Denne sommeren skal vi reise til den sørlige delen av Tyskland, nærmere bestemt til delstaten Baden-Wurttemberg. Der ligger Bodensjøen – altså Bodensee, som innsjøen heter på tysk. Innsjøen kalles Lake Constance i Sveits og i andre fransktalende land. Det er en stor innsjø, til sammenligning litt mindre enn Mjøsa. Den strekker seg utover til sammen tre land: Østerrike, Tyskland og Sveits. Innsjøen ligger også nærme Liechtenstein, som for øvrig er et land jeg ikke har besøkt (enda). Bodensjøens viktigste kilde er elven Rhinen. Rhinen starter helt sør i Sveits, nesten ved grensen til Italia. Den renner ut et sted i Nederland, ikke langt fra Amsterdam. Vi skal nå bo på den tyske siden av Bodensjøen, i en landsby som heter Überlingen. Vi har en uke til rådighet, som skal fylles til randen med mange opplevelser. Vi flyr først til Zürich, som blir den nærmeste store flyplassen med direkterute.

Som den verdensnerden jeg er, har jeg selvsagt drømt om denne turen i lang tid, og lagt mange spennende planer. Da jeg er opptatt av kvantitet – noe som innebærer å telle antall besøkte land – er Liechtenstein et av de store høydepunktene. Dette skal jeg komme tilbake til. Hvis jeg kunne velge helt fritt, vil turen gå omtrent slik. Denne turen er selvfølgelig skreddersydd for hele familien, både små og store.

Dag 1: Vi ankommer flyplassen litt over tolv på dagen. Derfra er det omtrent en time og et kvarters kjøretur til Überlingen. På veien dit vil jeg gjerne reise innom noen steder. Det første stoppet er Rheinfall, da vil vi være omtrent halvveis. Rheinfall er det største fossestryket i Rhinen. Faktisk er det et av de største fossestrykene i Europa. Fossen ligger på grensen mellom den sveitsiske kantonen Schaffhausen og den tyske delstaten Baden-Wurttemberg. To regioner i følge klassifiseringen til Mosttravelpeople.com (MTP) jeg ikke har besøkt enda. Rheinfall vil nok bli et svært imponerende skue, jeg gleder meg veldig til å se det. Det er blant Europas største fosser når det gjelder vannmengde, og ser utrolig mektig ut på de bildene jeg har sett. Her kan du for øvrig lese mer om verdens mest imponerende Fosser. På sørsiden av Rhinen ligger det et slott som heter Schloss Laufen, vi stopper der, fordi det er et godt utgangspunkt for å få den beste utsikten over fossen. Du kan blant annet krysse elva via en gangbro. Neste stopp innebærer en liten avstikker fra ruten, og vi kjører dermed østover til Büsingen, som er en tysk enklave  inne på sveitsisk territorium. Les gjerne mitt innlegg om Enklaver og Eksklaver.  Er visst ikke så mye å se der. Viktigste er å dokumentere at jeg har vært der. Det er også en egen region, i følge Mosttravelpeople.com (MTP). Derfra ønsker jeg å kjøre videre til en vakker liten landsby, som heter Stein am Rhein. Landsbyen er full av maleriske bindingsverkshus, og kan være et koselig sted å spise middag. Tilsammen utgjør dette ca. en halvtimes ekstra kjøring, og mange timer på farten totalt (i følge fruen …), men det er absolutt verdt det. Deretter bærer det til hotellet.

Dag 2: Et kvarters biltur fra Überlingen ligger landsbyen Unteruhldingen. Her ligger Pile dwelling museum, som illustrerer utsnitt av livet i bronsealderen, med fokus på bosettinger ved vann. Arkeologer har blant annet funnet påler ute i vannet, som viser de den gangen bygde bosteder ute i vannet. Prehistoric Pile Dwellings around the Alps, består for øvrig av flere rester av disse originale bronsebosettingene rundt alpene i Østerrike, Frankrike, Tyskland, Italia, Slovenia og Sveits. Det er et titalls slike funnsteder i disse områdene. Områdene var tidligere viktige handelssentra, der elver og innsjøer ble for å frakte gods og gull. Bodensjøen var et viktig knutepunkt. Jeg husker jeg så noe om dette i dokumentarserien Historien om Danmark, som gikk på NRK i fjor høst. Mer enn dette kan jeg ikke om det. Dette er også en del av Unesco sin verdensarv. Da jeg, som dere vet,  samler på slike steder (må leve opp til det å være selverklært verdensnerd), bare må jeg få det med. Etter det tenker jeg vi bør bade, det vil særlig kone og barn sette stor pris på. Utfra bildene, ser det i alle fall ut som at denne landsbyen ligger nærme en strand, men vet ikke så mye om kvaliteten. Tenker derfor det er bedre å kjøre kun ti minutter videre, til et sted som heter Meersburg (som nomadmania har på listen over landsbyer verdt å besøke, og jeg får en ny avkrysning på en av mine mange kvantitetslister). En landsby som imidlertid også virker veldig trivelig ut fra bildene jeg har sett. I Meersburg ligger også Meersburg Therme, et av de typiske tyske kurbadene, regner vi med, der du kan bade både inne – i oppvarmede bassenger, og ute – ved innsjøen.

