbake til San Sebastian som jeg likte svært godt. Byen er også et godt utgangspunkt for besøk av de nærliggende byene Bilbao, Santander og Zaragoza og ikke minst et land jeg ikke har besøkt, nemlig Andorra.

Videre har jeg et stort ønske om å besøke sørlige Spania i regionen Andalucia. Her finner du byene Sevilla, Granada, Cordoba og Malaga. De tre første er på Unesco sin verdensarv og ut i fra det jeg har lest meg opp på har de imponerende byggverk, blant annet med inspirasjon fra tiden under muslimsk styre. Satser på at det blir flere turer og flere innlegg fra Spania ved en senere anledning.

Jeg besøkte Litauen en langhelg i månedsskiftet november, desember 2019. Hele familien besøkte også Litauen august 2021. Her er innleggene jeg har skrevet derfra.

En-fantastisk-helg-i-Litauen

Min-geografiske-interesse-for-litauen

Litauens-utrolige-historie-i-perioden-1236-til-1795-

Litauens-dystre-periode-fra-1795-til-1991

Palanga Litauen