Denne sommeren har vi hatt en ukes ferie til Jurmala, Latvia. Her har dere en gjennomgang av turen til mulig inspirasjon.

Vi reiste på fredag. Vi landet litt før fire ved Riga lufthavn. Jeg hadde på forhånd sjekket bussforbindelser og regnet med av i kunne klare å komme til Riga en time. Det gikk ikke direkte buss slik at vi trengte et bussbytte. Lang historie kort, det er ikke verdt å bruke to og en halv time fra flyplass til leilighet og spare 500 kroner når du kan ta drosje under en kvarter til 700 kroner. Kvelden gikk til en middag ved en middag ved stranden og vandring i sentrum.

Lørdagen var det dårlig vær og vi ønsket en rolig dag. Vi var noen timer ved Jurmala Spa hotel. Jeg har tidligere bodd med dette hotellet med min en datter i 2019 og hadde fine minner fra dette hotellet. Denne turen kan du lese om her: Latvia – den første dagen – Riga, Latvia – den andre dagen – Riga, Latvia – den tredje dagen. Rundale Palace, Latvia – Kuldiga og Venta Rapids. Hotellet har et flott velvære område med mange bassenger, badstuer. Det store trekkplasteret var bar i bassenget. Resten av dagen gikk til å gå rundt i byen, handle litt. Jeg tok en avstikker til Jurmala bymuseum der jeg lærte litt om Jurmala sin historie.

Søndagen dro vi til Riga. Toget tar en halv time. Ved stasjonen fant jeg en pizzamaskin, dette har jeg aldri sett før. Etter å ha vandret litt rundt i byen startet vi med å dra til toppen av St. Peters kirken, det høyeste kirketårnet i Riga. De andre ønsket å gå rundt i byen og handle litt. Jeg sneik meg derfor unna til okkupasjonsmuseet som beskriver Latvia under andre verdenskrig dag de var underlagt Sovjetunionen og Tyskland og videre den kalde krigen da det var underlagt Sovjetunionen. Veldig bra museum. Vi avsluttet dagen i Riga med en koselig båttur ved elven Daugava.

Mandagen var det fint vær og de andre ønsket å bade ved stranden i Jurmala. Stranden er helt fantastisk med god plass. Jeg er for rastløs til å ligge på stranden en hel dag. Jeg benyttet derfor muligheten til å ta toget til Slokenbeka Manor. Jeg hadde gjort for lite forarbeid og ut i fra kartet trodde jeg at det var et kvarter unna. Realiteten var at stedet lå 45 minutter unna med tog. Toget gikk bare hver annen time. Jeg var derfor nødt til å ta et kort besøk på 20 minutter med bilder for å unngå å være der i to og en halv time. Storgården ble bygget i 1484 og har et hotell et koselig kafeområde og et utendørs vei museum. Tilbake til de andre tok jeg en god dukkert ved den flotte stranden.

Tirsdag var min store dag. Jeg hadde lenge drømt om å dra til Sigulda. For å komme til Sigulda var du først nødt til å ta toget til Riga og deretter å bytte til et annet tog. Sigulda er et populært utflukts område og er spesielt kjent for sine tre borger og Baltikums største grotte. Vi var uheldige med svært skiftende vær, fra strålende sol til styrtregt, lyn og torden. Etter å gått forbi Sigulda Lutherske kirke fra 1483 ankom vi Sigulda nye slott fra 1881. Ved dette slottet er det et flott utendørsområde med kafe og ulike butikker og verksted med lokalt håndverk. Rett ved ligger Sigulda slott fra 1207 og landets eldste slott. Vi var uheldige med mye regn da vi var der. Likevel fikk vi en flott utsikt mot Krimulda manor, Krimulda borgruiner, Turaida Castle og gondolbanen. Vi hadde planlagt å dra til gondolbanen for å komme til de andre borgene. Vi kjøpte billett og var klare til å kjøre. I siste sekund stoppet de gondolbanen og betalte oss tilbake da det tidvise lynet gjorde gondolbanen risikabel og hele anlegge ble stengt. Svært skuffende. Vi besluttet derfor å dra til Sigulda Adventure parks. Dette er en aktivitetspark med et stort utvalg aktiviteter. Her er det blant annet klatrepark, hoppeslott, pariserhjul, bilbane og stolheis. Vi voksne tok stolheisen ned mens barna tok en slags bil på en skinne. Været ble dårligere og stolheisen tilbake stengte midlertidig. Heldigvis åpnet den tidsnok til at vi rakk toget for å komme tilbake til Jurmala.

Den siste dagen ville de andre slappa av. Jeg benyttet anledningen til å gå til Rainis og Aspazijas sommer hus i Jurmala. Dette ekteparet er Latvias nasjonaldiktere. Jeg ville sammenlignet det med Tarjei og Haldis Moren Vesaas. Videre besøkte jeg også Aspazijas siste hjemsted (house of Aspazija) etter at hennes mann hadde gått bort. Resten av dagen gikk til bading og en god middag. Vi dro hjem tidlig torsdag morgen. Alt i alt har dette vært en fin tur på et rimelig budsjett.

Mikronasjoner har lenge interessert meg. Flere steder i verden har vi flere mikronasjoner. Mikronasjoner defineres som selv erklærte enheter som ikke er anerkjent av noen andre stater. Mikronasjoner må ikke forveksles med mikrostater som er anerkjent som stat av FN sine medlemsstater og er med unntak av Vatikanstaten medlem av FN. Eksempler på mikrostater er Monaco, Liechtenstein, Singapore og Vatikanstaten. Det er ikke dette vi snakker om her.

Min far fylte nylig 70 år. Hva skal man gi en person som har det han trenger for å markere stor respekt og beundring? Den aller beste gaven da er en tittel som Lord av the Principality of Zeeland. Det var stor stas. The Principality of Zeeland er kanskje en av de mest kjente mikronasjonene i verden. La oss ta historien til the Principality of Zeeland som et eksempel på en micronasjon. Tidlig på 60-tallet drev Roy Bates den selvstendige radiokanalen Radio Essex. Dette likte ikke Storbritannia og BBC og satte i gang en rettsak for å få slutt på private radiokanaler utenfor britisk Juridistinksjon. Løsningen ble da å lage en egen nasjon. Han kjente til en gammel militær plattform utenfor sjø grensen til Storbritannia. 1967 erklærte har derfor Sealand som en selvstendig stat. Året etterpå aksepterte retten i Storbritannia at Sealand var utenfor deres juridiske ansvar. Og nå er min far Lord av Sealand. Her ser du hvor fint det kan være

Lignende historier er bakgrunnen for andre mikronasjoner. Noen har gjort det av juridiske årsaker andre gjør det som en måte å tiltrekke seg turisme. Noen er opprettet bare for gøy eller for å fremme et miljø. La meg nevne de mest kjente.