Dag 3: Dette blir den store turen til Liechtenstein. Jeg har planlagt en rute ned til minste detalj. Vi må stå opp tidlig, da vi bør reise kl. 0900. Første stopp denne dagen er Monastic Island of Reichenau  – som også er et Unesco verdensarvssted (check!) – et kloster fra den tidlige middelalderen, det ble grunnlagt 724. Derfra går turen videre via den største byen langs Bodeneee, Konstanz, (som vi kun kjører gjennom, men på sørsida så er det et ørlite område som er geografisk veldig spesielt – på grensa mellom Sveits og Tyskland (du må nesten se dette på kartet, for at det skal gi mening – jeg vil forklare det nærmere og legge ut en link senere). Uansett, det gir meg et kryss i en XL-serie for spesielle geografiske punkter i nomadmania). Vi kommer deretter til byen St. Gallen i Sveits. Der ligger Abbey of St Gall, som også er på Unesco sin verdensarvsliste. Dette er et annet kloster fra tidlig middelalder. Det har et flott bibliotek som vi må få med oss. Derfra kjører vi til landsbyen Appenzell som ligger idyllisk til i et typisk sveitsisk alpelandskap. Kan være et fint sted å spise lunsj, og ha en litt lengre pause. Da får jeg også med de to sveitsiske kantonene Appenzell Innerodden og Appenzell Auserodden som er regioner på mosttraveledpeople (MTP), som jeg da ikke har besøkt før (to nye kryss på lista). Deretter blir neste stopp Liechtenstein, der vi planlegger å tilbringe noen timer. Der kunne jeg blant annet tenke meg å besøke Vaduz Castle. På veien tilbake kjører vi via den østerrikske siden av innsjøen, over til Tyskland igjen, der vi kan spise middag i byen Lindau. Byen ser i alle fall koselig ut på bildene jeg har sett. En over tusen år gammel by, som ligger ute på en øy i Bodensee. Denne byen ligger kanskje nærmest det punktet der grensene mellom Østerrike, Sveits og Tyskland går, eller treriksgrense som det kalles på norsk. Tenker også å finne et slikt grensepunkt mellom Liechtenstein, Sveits og Østerrike litt tidligere den dagen.

Dag 4: Denne dagen tenkte jeg at vi skulle ta båttur til den vakre øya Mainau. Vi slipper heldigvis å kjøre bil den dagen, det kan være godt for hele familien. Kun en kort ferjetur på 20 minutter, så er vi framme. Mainau er en liten perle av en øy i Bodensee. Det er merkelig at denne øya ikke er markert som en sight på nomadmania. Øya er en enorm botanisk hage med mengdevis av vakre blomster. På øya er det også et slott fra 1700-tallet. Øya driftes av den adelige familien Bernadotte gjennom en stiftelse. I tillegg til blomster er det også et sommerfuglhus der, en insekthage, en liten bondegård med mulighet for ponniridning og en liten lekepark. Det er også flere steder der en kan sette seg ned for å spise i billedskjønne omgivelser. Dette blir en dag med mange vakre sanseinntrykk. Kanskje det blir litt som da jeg og min kone var i Versailles for ikke så lenge siden. Les gjerne om det her:Paris: Versailles.

Dag 5: Har jeg fått med meg alle disse planlagte opplevelsene til nå, vil jeg være kjempefornøyd. På tide å ta noen andre hensyn (!) Vi har tidligere snakket om Legoland, siden det faktisk ligger et Legoland sør i Tyskland. Da det er to timer å kjøre hver vei, har vi blitt enige om at det blir litt langt. Alternativt er det en park som heter Ravensburger Spieleland. Ravensburger er kjent for puslespill og andre brettspill slik som Labyrintspillet. Her har de en enorm lekepark inspirert av disse spillene. Kun tre kvarter å kjøre dit og det er overkommelig.

Dag 6: Ganske nærme Überlingen ligger det en dyrepark spesialisert på apekatter. Dyreparken heter Affenberg Salem. De har også pelikaner der. Resten av dagen kan vi bade og slappe av. For eksempel i Überlingen Therme.

Dag 7: Denne dagen reiser vi hjem. Da vi skal fly fra Zürich, tenker jeg at vi leverer bilen på formiddagen, og drar en tur inn til sentrum. Vi flyr ikke før på kvelden og får noen timer til å rusle litt i byen, shoppe og spise. Så setter vi kursen nordover.

Satser på at resten av familien syns dette blir et bra opplegg. Et lite tips til slutt: hvis dere følger Verdensnerden på facebook, vil det i løpet av sommeren komme mange linker, slik at det blir lett å klikke seg inn på stedene beskrevet over, og selvsagt bilder og tekst fra turen, når jeg kommer så langt at alle planene iverksettes i det virkelige livet. Så får vi se om virkeligheten svarer til forventningene, og om enda flere reisedrømmer går i oppfyllelse.

