Bodensjøen dag 3: Reisen til Liechtenstein(del 2)

Fra St. Gallen tar det bare en halv time å kjøre til Liechtenstein. Hvis du kjører den korteste veien, vel og merke. Det skulle ikke vi. Jeg måtte nemlig kjøre gjennom to geografiske regioner som kan registres på mosttraveledpeople.com: Appenzell Auserodden og Appenzell Innerodden. For å komme til Appenzell Innerodden måtte vi kjøre en omvei innom  landsbyen Appenzell, som for øvrig også er et sjekkpunkt på nomadmania.com. Appenzell er en pittoresk og sjarmerende sveitsisk landsby., noe jeg passet på å fremheve for min kone. Omveien på en time ++ snakket jeg ikke så høyt om. Fortalte bare hvor målet var. Jeg solgte det også inn som et område med vakker sveitsisk natur. Noe som heldigvis viste seg å stemme. Det ble mange stopp med fotoseanser på veien. Tanken var opprinnelig å spise lunsj i Appenzell, men da vi hadde tatt med mat og spist i St.Gallen var ikke behovet der. Dessuten var vi bak tidsskjemaet med minst tre timer. Det viste seg imidlertid at omveien virkelig var verdt det, bare se på bildene.

Vi ankom til slutt Liechtenstein og hovedstaden Vaduz litt før klokka seks på ettermiddagen. Landet er som de fleste vet, ikke så stort der det ligger inneklemt mellom Rhinens vestlige bredd og mektige fjell i øst. Vaduz er ikke spesielt spennende, ligner mest på en hvilken som helst norsk småby. Det som er spesielt med byen er de majestetiske fjellene i øst, som omkranser den, og ikke minst Vaduz Castle som er plassert høyt over byen. Det ser ganske så spektakulært ut. Dit fikk vi ikke dratt da det var for sent, med tanke på den lange tilbakeveien. Hvis jeg noen gang kommer tilbake, blir dette det viktigste målet. Vi bestemte oss heller for å rusle litt i sentrum. Da det meste var stengt, ble det mest spasering litt på måfå. I gågaten var det noen stilige skulpturer. Vi fant et postkontor – som kunne ha stemplet passet vårt – men det var stengt for dagen. Det stengte klokka seks på ettermiddagen, for å være helt nøyaktig. «Hadde vi visst dette burde vi vært her før» sa fruen. Etter et par timers tid dro vi videre. Jeg hadde en bitte liten drøm om å kjøre gjennom nomadmania sitt XL punkt: Enclaves and exclaves of Liechtenstein administrative divisions. De ulike kommunene i Liechtenstein er virkelig et lappeteppe med Enklaver og Eksklaver mellom de ulike kommunene. For å komme dit måtte vi kjøre en liten omvei. Jeg hadde også et sterkt ønske om å kjøre forbi treriksgrensen mellom Sveits, Østerrike og Liechtensten. Jeg har et lite ønske om å begynne å registrere besøk av slike treriksgrenser. Da det begynte å bli sent, og vi skulle kjøre en lang tur hjem,  og på hjemveien spise middag på et sted jeg hadde sett for meg; valgte jeg å ikke mase om dette. Rett før vi dro ut av byen måtte vi innom en giftshop. Må jo ha bevis på at vi har vært her i Liechtenstein.

Deretter gikk ferden videre langsmed Bodensjøen. Vi ankom ganske raskt den Østerrikske delen. Da vi leide bilen i Sveits, var bombrikken i Sveits allerede betalt for, slik at det var uproblematisk å passere bomstasjonene. I Tyskland og Liechtenstein har de ikke bomveier. Men i Østerrike måtte vi kjøpe et oblat for å kjøre gjennom bomstasjonene. Dette kunne vi ganske enkelt kjøpe på den første bensinstasjonen etter ankomst i Østerrike. Benyttet anledningen til å fylle drivstoff også. Det er et poeng å bemerke at dette var den eneste gangen jeg fikk satt min fot i Østerrike på denne ferieturen. Og det var kun mine føtter denne gangen, da de andre ikke gikk ut av bilen. Kona hadde riktignok vært i Østerrike før. Les gjerne om det her: Østerrike. Det er ikke så stort område av Østerrike som grenser til Bodensjøen, den delen tar det ca. 20 minutter å kjøre gjennom. Byen Bregenz er det eneste østerrikske stedet i dette området, vi kjørte kun gjennom den på denne turen, vi valgte å ikke stoppe for å utforske.

