Verdensnerden

Til nå har jeg besøkt Serbia to ganger. Den første gangen jeg besøkte Serbia var våren 2001 da jeg var der en uke. Jeg studerte da grunnfag Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Som en del av dette studiet var vi invitert til studietur til Serbia. På denne tiden var det bare 2 år siden NATO hadde vært i krig med det som da het Jugoslavia, da bestående av det som nå er Serbia og Montenegro, for å stanse offensiven mot Kosovo. Flere internasjonale institusjoner var på plass og vi besøkte internasjonale organisasjoner, EU og OSSE, i tillegg til representanter fra Jugoslavia og studentorganisasjoner.

På denne turen var vi først noen dager i Beograd og møtte disse organisasjonene. Byen bar preg av konflikten med NATO to år tidligere. Etter to-tre dager tok vi en tur til Novi Sad, den nest største byen i Serbia. Denne byen ble hardt bombet av NATO 1999. På vei til byen stoppet vi innom et flott naturområde. Tør ikke si 100%, men tror det kanskje er Fruska Gora nasjonalpark. I Novi Sad benyttet vi muligheten til å besøke Petrovaradin festning.

Tilbake i Beograd besøkte vi blant annet parlamentet, vi ble kjent med serbiske norsk studenter og serbiske statsvitenskaps studenter. Jeg husker at jeg fikk anledningen til å se operaforestillingen Carmen og vi avsluttet med en fest. Under oppholdet fikk jeg og noen andre muligheten til å gå rundt i sentrum og vandre rundt på Kalemegdan festning og dyrehagen på området.

November 2024 fikk jeg igjen muligheten til å besøke Serbia. Dette var egentlig ment som en kort mellomlanding på turen Høsttur til Serbia, Nord Makedonia og Kosovo. Planen var en mellomlanding på 2 timer i Beograd med Air Serbia. Men på grunn av forsinkelser rakk vi ikke flyet videre til Skopje. Vi fikk derfor en halv dag i Beograd. Det ble et hyggelig gjensyn av Kalemegdan festning og gågaten i sentrum. På disse 23 årene har byen gjennomgått en stor modernisering som dere ser av bildene.

November 2024 dro jeg og faren min på en ukes tur til det sørlige Balkan. Vi hadde booket to netter i Skopje og tre netter i Pristina og, derav plan om to dager med base i Skopje og tre dager med base i Pristina. Men alt går ikke alltid etter planen. På vei til Skopje skulle vi mellomlande en time i Beograd da vi fløy med Air Serbia. Da flyet var forsinket en halvtime ble vi nektet boarding videre til Skopje. Isteden for fly halv to på dagen ble flyet forsinket til halv ett på natta. Vi fikk derfor drosje til og fra Beograd, gratis lunsj og middag. Med Eu kompensasjon på 4600 kroner fikk vi betalt store deler av reisen. Jeg har tidligere besøkt Beograd i 2001, men min far hadde ikke vært i Serbia før. Det ble derfor en hyggelig vandre tur ved festningsverket Kalemegdan og spasering i Beograd sentrum.

Vi ankom Skopje sent på natten. Vi bodde i basarområdet med en konsentrasjon av muslimsk befolkning. Grunnen til at jeg nevner dette er at vi var i nærheten av fem moskeer og alle gjennomførte bønnerop klokken 5 om morgenen, noe som gjorde natten ganske tøff. Planen for dagen var å først gå rundt i sentrum. Skopje gjennomgikk en ambisiøs oppbygging for å gjøre byen attraktiv med flere vakre bruer, storslagne bygg og enorme statuer i prosjektet Skopje 2014. Dette prosjektet gikk på bekostning av befolkningen, men resultatet gjør byen severdig og trivelig å bevege seg. I tillegg til byvandring fikk vi besøkt minnested for Mor Theresa da hun ble født i Skopje. Vi tok videre drosje da vi skulle ta Gondolbanen til Millenium cross, et fjell med utsikt 1000 meter over Skopje. Vi tok drosje tilbake til hotellet da min far ville slappe litt av. Jeg benyttet da anledningen til å vandre litt på Kale festningsområde som viste seg å være mer forfallent enn jeg trodde. Likevel var det god utsikt over byen og Millenium cross. Vi avsluttet kvelden med å besøke en anbefalt lokal restaurant og videre noen glass ved en koselig bar i basarområdet.

Dagen etterpå tok vi drosje videre til Pristina Kosovo, som tar litt under to timer. Pristina er en helt annerledes by. Der Skopje var oversiktlige, strukturell og monumental er Pristina uoversiktlig, rotete og i mangel på monumenter. Vi benyttet første ettermiddagen på å orientere oss og finne fram i sentrum som ikke var spesielt imponerende.

Den neste dagen dro vi til Mitrovica, en times busstur nord for Pristina. Det som er spesielt med denne byen er at den er delt mellom den albanske og serbiske befolkningen. I sør finner du den albanske delen der du du ser Kosovo flagg og moskeer. Derfra går du over en bru bevoktet av NATO styrker(KFOR) over til den serbiske delen i nord. Her finner du serbiske flagg, monumenter og politiske veggmalerier. De fleste bilene har serbiske bilskilt og du kan betale med serbiske dinarer her. På en liten høyde finner du en serbisk ortodoks kirke med flott utsikt over byen. Jeg gikk og helt opp til et monument som minnet tilbake til tiden som gruveby. Vi avsluttet vårt opphold i den serbiske delene med en øl på en lokal pub.