Den siste dagen ble også full av høydepunkter. Vi startet morgenen med å komme oss til Sacre-Coeur. En meget spesiell katedral, mitt første inntrykk var at det minnet om Taj Mahal. Men denne hadde imidlertid kupler som var svært avlange og sikkert vanskelige å konstruere, sånn rent byggteknisk. Noe av det som stedet er mest kjent for, er utsikten. Katedralen ligger på et høydedrag. Du kan til og med ta en kabelbane for å komme opp dit. Det var ikke så veldig langt, derfor gikk vi opp. Etter besøket unnet vi oss en god frokost. Fruen ville også handle litt. Litt for lenge etter min smak, men jeg forsøkte å holde meg i ro.

Vi kom oss etter hvert til Triumfbuen. Den er enorm. Hvis du vil gå inne i den og oppe på den, kan du gjøre det hvis du er villig til å stå i kø og betale inngang. Det var ikke vi denne gang. Nå har jeg sett noen triumfbuer. Kanskje jeg skal skrive ett innlegg om triumfbuer i verden. Vent og se.

Vi tok turen nedover Champs-Élysees, med noen stopp for shopping. Det var mange koselige cafeer på veien, så det var ikke noe problem. Litt lengre ned var det flere storslagne bygninger, blant annet Grand Palace og Petit Palace. Vi gikk videre til Place de la Concorde, der det sto en obelisk og to vakre fontener ved navn Fontaine des Mers. Derfra gikk vi helt inn til Louvre. Vi hadde ikke tenkt å gå inn i museet den dagen, men jeg hadde et mål om å se glasspyramiden. Jeg ble overrasket over å få se nok en triumfbue ved navn Carrousel. Mye mindre, men vel så vakker. Vi endte opp ved Seinen, da kona fortalte at broen Point Neuf var berømt, blant annet fordi den hadde vært med på flere filmscener. Kan ikke si at den gjorde noe spesielt inntrykk på meg.

Kona hadde gledet seg veldig til å besøke et spesielt museum. Museet heter Choco story Paris Musée du Chocolat. Museet tok for seg sjokoladens historie fra opprinnelsen i Mellom-Amerika til innføringen av sjokolade i Europa og videre opp til våre dager. Selvfølgelig med flere smaksprøver underveis. Til slutt fikk vi en demonstrasjon av hvordan man lager sjokolade – med enda flere smaksprøver.

Da vi var ferdige der ville fruen tilbake til hotellet for å skifte, da vi skulle på Moulin Rouge senere på kvelden. Da hun vanligvis trenger lenger tid til å ordne seg, og jeg hadde ting ugjort på den siste dagen, delte vi oss opp. For jeg skulle nemlig på det siste Unesco verdensarvstedet i Paris: The Architectural Works of Le Corbusier, an Outstanding Contribution to the Modern Movement. Tror ikke jeg skal si så mye om den berømte arkitekten her, da jeg befinner meg på tynn is, og fort kan ramle gjennom. Det som er spesielt med denne verdensarven er at den ikke bare er på et sted, men fordelt på sju forskjellige land: Argentina, Belgia, Frankrike, Tyskland, India, Japan og Tyskland. Jeg nøyde meg med et av de mest tilgjengelige, altså i Paris. Jeg så i brosjyren at det var hele 17 slike byggverk i Paris. Mange av dem var privatboliger som ikke kunne besøkes. Jeg besøkte museet som heter Casa de La Roche. Veldig stilig byggverk. Se bilder. Jeg hadde da tilsammen besøkt fire Unesco verdensarvsteder i løpet av denne turen.

Kvelden endte med grand finale på Moulin Rouge. Halvnakne sparkepiker og sparkegutter som danset. I forkant fikk vi servert god mat og champagne. Imponerende show. Det var noen akrobater som mellom de store showene leverte spektakulære oppvisninger. Kjempegøy!

Dagen etter dro vi hjem. Alt i alt, har dette vært en kjempetur.

 

Det jeg gledet meg aller mest til på denne reisen til Paris, var å besøke Versailles. Stormannsgalskap fra en forsvunnen tid, har frembrakt noen helt usedvanlige enorme og vidunderlige byggverk til glede for horder av turister. Ser du bort fra turistene er dette en virkelig majestetisk opplevelse. Samtidig er parken så enorm at det er godt med plass til alle.

Vi begynte turen med å ta metroen til Gare Saint-Lazare, som er en av de tre måtene man kan komme seg til Versailles med tog på. Stasjonen har et stort kjøpesenter. Derfra tok vi toget direkte til byen Versailles. For å komme til palasset brukte vi 20 minutter. Viktig tips! Hvis du ønsker å besøke slottet er det veldig lurt å forhåndsbestille billett på deres nettside. Hvis du ikke må du regne med å stå i kø over en minst en time. Dagen vi var der var det dessuten svært varmt. Med forhåndskjøpt billett, kom vi inn mer eller mindre med en gang. Dette bildet viser ikke hele køen!Vi var fremme ved slottet omtrent en time før og brukte denne tiden til å se deler av parken før vi skulle inn i selve slottet.

Vi var fremme ved slottet omtrent en time før og brukte denne tiden til å se deler av parken før vi skulle inn i selve slottet. Her er bilder fra den første timen.

Vel inne i slottet gikk vi inn det meste av det som var åpent for publikum. Vi brukte lang tid og ble svært imponerte. Tenker jeg lar bildene tale for seg selv.