Vi skulle nemlig til Lindau, som er fem minutters kjøring etter grensepasseringen inn i Tyskland. Byen har en historie som strekker seg tilbake til 800-tallet. Gamlebyen ligger ute på en øy i Bodensjøen. På dette tidspunktet var klokken ni på kvelden, og vi hadde ikke spist middag. Planen var hele tiden å spise middag her, men jeg hadde ikke sett for meg at det skulle bli så sent. Her hadde jeg visst underkommunisert mitt hovedformål med Lindau, noe som gjorde fruen en smule irritert. Jeg hadde sett for meg å komme ut til havna. Hadde en idè om at det var koseligst der. Dessuten var det et par fyrtårn ved innseilingen til byen jeg gjerne ville ta bilde av. Dette var nemlig den nærmeste tilgjengelige plassen der grensen mellom Tyskland, Sveits og Østerrike lå. Kona ville helst finne den beste restauranten på Tripadvisor, noe som hun på sin side var litt mer opptatt av enn meg. I tillegg var hele familien slitne etter en lang dag på farten. Derfor dro vi litt i hver retning. Vi snudde kursen innover mot sentrum igjen når vi kom til fyrtårnet, og kona fikk velge restaurant. Følte ikke at jeg fikk opplevd Lindau slik jeg skulle ønske. Kanskje en annen gang.

Etter middag var det en snau time tilbake til vårt tilholdssted i Überlingen. Mot slutten av dagen nevnte kona at hun hadde hatt noen indre mål for denne dagen. Vi skulle komme hjem før midnatt, hun skulle ikke vurdere skilsmisse, barna skulle ikke bli totalt utmattede, vi skulle ikke gå tom for drivstoff – nærmere bestemt midt på motorveien i et delvis ukjent land, der bilen gikk i sparemodus, og det kule elektriske systemet med ekstrafunksjoner begynner å skru seg av, ett etter ett, og det synes endeløst langt til nærmeste bensinstasjon. Vi var nemlig farlig nære å oppleve alt dette på fjorårets ferie, på en tilsvarende ekstremsport i «kryssing av grenser-dag». Vel, alt unntatt det punktet om skilsmisse, da… (må skrive om denne turen senere). Vi var hjemme før klokka 23, alle hennes mål var oppnådd og verdensnerdens megadag var over for denne gang – check! En fantastisk dag som hadde alt!

Bodensjøen – dag 3: reisen til Liechtenstein (del 1)

Dette er en beskrivelse av den store dagen. Nærmere bestemt den dagen jeg skulle forsøke å oppnå de fleste av mine hovedmål for denne turen. Aller viktigst var det å besøke et nytt land, nemlig Liechtenstein. I tillegg var det viktig at jeg fikk sett ytterligere to Unesco verdensarvsteder, nemlig Monastic Island of Reichenau og Abbey of St. Gall. Jeg hadde også sett for meg å besøke to regioner i mosttraveledpeople.com: Appenzell Auserodden og Appenzell Innerodden. Og det slutter ikke der, neida, jeg hadde planlagt å få krysset av flere checkpoints i følge nomadmania.com som var verdt å få med seg. Jeg så derfor meg å få med meg mest mulig av disse punktene, selv om disse checkpoints var underordnet hovedmålene.

Turen innebar av vi måtte kjøre et godt stykke i ring rundt Bodensjøen. Vi måtte derfor komme oss tidlig i gang, noe vi klarte ganske bra. Litt over ni kom vi oss på veien, og jeg var ved godt mot. Det fortsatte deretter litt mer kronglete, da det typisk nok var en del veiarbeid i begynnelsen som vår GPS ikke hadde fanget opp. Da vi har særlig en unge som er sensitiv for lange bilturer, ble det også et stopp ganske tidlig,  for å spy og ta en hvilepause. Utrolig irriterende, med mitt tidsskjema (nå høres jeg ut som en reiseguide – for å ikke snakke om pappaen – fra helvete).

