Verdensnerden

En av de vanligste elementene man kan samle på som reisenerd er ulike steder som er på UNESCO sin verdensarvliste. Per i dag 2025 finnes det 1223 punkter på UNESCO sin verdensarvliste. En gang i året møtes verdensarvskomiteen der det besluttes hvilke nye områder som innlemmes eller fjernes, og denne listen blir sakte men sikkert mer tallrik for hvert år. La meg nå gi dere en forklaring på hva UNESCO og dens verdensarv er.

UNESCO eller FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon ble opprettet 1946 der Norge var en av de originale 20 landene som ratifiserte den. Av dets tidligere prosjekter var arbeidet med Nubia kampanjen i 1960, der de reddet Abu Simbel tempelet fra oversvømmelse i forbindelse med bygging av en dam. UNESCO tok initiativ til å opprette Verdensarvskomiteen 1976 og de første verdensarvstedene ble opprettet 1978. Her er fokuset å verne kulturminner og naturområder. I tillegg opprettet UNESCO verdens minneprogrammet 1992 som er register over dokumenter og samlinger av unik dokumentarisk kulturarv. Til slutt ble den representative listen over menneskehetens immaterielle kulturarv opprettet 2003.

Per i dag må man fylle et av ti kriterier for å bli innlemmet i denne listen. Seks av kriteriene er kulturelle og fire av dem handler om naturarv. Mer enn 75% av verdensarvene er kulturelle. Dette er den offisielle inndelingen. Likevel har jeg lest bøker der inndelingen har vært mellom historisk, kulturell og naturarv. De fleste elementene er konkrete steder og områder. Dette kan for eksempel være Frihets gudinnen i New York, Gamlebyen i Praha eller Serengeti nasjonalpark i Tanzania. Noen ganger kan det være flere områder innen et tema. Jeg besøkte for eksempel middelalder monumenter i Kosovo og for noen år siden besøkte jeg et arkitekttegnet hus tegnet av Le Corbusier som er en samling av flere modernistiske byggverk av ham flere steder i Europa.

I Norge har vi 8 områder på Unescos verdensarv:

Vestnorsk fjordlandskap – representert med Nærøyfjorden og Geirangerfjorden

Struves Meridianbue – flere geografiske punkter fra Hammerfest til Ukraina

Bryggen i Bergen

Vegaøyene

Rjukan – Notodden Industri arvområde

Røros bergstad og Circumferensen

Bergkunsten i Alta

Urnes Stavkirke

Av disse norske stedene har jeg besøkt fire av dem . Bergen og Bryggen har jeg besøkt flere ganger. Røros besøkte jeg en gang som barn. Notodden besøkte jeg i 2019 «Årets sommertur del 2 Telemark» og Geiranger besøkte jeg i 2020″ Året sommertur dag 5-7 Fra Ålesund til Eidsvoll«. Jeg besøkte Alta en gang via jobben 2010 og det irriterer meg at jeg ikke fikk besøkt Struves Meridianbue og Bergkunsten i Alta. Neste gang jeg besøker Alta tar jeg meg en tur innom disse stedene. Urnes Stavkirke besøker jeg en gang gjennom mitt prosjekt om å besøke alle Stavkirker i Norge. Vegaøyene er nok det siste stedet av disse jeg besøker. Likevel har jeg et mål om å besøke alle norske verdensarvstedene.

Så hva er min ambisjon opp mot alle verdensarvstedene? Per i dag(2025) har jeg besøkt 86 verdensarvsteder. Innen få år skal jeg ha klart å ha besøkt 100 og jeg ser for meg i løpet å ha rukket å besøkt 200 til 250 i løpet av livet. Noen av stedene jeg har besøkt har jeg drømt om lenge og fått til. Versailles utenfor Paris og Samarkand, Usbekistan har vært høyt oppe på listen. Andre steder har jeg besøkt kun i kraft at de har vært på verdensarvlisten. Noen ganger har jeg blitt positivt overasket. For eksempel middelalder monumentene i Kosovo som du kan lese om her: Kosovo var spesielle og verdt et besøk. Andre slik som Notodden Telemark og modernistiske bygninger i Berlin ga ikke noe spesielt inntrykk.

Områder på UNESCO sin verdensarvliste representer de mest spennende stedene i verden og har steder status som verdensarv blir de ofte turistmagneter. Jeg har flere steder på UNESCO sin verdensarvliste som ligger høyt på listen over drømme destinasjoner. Her kan jeg nevne kjente steder som Taj Majal, den forbudte by i Beijing og Victoriafallene. Jeg drømmer og om mindre kjente steder som Kølnerdomen i Tyskland, Persepolis i Iran og Leptis Magna i Libya. Med mange turer med mye struktur er jeg sikker på at jeg vil få oppfylt mange av drømmene.