Etter et par timer i slottet gikk vi ut i parken. Vi var ganske sulte og fant et koselig sted vi satt oss ned og spiste lunsj og makroner vi hadde kjøpt på palasset. Det som skiller Versailles fra andre store palass jeg har besøkt, er at det er mye busker og trær der slik at det er fullt mulig å gjemme seg bort flere steder. Sånn sett så liker jeg det, men hvis jeg kun skal bedømme ut i fra det visuelle vil jeg si at jeg foretrekker mer åpne områder med mye blomster, slik som Schönenbrun i Wien og Peterhof utenfor St.Petersburg har. Det er de stedene jeg kan sammenligne med av egen erfaring.

Videre gikk vi til Mirror Pool som jevnlig har et ganske så populært fonteneshow. Anbefales. Videre derfra gikk vi gjennom de fleste av de store områdene i parken og brukte mange timer. Jeg tenker her også her at ord blir overflødige og lar bildene tale for seg selv. Mot slutten fikk vi sett Neptuns fontene som hadde jevnlige fonteneshow. Etter det gikk vi mot utgangen og kom oss tilbake til Paris. Ved Gare Saint Lazare ble det noe shopping før vi dro hjem. En helt utrolig fantastisk dag. Jeg drar gjerne tilbake, blant annet for å besøke Estate of Trianon som er litt utenfor hovedparken tidligere ment som en mer personlig park for de kongelige.

Vi ankom Paris på en onsdag ettermiddag og dro på formiddagen på søndag. Det eneste som er verdt å nevne for onsdagen, er at hotellet lå rett ved Moulin Rouge. Vi tok derfor noen bilder, og spiste en nydelig italiensk pizza før vi tok kvelden. Vi hadde tre hele dager i Paris, foruten de to reisedagene. Grovt inndelt kan man si at den første dagen tilbrakte vi sør for Seinen, dag to utforsket vi Versailles og dag tre var vi nord for Seinen. Siden dette er første gangen min i Paris, konsentrerte vi oss om høydepunktene og prioritere hardt. Vi valgte derfor bort kunstmuseer, selv om Paris har flere interessante museer jeg gjerne skulle sett.

Ferdig med introduksjonen. Da går vi videre til første stopp på torsdagen. Etter å ha kommet opp fra metroen så vi en kirke som vi ikke hadde hørt om før. Vi ble enige om å ta en tur innom. Kirken heter Saint-Eustache. Kirken viste seg å være nesten tom og var imponerende stor og vakker. Se på bildene! Det er det å oppdage slike «hemmeligheter» som er morsomt. Etter litt handling og sen frokost havnet vi endelig på det opprinnelige første målet, som var Saint-Jacques Tower. Tårnet var et viktig utgangspunkt for den franske pilgrimsleden til Santiago del Compostela, og er derfor et Unesco verdensarvsted. Som mange lesere kanskje vet samler jeg på slike. Been there done that! Se bilder.

Derfra var det ikke langt til domkirken Notre-Dame ,som ligger på en øy i Seinen og som var et av hovedmålene for dagen. Det var ganske lang kø, men den gikk ganske fort da køen kun var til sikkerhetssjekk. Gratis inngang. Det var som sagt mye mennesker. Kirken var stor og flott, men jeg ble like imponert over den første kirken vi besøkte. Absolutt verdt et besøk. Man kan også gå opp til kirketårnet, men dette må bestilles i forkant.

Vi hadde deretter resten av dagen på sørsiden av Seinen som dette innlegget beskriver. Det første området som vi dro til var Latinerkvarteret. Dette området hadde min kone snakket varmt om, det skulle visst være koselig. Vi endte opp med å spise lunsj ved en restaurant som ikke var imponerende. Besøk heller andre steder, vi ble begge skuffet! Nå var det mest slitne innkastere og kebabsjapper. Kan hende vi ikke gikk til de riktige stedene, men vi hadde ikke tid til å utforske hele dette området.

Vi gikk deretter mot Pantheon. Jeg visste egentlig ikke så mye om bygget, annet enn det jeg hadde sett på bilder. Bygget sto ferdig i 1790 – rett etter den franske revolusjon – og er av de eldste eksemplene på nyklassisistisk arkitektur. Bygget var majestetisk innvendig. Det som overrasket meg her, var en kopi av den originale Focaults pendel. Pendelen er alltid i bevegelse, og beviser jordens rotasjon. Jeg elsker alt av geografisk interesse, derfor var dette kult. Min aller største overraskelse(jeg hadde tydeligvis ikke lest meg opp godt nok her) var at kjelleren inneholdt en krypt der mange kjente franskmenn lå gravlagt. De mest kjente for meg var: Voltaire, Rosseau, Victor Hugo, Aleksandre Dumas og Marie Curie. Slike ting elsker jeg.

Nesten et steinkast unna ligger Luxembourghagen. En flott liten park som omkranser Luxembourg Palace. Da dette er et bygg som drives av regjeringen, så er det ikke anledning til å besøke bygget innvendig. En liten perle som vi oppdaget ved en tilfeldighet er den mytiske fontenen Marie de Medicis Fountain. Et virkelig praktverk, dette fikk meg på tanken på å skrive om vakre fontener ved en annen anledning.