Principality of Seborga i Italia viser til gamle dokumenter over 1000 år gamle som stadfester landsbyens selvstendighet. Mikronasjonen ble opprettet 1963 og påfunnet tiltrekker seg turister.

Republic of Molossia i Nevada USA fungerte i begynnelsen som et tankeeksperiment og ble opprettet 1977, men 1998 ble det kjøpt et område i Nevada. Her kan du besøke presidenten og kjøpe et bilde med han.

Liberland oppsto som resultat av en grensekonflikt mellom Serbia og Kroatia. Her er det et område som ingen vil kreve som resultat av grensekonflikten. Retten til dette området ble hevdet 2015. Dette forsøkes hindres av Kroatia og flere personer er arrestert i deres forsøk på å dra dit og hevde sin rett til dette området.

Slowjamastan ble opprettet 2021 og er den siste nye mikronasjonen som er et mindre område i den sørlige delen av California. Drar du dit kan du besøke sultan Randy Williams. Her kan du få statsborgerskap, kjøpe deg ministerpost eventuelt tittel som ambassadør. Dette er noe jeg vurderer å skaffe meg.

Den eneste mikronasjonen jeg har besøkt er The Republic of Užupis. Dette er en microstat i Vilnius i Litauen. Republikken ble opprettet første april 1998. Republikken har 7000 innbyggere og fungerer som et kunstnerkollektiv. Landet har sin egen president, statsminister, flagg, grunnlov og myntenhet som turister kan kjøpe.

Den mikronasjonen jeg er nærmest å besøke er Fristaden Christiania. Christiania ble grunnlagt 1971, bydelen har fungert som et «hippieområde», med blant annet liberale regler for salg av Cannabis. Bydelen er full av fargerike malerier og graffitier og er en av de største turistattraksjonene i København. Vi har snakket om å reise til København i år. Kanskje jeg kan ta en tur dit.

Som dere ser av det jeg har skrevet, synes jeg at mikronasjoner er meget spennende. Dette er noe jeg vil gjøre mer ut av i fremtiden.

Etter 6 dager i Usbekistan skulle vi videre til Kirgisistan. Fra Tasjkent i Usbekistan til Bishkek i Kirgisistan tar det i omtrent 15 timer med buss. Dette verken orket eller hadde vi tid til. Vi løste det derfor med en times flytur. Vel fremme på flyplassen i Tasjkent var det fullt med mennesker. Mange av disse hadde T-Shorter som tilsa at de skulle på pilegrimsreise til Mekka. Det var også flere fly som gikk til ulike steder i Saudi-Arabia. Etter mye om og men fant vi check-inn for Bishkek og plutselig var det ingen kø. Deretter kom vi oss gjennom passkontrollen til et flott venteområde med svært få mennesker.

Bishkek flyplass lå en halvtime fra Bishkek som er hovedstaden i Kirgisistan. Vi merket umiddelbart at vi var i et annet land. Det var mye mer møkkete og mindre utviklet. Vi var blant annet nødt til å gå en halvtime for å komme til sentrum den første ettermiddagen. På vei dit var det vanskelig å puste på grunn av all eksosen og forurensingen. Fremme i sentrum fikk la vi merke til at butikker og restauranter var mer amerikansk inspirert på godt og vondt. I sentrum var det for eksempel 3 stk KFC. Papa Johns pizzarestaurant som jeg ikke har sett andre steder enn USA fant jeg også. Samtidig hadde byen innslag av kommunistisk arkitektur og minnesmerker.

Den andre dagen brukte vi på å se oss rundt i sentrum. Sentrum av byen er ganske kompakt og vi brukte dagen på å gå i parker se på monumenter og massive offentlige bygg i Sovjetisk stil. Samtidig var andre deler av sentrum topp moderne. Kirgisistan som turistnasjon er mest kjent for sin vakre natur med fjellandskap som kan minne om Norge. På mine reiser er jeg hovedsakelig mer opptatt av kultur enn natur og er mer opptatt av bylivet en for eksempel fjellturer. Derfor har jeg i motsetning til Usbekistan ikke spesielt stort behov for å dra tilbake til Kirgisistan.

Vi skulle videre til Almaty i Kasakhstan. Dette er en tur som tar 4-5 timer. Vi hadde på forhånd lest oss opp om at det var mulig å ta buss. Da vi ankom Bishkek oppdaget vi fort at bussene i Kirgisistan var stappet fullt av mennesker og vi så for en en ubehagelig tur. Vi hadde via drosjesjåføren som hentet oss på flyplassen sørget for at vi fikk privatsjåfør på denne strekningen. Dette kostet 150 dollar og var vel verdt det.

Ni på morgenen ble vi hentet for turen. Dette skulle vise seg å bli en tur vi aldri skulle glemme. Etter to minutter i bilen skulle sjåføren ha 100 dollar. Vi var litt skeptiske men han fikk pengene. Han gikk ut av bilen og løp inn på en vekslebyrå. Alt dette ble kommunisert via en tolk på mobilen. Han kjørte oss derfor videre til grensen en halvtime unna Bishkek. Der måtte vi gå ut av bilen og krysse grensen. På andre siden av grensen ble vi hentet av en annen man. Deretter var det tre timers biltur i 140 km i timen uten bilbelte. Veien hadde ikke verdens beste standard og vi hadde tidvis dyr som gikk over veien. Men vi kom frem og til avtalt pris.