Ved halv elleve tida kom vi heldigvis fram til vårt første planlagte stopp, nemlig Monastic island of Reichenau. Det jeg ikke har nevnt er at Bodensjøen er delt i to, av byen Konstanz i Bodensee Obersee og Bodensee Untersee, der Obersee er den helt klart største delen av sjøen. Reichenau ligger på Untersee og er den aller største øya på disse to sjøene. Ta en titt på kartet hvis du er interessert i geografien. Klostervirksomheten her stammer helt tilbake fra år 724. Øya huser hovedsaklig tre kirker: St.Georg kirken, Münster St. Maria og Markus og St. Peter and Paul kirke. Disse kirkene lå fem minutter fra hverandre. Vi besøkte derfor først  St. Georg kirken. Denne kirken var under oppussing og hadde kun omvisning en gang om dagen. Vi fikk derfor kun tatt bilder utenfor. Utenfor kirken var det et lite museum som viste hvordan det så ut inne,  som vi tok en liten titt på. Vi kjørte etter en stund videre til Münster St. Maria og Markus midt på øya som kan anses som hovedkirken på øya. Gratis inngang til kirken, men noe inngangspenger til skattekammeret (som i tillegg gir deg tilgang til området rundt altertavlen). Det er verdt å bruke disse pengene. Se bare på bildene. På dette tidspunktet var tidsskjemaet virkelig sprukket og vi besøkte ikke den siste kirken. Imidlertid var det viktig å besøke giftshop. For fruen.

Deretter kjørte vi mot St. Gallen. Kjøreturen tok i underkant av en time. På vei dit er det verdt å nevne at jeg fikk ytterligere ett checkpoint og XL-punkt (geografiske særegenheter) i nomadmania.com: «Rhine in Konstanz left bank». Kort fortalt er området sør for Rhinen mellom Sveits og Tyskland sveitsisk område og området nord for Rhinen tysk område. Unntakene er Schaffhausen og Stein am Rhein, som er sveitsiske områder nord for Rhinen. Disse fikk jeg besøkt på dag en, les gjerne om det her: Bodensjøen – dag 1. Det siste unntaket er et tysk område sør for Rhinen – nemlig en liten del av byen Konstanz. Vi stoppet ikke der, men jeg kan i alle fall trygt si jeg har kjørt gjennom dette området med bil. Som dere kanskje vet, elsker jeg slike geografiske særegenheter. Det er tross alt derfor jeg kaller meg verdensnerden.

received_246407612867932.jpeg

Til slutt kom vi fram til fyrsteabbediet i St.Gallen. Det var litt vanskelig å finne parkering. Derfor slapp jeg av de andre. Vi befant oss på en høyde over sentrum, men vi hadde en klar og tydelig sikt mot katedralen. De andre skulle altså bare gå ned bakken. Til slutt fant jeg et parkeringshus, men jeg fant ikke familien min. De hadde rotet seg litt bort, og jeg var ved katedralen minst et kvarter før dem. Bitte litt frustrerende da vi lå godt etter skjema. Lærdom: aldri del opp gruppen på nye og ukjente steder. Både katedralen og området rundt er imidlertid veldig trivelig og idyllisk.

 

Vi gikk inn, og jeg ble virkelig slått i bakken av hvor vakker katedralen i St.Gallen var fra innsiden. Den skilte seg også veldig ut med sine lyse pastellfarger. Rett rundt hjørnet lå Stiftsbiblioteket. Både kona og jeg syns det er spennende å besøke gamle biblioteker. Det var ikke lov å ta bilder, men nedenfor er noen bilder av postkortene jeg kjøpte. Det var også stilt ut flere ekte egyptiske sarkofager og en mumie som var flere tusen år gammel, dette ble fruen og døtrene ekstra fascinert av. Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde glemt det, da jeg hadde så mye annet å fokusere på.

Da er vi kommet omtrent halvveis på denne turen, og siden allerede er blitt en ganske lang beskrivelse, skriver jeg om mer fra denne dagen i neste innlegg. Vent i spenning!

Bodensjøen – dag 2 -Mainau

Planen denne dagen var opprinnelig å besøke «Pile dwelling» museum og bruke ettermiddagen til bading på Meersburg Therme. Da værmeldingen spådde den gråeste og kaldeste dagen denne uka, valgte vi å endre planene deretter. Vi bestemte oss dermed for å besøke blomsterøya Mainau. Mainau er ikke et «checkpoint» på min liste, men øya er nevnt som en av de største attraksjonene ved Bodensjøen (og burde kanskje vært et «checkpoint»?) Øya ligger en kort, men idyllisk 20 minutters ferjetur unna. Båten gikk først klokka ti,  og vi hadde derfor tid til en god frokost på takterrassen. Det at vi innbilte oss at vi hadde veldig god tid, viste seg å være en illusjon, og førte til at vi så vidt rakk båten (!)