Derfra var det et stykke å gå, og vi valgte å ta metroen til Invalides. Da vi kom opp fra metroen kunne vi se Aleksander III broen med sine vakre gullstatuer i nord og Invalidedomen med sin vakre gullkuppel i Sør. Vi bestemte oss for å gå sørover selv om vi begynte å kjenne det på kroppen at vi hadde gått en del. Området til Invalidedomen hadde også et militærmuseum som var inkludert i billetten. Dette prioriterte vi bort, men jeg besøker gjerne dette museet ved en annen anledning. Det store høydepunktet i Invalidedomen er krypten til Napoleon. Morsomt å besøke nok en krypt.

Derfra var det ikke langt til Eiffeltårnet. Før vi gikk inn koste vi oss med en is i parken med utsikt til tårnet. Der ble vi forstyrret av mange illegale selgere som enten skulle selge vin og øl eller suvenirer (plastikkeiffeltårn, forresten mye slike selgere på de fleste store turistattraksjoner). Vi stilte oss i en mindre sikkerhetskø for å slippe inn på området. Der slapp ikke fruen inn da hun hadde kjøpt en sykkelås til datteren vår, og hadde den i shoppingbagen sin. Vi fant en løsning, sykkelåsen ble låst fast i et gjerde utenfor. Vel innenfor sikkerhetskonstrollen var det tre køer. En kø for de som ville gå opp på egen hånd og to køer for heis. Det tok oss ca. en time før vi var framme ved heisen. Så ble vi kjørt opp til det første utkikkspunktet. Der vi måtte vente i en ny kø for å ta heisen til toppen. Utsikten var flott, men jeg drar ikke opp dit igjen med mindre barna insisterer på det, ved en senere anledning.

Det begynte å bli sent, og vi var slitne i bena. Vi gikk derfor mot metroen på Trocadéro Gardens. Der var det faktisk den beste utsikten over Eiffeltårnet. Der fra tok vi metro til hotellrommet der vi like ved spiste en sen middag. Fint område å bo i forresten, altså Montmartre.

 

I går kom jeg hjem etter en fantastisk pinsetur til Hvaler. Planene jeg hadde kan du lese på Pinsetur med barna. I morgen ettermiddag reiser jeg til Paris. Planene for denne turen kan du lese på Årets vårtur går til….. Paris!

Mine planer for turen til Hvaler var relativt ambisiøse. Likevel føler jeg at jeg fikk opplevd mye. Fredagen gikk mest til kjøring og slå leir for natta – pakke ut og sette opp teltene. Lørdag brukte vi formiddagen til å være ute på sjøen, i den idylliske skjærgården. Det ble fisket og badet og ellers mye frilek. Barna lekte fint sammen, og koste seg. Etter lunsj var det planlagt opprydding av søppel i fjæra. Jeg fikk da anledning til å reise på min egen ekspedisjon, og kjørte til Sarpsfossen. Den er Europas største foss i antall kubikkmeter sekund, dvs. vannmengden som renner nedover per sekund. Det rant over 2000 kubikkmeter vann i sekundet når jeg var der. Et virkelig imponerende vannfall. Litt synd at den er så regulert. Da får man ikke den samme følelsen som hvis fossen var helt naturlig bygd.  Bilder og filmer ser du her.

 

Jeg kjørte videre til Fredriksten festning i Halden. Dette var en stor opplevelse. Et virkelig mesterverk av en festning. Uinntakelig har historien vist. Det var ikke vanskelig å se hvorfor. Bare se på bildene.

Da jeg kom hjem gikk resten av lørdagen til grilling, leirbål, lek for barna og mye hyggelig prat for de voksne.

På søndagen hadde vi en kanotur, tilsammen var vi 22 kanoer. Jeg var i båt med mine egne barn. Vi padlet et ganske langt strekke på den åpne skjærgården til en øy der vi stoppet og utforsket øya. Turen gikk ganske lett, da vi hadde både medstrøm og medvind. På veien tilbake var det mye verre. Vi skulle først en liten tur over til en annen øy slik at vi fikk det roligere i et sund mellom to øyer. Det var ikke lett i det hele tatt. Jeg som eneste voksen i kanoen gjorde den baktung, og barna var ikke erfarne nok til å bidra noe særlig. Ikke så veldig erfaren jeg heller, for øvrig. Det endte med at en båt kom oss til unnsetning, og vi kjørte sammen til dette sundet. Der ble alle samlet og vi bandt oss sammen og vi var på slep. Flere ble tauet inn med motorbåt. Uten denne hjelpen hadde jeg ikke klart å komme tilbake til land. Jeg var derfor helt utslitt da vi kom fram. Vi lærte imidlertid mye om å ferdes på sjøen. Har ikke så bilder derfra, da jeg hadde mer enn nok med kanoen og meg selv.