Etter anbefaling fra hotellvertene gikk den neste dagen til Prizren som ligger i vest. Vi ble forespeilet en busstur på en og en halv time, men det tok rundt to timer. Denne middelalderbyen er Kosovos nest største by. Sentrum av Prizren har en koselig lite kvartal, selv om jeg i etterkant vil si det ikke var verdt en to timers busstur. I mine øyne var Mitrovica mer interessant. I sentrum av Prizren ser du både kirker, moskeer og koselige restauranter og butikker. November var nok ikke den travleste måneden. I høyden kunne man skimte et enorm festningsverk i Prizren festning. I sentrum av Prizren fant vi en spennende restaurant med mange retter på forskjellige fat.

Den siste dagen var vi i Pristina sentrum. Jeg som samler på Unesco verdensarvsteder ville dra til Gracanica kloster i en forstad til Pristina. Dette kloster er en del av «medieval monuments in Kosovo», som i hovedsak er ortodokse klostre i Kosovo. De hadde også et slikt monument i Prizren som ikke var tilgjengelig for publikum. Der fikk jeg bare tatt bilde utenfor. For å komme til Gracanica fikk vi en drosje med hjelp av hotellet. Det er gratis å komme inn. Som dere ser har jeg bilder utenfra, men det var ikke lov å ta bilder inne. Inne var hele klosteret dekt av vakre veggmalerier og det var absolutt verdt et besøk. I sentrum hadde jeg mål om å besøke biblioteket som av mange blir regnet som en av verdens styggeste bygninger. Det siste stedet jeg ville besøke er den katolske Mor Theresa katedralen. Denne er helt ny, men enormt stor og verdt et lite besøk.

Alt i alt har dette vært en flott tur. Jeg ser i etterkant at vi skulle hatt mer tid i Nord Makedonia, gjerne på bekostning av Kosovo. Høydepunktet på denne turen var ekstra besøk i Beograd, vakre Skopje og særlig den koselige basaren og den delte byen Mitrovica.

Jeg har lenge følt at de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen er svært undervurdert. De blir av mange sett på som billige storbyferiedestinasjoner for deres hovedsteder, Tallin, Riga og Vilnius. Men det stopper ofte der. Av norske reiseblogger er det disse byene som blir nevnt. De Baltiske landene glimrende steder for barnefamilier. Hvorfor dra til Danmark når det er mye rimeligere å reise til de Baltiske landene. I tillegg har landene en rik historie og en tilbyr en rekke kulturaktiviteter og utfluktsmuligheter som burde tiltrekke de fleste.

Jeg har besøkt alle tre landene to ganger hver, og i Litauen og Lativa har jeg opplevd mer enn hovedstedene. Landene har mye delt historie som en del av det Russiske Imperiet og Sovjetunionen, men det har også unike historier som gjør de særegne.

La oss begynne med Estland. Den nordligste Baltiske staten. Med litt under 1.4 millioner innbyggere er det den minste staten i Baltikum. Den er også minst i areal. Landet har vært underlagt både Danmark og Sverige og har tette bånd til Finland. De tilhører samme språkfamilie som finsk. De var en del av Danmark mellom 1219 og 1346 og var underlagt Sverige mellom 1561 og 1721. Deretter ble det underlagt fra 1721 det Russiske Imperiet før det ble selvstendig 1918 og frem til andre verdenskrig. Etter å ha vært en del av Sovjetunionen i etterkrigstiden ble landet selvstendig 1991.

Det er nå naturlig å hoppe videre til Litauen. Dette er det største landet med 2.8 millioner innbyggere. Landet har fra 1300 tallet utvidet storhertugdømmet og var over en større periode blant Europas største riker. Dette kan du lese om i Litauens utrolige historie i perioden 1236 til 1795. Litauen ble gradvis innlemmet i det Russiske Imperiet, men fikk relativt lik historie med Estland og Latvia med selvstendighet i mellomkrigstiden, tysk okkupasjon i andre verdenskrig og en del av Sovjetunionen frem til 1991. Du kan lese litt fra denne historien i Litauens dystre periode fra 1795 til 1991.

Latvia som det nest største landet på 2 millioner innbyggere klemt inn mellom Estland og Litauen. Landet har derfor også vært en kasteball mellom Sverige, hertugdømmet Litauen og det Russiske Imperiet. Det har også hatt noen mindre fyrstedømmer; Livland, Latgale, Kurland og Zemgale. Landet ble selvstendig i 1918 og har det siste hundre årene hatt lik historie som de andre baltiske landene.

Hva kan kan du oppleve i disse landene foruten et besøk til hovedstedene Tallin, Riga og Vilnius? La meg gi dere en liten oversikt.

La meg begynne med Estland, lengst nord. Dette er et land jeg har besøkt to ganger i 1996 og 2016 og ligger høyest på lista over ønskemål, da dette er det Baltiske landet jeg har sett minst av. Jeg har kun besøkt hovedstaden Tallin. Jeg har likevel flere ønskemål når det gjelder Estland. Helt vest i Estland finner du en øygruppe der den største øyen er Saaremaa. Den største attraksjonen i Saaremaa er Kuresaare slott. I tillegg til dette slottet med historie tilbake til det 15. århundre har huser Kuresaare en mengde spa hoteller ideelt for en romantisk helg. Helt i øst finner du byen Narva har historiske røtter tilbake til det 13. århundre. Her finner du blant annet den like gamle Narva slott. Narva er den tredje største byen i Estland og er nå en grenseby mellom Estland og Russland. Til slutt vil jeg nevne Tartu, den nest største byen i Estland og den eldste byen i de Baltiske statene med historiske kilder tilbake til 1030.