Båten var en middels stor ferje, som med sine tre etasjer minnet mest om Nesoddbåten. Vi syns alle det er flott å reise med båt, og få mulighet til å utforske det vakre landskapet rundt Bodensjøen fra vannet.

received_10212413288982496.jpeg

Vel framme brukte vi først en del tid på å vandre rundt i det enorme og vakre parkanlegget, og se på de fargerike blomsterbedene fra alle verdens land. Bare se på alle de flotte bildene!

Etter en stund kom vi fram til en slags minibondegård. Der fikk barna ridd på ponnier og matet geiter for vi tok en lengre pause ved en imponerende lekeplass av relativt grei størrelse.

Etter en grei lunsj vandret vi videre mot sommerfuglhuset. Dette var et slags drivhus med sommerfugler fra alle verdens hjørner. Spesielt kona likte dette godt.

Da vi ble ferdige der, hadde vi en time til fergen tok oss tilbake til Überlingen, Vi fant en koselig kafè på strandpromendaen, der vi unnet oss en gigantisk iskreasjon. Veldig behagelig og koselig dag, der vi kunne hvile og lade batteriene. For neste dag skulle vi på den store turen til Liechtenstein!

received_1973209852746090.jpeg

Bodensjøen – dag 1

Som mange har lest, har mye tid gått til planlegging av turen (Sommerens store tur til Bodensee. ) Vi fulgte planen ganske bra, men ikke helt slavisk. Flyturen gikk greit for meg. Fruen og barna fikk seter på raden bak meg, mens jeg ble sittende alene på raden foran, med noen jeg ikke kjente. I etterkant fikk jeg høre at minstejenta ble dårlig på flyturen og kastet opp ikke mindre enn fire ganger. Detaljene i denne historien fikk jeg først flere dager senere. Vi ankom i alle fall den gigantiske flyplassen i Zürich litt etter tolv. Som alltid er jeg ivrig etter å komme meg videre ut på tur, i dette tilfellet med leiebilen. Vi (les: jeg) hadde planlagt flere stopp på veien til dagen hovedmål, som var ferieleiligheten i Überlingen. De andre var merkelig nok ikke like ivrige på å komme fort videre, særlig gjaldt dette min kone. «Vi må ha niste!», fikk jeg beskjed om. En halv time senere var flytrallen to poser fullere. Tre ganger så mye som jeg ville kjøpt. Omsider kom vi til leiebilskranken, og endte med en oppgradering av bilen til en Mitsubishi Outlander.

Vi kjørte da til Rheinfall som var omtrent halvveis. Rett før vi kom fram skrek fruen: «Stopp!, Barna er bilsyke!» Vi var kun var noen hundre meter fra målet, bokstavelig talt. Da var klokken ca halv fire. To timer etter mitt skjema. Det tok litt tid derfra å komme til denne severdigheten da alle måtte spise, smøres med solkrem og gå på do. Vi fant også noen rare benker (formet som kuer) som vi måtte stille oss opp mot og ta bilde ved. Selv om dere her leser min innvendige frustrasjon mellom linjene, holder jeg som regel denne frustrasjonen inne i meg, da dette ikke er et ukjent problem. Ønsker jo å ha en hyggelig tur for alle. Endelig fremme fikk vi belønningen – fossen var virkelig et fantastisk syn. Noen mektige krefter i sving. Kona ville veldig gjerne ta en båttur ute på elven til en øy midt i fossen. Jeg var klar over at dette ville ta ekstra tid, men innså at det var verdt det. Angrer ikke et sekund. Rheinfall var blant de største opplevelsene mine på denne turen. Se bare på bildene og videoen! Det var også markert som en severdighet på nomadmania.com, Check!

 

Som verdensnerd har jeg en del sære påfunn. Et av dem var å besøke enklaven Büssingen – en tysk enklave innenfor sveitsisk territorium. Med hjelp fra GPS kom vi fram til enklaven. Det vi erfarte, ikke for siste gang (og forsåvidt heller ikke for første gang), var at alt veiarbeidet ikke var registrert av GPS. Dette ble et problem med plutselig stopp, snuoperasjon og omvei. Resten av familien var ikke helt fornøyd her. Men jeg kom da fram, og kona fikk tatt bilde av et skilt med enklavens navn på. Et XL punkt på nomadmania.com og egen region i mosttraveledpeople.com. Check og check!

received_10212413274622137.jpeg

Siste stedet som jeg ville dra til var Stein am Rhein. Dette var i tillegg tre «prikker», som barna mine etterhvert kalte det, En sight, XL og «villages and small towns» på nomadmania.com. Dette var en veldig vakker landsby, der vi stoppet for å spise middag. Vi var på dette tidspunktet ganske slitne, det begynte å bli sent og vi fikk ikke ytt dette stedet rettferdighet. Merkelig at det var så få mennesker der. Check, check og check.