Etter lunsj var det satt av tid tid frilek, fisking og bading i skjærgården. Jeg inviterte derfor barna mine og en kamerat med på utforsking av Hvaler med en is som belønning. Det ville de svært gjerne bli med på. Vi kjørte derfor til den ytterste øya som er mulig å nå med bil, nemlig Kirkøy. Vi kjøpte en is ved tettstedet Skjærhalden. Et virkelig flott sted å ta en utepils. Jeg skulle derimot ikke ta en utepils, og det var vanskelig å parkere der. Derfor snudde vi og reiste til Hvaler kirke, som ligger på samme øya og parkerte. Her kom vi inn i Ytre Hvaler nasjonalpark. En nasjonalpark jeg ikke har vært i før. Parken har et unikt fugleliv, undervannsliv og sjelden flora og insekter. Fra parken gikk vi en kilometer inn mot stranden til en meget vakkert sted som het Ørekroken, vakrere enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Ungene bare løp ut i vannet, de vasset først, så badet de og koste seg på denne naturskjønne stranden. Jeg hadde selvfølgelig ikke tenkt på håndklær da jeg ikke hadde sett for meg bading. Det blåste litt, så barna ble kalde og vi kjørte tilbake til speiderleiren. Hyggelig denne kvelden også.

Siste dagen avsluttet vi med kanostafett. Det var ganske gøy, og noen ble våtere enn andre. Så kjørte vi hjem. Jeg vil svært gjerne dra tilbake, kanskje en gang med bare familien? Det er blant annet en del naturreservater jeg ikke har fått sett på, og jeg kunne også tenkt meg ut på de øyene som ikke kan kjøres til.

I morgen reiser jeg og kona til Paris. Vi gleder oss veldig. Dette er virkelig en knallbra start på sommeren 2018.

Barna mine er speidere og årets Pinsetur går til Hvaler fra fredag til mandag. Vi skal overnatte på en speiderleir på Spjærøy. Jeg har aldri vært på Hvaler før og gleder meg. Det blir god anledning til fisking, utforskning av fjære steinen padling og fotturer i vakker natur. Hvaler har flere sjeldne arter av fugler, insekter og undervannsliv. Det er også flere spesielle stein formasjoner som kunne vært artig å sett. Dette er i hovedsak for barna, der jeg må følge de andre, men skal bruke tiden til å nyte alle de vakre øyeblikkene. Håper dette blir en fantastisk tur for barna

Hvis jeg har litt tid for meg meg selv kunne jeg tenkte meg å besøke Kystmuseet på samme øya. Med enda litt bedre tid kunne jeg tenkt meg å besøke noen av naturreservatene Salta, Gjølertangen, Prestegårdsskogen, Arekilen eller Ilemyr. Jeg må også komme meg ut til Ytre Hvaler Nasjonalpark. Noe av dette vil jeg tro vi gjør sammen med de andre uansett. Jeg ser at antall besøkte nasjonalparker er noen man kanskje kunne telle. Dessverre er jeg for lite friluftsmenneske til å gjøre det bra innenfor dette området, men jeg teller når jeg har mulighet. Skulpturparken på Kirkøy ser også interessant ut. Det som virker virkelig spennende er Akerøya fort som fungerte som et aktivt festningsverk fra 1664 til 1808, og under sin storhets tid huset så mange som 150 mann. Dessverre blir det vanskelig å dra dit da du kun kan dra dit med båt.

Hvis jeg får ekstra god tid for meg selv er har jeg tre store høydepunkter jeg gjerne vil få med meg ikke langt unna. Det første er Fredriksten festning i Halden. Festningen er et av de mest militærhistorisk viktige fortene i Norge sin historie med skuddet på Karl den XII som den mest kjente historiske hendelsen. De siste par årene har jeg sett for meg tanken på å besøke alle festningsverk i Norge så jeg hadde uansett for meg at jeg skulle besøke Fredriksten i sommer.

Etter at jeg skrev mitt bloginnlegg om Fosser har jeg også brent inne med tanke på å ta et snartur innom Sarpfossen. Sarpfossen er den fossen i Europa med mest vannmengde i sekundet. Med andre ord, det er mektige krefter her. Og i disse flomtider er det nok ekstra mye. Jeg har også lyst til å ta et gjennbesøk til Gamlebyen i Fredrikstad i Fredrikstad festning. Et riktig så koselig sted.

Nå begynner jeg å glede meg. Legger inn bilder etter at jeg er ferdig med turen.

Som en del av vår reise til Wien i Østerrike 2007, var min kone og jeg på en dagstur til Bratislava i Slovakia. Wien og Bratislava er nemlig de to hovedstedene i Europa som ligger nærmest hverandre, med kun en times togtur i mellom dem. Et ganske så koselig tog faktisk, som tatt ut av en helt annen tidsepoke. Kontrasten mellom disse to byene var slående, der Wien selvsagt er mye mer vestlig. Dette var i desember og det var ganske kaldt. Rett utenfor jernbanestasjonen gikk det en trikk inn til sentrum, men vi turte ikke ta denne da det var store plakater med varsler om at det var ulovlig å snike på trikken, og vi forsto ikke hvordan vi skulle kjøpe billett, eller få vekslet de større sedlene. Vi ruslet litt i den lille bykjernen. Jeg kan ikke si at jeg ble spesielt forelsket i denne byen. Det jeg særlig husker var at det var ekstremt billig. Kona sier det var god mat, men det husker ikke jeg. Foruten en liten rusletur i gamlebyen gikk vi opp til Bratislava slott. Der hadde vi bra utsikt over byen, og vi så tydelig at Bratislava er en by med svært mange kirketårn på et veldig lite område. Vi var også innom et kunstmuseum. Butikkene stengte ganske tidlig da det var lørdag. Dette falt ikke i god smak hos min kone, og i ettertid tenker jeg at vi nok kunne ha planlagt bedre hvilken dag vi skulle dra dit. Vi tok derfor toget tilbake til Wien etter at vi hadde spist middag.