Latvia som ligger mellom Estland og Litauen er neste. Latvia besøkte jeg med min datter 2019 med min datter og nå sommeren 2024. I Lativa har jeg reist rundt i flere deler av landet. Begge gangene har jeg hatt base i Jurmala, en perfekt base for familier, med god tilgang til strand, et utvalg av spisesteder, spa og aktiviteter for barn. Foruten dagsturer til Riga tok jeg en dagstur med bil i 2019 da jeg besøkte Rundale Palace og Kuldiga med Venta Rapids. Nå i sommer i 2024 tok vi en dagstur til Sigulda. Rundale palace er et flott palass fra barokken som virkelig er verd å besøke. Se gjerne innlegget mitt derfra. Kuldiga er en koselig gammel by og gå å vandre i. Den største attraksjonen i Kuldiga er likevel Venta Rapids, Europas bredeste foss. Se gjerne mitt innlegg derfra og. Nå sommeren 2024 fikk jeg gleden av å besøke Sigulda. Sigulda er en unik destinasjon med flere borger på et lite område, Lativas eneste Gondolbane, Baltikums største grotte og et aktivitetstilbud til hele familien. Du kan lese om min tur der i mitt siste innlegg; Sommeren 2024 Latvia-Jurmala, Riga og Sigulda. De stedene i Latvia jeg er har mest lyst til å besøke som jeg ikke har besøkt er Daugavpils, Ventepils og Jelgava. Daugavpils er Latvias nest største by som ligger helt øst har historie tilbake til 1200-tallet. Dette er hjemstedet til den kjente kunstneren Mark Rothko og har flere klassiske byggverk verdt å besøke. Ventepils, havnebyen helt vest tilbyr både strender og aktiviteter for familier. Det huser også Lativas eldst festningsverk; Ventepils Livionan Order Castle bygd på 1200-tallet. Grunnen til at jeg ønsker å dra til Jelgava er først og fremst Jelgava Palace det største palasset i barokkstil fra Baltikum.

Lengst syd finner du Litauen. Jeg besøkte Litauen alene også i 2019. Jeg hadde da to dager i Vilnius og en dag jeg kjørte jeg leide bil og kjørte rundt. Jeg besøkte da middelalderslottet Trakai. Det ligger en halvtimes biltur unna Vilnius og absolutt verdt å besøke. Hvis man er opptatt av bronsjealderen kan man besøke besøke Kernave. Dette området er på UNESCO sin verdensarvsliste. Hvis man vil kan man også stoppe innom Europas geografiske sentrum og Europos parkas, en koselig skulpturpark å rusle i. Du kan lese om disse stedene i Litauens utrolige historie i perioden 1236 til 1795 og Min geografiske interesse for Litauen. Hele familien besøkte igjen Litauen i 2021. Denne gangen dro vi til feriebyen Palanga i vest. Palanga er et koselig sted å besøke for hele familien. Palanga er virkelig et sted å anbefale som et rimelig og lett tilgjengelig alternativ til den typiske sydenferie. I tillegg hadde vi en dagstur til den Kuriske landtunge som er på UNESCO sin verdensarvliste. Et svært idyllisk område å besøke. Vi hadde og en dagstur til havnebyen Klaipeda. Dun kan lese om denne turen her: Palanga Litauen. Jeg har svært lyst til å besøke Kaunas. Kaunas er Litauens nest største by på 300000 innbyggere. Den fungerte en periode som hovedstad og ut i fra bildene virker det som en svært vakker by. En annen attraksjon du kan vurdere å besøke er Hill of crosses, eller korshøyden om du vil. Dette er en høyde med en samling av over 200000 kors i alle størrelser og fasonger. Veldig spesielt

Da håper jeg du finner inspirasjon til å utforske mer i de Baltiske landene foruten hovedstedene. Alle landene har mye å by på både i form av aktiviteter og kulturopplevelser det er verdt å besøke. Lykke til med din neste tur til Baltikum!

Jeg besøkte nylig Jurmala sammen med familien denne sommeren august 2024. Jurmala er en perfekt sommerdestinasjon hvis man ønsker en en sommerferie til en rimelig pris. Vi fløy med Norwegian direkte og betalte 4500,- kroner for fire personer med 2 store kofferter og overnattet for 8000,- kroner for seks netter. Jurmala ligger en en kort drosjetur på 15 minutter fra Riga flyplass. Det er litt kronglete å komme dit med buss. Det går jevnlig tog mellom Riga og Jurmala som tar en halvtime. Og ikke minst, Jurmala har en fantastisk strand, hele 24 kilometer.

Jurmala på 50.000 innbyggere ble grunnlagt allerede for 200 år siden for et sted for avslapping og velvære. Det første Spa hotellet ble bygget i 1877. I dag har hotellet flere spahotell og et stort overnattingstilbud i form av hoteller og leilighetskomplekser for utleid.

Sentrum i Jurmala finner du Majori. Som alle steder i Jurmala har du kort avstand til stranden og Majori beach er kanskje den delen av stranden med mest aktivitet, selv om ingen av Jurmala sine strender føles overfylte. Her er det god plass. I Majori har du en jernbanestasjon der du kan ta toget til hovedstaden Riga. Dette tar en halv time. I Majori finner du også Jomas Street. Jomas Street er også en over en kilometer lang gågate. Her har du et stort utvalg av restauranter og kafeer, butikker, markeder og gateartister. Her er det noe for enhver.

Litt lenger vest finner du et roligere område der vi overnattet som heter Dzintari. Det har kort avstand til stranden og Dzintari jernbanestasjon er også i nærheten. I Dzintari finner du også Dzintari Park som er en ganske stor park med muligheter for aktiviteter for barn. Her finner du Tarzan klatrepark.