Almaty konkurrerer med Tasjkent om tittelen som Sentral-Asias største by og avstandene er relativt store. Vi bodde litt i utkanten av byen da vi ville bo nærme flyplassen da flyet skulle gå 6 om morgenen. Vi var ganske anspente etter en heftig biltur men etter litt hvile gikk vi mot sentrum. Med unntak av enkelte sovjetiske monumenter og noen ortodokse kirker fikk jeg en opplevelse av at Almaty i stor grad kunne minne meg om Oslo. Det virket mye mer velstående og var i stor grad vestlig. Da vi kom hjem tilbake til hotellet på kvelden kom vi frem til en fest. Det viste seg at hotellverten hadde bursdag. Vi hadde derfor en ganske hyggelig avslutning på kvelden der vi ble kjent med familien til hotellverten. Vi ble servert både mat og drikke.

Den siste dagen i Sentral-Asia skulle vi besøke hele utgangspunktet for at vi reiste på denne turen. Faren min hadde mange minner fra skøyteløp. Vi var derfor nødt til å dra til Medeo. Medeo var særlig på 60- og 70 tallet verdens beste skøytebane. En kombinasjon av høyden 1691 moh, og de skjermede vindforholdene gjorde at det over tid totalt ble satt 120 verdensrekorder der. Etter innføringen av innendørs skøytebaner mistet banen sin dominans. Banen blir i dag brukt til bandy. For å komme ditt tok vi taxi fra byen på omtrent 20 minutter. Da vi kom fram oppdaget vi at det fantes flere busser opp dit. Området er et populært turområde og jeg opplevde at detter var omtrent som å dra til Frognerseteren i Oslo. Dessverre var isbanen steng for oppussing på sommeren og selv om banen har vært gjenstand for uttalelige verdensrekorder var det ikke noen museum ved banen. Vi gikk opp bakken i overkant av banen og fikk noen fine bilder.

På bussturen nedover hadde vi planer om å dra innom TV tårnet. Vi stoppet ved nærmeste bussholdeplass. Det er noen ganger vanskelig å beregne avstander og her feilberegnet vi kraftig. Fra bussholdestasjonene til TV-tårnet tok det minst en time i oppoverbakke for å komme fram. Det gikk busser men ut fra kartet virket det kort. Oppe ved TV tårnet var det en liten fornøyelsespark med ulike aktiviteter for familier. Et av målet vårt var en statue av Beatles som satt ved en benk. Det merkelige er at Beatles aldri har vært i Kasakhstan, men statuen ble reist av en som var fan av Beatles.

Vi var ganske slitne og var ganske lettet over at vi oppdaget at det gikk en gondolbane ned til byen. Vi brukte noe timer i byen og fikk blant annet sett noen minnesmerker og forsøkt metroen i byen. Vi var nødt til å komme hjem tidlig da flyet skulle gå klokken seks dagen etterpå.

Jeg må bare fortelle om mellomlandingen vår i Istanbul. Da vi kom fram hadde vi 4 timer med mellomlanding. Fra Almaty ankom vi med flyselskapet Scat airlines, et Kasakhstans flyselskap. Vi skulle videre med Turkish airlines og var derfor nødt til å skaffe et boarding pass for å komme oss videre. Da vi landet oppdaget vi en svært lang kø som kunne bistå oss med et nytt boarding kort for videre hjemreise. Plutselig var det en gruppe ansatte som tok tak i de som skulle ha videre transitt. Vi ble loset ut av passkontrollen og etter mye om og men hadde de en eksklusiv sjekk inn for vår gruppe. Plutselig kunne de ikke hjelpe oss likevel da vi kun trengte boardingkort. Da måtte vi selv lete etter egen innsjekking for Turkish airlines. Der var det heldigvis en digital løsning slik at vi kunne sjekke inn selv. Det ble mye om og men og mye surr på grunn av dårlig service. Men, ved å ha vært ute av passkontrollen registrerte jeg det som et besøk i regionen. Flyplassen i Istanbul er enorm og jeg fikk mulighet til å besøke museet på Istanbul som meg en grei forståelse av Tyrkias historie. Dette har vært en utrolig fin tur med mange gode minner.

Endelig var det klart for en av mine store drømmeturer. Jeg og min far er nå tilbake fra Sentral-Asia med seks dager i Usbekistan to dager i Kirgisistan og to dager i Kasakhstan. Byene vi besøkte var Bukhara, Samarkand, Tasjkent, Bishkek og Almaty.

Men først en ganske lang flytur. Vi reiste torsdag ettermiddag. Flyet gikk til Istanbul internasjonale flyplass. Her måtte vi vente i seks timer. Selv om det er den flotteste flyplassen jeg har opplevd var det hardt å tilbringe seks timer på flyplassen på natten. Videre gikk flyet fire timer til Bukhara.

Bukhara viste seg å være helt magisk. Vel framme på den lille flyplassen skulle vi ta taxi til hotellet i nærheten av gamlebyen, 20 minutters tur. Vi hadde i forkant fått vite at en slik tur kostet maks 50.000 Usbekiske Som. Eller 50 kroner. Noen prøvde seg på 100.000, men vi sto fast på vårt og fikk for 50.000. Da var det en som ropte og tilbød seg å kjøre oss for 30.000 men vi gikk i bilen til 50.000. God på plass i bilen viste vi sjåføren hvilket hotell vi skulle til. Han tok faren min sin telefon. I ettertid ble dette en telefonregning på 1250 kroner. Streaming i Usbekistan med norsk abonnement er med andre ord ikke lurt.

Bukhara er en svært gammel by og arkeologiske funn tyder på at byen har røtter tilbake til 600 før Kristus. Byen ble nærmest fullstendig rasert under Gjengis Khan 1220. Strategisk plassert langs silkeveien var Bukhara det viktigste senter for handel, kultur og religion. Fortsatt er byen Sentral-Asias viktigste by for Islam. Flere av bygningene i Bukhara ble bygd på 1400-tallet. Gamlebyen i sentrum er ganske konsentrert og det meste er i gangavstand. Et besøk i Bukhara føles som man går flere hundre år tilbake i tid. De to dagene vi var der besøkte flere madrasser(islamske læresteder), moskeer og basarer. For de som liker shopping er Bukhara det stedet der du bør kjøpe silke produkter, alt fra skjerf til silketepper. Utrolig spesielt.