Vi tilbrakte altfor kort tid i Slovakia til at det var mulig å gjøre seg opp et inntrykk av dette landet. Hvis jeg skulle reist tilbake kunne det vært interessant å besøke middelalderlandsbyene Vlkolínec, Bardejob og gruvebyen Banská Stiavnica som alle tre er på Unescos verdensarvsliste. Av andre verdensarvsteder som er anerkjent av Unesco finner vi  Wooden Churches of the Slovak part of the Carpathian Mountain Area; en samling trekirker som ligner litt på de norske stavkirkene. Snodige byggverk som kunne vært morsomt å se. Siden jeg er svært interessert i grotter, kunne det vært spennende og besøkt Demänovská Ice Cave. Kanskje senere. Her har dere noen bilder fra Bratislava.

Jeg har vært tre ganger i Polen. Dette er et land som har gitt meg mange positive overraskelser, det er billig, og landet har mange steder jeg godt kunne tenkt meg å besøke i fremtiden.

Det første gangen jeg var der var i forbindelse med min interrailtur i 2001. Jeg kom fra Berlin med nattoget til Warszawa, og dro deretter sørover med nattoget mot Praha. Jeg tilbrakte med andre ord en hel dag i Warszawa. Da jeg kom ut av stasjonen ble jeg umiddelbart oppmerksom på en enorm bygning, som en konkret påminnelse om Polens nære kommunistiske historie. Bygningen er nå Palace of Culture and Science. Jeg ruslet gjennom Saxon Garden, tok en liten avstikker til presidentpalasset og endte opp i Gamlebyen der jeg tilbrakte kvelden. Det inntrykket jeg fikk av Warzawa var kort oppsummert at dette er en veldig stor by som jeg ikke fikk oversikt over på denne korte tiden.

 

I 2012 overasket min kone meg med en storbyferie til Poznan. Norwegian har mange flyruter til Polen og dette var en av byene vi kunne besøke. Det var for øvrig også den billigste flyturen vi kunne få. Byen er ganske stor med over 500.000 innbyggere. Den ligger ganske langt vest, og var i sin tid en del av det tyske riket. Byen bærer preg av det. Jeg stortrivdes i byen, og syntes først og fremst at det var en svært koselig by. Særlig gamlebyen gjorde inntrykk. Cytadela parken var også fin å rusle i. Anbefales!

To år senere, sommeren 2014, dro vi hele familien – sammen med svigerfamilien – til trippelbyen. Trippelbyen består av de tre byene Gdansk, Sopot og Gdynia, som henger sammen via et godt utbygd bussnett og ikke minst lokaltogbane.  Tilsammen bor det over 1 million mennesker i disse byene. Vi overnattet i Sopot, tror det var 5 netter til sammen. Sopot er en turistby med bra strender, mye kule restauranter, butikker og uteliv. God stemning. Vi var i tillegg en dag i Gdynia, som blant annet har et enormt kjøpesenter og litt mer urørte strender. Vi spiste også mat der, men jeg ble ikke spesielt imponert over denne byen. I andre enden av skalaen ligger Gdansk, som jeg forelsket meg helt i. Vi besøkte Gdansk to ganger. Utrolig sjarmerende gamleby, med et stort vakkert torg i sentrum. Flere koselige kafeer og restauranter og svært livlig i gatene.

Jeg drar gjerne tilbake til Polen. Landet er lett tilgjengelig med mange billige flyruter. De byene som kommer høyest på ønskelisten er Krakow, Wroclaw og Lublin, men også de mindre byene som med verdensarvstatus som Torun og Zamosc virker svært interessante. Av andre steder jeg må besøke er den store konsentrasjonsleiren Auschwitz, det er en såpass viktig del av vår nære historie, og bør være obligatorisk. Wieliczka saltminene har jeg også lyst til å besøke. Hvis jeg skal velge, så tenker jeg nok at neste tur går til Krakow, som også er en by på verdensarvslisten. Jeg har hørt mye bra om denne byen, og blir helt sikkert ikke skuffet dersom jeg tar en tur til Krakow i dette enormt undervurderte landet.