Av andre steder i Jurmala som kan være verdt å besøke er Bulduri helt øst som du når med tog to stasjoner videre fra Dzintari. Der har jeg ikke vært, men her finner du Livu Aquapark som er Nord Europas største Aquapark. I samme område finner du Jumala Open Air Museum. Helt vest i den andre kanten av Jurmala finner du Kemeri. Kemeri er mest kjent for Kemeri Nasjonalpark, et sumpområde med rik flora og fauna.

Mitt inntrykk fra Jurmala er at det er en svært trivelig by. Det er godt tilrettelagt for besøk for familier, par og venner. Det var for eksempel god tilgang til gratis offentlige toaletter. Det var en behagelig stemning og ikke for masete. Jurmala er også en perfekt destinasjon som du kan kombinere med dagsturer til Riga. Man kan også dra til Jurmala i andre sesonger da byen tilbyr spa hotell av god kvalitet. Dette har jeg gode erfaringer med fra mitt første besøk til Latvia i 2019. Dette er en destinasjon som jeg er sikker på blir mer å mer populær da dette er et billig alternativ til en sydenferie.

Denne sommeren har vi hatt en ukes ferie til Jurmala, Latvia. Her har dere en gjennomgang av turen til mulig inspirasjon.

Vi reiste på fredag. Vi landet litt før fire ved Riga lufthavn. Jeg hadde på forhånd sjekket bussforbindelser og regnet med av i kunne klare å komme til Riga en time. Det gikk ikke direkte buss slik at vi trengte et bussbytte. Lang historie kort, det er ikke verdt å bruke to og en halv time fra flyplass til leilighet og spare 500 kroner når du kan ta drosje under en kvarter til 700 kroner. Kvelden gikk til en middag ved en middag ved stranden og vandring i sentrum.

Lørdagen var det dårlig vær og vi ønsket en rolig dag. Vi var noen timer ved Jurmala Spa hotel. Jeg har tidligere bodd med dette hotellet med min en datter i 2019 og hadde fine minner fra dette hotellet. Denne turen kan du lese om her: Latvia – den første dagen – Riga, Latvia – den andre dagen – Riga, Latvia – den tredje dagen. Rundale Palace, Latvia – Kuldiga og Venta Rapids. Hotellet har et flott velvære område med mange bassenger, badstuer. Det store trekkplasteret var bar i bassenget. Resten av dagen gikk til å gå rundt i byen, handle litt. Jeg tok en avstikker til Jurmala bymuseum der jeg lærte litt om Jurmala sin historie.

Søndagen dro vi til Riga. Toget tar en halv time. Ved stasjonen fant jeg en pizzamaskin, dette har jeg aldri sett før. Etter å ha vandret litt rundt i byen startet vi med å dra til toppen av St. Peters kirken, det høyeste kirketårnet i Riga. De andre ønsket å gå rundt i byen og handle litt. Jeg sneik meg derfor unna til okkupasjonsmuseet som beskriver Latvia under andre verdenskrig dag de var underlagt Sovjetunionen og Tyskland og videre den kalde krigen da det var underlagt Sovjetunionen. Veldig bra museum. Vi avsluttet dagen i Riga med en koselig båttur ved elven Daugava.

Mandagen var det fint vær og de andre ønsket å bade ved stranden i Jurmala. Stranden er helt fantastisk med god plass. Jeg er for rastløs til å ligge på stranden en hel dag. Jeg benyttet derfor muligheten til å ta toget til Slokenbeka Manor. Jeg hadde gjort for lite forarbeid og ut i fra kartet trodde jeg at det var et kvarter unna. Realiteten var at stedet lå 45 minutter unna med tog. Toget gikk bare hver annen time. Jeg var derfor nødt til å ta et kort besøk på 20 minutter med bilder for å unngå å være der i to og en halv time. Storgården ble bygget i 1484 og har et hotell et koselig kafeområde og et utendørs vei museum. Tilbake til de andre tok jeg en god dukkert ved den flotte stranden.

Tirsdag var min store dag. Jeg hadde lenge drømt om å dra til Sigulda. For å komme til Sigulda var du først nødt til å ta toget til Riga og deretter å bytte til et annet tog. Sigulda er et populært utflukts område og er spesielt kjent for sine tre borger og Baltikums største grotte. Vi var uheldige med svært skiftende vær, fra strålende sol til styrtregt, lyn og torden. Etter å gått forbi Sigulda Lutherske kirke fra 1483 ankom vi Sigulda nye slott fra 1881. Ved dette slottet er det et flott utendørsområde med kafe og ulike butikker og verksted med lokalt håndverk. Rett ved ligger Sigulda slott fra 1207 og landets eldste slott. Vi var uheldige med mye regn da vi var der. Likevel fikk vi en flott utsikt mot Krimulda manor, Krimulda borgruiner, Turaida Castle og gondolbanen. Vi hadde planlagt å dra til gondolbanen for å komme til de andre borgene. Vi kjøpte billett og var klare til å kjøre. I siste sekund stoppet de gondolbanen og betalte oss tilbake da det tidvise lynet gjorde gondolbanen risikabel og hele anlegge ble stengt. Svært skuffende. Vi besluttet derfor å dra til Sigulda Adventure parks. Dette er en aktivitetspark med et stort utvalg aktiviteter. Her er det blant annet klatrepark, hoppeslott, pariserhjul, bilbane og stolheis. Vi voksne tok stolheisen ned mens barna tok en slags bil på en skinne. Været ble dårligere og stolheisen tilbake stengte midlertidig. Heldigvis åpnet den tidsnok til at vi rakk toget for å komme tilbake til Jurmala.