Derfra gikk turen en tre kvarters tid til vårt bosted den nærmeste uken. Überlingen! More to come!

 

En kort rapport fra reisen til Bodensee

Da er vi nettopp kommet hjem fra sommerens store happening, ferieturen til Überlingen ved Bodensee. Vi, eller mest jeg, har brukt mye tid til å planlegge turen slik at vi skulle få med oss flest mulig antall nye steder, slik det sømmer seg for den selverklærte Verdensnerden. Planleggingen av turen kan du lese på: Sommerens store tur til Bodensee. Turen gikk altså mer eller mindre etter planen. Vi stokket om på noen dager på grunn av været. Vi fikk også en halv dag i Frankfurt da vi ikke rakk transitten. Jeg hadde ikke fått til alt dette, hadde det ikke vært for min fantastiske kone som lar meg oppfylle mine reisedrømmer og våre to flotte barn som blir med på det meste.

received_10212413459026747.jpeg

Det er for øvrig fruen som står får mesteparten av fotograferinga på de reisene vi har sammen. Jeg vil i løpet av sommeren publisere innlegg som beskriver mer detaljert hver eneste dag, og som inneholder disse hovedtemaene:

Dag 1. Fly til Zürich Airport. Biltur til Rheinfall, der vi også fikk til en båttur. En liten avstikker til den tyske enklaven Büsingen. Middag i idylliske Stein am Rhein før vi forlot Sveits og kjørte over grensa til Tyskland, og til ferieleiligheten i Überlingen.

Dag 2. En forfriskende båttur på Bodensjøen, til den vakre «blomsterøya» Mainau. Der tilbrakte vi hele dagen, og storkoste oss. Det var nok av opplevelser der, for både store og små.

Dag 3. Dagstur til Liechtenstein med stopp i Reichenau, St. Gallen, Appenzell og Lindau.

Dag 4. Tur til dyrereservatet Affenberger Salem, og bading på ettermiddagen i Überlingen Therme.

Dag 5. Barna fikk velge, og det ble en tur til fornøyelsesparken Ravensburger Spieleland, noe som var midt i blinken for alle! Nesten ikke køer, stort anlegg. Vi avsluttet dagen med middag i Meersburg, på en restaurant langs strandpromenaden med fin utsikt over Bodensjøen.

Dag 6. Båttur til Pile dwelling bronsealdermuseum, kunstutstilling med monstertema på bymuseet i Überlingen, og kveldsbading i Bodensjøen.

Dag 7. Biltur tilbake til Zürich Airport, noen timer i sentrum av Zürich, dernest fly til Frankfurt.

Dag 8. En halv dag i Frankfurt før vi fløy hjem.

Tilsammen oppnådde jeg mye på kort tid, med tanke på kvantitet – og det er det som teller! Ett nytt land, syv nye regioner i følge mosttraveledpeople.com, tre nye regioner i følge nomadmania.com, tre nye Unesco verdensarvsteder og 29 punkter på series samlingen til nomadmania.com (eller prikker som barna mine kalte det. De gikk litt lei mine prikker etter hvert ;-). Jeg er ganske fornøyd når jeg allerede har fått 19 prikker hittil i år; 18 i Paris, pluss Fredriksten festning og fire Unesco verdensarvsteder.

Sommerens store tur til Bodensee

Denne sommeren skal vi reise til den sørlige delen av Tyskland, nærmere bestemt til delstaten Baden-Wurttemberg. Der ligger Bodensjøen – altså Bodensee, som innsjøen heter på tysk. Innsjøen kalles Lake Constance i Sveits og i andre fransktalende land. Det er en stor innsjø, til sammenligning litt mindre enn Mjøsa. Den strekker seg utover til sammen tre land: Østerrike, Tyskland og Sveits. Innsjøen ligger også nærme Liechtenstein, som for øvrig er et land jeg ikke har besøkt (enda). Bodensjøens viktigste kilde er elven Rhinen. Rhinen starter helt sør i Sveits, nesten ved grensen til Italia. Den renner ut et sted i Nederland, ikke langt fra Amsterdam. Vi skal nå bo på den tyske siden av Bodensjøen, i en landsby som heter Überlingen. Vi har en uke til rådighet, som skal fylles til randen med mange opplevelser. Vi flyr først til Zürich, som blir den nærmeste store flyplassen med direkterute.

