Verdensnerden

Mai 2026 ble det besøk til et nytt land med min far. Målet for turen var Andorra, mitt land nr 53. Da det ikke går fly til Andorra er de to nærmeste byene Barcelona i Spania eller Toulouse i Frankrike. Det går litt raskere fra Barcelona og det går buss derfra, men etter min undersøkelse leste jeg at det er mer å oppleve på veien mellom Toulouse og Andorra. Valget gikk derfor på Toulouse i Frankrike der vi hadde bestilt leiebil.

Vi skulle lande i Toulouse klokken 1100. Fra Toulouse tar det 3 timer å kjøre til Andorra. På veien dit skulle vi innom byen Foix som ligger en time sør for Toulouse. Fem minutter uten for Foix finner du den spesielle grotten: Baulou: Rivière souterraine de Labouiche. Dette er en grotte på over en kilometer og du reiser gjennom hele grotten med båt. Veldig spesiell opplevelse. I Foix hadde vi en løst plan om å besøke Foix castle, men tiden strakk dessverre ikke til, men vi fikk tatt noen fine bilder av borgen. Vi ankom Andorra La Vella på ettermiddagen og avsluttet dagen med å gå rundt i sentrum.

Vi hadde nå en hel dag i Andorra. Andorra har en nasjonalpark som er på Unesco sin verdensarv. Dette området heter Madriu-Perafita-Claror Valley. Vi hadde sett for oss den korteste turen på 8 kilometer. Med over 300 høydemeter stigning ble dette en alt for krevende tur for oss gitt både vår fysisk form og på toppen begge hadde en forkjølelse. Jeg fikk vandret et lite område i nasjonalparken der deg hadde en flott utsikt. Vi kjørte deretter til Os de Civis. Dette er et spansk område som kun er tilgjengelig med bil via Andorra selv om det geografisk henger sammen med Spania. Slike praktiske enklaver kalles også for periklave. Vi kjørte videre til Canillo. Herfra tok vi bussen opp i høyden. Da vi gikk av bussen gikk vi 800 meter i svak stigning til den tibetanske bruen som strekker seg 600 meter, og har en spektakulær utsikt. Ikke langt derfra kan du og kjøre til Roc del quer utsiktspunktet, men dit dro vi ikke. Resten av dagen gikk vi rundt i Andorra la Vella. Kvelden ble avsluttet med et flott lysshow rett utenfor hotellet vi bodde i.

Neste morgenen skulle vi videre ut av Spania mot byen Perpignan. På vei dit er det to veier ut av Andorra. Man kan dra nordover der vi kom fra eller man kan kjøre sørover via Spania, der man er i Frankrike på under en time. Veien sørover er noen mindre fjellpass og man sparer fem minutter. Vi valgte derfor å kjøre sørover. På vei ut av Andorra hadde vi et raskt stopp utenfor Santa Coloma kapellet som er en del av UNESCO sin tentative liste. Det første stoppet var den spanske enklaven og ekslaven Llivia. Dette er et spansk område som er totalt omringet av Frankrike. Som verdensnerd er slike områder av spesielt interesse. Se gjerne mitt tidligere innlegg: Enklaver, Eksklaver og andre geografiske avgrensede områder.

Vi kjørte videre til Mont-Louis. Mont-Louis er et festningsverk som som ble designet av Sébastien Le Prestre, Marquis of Vauban på 1600 tallet. 12 av disse festningene er på UNESCO sin verdensarvliste som fortifications of Vauban. Dette gigantiske festningsverket er en liten landsby med og på høyden er det et militært anlegg som er stengt for publikum. Vi kjørte videre til neste festning som er del av fortifications of Vauban, Villefranche-de-Conflent. Dette er en koselig landsby med flere mindre butikker og trivelige kafeer der vi spiste lunsj. Det går en legende om at det bodde hekser i området. Derfor ble det solgt mange små håndlagde hekser man på diverse koselige butikker.

Siste stoppet før Perpignan var det spessielle naturfenomenet Organs of Ille sur Tet. Dette er naturlige søyeler som ble formet av erosjon for 1.8 millioner år siden. Du finner ikke mange slike steder i verden, men lignende fenomener er Cappadoce i Tyrkia og Bryce Canyon i USA. Vi avsluttet dagen i Perpignan som er en middels stor by med over 100.000 innbyggere. Byen opplevdes som ganske søvnig da vi besøkte den i mai, men kan sikkert gi en del liv på en fin sommerdag.

Vi skulle videre og kjørte mot et av turens største øyeblikk. Den befestede middelalderbyen Carcassonne stammer tilbake til 400-tallet, men ble omfattende restaurert på 1850-tallet. Denne byen er utrolig vakker og er selvfølgelig på UNESCO sin verdensarvliste. Dette var kanskje det stedet vi besøkte turistområdet vi hadde på denne turen. Innenfor bymuren finner du mange koselige kafeer og restauranter og mange steder å handle for turister. Området huser og et 5 stjerners hotell du kan booke deg inn på. Innenfor bymuren finner du en mindre borg med sitt museum herfra har du og mulighet til å gå på den ytre bymuren. Etter dette var planen å besøke Saint-Nazaire Basilica, men den var stengt for en kirke seremoni. Nedre del av byen er og verdt å besøke, har jeg blitt fortalt. Dette hadde vi ikke tid til, men vi kjørte gjennom og det så fint ut. Vi prioriterte å besøke det siste UNESCO stedet på turen. Canal du Midi er en kanal som ble bygd på 1600-tallet fra Middelhavet til Atlanterhavet via Carcassonne og Toulouse for å unngå de fiendtlige spanjolene. Etter en koselig vandring langs kanalen kjørte vi videre til Toulouse der vi leverte bilen.

Vi hadde formiddagen i Toulouse da flyet gikk kl 1700. Jeg hadde tidligere vært i Toulouse i 2001 som et kort stopp på en interrail tur og hadde noen vage minner fra byen. Vi tok t-banen til Basilique Saint-Sernin de Toulouse. Denne katedralen har historie tilbake til 400-tallet, men har gjennomgått omfattende restaurering gjennom mange år. Det som slo meg med denne katedralen er størrelsen og er en av de største kirkebygg jeg noensinne har vært i. Katedralen er også en del av UNESCO arven: Routes of Santiago de Compostela in France, som jeg har besøkt en del av tidligere. Vi gikk videre til Place de Capitole som er en flott plass med rådhus bygget som midtpunkt. Vi oppdaget at det gikk an å gå inn i rådhus bygget som var et flott gratis museum verdt å besøke. En virkelig hidden gem. Vi avsluttet ferien med en hyggelig lunsj på den andre siden av elven Garonne.