Den siste dagen ville de andre slappa av. Jeg benyttet anledningen til å gå til Rainis og Aspazijas sommer hus i Jurmala. Dette ekteparet er Latvias nasjonaldiktere. Jeg ville sammenlignet det med Tarjei og Haldis Moren Vesaas. Videre besøkte jeg også Aspazijas siste hjemsted (house of Aspazija) etter at hennes mann hadde gått bort. Resten av dagen gikk til bading og en god middag. Vi dro hjem tidlig torsdag morgen. Alt i alt har dette vært en fin tur på et rimelig budsjett.

Mikronasjoner har lenge interessert meg. Flere steder i verden har vi flere mikronasjoner. Mikronasjoner defineres som selv erklærte enheter som ikke er anerkjent av noen andre stater. Mikronasjoner må ikke forveksles med mikrostater som er anerkjent som stat av FN sine medlemsstater og er med unntak av Vatikanstaten medlem av FN. Eksempler på mikrostater er Monaco, Liechtenstein, Singapore og Vatikanstaten. Det er ikke dette vi snakker om her.

Min far fylte nylig 70 år. Hva skal man gi en person som har det han trenger for å markere stor respekt og beundring? Den aller beste gaven da er en tittel som Lord av the Principality of Zeeland. Det var stor stas. The Principality of Zeeland er kanskje en av de mest kjente mikronasjonene i verden. La oss ta historien til the Principality of Zeeland som et eksempel på en micronasjon. Tidlig på 60-tallet drev Roy Bates den selvstendige radiokanalen Radio Essex. Dette likte ikke Storbritannia og BBC og satte i gang en rettsak for å få slutt på private radiokanaler utenfor britisk Juridistinksjon. Løsningen ble da å lage en egen nasjon. Han kjente til en gammel militær plattform utenfor sjø grensen til Storbritannia. 1967 erklærte har derfor Sealand som en selvstendig stat. Året etterpå aksepterte retten i Storbritannia at Sealand var utenfor deres juridiske ansvar. Og nå er min far Lord av Sealand. Her ser du hvor fint det kan være

Lignende historier er bakgrunnen for andre mikronasjoner. Noen har gjort det av juridiske årsaker andre gjør det som en måte å tiltrekke seg turisme. Noen er opprettet bare for gøy eller for å fremme et miljø. La meg nevne de mest kjente.

Principality of Seborga i Italia viser til gamle dokumenter over 1000 år gamle som stadfester landsbyens selvstendighet. Mikronasjonen ble opprettet 1963 og påfunnet tiltrekker seg turister.

Republic of Molossia i Nevada USA fungerte i begynnelsen som et tankeeksperiment og ble opprettet 1977, men 1998 ble det kjøpt et område i Nevada. Her kan du besøke presidenten og kjøpe et bilde med han.

Liberland oppsto som resultat av en grensekonflikt mellom Serbia og Kroatia. Her er det et område som ingen vil kreve som resultat av grensekonflikten. Retten til dette området ble hevdet 2015. Dette forsøkes hindres av Kroatia og flere personer er arrestert i deres forsøk på å dra dit og hevde sin rett til dette området.

Slowjamastan ble opprettet 2021 og er den siste nye mikronasjonen som er et mindre område i den sørlige delen av California. Drar du dit kan du besøke sultan Randy Williams. Her kan du få statsborgerskap, kjøpe deg ministerpost eventuelt tittel som ambassadør. Dette er noe jeg vurderer å skaffe meg.

Den eneste mikronasjonen jeg har besøkt er The Republic of Užupis. Dette er en microstat i Vilnius i Litauen. Republikken ble opprettet første april 1998. Republikken har 7000 innbyggere og fungerer som et kunstnerkollektiv. Landet har sin egen president, statsminister, flagg, grunnlov og myntenhet som turister kan kjøpe.

Den mikronasjonen jeg er nærmest å besøke er Fristaden Christiania. Christiania ble grunnlagt 1971, bydelen har fungert som et «hippieområde», med blant annet liberale regler for salg av Cannabis. Bydelen er full av fargerike malerier og graffitier og er en av de største turistattraksjonene i København. Vi har snakket om å reise til København i år. Kanskje jeg kan ta en tur dit.

Som dere ser av det jeg har skrevet, synes jeg at mikronasjoner er meget spennende. Dette er noe jeg vil gjøre mer ut av i fremtiden.

Etter 6 dager i Usbekistan skulle vi videre til Kirgisistan. Fra Tasjkent i Usbekistan til Bishkek i Kirgisistan tar det i omtrent 15 timer med buss. Dette verken orket eller hadde vi tid til. Vi løste det derfor med en times flytur. Vel fremme på flyplassen i Tasjkent var det fullt med mennesker. Mange av disse hadde T-Shorter som tilsa at de skulle på pilegrimsreise til Mekka. Det var også flere fly som gikk til ulike steder i Saudi-Arabia. Etter mye om og men fant vi check-inn for Bishkek og plutselig var det ingen kø. Deretter kom vi oss gjennom passkontrollen til et flott venteområde med svært få mennesker.

Bishkek flyplass lå en halvtime fra Bishkek som er hovedstaden i Kirgisistan. Vi merket umiddelbart at vi var i et annet land. Det var mye mer møkkete og mindre utviklet. Vi var blant annet nødt til å gå en halvtime for å komme til sentrum den første ettermiddagen. På vei dit var det vanskelig å puste på grunn av all eksosen og forurensingen. Fremme i sentrum fikk la vi merke til at butikker og restauranter var mer amerikansk inspirert på godt og vondt. I sentrum var det for eksempel 3 stk KFC. Papa Johns pizzarestaurant som jeg ikke har sett andre steder enn USA fant jeg også. Samtidig hadde byen innslag av kommunistisk arkitektur og minnesmerker.