Vi tok toget videre til Samarkand. Toget til Samarkand tar to timer. Samarkand er Usbekistans nest største by også sentralt plassert langs silkeveien. Byen fungerte som hovedstad under Timurid dynastiet 1370-1507, et enorm område i Sentral-Asia. Grunnleggeren av dette dynastiet het Timur Lenk. Resultatet av dette dynastiet er flere spektakulære monumenter.

Det aller viktigste monumentet i Samarkand er Registan Square. Registan er en samling med tre enorme madrasser, der den ene er fra 1400-tallet og de to andre er fra 1600-tallet. Registan har i flere år vært på min «bucket list» og en stor drøm som gikk i oppfyllelse. Bildene taler for seg. På kvelden har Registan et lysshow som er ganske stilig.

Av andre viktige severdigheter Samarkand har å tilby har vi Bibi Khanym moskeen, Ulugh Beg observatoriet, Shar-i-Zindar mausoleene og Gur Emil Mausoleet. Spesielt mausoleene var etter min mening verdt å få med seg. Gur Emil Mausoleet er gravstedet til den store hærfører Timur Lenk og hans nærmeste familie. På et tidspunkt på 1500-tallet styrte Timurid dynastiet et område som inkluderer alle 7 stan landene, dagens Tyrkia, Iran, Irak, Georgia, Aserbajdsjan og Armenia. Hovedstaden for dette enorme området var Samarkand og resultatene av dette dynastiet var enorme riker og enestående arkitektur.

Vi tok deretter toget vider til Tasjkent, en togtur på to timer. Tasjkent er Sentral-Asias største by og har en befolkning i underkant av 3 millioner. Store deler av byen ble ødelagt av jordskjelv 1966 og byen er en spennende blanding av gammel arkitektur, sovjetisk arkitektur og moderne by. Byen har et godt utbygd kollektiv system som er svært billig. Metroen i byen som ble bygd etter jordskjelvet er en attraksjon i seg selv og svært brukervennlig. Vi var da litt leie av å se eldre arkitektur og fokuserte på den moderne og sovjetiske delen av byen. Av opplevelser vi hadde vil jeg spesielt nevn metroen. Markedet var og spesielt. Generelt vil jeg si jeg likte stemningen i byen og variasjonen som byen tilbydde. Jeg elsker Tasjkent uten å sette fingere på noe spesielt. Jeg vil svært gjerne tilbake.

Da alt har blitt dyrere i 2023 ble vi enige om å gjøre ferien i sommer enkel og billig. I tillegg hadde jeg og min far en plan om en tur tidlig på høsten. Det ble derfor tre korte turer til i Norge og Sverige.

Den første turen tok jeg med ungene på tur til min fars kjærestes hytte i Ål. På vei til Ål fristet jeg med en tur innom McDonalds på Flå. Visstnok den minste landsbyen i verden med McDonalds. Vel fremme på hytta gikk vi en tur på et utsiktspunkt og fikk utsikt over et flott landskamp. Etter en god natt søvn brukte vi hele dagen på Høyt og Lavt klatrepark to kilometer fra Ål sentrum. Ungene koste seg, men det var nok siste gang jeg er med og klatrer.

Vi skulle tidlig opp neste morgen. Vi hadde bestilt rafting i Dagali klokken 1300. Men først Uvdal stavkirke. Jeg har som livsmål å besøke Stavkirker og før turen hadde jeg besøkt 14 av de 28 stavkirkene i Norge. Uvdal stavkirke var etter min mening en av de fineste opplevelsene med stavkirker. Som en del av inngangen fikk vi rundt i et bygdetun. Veldig koselig. Deretter kjørte vi tilbake til Dagali og hadde en heftig rafting opplevelse. Vi kjørte videre ned mot Kongsberg. På veien besøkte vi Nore stavkirke. Etter en god middag i Kongsberg kjørte vi til Horten der vi overnattet i en sjøbod en venninne av kona hadde tilgang til.

Formiddagen brukte vi i Karljohansvern da jeg også er opptatt av Norske festninger. Her besøkte vi marinemuseet som fortalte historien til det norske sjøforsvaret. Etter museumsbesøket gikk vi rundt på festningsområdet og gikk helt mot den Norske Løve. Lite viste jeg at det var lukket militært område. Jeg ville bare besøke en festning. Det var første lille tur.

Dagen derpå dro vi til Gøteborg sammen med svigerforeldrene. Jeg har tidligere ikke besøkt Gøteborg og som verdensnerd er det litt flaut når du bor så nærme. Første ettermiddagen gikk til å gå litt nærmere sentrum langs Kungsportavenyen. Den neste dagen brukte vi formiddagen til Universum. Universum er en salig blanding av dyrepark, akvarium og teknisk museum. Bygget var enormt og vi brukte lang tid der. Etter Universum gikk vi ned mot Trädgårdsforeningens hage som jeg hadde lagt merke til dagen før. En av mine største hageopplevelser. De hadde blant annet et palmehus og en fantastisk rosehage.

Den neste dagen dro vil til Slottsskogen og den botaniske hagen. Slottsskogen ligger et kvarter unna sentrum med trikk og er et større naturområde. Midt i parken finner du en dyrehage med nordiske dyr. Flott område for barna. Vi gikk videre til botanisk hage på andre siden av en større trafikkert vei. Den botaniske hagen var ganske stor og veldig fin, men personlig likte jeg Trädgårdsforeningens hage bedre. Senere på ettermiddagen ble været litt dårligere og vi dro avsluttet med kvelds billett på Liseberg. Ungene trivdes selv om det ikke var perfekt vær. Dagen vi skulle hjem hadde vi opprinnelig tenkt å oppleve mer av sentrum. Dessverre regnet det voldsomt og vi besluttet å reise hjemover med et langt opphold på til grensehandel.

Noen dager senere dro vi på besøk til en venn meg på hans hytte på Gåsefjorden ikke langt fra Bjørkelangen der vi overnattet en natt. Her ble det bading, båttur og grilling. Kjempekoselig!

Denne sommeren ble korte to uker og det var fint med noen kortere turer. Jeg har derfor spart noen feriedager. Nå venter jeg i spenning på turen den heftig reise til Usbekistan, Kirgisistan og Kasakhstan.