Som den verdensnerden jeg er, har jeg selvsagt drømt om denne turen i lang tid, og lagt mange spennende planer. Da jeg er opptatt av kvantitet – noe som innebærer å telle antall besøkte land – er Liechtenstein et av de store høydepunktene. Dette skal jeg komme tilbake til. Hvis jeg kunne velge helt fritt, vil turen gå omtrent slik. Denne turen er selvfølgelig skreddersydd for hele familien, både små og store.

Dag 1: Vi ankommer flyplassen litt over tolv på dagen. Derfra er det omtrent en time og et kvarters kjøretur til Überlingen. På veien dit vil jeg gjerne reise innom noen steder. Det første stoppet er Rheinfall, da vil vi være omtrent halvveis. Rheinfall er det største fossestryket i Rhinen. Faktisk er det et av de største fossestrykene i Europa. Fossen ligger på grensen mellom den sveitsiske kantonen Schaffhausen og den tyske delstaten Baden-Wurttemberg. To regioner i følge klassifiseringen til Mosttravelpeople.com (MTP) jeg ikke har besøkt enda. Rheinfall vil nok bli et svært imponerende skue, jeg gleder meg veldig til å se det. Det er blant Europas største fosser når det gjelder vannmengde, og ser utrolig mektig ut på de bildene jeg har sett. Her kan du for øvrig lese mer om verdens mest imponerende Fosser. På sørsiden av Rhinen ligger det et slott som heter Schloss Laufen, vi stopper der, fordi det er et godt utgangspunkt for å få den beste utsikten over fossen. Du kan blant annet krysse elva via en gangbro. Neste stopp innebærer en liten avstikker fra ruten, og vi kjører dermed østover til Büsingen, som er en tysk enklave  inne på sveitsisk territorium. Les gjerne mitt innlegg om Enklaver og Eksklaver.  Er visst ikke så mye å se der. Viktigste er å dokumentere at jeg har vært der. Det er også en egen region, i følge Mosttravelpeople.com (MTP). Derfra ønsker jeg å kjøre videre til en vakker liten landsby, som heter Stein am Rhein. Landsbyen er full av maleriske bindingsverkshus, og kan være et koselig sted å spise middag. Tilsammen utgjør dette ca. en halvtimes ekstra kjøring, og mange timer på farten totalt (i følge fruen …), men det er absolutt verdt det. Deretter bærer det til hotellet.

Dag 2: Et kvarters biltur fra Überlingen ligger landsbyen Unteruhldingen. Her ligger Pile dwelling museum, som illustrerer utsnitt av livet i bronsealderen, med fokus på bosettinger ved vann. Arkeologer har blant annet funnet påler ute i vannet, som viser de den gangen bygde bosteder ute i vannet. Prehistoric Pile Dwellings around the Alps, består for øvrig av flere rester av disse originale bronsebosettingene rundt alpene i Østerrike, Frankrike, Tyskland, Italia, Slovenia og Sveits. Det er et titalls slike funnsteder i disse områdene. Områdene var tidligere viktige handelssentra, der elver og innsjøer ble for å frakte gods og gull. Bodensjøen var et viktig knutepunkt. Jeg husker jeg så noe om dette i dokumentarserien Historien om Danmark, som gikk på NRK i fjor høst. Mer enn dette kan jeg ikke om det. Dette er også en del av Unesco sin verdensarv. Da jeg, som dere vet,  samler på slike steder (må leve opp til det å være selverklært verdensnerd), bare jeg få det med. Etter det tenker jeg vi bør bade, det vil særlig kone og barn sette stor pris på. Utfra bildene, ser det i alle fall ut som at denne landsbyen ligger nærme en strand, men vet ikke så mye om kvaliteten. Tenker derfor det er bedre å kjøre kun ti minutter videre, til et sted som heter Meersburg (som nomadmania har på listen over landsbyer verdt å besøke, og jeg får en ny avkrysning på en av mine mange kvantitetslister). En landsby som imidlertid også virker veldig trivelig ut fra bildene jeg har sett. I Meersburg ligger også Meersburg Therme, et av de typiske tyske kurbadene, regner vi med, der du kan bade både inne – i oppvarmede bassenger, og ute – ved innsjøen.