Den andre dagen brukte vi på å se oss rundt i sentrum. Sentrum av byen er ganske kompakt og vi brukte dagen på å gå i parker se på monumenter og massive offentlige bygg i Sovjetisk stil. Samtidig var andre deler av sentrum topp moderne. Kirgisistan som turistnasjon er mest kjent for sin vakre natur med fjellandskap som kan minne om Norge. På mine reiser er jeg hovedsakelig mer opptatt av kultur enn natur og er mer opptatt av bylivet en for eksempel fjellturer. Derfor har jeg i motsetning til Usbekistan ikke spesielt stort behov for å dra tilbake til Kirgisistan.

Vi skulle videre til Almaty i Kasakhstan. Dette er en tur som tar 4-5 timer. Vi hadde på forhånd lest oss opp om at det var mulig å ta buss. Da vi ankom Bishkek oppdaget vi fort at bussene i Kirgisistan var stappet fullt av mennesker og vi så for en en ubehagelig tur. Vi hadde via drosjesjåføren som hentet oss på flyplassen sørget for at vi fikk privatsjåfør på denne strekningen. Dette kostet 150 dollar og var vel verdt det.

Ni på morgenen ble vi hentet for turen. Dette skulle vise seg å bli en tur vi aldri skulle glemme. Etter to minutter i bilen skulle sjåføren ha 100 dollar. Vi var litt skeptiske men han fikk pengene. Han gikk ut av bilen og løp inn på en vekslebyrå. Alt dette ble kommunisert via en tolk på mobilen. Han kjørte oss derfor videre til grensen en halvtime unna Bishkek. Der måtte vi gå ut av bilen og krysse grensen. På andre siden av grensen ble vi hentet av en annen man. Deretter var det tre timers biltur i 140 km i timen uten bilbelte. Veien hadde ikke verdens beste standard og vi hadde tidvis dyr som gikk over veien. Men vi kom frem og til avtalt pris.

Almaty konkurrerer med Tasjkent om tittelen som Sentral-Asias største by og avstandene er relativt store. Vi bodde litt i utkanten av byen da vi ville bo nærme flyplassen da flyet skulle gå 6 om morgenen. Vi var ganske anspente etter en heftig biltur men etter litt hvile gikk vi mot sentrum. Med unntak av enkelte sovjetiske monumenter og noen ortodokse kirker fikk jeg en opplevelse av at Almaty i stor grad kunne minne meg om Oslo. Det virket mye mer velstående og var i stor grad vestlig. Da vi kom hjem tilbake til hotellet på kvelden kom vi frem til en fest. Det viste seg at hotellverten hadde bursdag. Vi hadde derfor en ganske hyggelig avslutning på kvelden der vi ble kjent med familien til hotellverten. Vi ble servert både mat og drikke.

Den siste dagen i Sentral-Asia skulle vi besøke hele utgangspunktet for at vi reiste på denne turen. Faren min hadde mange minner fra skøyteløp. Vi var derfor nødt til å dra til Medeo. Medeo var særlig på 60- og 70 tallet verdens beste skøytebane. En kombinasjon av høyden 1691 moh, og de skjermede vindforholdene gjorde at det over tid totalt ble satt 120 verdensrekorder der. Etter innføringen av innendørs skøytebaner mistet banen sin dominans. Banen blir i dag brukt til bandy. For å komme ditt tok vi taxi fra byen på omtrent 20 minutter. Da vi kom fram oppdaget vi at det fantes flere busser opp dit. Området er et populært turområde og jeg opplevde at detter var omtrent som å dra til Frognerseteren i Oslo. Dessverre var isbanen steng for oppussing på sommeren og selv om banen har vært gjenstand for uttalelige verdensrekorder var det ikke noen museum ved banen. Vi gikk opp bakken i overkant av banen og fikk noen fine bilder.

På bussturen nedover hadde vi planer om å dra innom TV tårnet. Vi stoppet ved nærmeste bussholdeplass. Det er noen ganger vanskelig å beregne avstander og her feilberegnet vi kraftig. Fra bussholdestasjonene til TV-tårnet tok det minst en time i oppoverbakke for å komme fram. Det gikk busser men ut fra kartet virket det kort. Oppe ved TV tårnet var det en liten fornøyelsespark med ulike aktiviteter for familier. Et av målet vårt var en statue av Beatles som satt ved en benk. Det merkelige er at Beatles aldri har vært i Kasakhstan, men statuen ble reist av en som var fan av Beatles.

Vi var ganske slitne og var ganske lettet over at vi oppdaget at det gikk en gondolbane ned til byen. Vi brukte noe timer i byen og fikk blant annet sett noen minnesmerker og forsøkt metroen i byen. Vi var nødt til å komme hjem tidlig da flyet skulle gå klokken seks dagen etterpå.

Jeg må bare fortelle om mellomlandingen vår i Istanbul. Da vi kom fram hadde vi 4 timer med mellomlanding. Fra Almaty ankom vi med flyselskapet Scat airlines, et Kasakhstans flyselskap. Vi skulle videre med Turkish airlines og var derfor nødt til å skaffe et boarding pass for å komme oss videre. Da vi landet oppdaget vi en svært lang kø som kunne bistå oss med et nytt boarding kort for videre hjemreise. Plutselig var det en gruppe ansatte som tok tak i de som skulle ha videre transitt. Vi ble loset ut av passkontrollen og etter mye om og men hadde de en eksklusiv sjekk inn for vår gruppe. Plutselig kunne de ikke hjelpe oss likevel da vi kun trengte boardingkort. Da måtte vi selv lete etter egen innsjekking for Turkish airlines. Der var det heldigvis en digital løsning slik at vi kunne sjekke inn selv. Det ble mye om og men og mye surr på grunn av dårlig service. Men, ved å ha vært ute av passkontrollen registrerte jeg det som et besøk i regionen. Flyplassen i Istanbul er enorm og jeg fikk mulighet til å besøke museet på Istanbul som meg en grei forståelse av Tyrkias historie. Dette har vært en utrolig fin tur med mange gode minner.