Det begynner å bli lenge siden jeg besøkte Portugal. Som en del av min store interrailtur 2001 fikk jeg besøkt Portugal og var der omtrent en uke. Jeg kom nordfra fra Santiago de Compostela i Spania med tog og gikk av i den nest største byen i Portugal, Porto.

Porto er Portugals nest største by med sine. 1.4 millioner innbyggere. Byen deles i to av Douro dalen og dens elv. Over dalen går det en imponerende bro tegnet av selveste Gustav Eiffel. Ja han som står bak Eiffeltårnet. Jeg bodde på den nordlige delen av dalen og ned dalen mot elven finner du en koselig gamleby. Jeg fikk umiddelbart godt inntrykk av Portugal. Et eksempel på dette var portvinshusene på sør siden av Douro. Jeg gikk inn og fikk en gratis omvisning. Etter omvisningen fikk vi smaksprøver. Hvis vi ønsket å kjøpe noen flasker var vi velkommen til det, men her var det ingen form for kjøpepress. Jeg likte denne avslappede stilen. Jeg tok toget videre til Lisboa.

Jeg var i Lisboa et par dager. I disse dagene gikk jeg rundt i sentrum og fikk inntrykk av byen. Jeg fikk besøkt det moderne museet. Ellers fikk jeg besøkt de vanlig stedene i sentrum. Jeg fikk besøkt Belemtårnet et minnesmerke bygd på 1500-tallet til minne om Vasco da Gama og Portugals fortids som oppdagere. Jeg fikk også besøkt São Jorge-borgen som ble bygd på 1100 tallet. Herfra er det en flott utsikt over Lisboa.

Min tante, onkel og to yngre kusiner var tilfeldigvis i Lisboa på samme tidspunkt. Dere må huske på at dette er mobiltelefonens spede begynnelse. Jeg hadde ikke mobiltelefon, men jeg hadde deres kontaktopplysninger og ringte dem via betalingstelefon. Etter å endelig ha fått kontakt traff jeg dem. De inviterte meg å bli med dem til Sintra. Sintra er med alle sine slott på UNESCO sin verdensarvliste. Mest kjent er Pena Palasset, et av de viktigste eksemplene fra romantikken i verden. De hadde leiebil. På veien til Sintra var vi innom Europas vestligste sted: Cabo de roca. Her kan du lese mer om: Verdens ytterpunkter. Etter et par dager med dem var tiden inne å komme meg videre til Spania. Alt i alt syntes jeg portugiserne var hyggelig folkeslag og drar gjerne tilbake.

Når man bor i Kotor bukten er man nødt til å dra til Kotor, som er den store turistattraksjonen i Kotor bukten. Det er verdt å nevne at hele Kotor bukten er på UNESCO sin verdensarvsliste. Montenegro har totalt fire steder på UNESCO sin verdensarvliste. Det andre UNESCO stedet er det man kaller Venetian works of defense. Inkludert har 6 lokasjoner i Italia, Kroatia og Montenegro der det ene er muren rundt Kotor. Etter en myk start med bading, var målet for denne dagen Kotor by. Om sommeren er det daglige cruisebåter som kommer dit for besøk. Hele gamlebyen er omringet av en mur. Deler av den er så gammel som fra 1200 tallet. Byen viste seg å være kjempekoselig. Min kone og døtre likte også de gode mulighetene for handling i byen.

Lørdagen var dagen da alt ikke gikk etter planen. Målet for dagen var tur inn i fjellet mot Durmitor nasjonalpark. Turen skulle ta to timer. Halvveis ble det bom stopp. Vi fant ut at trafikken begge veier ble stoppet på grunn av en front til front ulykke. Etter tre timer ga vi opp og det begynte å bli sent. Kona hadde blitt forelsket i Perast, vi avsluttet derfor dagen der. Under middagen mistet jeg telefonen ut av lomma. Den sluttet å virke. Så alt i alt var dagen ikke morsom.

I Perast fikk vi bestilt utflukt med båt. For på søndagen skulle vi på utflukt med båt i Kotor bukten. Bare oss og en som kjørte båten. Målet var den blå grotte. Hele utflukten varte i tre og en halv time. Vi kjørte helt ut av fjorden, og halvveis ut stoppet vi ved en menneskeskapt hule som i sin tid ble lagd for å skjule ubåter, blant annet i andre verdenskrig. Ut ved det åpne havet kom vi til den blå grotte. Her lå det en ekstremt vakker grotte som var tilgjengelig med båt. Utrolig vakkert. Det var en veldig vakker opplevelse å kunne få badet der. Det var en del turister der, så vi ble kjørt til et annet sted i nærheten der vi fikk enda mer tid til å bade. På veien tilbake til Perast stoppet vi igjen på Lady of the Rocks som vi hadde besøkt tidligere. Denne gangen brukte jeg og barna tiden på å besøke museet. Ettermiddagen og kvelden ble brukt til bading og senere middag i Perast.

På mandagen prøvde vi igjen å komme til Durmitor nasjonalpark. Denne gangen gikk det bra. Durmitor er det tredje stedet jeg fikk besøkt som er på UNESCO sin verdensarvliste. Rett ved byen Zabliak parkerte vi ved inngangen til nasjonalparken. Her var det 700 meters gange til Black lake. Black lake er en utrolig idyllisk liten innsjø ved flere spektakulære fjell i bakgrunnen. Området er et populært turområde. Vi unnet oss en dukkert i dette vannet. Ved vannet var det en koselig taverna med veldig god mat bra livemusikk og nydelig utsikt. Det fjerde og siste stedet i UNESCO sin verdensarvsliste er Stecci medeival tombstones graveyards. Dette er en serie av gravsteder fra middelalderen i Bosnia Herzegovina, Serbia Kroatia og Montenegro. To av disse var ganske nærme nasjonalparken. Vi ble enige om at vi kunne besøkt den nærmeste av disse. Her fikk verdensnerden lekt seg og jeg har til nå besøkt 80 UNESCO verdensarvsteder. På veien dit kjørte vi gjennom et flott landskap som vi stoppet og tok bilde av. Da vi skulle snu hjemover trodde jeg at jeg fant en snarvei. Det fant jeg absolutt ikke. Det begynte å bli mørkt og vi havnet i små veier med utsikt over Tara kløften som er verdens nest største kløft etter Grand Canyon. Det var en ganske skummel biltur på vei hjem. Neste gang vi besøker Montenegro må vi nok se mer av Tara kløften.