Da har vi endelig bestemt oss for å reise til Paris i slutten av mai. Barnevakt er i boks, takket være kjærkommen bistand fra barnas besteforeldre. Vi har snakket om det lenge, at vi skulle ta en tur kona og jeg, som en feiring av vår ti års bryllupsdag. I tillegg blir turen en 40-års gave til meg. Jeg ønsket meg dette. Jeg har aldri opplevd Paris. Det nærmeste jeg har vært Paris til nå, har vært en mellomlanding på Charles de Gaulle flyplass og en rask tur gjennom byen med tog og metro, mot slutten av en interrailtur for veldig mange år siden. Pengene var brukt opp, derfor fikk jeg ikke sett noe av byen. Nå skal vi endelig dit! Jeg syns nesten at det er litt flaut å ikke ha vært der, til selverklært verdensnerd å være. Føler egentlig at jeg har vært altfor lite i Frankrike, det er mye jeg gjerne skulle ha besøkt der. Dere får lese mer om dette i min kommende bloggartikkel om Frankrike

Jeg vil derfor ikke besøke noen nye regioner på denne turen og holder meg i provinsen Île de France. Fokuset blir derfor Unescos verdensarvsteder og flest mulig høydepunkter generelt, av de som er markert i nomadmania.com. Jeg har derfor kommet fram til at jeg får besøkt fire slike punkter på UNESCO sin verdensarvsliste.

Den første og mest åpenbare severdigheten som er beskrevet på Unescos liste er Paris Banks of the Seine. Dette er bykjernen i Paris – selve hjertet – der mange av de viktigste landemerkene i Paris ligger. De mest kjente er Eiffeltårnet og Notre-Dame. I følge mosttraveledpeople.com er dette det nest mest besøkte stedet på Unescos verdensarvsliste etter Tower of London. På denne nettsiden har du en meny som heter my scorecard. Denne har blant annet en oversikt over de mest besøkte verdensarvstedene, hvilke jeg har besøkt, og hvilke jeg ikke har besøkt, rangert etter hvor mye eller lite besøkt disse stedene er generelt. Av de stedene jeg enda ikke har besøkt, troner Paris Banks of the Seine øverst.

Nummer to på mitt scorecard av verdensarvsteder jeg ikke har besøkt er Palace and Park of Versailles. Versailles er verdens største palass. Versailles var Frankrikes maktsentrum – fra 1682 med Solkongen og frem til 1789 med den franske revolusjon. Utenfor palasset er det også et enormt parkanlegg, preget av strålende og skinnende overdådighet. Versailles er min største drøm når det gjelder Frankrike, da jeg elsker alt som er pompøst og storslagent. Gleder meg veldig.

Videre er det to områder på verdensarvslista som jeg mest av alt må besøke for kvantitetens del. Altså rett og slett for å få flest mulig verdensarvsteder krysset av på min liste. Den ene er Routes of Santigo de Compostela in France som er spesielle stoppesteder i Frankrike på pilgrimsveien til den hellige by Santiago de Compostela i Spania. Det ligger midt i Paris – ikke langt fra Notre-Dame – og heter Saint Jacques Tower. Tårnet er stengt for omvisning utenom sommersesongen, så jeg må huske å ta på det og ta et bilde utenfor, det teller vel. Pilgrimsreisen starter jo utenfor bygget.

Det siste verdensarvstedet jeg regner med å få med er The Architectural Work of Le Corbusier, an Outstanding Contribution to the Modern Movement. Le Corbusier var en av pionerene på området moderne arkitektur. Hans bygg ligger flere steder i verden, blant annet to bygg i Paris og et rett utenfor. Jeg regner med å få besøkt disse to byggene i Paris i løpet av oppholdet.

Av områder på Unescos verdensarv som ikke ligger så langt fra Paris har vi Amiens og Chartres Cathedral, Palace and Park of Fountainebleau, Province town of Medieval Fairs, Champagne Hillsides Houses and Cellars og ikke minst Cathedral of Notre-Dame, Former Abbey of Saint-Rémi and Palace of Tau, Reims.  Den sistnevnte har jeg hatt lyst til å besøke en stund, spesielt av den grunn at den nå vil havne høyere opp på min liste, altså et av de mest besøkte Unesco verdensarvstedene jeg ikke har vært i, men jeg ser at det fort vil ta en halv dag, noe som vi ikke har denne gangen. Fountainebleau ser også spennende ut, men det får forbli på listen over gode grunner til å returnere til byen.

I tillegg har Paris selvsagt flere velkjente høydepunkter som jeg ønsker å få med meg. De stedene som peker seg ut, som ikke er nevnt enda, men som jeg tenker å besøke, er Triumfbuen, Pantheon og Sacré-Coeur. De virker som imponerende bygg,  som også min kone har nevnt for meg (hun har vært i Paris før), og som jeg naturligvis nå har lest meg litt opp på. Jeg skulle også gjerne besøkt Louvre, men vi har snakket om det, og frykter at det vil ta for mye tid, vi har kun tre og en halv dag til rådighet totalt på denne turen. Vi får forhåpentligvis besøkt dette museet ved en senere anledning. Vi skal imidlertid utforske området og bygget. Vi har også blitt enige om å unne oss en kveld med show på den kjente nattklubben og kabaretscenen Moulin Rouge. Hun får se glitter, glamour og dansing, jeg får oppleve sensuelle halvnakne damer. Bra deal sier nå jeg. I tillegg til alt dette blir det en del spasering generelt i byen, noe shopping (i følge fruen) og kafebesøk. Montmartre er visst fint for dette formålet. Mulig også en båttur på Seinen. Virker det hesblesende og tettpakket, sier du? Ikke for meg, for det er kvantiteten, og antall steder som teller.

 

 

0B054301-8465-453F-AA979AA312A0D024-6B2DE2EB-236C-4893-9CC11516D81028E7