Endelig var det klart for en av mine store drømmeturer. Jeg og min far er nå tilbake fra Sentral-Asia med seks dager i Usbekistan to dager i Kirgisistan og to dager i Kasakhstan. Byene vi besøkte var Bukhara, Samarkand, Tasjkent, Bishkek og Almaty.

Men først en ganske lang flytur. Vi reiste torsdag ettermiddag. Flyet gikk til Istanbul internasjonale flyplass. Her måtte vi vente i seks timer. Selv om det er den flotteste flyplassen jeg har opplevd var det hardt å tilbringe seks timer på flyplassen på natten. Videre gikk flyet fire timer til Bukhara.

Bukhara viste seg å være helt magisk. Vel framme på den lille flyplassen skulle vi ta taxi til hotellet i nærheten av gamlebyen, 20 minutters tur. Vi hadde i forkant fått vite at en slik tur kostet maks 50.000 Usbekiske Som. Eller 50 kroner. Noen prøvde seg på 100.000, men vi sto fast på vårt og fikk for 50.000. Da var det en som ropte og tilbød seg å kjøre oss for 30.000 men vi gikk i bilen til 50.000. God på plass i bilen viste vi sjåføren hvilket hotell vi skulle til. Han tok faren min sin telefon. I ettertid ble dette en telefonregning på 1250 kroner. Streaming i Usbekistan med norsk abonnement er med andre ord ikke lurt.

Bukhara er en svært gammel by og arkeologiske funn tyder på at byen har røtter tilbake til 600 før Kristus. Byen ble nærmest fullstendig rasert under Gjengis Khan 1220. Strategisk plassert langs silkeveien var Bukhara det viktigste senter for handel, kultur og religion. Fortsatt er byen Sentral-Asias viktigste by for Islam. Flere av bygningene i Bukhara ble bygd på 1400-tallet. Gamlebyen i sentrum er ganske konsentrert og det meste er i gangavstand. Et besøk i Bukhara føles som man går flere hundre år tilbake i tid. De to dagene vi var der besøkte flere madrasser(islamske læresteder), moskeer og basarer. For de som liker shopping er Bukhara det stedet der du bør kjøpe silke produkter, alt fra skjerf til silketepper. Utrolig spesielt.

Vi tok toget videre til Samarkand. Toget til Samarkand tar to timer. Samarkand er Usbekistans nest største by også sentralt plassert langs silkeveien. Byen fungerte som hovedstad under Timurid dynastiet 1370-1507, et enorm område i Sentral-Asia. Grunnleggeren av dette dynastiet het Timur Lenk. Resultatet av dette dynastiet er flere spektakulære monumenter.

Det aller viktigste monumentet i Samarkand er Registan Square. Registan er en samling med tre enorme madrasser, der den ene er fra 1400-tallet og de to andre er fra 1600-tallet. Registan har i flere år vært på min «bucket list» og en stor drøm som gikk i oppfyllelse. Bildene taler for seg. På kvelden har Registan et lysshow som er ganske stilig.

Av andre viktige severdigheter Samarkand har å tilby har vi Bibi Khanym moskeen, Ulugh Beg observatoriet, Shar-i-Zindar mausoleene og Gur Emil Mausoleet. Spesielt mausoleene var etter min mening verdt å få med seg. Gur Emil Mausoleet er gravstedet til den store hærfører Timur Lenk og hans nærmeste familie. På et tidspunkt på 1500-tallet styrte Timurid dynastiet et område som inkluderer alle 7 stan landene, dagens Tyrkia, Iran, Irak, Georgia, Aserbajdsjan og Armenia. Hovedstaden for dette enorme området var Samarkand og resultatene av dette dynastiet var enorme riker og enestående arkitektur.

Vi tok deretter toget vider til Tasjkent, en togtur på to timer. Tasjkent er Sentral-Asias største by og har en befolkning i underkant av 3 millioner. Store deler av byen ble ødelagt av jordskjelv 1966 og byen er en spennende blanding av gammel arkitektur, sovjetisk arkitektur og moderne by. Byen har et godt utbygd kollektiv system som er svært billig. Metroen i byen som ble bygd etter jordskjelvet er en attraksjon i seg selv og svært brukervennlig. Vi var da litt leie av å se eldre arkitektur og fokuserte på den moderne og sovjetiske delen av byen. Av opplevelser vi hadde vil jeg spesielt nevn metroen. Markedet var og spesielt. Generelt vil jeg si jeg likte stemningen i byen og variasjonen som byen tilbydde. Jeg elsker Tasjkent uten å sette fingere på noe spesielt. Jeg vil svært gjerne tilbake.

Da alt har blitt dyrere i 2023 ble vi enige om å gjøre ferien i sommer enkel og billig. I tillegg hadde jeg og min far en plan om en tur tidlig på høsten. Det ble derfor tre korte turer til i Norge og Sverige.

Den første turen tok jeg med ungene på tur til min fars kjærestes hytte i Ål. På vei til Ål fristet jeg med en tur innom McDonalds på Flå. Visstnok den minste landsbyen i verden med McDonalds. Vel fremme på hytta gikk vi en tur på et utsiktspunkt og fikk utsikt over et flott landskamp. Etter en god natt søvn brukte vi hele dagen på Høyt og Lavt klatrepark to kilometer fra Ål sentrum. Ungene koste seg, men det var nok siste gang jeg er med og klatrer.