For verdensnerden var det noen få steder det var viktige å besøke. Et nytt land i Montenegro, fire UNESCO verdensarvsteder og og tre regioner i nomadmania.com. Av de tre tilgjengelige regionene var det to i Montenegro, en langs kysten og en i innlandet med besøk av Durmitor dagen før. Den siste regionen var Republikka Srbska East. Bosnia Herzegovina er enkelt forklart delt opp i en muslimsk del (Bosnia) og en serbisk del som kalles Republikka Srbska eller Herzegovina. Denne serbiske delen av Bosnia Herzegovina hadde jeg aldri besøkt tidligere, dette er også en region i travelers century club. En og en halv time fra vår landsby Morinj ligger det nærmeste tettstedet i denne regionen, Trebinje. I Trebinje er det også en Aquapark som hele familien kunne kose seg. Senere etter noen timer bading på ettermiddagen besøkte vi Trebinje. Trebinje viste seg å være en skult perle som dateres tilbake til 1400-tallet. Sentrum er omringet mur som ligger rundt gamlebyene. Vi spiste middag der og prisene her var veldig billig. 350 kroner for middag for fire.

Onsdagen var den siste hele dagen i Montenegro. Denne gikk ganske rolig for seg. Etter en myk start dro vi igjen til Kotor. Her ble det også tid til handling. Torsdagen dro vi hjem. Vi skulle ikke hjem før på ettermiddagen. Derfor ble det mulighet til å bade i en flott strand i nærheten av Tivat flyplass. Montenegro frister veldig til et gjenbesøk. Det er den beste familieferien vi har hatt noensinne.

Endelig fikk verdensnerden besøkt et nytt land, og har nå besøkt 46 land. Jeg har ikke besøkt noe nytt land siden desember 2019 da jeg besøkte Litauen for første gang. Men det satt langt inne å få det til.

Foruten en pandemi og krig i nærområde som har gjort reising vanskelig for de fleste, har vi hatt utfordringer med både pass og flyreisen. Vi trengte nytt pass for barna og time ble bestilt i mars. Vi fikk da time juni, noe vi trodde gikk greit da vi ikke skulle reise før 18 juli. Utover våren kom det nyheter om ekstrem lang leveringstid av pass. Vi var derfor nødt til å finne en alternativ time for pass bestilling. Det ble derfor en dagstur til Kristiansund med meg og barna for tidlig pass time. Desperate tider fører til desperate handlinger. Den andre utfordringen var SAS streiken. Opprinnelig hadde vi bestilt direktefly tur-retur Tivat, Montenegro. I juni ble turen ombooket av SAS med mellomlanding i Kastrup. Som dere vet var det en omfattende streik med pilotene og SAS i begynnelsen av juli. Vi ventet og ventet på at de ble enige slik at vi kunne fly. Men, de ble aldri enige. Dagen før flyet skulle gå, fikk vi en kanselering. Vi bestemte oss for å finne et alternativt fly. Etter mye om og men, til en mye dyrere pris fant vi et fly via Frankfurt til Dubrovnik i Kroatia. Turen krevde overnatting i Frankfurt, slik at vi ble forsinket med en dag og ankom på tirsdag. Da vi opprinnelig hadde bestilt leiebil fra Tivat var vi nødt til å avbestille den og gi beskjed til overnattingsstedet om at vi ble en dag forsinket. Til slutt var vi nødt til komme oss fra Dubrovnik flyplass til landsbyen som vi skulle bo i, som heter Morinj. Dette viste seg ganske vanskelig med offentlig transport. Vi bestemte oss for å bestille en drosje som kjørte oss helt fram. Turen tok en og en halv time og kostet 100 euro. Framme i Morinj, som ligger i Kotor bukten og en halv time fra Kotor var vi ganske slitne og trengte en hviledag. Dagen gikk til avslappet bading i bassenget. Vi endte dagen med en god middagen på den eneste restauranten i byen som ligger nede ved vannet. Leilighetskomplekset vi bodde i lå litt mer i oppe i høyden. Den var bare 400 meter fra restauranten og den ene matbutikken, men det var ganske bratt å gå opp dit. På kvelden fikk vi badet ved stranden ved Morinj. Koselig liten plass, men stranden var kald da det rant ut en elv fra fjellet ut området der stranden lå.

For å være i stand til å komme seg rundt i landet er du nesten nødt til å skaffe deg leiebil da kollektivtilbudet ikke er bra utbygd. Onsdag formiddag var derfor prosjekt leiebil. Jeg bestilte derfor en drosje til Tivat flyplass som vi skulle hjem fra. Drosjen kom etter en time og det tok oss 50 minutter inkludert en ferjetur i et smalt sund før Kotor bukten blir større. Vi fikk en flott leiebil. Jeg bestemte meg å kjøre tilbake til de andre via Kotorbukten og gjennom Kotor by. Etter å ha brukt god tid i bassenget og slappet av dro vi til landsbyen Perast et kvarter unna. Perast er en koselig liten landsby som har stått stille siden barokken. Videre utbygging er ikke lov. Herfra går det en båt til en liten kunstig øy som kalles Lady of the rocks. Her finner du et lite kapell. Kvelden ble brukt til en koselig kveld ved en restaurant ved vannet. Dette var helt magisk. Vi måtte gni oss i øynene for å så om disse synsinntrykkene var ekte.

Torsdagen var endelig dagen for en litt lengre dagstur. Målet var Budva, en by lenger sør i landet. Det var to veier for å komme dit. Enten kunne du kjøre hele veien rundt Kotor bukten via Kotor. Min erfaring var at det var en del kø i Kotor og som gjør turen lenger. Vi ble derfor enige om å ta fergen over Kotor bukten og kjøre via Tivat. På vei til Budva trengte vi å kjøle oss ned i saltvann. Ikke langt fra Budva stoppet vi derfor opp ved Jaz Beach. Jaz Beach er en etablert strand i større grad bygd opp for turisme, fylt opp av kafeer parasoller og mange ferierende. Budva var en ganske koselig by, men vi opplevde den som litt mer masende. Her var det flere turister enn vi hadde sett ellers så langt.