Dag 3: Dette blir den store turen til Liechtenstein. Jeg har planlagt en rute ned til minste detalj. Vi må stå opp tidlig, da vi bør reise kl. 0900. Første stopp denne dagen er Monastic Island of Reichenau  – som også er et Unesco verdensarvssted (check!) – et kloster fra den tidlige middelalderen, det ble grunnlagt 724. Derfra går turen videre via den største byen langs Bodeneee, Konstanz, (som vi kun kjører gjennom, men på sørsida så er det et ørlite område som er geografisk veldig spesielt – på grensa mellom Sveits og Tyskland (du må nesten se dette på kartet, for at det skal gi mening – jeg vil forklare det nærmere og legge ut en link senere). Uansett, det gir meg et kryss i en XL-serie for spesielle geografiske punkter i nomadmania). Vi kommer deretter til byen St. Gallen i Sveits. Der ligger Abbey of St Gall, som også er på Unesco sin verdensarvsliste. Dette er et annet kloster fra tidlig middelalder. Det har et flott bibliotek som vi må få med oss. Derfra kjører vi til landsbyen Appenzell som ligger idyllisk til i et typisk sveitsisk alpelandskap. Kan være et fint sted å spise lunsj, og ha en litt lengre pause. Da får jeg også med de to sveitsiske kantonene Appenzell Innerodden og Appenzell Auserodden som er regioner på mosttraveledpeople (MTP), som jeg da ikke har besøkt før (to nye kryss på lista). Deretter blir neste stopp Liechtenstein, der vi planlegger å tilbringe noen timer. Der kunne jeg blant annet tenke meg å besøke Vaduz Castle. På veien tilbake kjører vi via den østerrikske siden av innsjøen, over til Tyskland igjen, der vi kan spise middag i byen Lindau. Byen ser i alle fall koselig ut på bildene jeg har sett. En over tusen år gammel by, som ligger ute på en øy i Bodensee. Denne byen ligger kanskje nærmest det punktet der grensene mellom Østerrike, Sveits og Tyskland går, eller treriksgrense som det kalles på norsk. Tenker også å finne et slikt grensepunkt mellom Liechtenstein, Sveits og Østerrike litt tidligere den dagen.

Dag 4: Denne dagen tenkte jeg at vi skulle ta båttur til den vakre øya Mainau. Vi slipper heldigvis å kjøre bil den dagen, det kan være godt for hele familien. Kun en kort ferjetur på 20 minutter, så er vi framme. Mainau er en liten perle av en øy i Bodensee. Det er merkelig at denne øya ikke er markert som en sight på nomadmania. Øya er en enorm botanisk hage med mengdevis av vakre blomster. På øya er det også et slott fra 1700-tallet. Øya driftes av den adelige familien Bernadotte gjennom en stiftelse. I tillegg til blomster er det også et sommerfuglhus der, en insekthage, en liten bondegård med mulighet for ponniridning og en liten lekepark. Det er også flere steder der en kan sette seg ned for å spise i billedskjønne omgivelser. Dette blir en dag med mange vakre sanseinntrykk. Kanskje det blir litt som da jeg og min kone var i Versailles for ikke så lenge siden. Les gjerne om det her:Paris: Versailles.

Dag 5: Har jeg fått med meg alle disse planlagte opplevelsene til nå, vil jeg være kjempefornøyd. På tide å ta noen andre hensyn (!) Vi har tidligere snakket om Legoland, siden det faktisk ligger et Legoland sør i Tyskland. Da det er to timer å kjøre hver vei, har vi blitt enige om at det blir litt langt. Alternativt er det en park som heter Ravensburger Spieleland. Ravensburger er kjent for puslespill og andre brettspill slik som Labyrintspillet. Her har de en enorm lekepark inspirert av disse spillene. Kun tre kvarter å kjøre dit og det er overkommelig.

Dag 6: Ganske nærme Überlingen ligger det en dyrepark spesialisert på apekatter. Dyreparken heter Affenberg Salem. De har også pelikaner der. Resten av dagen kan vi bade og slappe av. For eksempel i Überlingen Therme.

Dag 7: Denne dagen reiser vi hjem. Da vi skal fly fra Zürich, tenker jeg at vi leverer bilen på formiddagen, og drar en tur inn til sentrum. Vi flyr ikke før på kvelden og får noen timer til å rusle litt i byen, shoppe og spise. Så setter vi kursen nordover.

