Verdensnerden

Som mange har lest, har mye tid gått til planlegging av turen (Sommerens store tur til Bodensee. ) Vi fulgte planen ganske bra, men ikke helt slavisk. Flyturen gikk greit for meg. Fruen og barna fikk seter på raden bak meg, mens jeg ble sittende alene på raden foran, med noen jeg ikke kjente. I etterkant fikk jeg høre at minstejenta ble dårlig på flyturen og kastet opp ikke mindre enn fire ganger. Detaljene i denne historien fikk jeg først flere dager senere. Vi ankom i alle fall den gigantiske flyplassen i Zürich litt etter tolv. Som alltid er jeg ivrig etter å komme meg videre ut på tur, i dette tilfellet med leiebilen. Vi (les: jeg) hadde planlagt flere stopp på veien til dagen hovedmål, som var ferieleiligheten i Überlingen. De andre var merkelig nok ikke like ivrige på å komme fort videre, særlig gjaldt dette min kone. «Vi må ha niste!», fikk jeg beskjed om. En halv time senere var flytrallen to poser fullere. Tre ganger så mye som jeg ville kjøpt. Omsider kom vi til leiebilskranken, og endte med en oppgradering av bilen til en Mitsubishi Outlander.

Vi kjørte da til Rheinfall som var omtrent halvveis. Rett før vi kom fram skrek fruen: «Stopp!, Barna er bilsyke!» Vi var kun var noen hundre meter fra målet, bokstavelig talt. Da var klokken ca halv fire. To timer etter mitt skjema. Det tok litt tid derfra å komme til denne severdigheten da alle måtte spise, smøres med solkrem og gå på do. Vi fant også noen rare benker (formet som kuer) som vi måtte stille oss opp mot og ta bilde ved. Selv om dere her leser min innvendige frustrasjon mellom linjene, holder jeg som regel denne frustrasjonen inne i meg, da dette ikke er et ukjent problem. Ønsker jo å ha en hyggelig tur for alle. Endelig fremme fikk vi belønningen – fossen var virkelig et fantastisk syn. Noen mektige krefter i sving. Kona ville veldig gjerne ta en båttur ute på elven til en øy midt i fossen. Jeg var klar over at dette ville ta ekstra tid, men innså at det var verdt det. Angrer ikke et sekund. Rheinfall var blant de største opplevelsene mine på denne turen. Se bare på bildene og videoen! Det var også markert som en severdighet på nomadmania.com, Check!

Som verdensnerd har jeg en del sære påfunn. Et av dem var å besøke enklaven Büssingen – en tysk enklave innenfor sveitsisk territorium. Med hjelp fra GPS kom vi fram til enklaven. Det vi erfarte, ikke for siste gang (og forsåvidt heller ikke for første gang), var at alt veiarbeidet ikke var registrert av GPS. Dette ble et problem med plutselig stopp, snuoperasjon og omvei. Resten av familien var ikke helt fornøyd her. Men jeg kom da fram, og kona fikk tatt bilde av et skilt med enklavens navn på. Et XL punkt på nomadmania.com og egen region i mosttraveledpeople.com. Check og check!

Siste stedet som jeg ville dra til var Stein am Rhein. Dette var i tillegg tre «prikker», som barna mine etterhvert kalte det, En sight, XL og «villages and small towns» på nomadmania.com. Dette var en veldig vakker landsby, der vi stoppet for å spise middag. Vi var på dette tidspunktet ganske slitne, det begynte å bli sent og vi fikk ikke ytt dette stedet rettferdighet. Merkelig at det var så få mennesker der. Check, check og check.

Derfra gikk turen en tre kvarters tid til vårt bosted den nærmeste uken. Überlingen! More to come!