Og her avslutter jeg første del av innlegget fra Montenegro. Neste innlegg kommer snart.

For en uke siden besøkte jeg og min eldste datter på 12 Hamburg. Vi hadde bestilt fire netter og hadde også en dagstur til Bremen. Min datter ønsket å besøke en større by og har den siste tiden utrykt interesse for Tyskland og det tyske språk. Da jeg nylig har vært på Høsttur til Berlin var Hamburg den byen som var lettest tilgjengelig med bonusbiletter. På toppen av dette ga en slik reise en ny tysk delstat med besøk av Bremen og derav en ny region i nomadmania.com og to nye Unesco verdensarvsteder. Hamburg har jeg tidligere besøkt i 2001. Likevel føler jeg det ikke teller. Dette da byen var en stoppested for togbytte fra Danmark og videre mot Berlin. Jeg ankom på kvelden, overnattet og tok toget på morgenen. Jeg var også innom på veien hjem på samme tur. Har nesten kun sett hovedjernbanestasjonen.

Torsdagen var en såkalt reisedag. Etter en mellomlanding Kastrup vi Hamburg klokken fire. Vi skulle bo i en bydel som heter Altona som ligger vest for sentrum, lett tilgjengelig med S-banen. Vi avsluttet dagen med en god middag på en pizzarestaurant i Altona.

Godt utvilt gikk vi i gang med å oppleve Hamburg. Denne dagen var planen å gå inn til sentrum via Altona. Fra Altona jernbanestasjon og sentrum gikk vi østover mot sentrum. Derfra har du en lengre gågate som legger til rette for å gå mot sentrum. Det første jeg ville se, og dette er litt sært, men det var på veien var en eldre jødisk grav. Det er såpass spesielt at de har søkt om at denne gravplassen skal innlemmes i UNESCO sin verdensarvområde. De bygger et velkomstsenter, men området var stengt for besøk. Men jeg tok et bilde gjennom gjerdet. Like etter gikk vi forbi Reperbahn. Gaten er kjent for prostitusjon, men også mye liv og ikke minst Beatles første konsertscene. På enden av denne gaten finner du Panoptikum. Panoptikum er et voksmuseum i mindre skala enn Madame Toussaud. Etter en god lunsj gikk vi inn i St.Mikaels kirke. Hovedfokuset her var å få en utsikt over byen. Min datter ville prøve å ta trappen og ikke heisen. Vel framme fikk vi en flott utsikt. Det blåste mye sur vind og vi var der ikke lenge.

Nede på bakken gikk vi mot havneområdet som har noe lignende transformasjon som Bjørvika har i Oslo. Innenfor Hafencity som det blir kalt ligger Speicherstadt. Som er verdens største varehusområde. Området ble innlemmet som UNESCO verdensarvsted i 2015 og jeg samler på slike steder. Hafencity har flere attraksjoner det er verdt å få med seg. Målet vårt var først den interaktive opplevelsen Hamburg Dungeon. Her var det ikke lov å ta bilder eller og telefonen måtte være i flymodus. Her ble ble i en gruppe på ca 25-30 tatt med på en reise der vi lærte om alt om den dystre delen av Hamburgs historie. Temaer som tortur, Hamburgs brann i 1842, inkvisisjonen et pest sykehus med mer var tema. Opplevelse varte i en time med diverse scener og effekter med skuespillere. Det er lurt å kunne litt tysk for å få en god opplevelse, ellers blir du pekt ut som trollmann i inkvisisjonen slik jeg ble. Jeg ble dømt til splitting. Like ved siden finner du Miniatur Wonderland som er verdens største modelljernbane. De har temaer fra blant annet Amerika, Tyskland, Skandinavia og Italia. Veldig imponerende. Til slutt dro vi til Hamburg konserthus, et arkitektonisk ikon i Hamburg med gratis inngang. Her er det verdt å gå innom en kort tur. Vi avsluttet dagen med en god hamburger i Hamburg.

Lørdagen var dagen da vi skulle ut av byen. Når jeg reiser på storby har jeg i de siste årene brukt en av dagene til å dra utenfor hovedbyen. Da jeg og kona var i Paris hadde vi en dag i Versailles, turen til Riga var kombinert med en dag med leiebil rundt på landsbygda, med fokus på Rundale Palace og Venta Rapids, turen til Vilnius var kombinert med en dag leiebil med besøk til borgen Trakai og det arkeologiske området Kernave og til slutt turen til Berlin var kombinert med dagstur til Potsdam. Denne dagen skulle vi til Bremen. Byen ligger litt over en time unna med tog. I likhet med Hamburg og Berlin er Bremen en egen delstat i Tyskland. Denne delstaten er delt i to, litt spesielt, Bremen og Bremerhaven. Bremen er den tradisjonelle gamle hanseatbyen og Bremerhaven er en moderne havneby. Vi valgte å besøke Bremen av praktiske og tidsmessige hensyn. Jeg fikk med besøk til Bremen en ny region i nomadmania og også min tiende tyske delstat. Nå mangler jeg fem for å ha besøkt alle. Byen ligger også på Unesco sin verdensarvsliste av åpenbare grunner. Torget i sentrum er svært vakkert. I tillegg har byen en gamleby med trange smug og mye spennende småbutikker for de fleste. Datteren min fant flere spennende krystallbutikker. Før vi tok toget tilbake var vi innom Overseas museum. Her fikk vi lære litt av hvert av alle verdens kulturer delt inn i verdensdeler. En slags moderne stor versjon av etnografisk museum. Anbefales for alle aldre. Vil tilbake i Hamburg gikk vi litt i gågaten i sentrum. Denne gangen fikk min datter bestemme middag. Det ble McDonalds.

Søndag var den siste dagen i Hamburg. Vi brukte lang tid på å komme i gang, men jeg var tålmodig. Vi kom til Illusjonsmuseet. Det var ikke ledig og vi måtte vente to timer for å få plass. I mellomtiden gikk vi langs innsjøen som heter Aussenalster for utsikt og bilder. Vi var også en time i Hamburg kunsthall. Dette museet vil jeg sammenligne med nasjonalgalleriet. Her finner du kunst fra det fleste tidsperioder. Fra barokken til impresjonismen og videre til modernismen og vi endte i en avdeling for moderne kunst. Absolutt å anbefale hvis du liker slike ting. Illusjonsmuseet var en skuffelse. Det var ganske lite og du finner slike museer overalt i verden. Kvelden gikk til å vandre rundt i sentrum. Blant annet gikk vi forbi det imponerende rådhuset. Vi avsluttet dagen på Brooklyn burger restaurant. Flyet gikk tidlig dagen etterpå med mellomlanding i Stockholm. Klar for ny tur til sommeren.