Satser på at resten av familien syns dette blir et bra opplegg. Et lite tips til slutt: hvis dere følger Verdensnerden på facebook, vil det i løpet av sommeren komme mange linker, slik at det blir lett å klikke seg inn på stedene beskrevet over, og selvsagt bilder og tekst fra turen, når jeg kommer så langt at alle planene iverksettes i det virkelige livet. Så får vi se om virkeligheten svarer til forventningene, og om enda flere reisedrømmer går i oppfyllelse.

Paris dag tre: Nord for Seinen

Den siste dagen ble også full av høydepunkter. Vi startet morgenen med å komme oss til Sacre-Coeur. En meget spesiell katedral, mitt første inntrykk var at det minnet om Taj Mahal. Men denne hadde imidlertid kupler som var svært avlange og sikkert vanskelige å konstruere, sånn rent byggteknisk. Noe av det som stedet er mest kjent for, er utsikten. Katedralen ligger på et høydedrag. Du kan til og med ta en kabelbane for å komme opp dit. Det var ikke så veldig langt, derfor gikk vi opp. Etter besøket unnet vi oss en god frokost. Fruen ville også handle litt. Litt for lenge etter min smak, men jeg forsøkte å holde meg i ro.

Vi kom oss etter hvert til Triumfbuen. Den er enorm. Hvis du vil gå inne i den og oppe på den, kan du gjøre det hvis du er villig til å stå i kø og betale inngang. Det var ikke vi denne gang. Nå har jeg sett noen triumfbuer. Kanskje jeg skal skrive ett innlegg om triumfbuer i verden. Vent og se.

received_10212235751744176.jpeg

Vi tok turen nedover Champs-Élysees, med noen stopp for shopping. Det var mange koselige cafeer på veien, så det var ikke noe problem. Litt lengre ned var det flere storslagne bygninger, blant annet Grand Palace og Petit Palace. Vi gikk videre til Place de la Concorde, der det sto en obelisk og to vakre fontener ved navn Fontaine des Mers. Derfra gikk vi helt inn til Louvre. Vi hadde ikke tenkt å gå inn i museet den dagen, men jeg hadde et mål om å se glasspyramiden. Jeg ble overrasket over å få se nok en triumfbue ved navn Carrousel. Mye mindre, men vel så vakker. Vi endte opp ved Seinen, da kona fortalte at broen Point Neuf var berømt, blant annet fordi den hadde vært med på flere filmscener. Kan ikke si at den gjorde noe spesielt inntrykk på meg.

Kona hadde gledet seg veldig til å besøke et spesielt museum. Museet heter Choco story Paris Musée du Chocolat. Museet tok for seg sjokoladens historie fra opprinnelsen i Mellom-Amerika til innføringen av sjokolade i Europa og videre opp til våre dager. Selvfølgelig med flere smaksprøver underveis. Til slutt fikk vi en demonstrasjon av hvordan man lager sjokolade – med enda flere smaksprøver.

Da vi var ferdige der ville fruen tilbake til hotellet for å skifte, da vi skulle på Moulin Rouge senere på kvelden. Da hun vanligvis trenger lenger tid til å ordne seg, og jeg hadde ting ugjort på den siste dagen, delte vi oss opp. For jeg skulle nemlig på det siste Unesco verdensarvstedet i Paris: The Architectural Works of Le Corbusier, an Outstanding Contribution to the Modern Movement. Tror ikke jeg skal si så mye om den berømte arkitekten her, da jeg befinner meg på tynn is, og fort kan ramle gjennom. Det som er spesielt med denne verdensarven er at den ikke bare er på et sted, men fordelt på sju forskjellige land: Argentina, Belgia, Frankrike, Tyskland, India, Japan og Tyskland. Jeg nøyde meg med et av de mest tilgjengelige, altså i Paris. Jeg så i brosjyren at det var hele 17 slike byggverk i Paris. Mange av dem var privatboliger som ikke kunne besøkes. Jeg besøkte museet som heter Casa de La Roche. Veldig stilig byggverk. Se bilder. Jeg hadde da tilsammen besøkt fire Unesco verdensarvsteder i løpet av denne turen.

Kvelden endte med grand finale på Moulin Rouge. Halvnakne sparkepiker og sparkegutter som danset. I forkant fikk vi servert god mat og champagne. Imponerende show. Det var noen akrobater som mellom de store showene leverte spektakulære oppvisninger. Kjempegøy!

Dagen etter dro vi hjem. Alt i alt, har dette vært en kjempetur.