Vi skulle tidlig opp neste morgen. Vi hadde bestilt rafting i Dagali klokken 1300. Men først Uvdal stavkirke. Jeg har som livsmål å besøke Stavkirker og før turen hadde jeg besøkt 14 av de 28 stavkirkene i Norge. Uvdal stavkirke var etter min mening en av de fineste opplevelsene med stavkirker. Som en del av inngangen fikk vi rundt i et bygdetun. Veldig koselig. Deretter kjørte vi tilbake til Dagali og hadde en heftig rafting opplevelse. Vi kjørte videre ned mot Kongsberg. På veien besøkte vi Nore stavkirke. Etter en god middag i Kongsberg kjørte vi til Horten der vi overnattet i en sjøbod en venninne av kona hadde tilgang til.

Formiddagen brukte vi i Karljohansvern da jeg også er opptatt av Norske festninger. Her besøkte vi marinemuseet som fortalte historien til det norske sjøforsvaret. Etter museumsbesøket gikk vi rundt på festningsområdet og gikk helt mot den Norske Løve. Lite viste jeg at det var lukket militært område. Jeg ville bare besøke en festning. Det var første lille tur.

Dagen derpå dro vi til Gøteborg sammen med svigerforeldrene. Jeg har tidligere ikke besøkt Gøteborg og som verdensnerd er det litt flaut når du bor så nærme. Første ettermiddagen gikk til å gå litt nærmere sentrum langs Kungsportavenyen. Den neste dagen brukte vi formiddagen til Universum. Universum er en salig blanding av dyrepark, akvarium og teknisk museum. Bygget var enormt og vi brukte lang tid der. Etter Universum gikk vi ned mot Trädgårdsforeningens hage som jeg hadde lagt merke til dagen før. En av mine største hageopplevelser. De hadde blant annet et palmehus og en fantastisk rosehage.

Den neste dagen dro vil til Slottsskogen og den botaniske hagen. Slottsskogen ligger et kvarter unna sentrum med trikk og er et større naturområde. Midt i parken finner du en dyrehage med nordiske dyr. Flott område for barna. Vi gikk videre til botanisk hage på andre siden av en større trafikkert vei. Den botaniske hagen var ganske stor og veldig fin, men personlig likte jeg Trädgårdsforeningens hage bedre. Senere på ettermiddagen ble været litt dårligere og vi dro avsluttet med kvelds billett på Liseberg. Ungene trivdes selv om det ikke var perfekt vær. Dagen vi skulle hjem hadde vi opprinnelig tenkt å oppleve mer av sentrum. Dessverre regnet det voldsomt og vi besluttet å reise hjemover med et langt opphold på til grensehandel.

Noen dager senere dro vi på besøk til en venn meg på hans hytte på Gåsefjorden ikke langt fra Bjørkelangen der vi overnattet en natt. Her ble det bading, båttur og grilling. Kjempekoselig!

Denne sommeren ble korte to uker og det var fint med noen kortere turer. Jeg har derfor spart noen feriedager. Nå venter jeg i spenning på turen den heftig reise til Usbekistan, Kirgisistan og Kasakhstan.

Det begynner å bli lenge siden jeg besøkte Portugal. Som en del av min store interrailtur 2001 fikk jeg besøkt Portugal og var der omtrent en uke. Jeg kom nordfra fra Santiago de Compostela i Spania med tog og gikk av i den nest største byen i Portugal, Porto.

Porto er Portugals nest største by med sine. 1.4 millioner innbyggere. Byen deles i to av Douro dalen og dens elv. Over dalen går det en imponerende bro tegnet av selveste Gustav Eiffel. Ja han som står bak Eiffeltårnet. Jeg bodde på den nordlige delen av dalen og ned dalen mot elven finner du en koselig gamleby. Jeg fikk umiddelbart godt inntrykk av Portugal. Et eksempel på dette var portvinshusene på sør siden av Douro. Jeg gikk inn og fikk en gratis omvisning. Etter omvisningen fikk vi smaksprøver. Hvis vi ønsket å kjøpe noen flasker var vi velkommen til det, men her var det ingen form for kjøpepress. Jeg likte denne avslappede stilen. Jeg tok toget videre til Lisboa.

Jeg var i Lisboa et par dager. I disse dagene gikk jeg rundt i sentrum og fikk inntrykk av byen. Jeg fikk besøkt det moderne museet. Ellers fikk jeg besøkt de vanlig stedene i sentrum. Jeg fikk besøkt Belemtårnet et minnesmerke bygd på 1500-tallet til minne om Vasco da Gama og Portugals fortids som oppdagere. Jeg fikk også besøkt São Jorge-borgen som ble bygd på 1100 tallet. Herfra er det en flott utsikt over Lisboa.

Min tante, onkel og to yngre kusiner var tilfeldigvis i Lisboa på samme tidspunkt. Dere må huske på at dette er mobiltelefonens spede begynnelse. Jeg hadde ikke mobiltelefon, men jeg hadde deres kontaktopplysninger og ringte dem via betalingstelefon. Etter å endelig ha fått kontakt traff jeg dem. De inviterte meg å bli med dem til Sintra. Sintra er med alle sine slott på UNESCO sin verdensarvliste. Mest kjent er Pena Palasset, et av de viktigste eksemplene fra romantikken i verden. De hadde leiebil. På veien til Sintra var vi innom Europas vestligste sted: Cabo de roca. Her kan du lese mer om: Verdens ytterpunkter. Etter et par dager med dem var tiden inne å komme meg videre til Spania. Alt i alt syntes jeg portugiserne var hyggelig folkeslag og drar gjerne tilbake.