Jeg har lenge vært klar for å reise og ventet spent på at det kunne være mulig å reise på storbyferie. Når regjeringen åpnet opp samfunnet var jeg klar til å bestille. Jeg hadde sett for meg å reise uke 43 med min ene datter. Den andre var på leirskole denne uken så de passet fint å gi fruen en friuke. Hvor vi skulle reise ble litt tilfeldig. Det var mange andre som bestilte tur denne uken og det som var igjen av lett tilgjengelige bonusreiser var Berlin og Brussel. Jeg hadde besøkt begge byene tidligere. Likevel hadde jeg kun vært en halv dag i Berlin i 2001 og følte at jeg ikke hadde fått et grundig nok innblikk av denne byen. Min korte tur tidligere i Berling som var i 2001 kan du lese om her: Tyskland. Derfor tok jeg og min yngste datter på ti år turen dit. Vi var der mandag til fredag.

Den første dagen ble stort sett en reise dag. Da vi ankom hotellet var det stengt på grunn av lite dekning av gjester under corona. Etter en telefon fikk vi et annet hotell samme kjede. Med en tiåring og bærende på kofferter ble det ikke en optimal start. Kvelden brukte vi på å gå til Alexanderplatz, langs Unter den Linden og videre langs Friedrichstrasse. Vi endte kvelden med en god middag på en klassisk bayersk restaurant.

Tirsdagen startet moroa for alvor. Vi begynte med et av trekkplastrene for min datter. Dyreparken! Zoologischer Garten Berlin som er verdens mest artsrike dyrehage. Parken har en lang historie og har vært i drift siden 1844. Her var det mange dyr jeg aldri har sett før, og det aller viktigste for min datter og å se var panda. Dette var første gang jeg har sett panda og. Planen videre for oss var å gå til spionmuseet. Her var det fullbooket og vi vi bestilte til torsdag. Det samme skjedde ved egyptisk museum, som ble booket til torsdag. Vi hadde da en ettermiddag uten planer. Jeg, eller Verdensnerden i dette tilfellet, hadde som mål for turen å besøke tre UNESCO verdensarvsteder under turen til Berlin. En av disse er «Berlin modernism housing estates». Kort fortalt er det boligblokk områder bygd i modernistisk stil i mellomkrigstiden. Det finnes 6 slike områder i Berlins forsteder. Jeg valgte det mest det området som jeg trodde var lettest tilgjengelig. Men vi kjørte oss litt bort da kartet ikke samsvarte med stengte S-bahn linjer. Til slutt kom vi ditt. Se for deg å bruke en time for å komme til Romsås. Ikke det mest spennende UNESCO verdensarvstedet, med andre ord. Men det teller som et besøk.

Onsdagen skulle vi litt lenger. Jeg hadde lenge tenkt at ved en utflukt til Berlin, var en tur til Potsdam en halvtime unna obligatorisk. Palaces and parks om Potsdam and its palaces ligger på UNESCOs verdensarvliste, så jeg måtte dra dit. Hjemme har jeg en bok som heter the Great book of world heritage sites. Her har jeg sett bilder fra Potsdam og spesielt slottet som heter Sanssouci. Vel framme etter en halv times tur med S-bahn kom vi fram til Potsdam. Jeg var klar over at parkanlegget til Sanssouici var en stor opplevelse i seg selv. Likevel var jeg ikke klar over at Potsdam by var like flott og imponerende. Potsdam har også en rik historie. Potsdam var tidligere Prøysens hovedstad frem til 1918, byen fungerte som forhandlingssted for avslutning av andre verdenskrig og er nå delstaten i Brandenburg. Vel fremme i parken kom til, begynte vi i det romerske badet. Her fikk beskjed om at selve Sanssouci slott var fullbooket, men vi fikk billetter til det nye palasset og andre slott i samme park. Etter å ha brukt mange timer i parken brukte vi noen timer videre i Potsdam sentrum der vi blant annet gikk i gågaten og avsluttet på toppen av St Nicholai kirken med utsikt over hele byen. Tilbake i Berlin hadde vi noe mer tid. Vi bestemte oss å dra på DDR museum, og det var ledig. Her fikk vi se hvordan de levde i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Dette var en svært interaktivt museum og min datter elsket det. Anbefales!

Torsdagen var nok en dag med museum. Jeg hadde allerede fått billetter til Spionmuseet. Dette museet handlet om spionering men mest fokus på den kalde krigen. Veldig interaktivt og spennende for både far og datter. Jeg er imponert over kvaliteten på de tyske museene. Deretter dro vi videre til neues museum med fokus på Egypt som ligger på Museumsinsel som ligger på UNESCOs verdensarvsliste. Trodde jeg. Nei vi hadde fått billetter til Pergamon museum som har fokus på Babylon og islamsk kunst. Imponerende nok men kanskje litt sært for en tiårig datter. I forkant av museumsbesøket fikk vi også besteget toppen av Berlinerdom, med flott utsikt over Berlin. Etter et litt teoritungt museumsbesøk fikk min datter velge. Vi sto foran en hylle full av brosjyrer. Magisk museum ble det! Museet var og og viste seg å ha mer fokus på stjernetegn og kinesiske år en jeg foretrekker, men greit nok. Sent på kvelden fikk vi dratt til et område der Berlinmuren fortsatt er intakt.

Vi skulle dra av gårde tidlig og flyet gikk klokken ett. Etter frokost ble vi enige om å ta en rask tur til Checkpoint Charlie som var den eneste grenseovergangen mellom Øst og Vest Berlin i den kalde krigen. Vel framme på flyplassen fikk vi beskjed om at flyet var forsinket. Vi rakk da ikke transitt i Kastrup og og kom senere hjem enn planlagt. Veldig fornøyd med to utenlandsreiser i disse pandemitidene.