Verdensnerden

Når man bor i Kotor bukten er man nødt til å dra til Kotor, som er den store turistattraksjonen i Kotor bukten. Det er verdt å nevne at hele Kotor bukten er på UNESCO sin verdensarvsliste. Montenegro har totalt fire steder på UNESCO sin verdensarvliste. Det andre UNESCO stedet er det man kaller Venetian works of defense. Inkludert har 6 lokasjoner i Italia, Kroatia og Montenegro der det ene er muren rundt Kotor. Etter en myk start med bading, var målet for denne dagen Kotor by. Om sommeren er det daglige cruisebåter som kommer dit for besøk. Hele gamlebyen er omringet av en mur. Deler av den er så gammel som fra 1200 tallet. Byen viste seg å være kjempekoselig. Min kone og døtre likte også de gode mulighetene for handling i byen.

Lørdagen var dagen da alt ikke gikk etter planen. Målet for dagen var tur inn i fjellet mot Durmitor nasjonalpark. Turen skulle ta to timer. Halvveis ble det bom stopp. Vi fant ut at trafikken begge veier ble stoppet på grunn av en front til front ulykke. Etter tre timer ga vi opp og det begynte å bli sent. Kona hadde blitt forelsket i Perast, vi avsluttet derfor dagen der. Under middagen mistet jeg telefonen ut av lomma. Den sluttet å virke. Så alt i alt var dagen ikke morsom.

I Perast fikk vi bestilt utflukt med båt. For på søndagen skulle vi på utflukt med båt i Kotor bukten. Bare oss og en som kjørte båten. Målet var den blå grotte. Hele utflukten varte i tre og en halv time. Vi kjørte helt ut av fjorden, og halvveis ut stoppet vi ved en menneskeskapt hule som i sin tid ble lagd for å skjule ubåter, blant annet i andre verdenskrig. Ut ved det åpne havet kom vi til den blå grotte. Her lå det en ekstremt vakker grotte som var tilgjengelig med båt. Utrolig vakkert. Det var en veldig vakker opplevelse å kunne få badet der. Det var en del turister der, så vi ble kjørt til et annet sted i nærheten der vi fikk enda mer tid til å bade. På veien tilbake til Perast stoppet vi igjen på Lady of the Rocks som vi hadde besøkt tidligere. Denne gangen brukte jeg og barna tiden på å besøke museet. Ettermiddagen og kvelden ble brukt til bading og senere middag i Perast.

På mandagen prøvde vi igjen å komme til Durmitor nasjonalpark. Denne gangen gikk det bra. Durmitor er det tredje stedet jeg fikk besøkt som er på UNESCO sin verdensarvliste. Rett ved byen Zabliak parkerte vi ved inngangen til nasjonalparken. Her var det 700 meters gange til Black lake. Black lake er en utrolig idyllisk liten innsjø ved flere spektakulære fjell i bakgrunnen. Området er et populært turområde. Vi unnet oss en dukkert i dette vannet. Ved vannet var det en koselig taverna med veldig god mat bra livemusikk og nydelig utsikt. Det fjerde og siste stedet i UNESCO sin verdensarvsliste er Stecci medeival tombstones graveyards. Dette er en serie av gravsteder fra middelalderen i Bosnia Herzegovina, Serbia Kroatia og Montenegro. To av disse var ganske nærme nasjonalparken. Vi ble enige om at vi kunne besøkt den nærmeste av disse. Her fikk verdensnerden lekt seg og jeg har til nå besøkt 80 UNESCO verdensarvsteder. På veien dit kjørte vi gjennom et flott landskap som vi stoppet og tok bilde av. Da vi skulle snu hjemover trodde jeg at jeg fant en snarvei. Det fant jeg absolutt ikke. Det begynte å bli mørkt og vi havnet i små veier med utsikt over Tara kløften som er verdens nest største kløft etter Grand Canyon. Det var en ganske skummel biltur på vei hjem. Neste gang vi besøker Montenegro må vi nok se mer av Tara kløften.

For verdensnerden var det noen få steder det var viktige å besøke. Et nytt land i Montenegro, fire UNESCO verdensarvsteder og og tre regioner i nomadmania.com. Av de tre tilgjengelige regionene var det to i Montenegro, en langs kysten og en i innlandet med besøk av Durmitor dagen før. Den siste regionen var Republikka Srbska East. Bosnia Herzegovina er enkelt forklart delt opp i en muslimsk del (Bosnia) og en serbisk del som kalles Republikka Srbska eller Herzegovina. Denne serbiske delen av Bosnia Herzegovina hadde jeg aldri besøkt tidligere, dette er også en region i travelers century club. En og en halv time fra vår landsby Morinj ligger det nærmeste tettstedet i denne regionen, Trebinje. I Trebinje er det også en Aquapark som hele familien kunne kose seg. Senere etter noen timer bading på ettermiddagen besøkte vi Trebinje. Trebinje viste seg å være en skult perle som dateres tilbake til 1400-tallet. Sentrum er omringet mur som ligger rundt gamlebyene. Vi spiste middag der og prisene her var veldig billig. 350 kroner for middag for fire.

Onsdagen var den siste hele dagen i Montenegro. Denne gikk ganske rolig for seg. Etter en myk start dro vi igjen til Kotor. Her ble det også tid til handling. Torsdagen dro vi hjem. Vi skulle ikke hjem før på ettermiddagen. Derfor ble det mulighet til å bade i en flott strand i nærheten av Tivat flyplass. Montenegro frister veldig til et gjenbesøk. Det er den beste familieferien vi har hatt noensinne.