Verdensnerden

Det var tid for hjemreise, og vi skulle levere leiebilen ved lunsjtider. Vi måtte med andre ord komme oss til Zürich rett etter frokost. Turen på litt over en time gikk ganske radig med unntak av et stopp halvveis ved en bensinstasjon. I det samme området, ikke langt fra Rheinfall som er beskrevet her: Bodensjøen – dag 1, hadde jeg en ørliten drøm om å kjøre innom et XL checkpoint i Nomadmania.com som heter Jestetten og Lottstetten. Disse er to tyske kommuner nesten omringet av Sveitsisk teritorium, de er likevel ikke Enklaver og Eksklaver da de henger sammen i en tynn stripe med tysk territorium. Jeg hadde også en liten drøm om å spise lunsj i gamlebyen Schaffhausen, som også var et checkpunkt. Dessverre merket jeg ganske fort at de ikke var spesielt stor stemning for en slik bitte liten omvei denne dagen.

Vi kom oss til slutt til flyplassen i Zürich, fikk levert bilen, sjekket inn og spist lunsj. Klokken var enda ikke tre og vi hadde tid til overs. Jeg som ikke hadde vært i denne byen før, måtte selvfølgelig inn til Zürich. Fruen ville helst være igjen på flyplassen og shoppe (denne flyplassen var som et enormt kjøpesenter). Barna ville være med meg og utforske byen. Toget inn til byen tok kun et kvarter, og vi hadde et par timer inne i byen. Utenfor jernbanestasjonen gikk vi over elven Limmat og ruslet ned langs østsiden av elven nesten nede til Zürichsee. Vi snudde ved Fraumünster church og stoppet for en kuleis ikke langt unna. Med fire Euro per kule og to kuler på oss alle tre ble det 24 Euro for tre kuleis og den dyreste isen jeg noen gang hadde kjøpt. Heldigvis var det søndag og ikke mye å få kjøpt. Deretter gikk vi tilbake på vestsiden av elven med et lite stopp ved en park med en liten lekeplass. Med dette besøket hadde jeg oppnådd en 3 sjekkpunkter i nomadmania, Zürich by som verdensby og europeisk by i tillegg til Zürich sentralbanestasjon. Jeg hadde et siste lite mål, da jeg hadde notert meg at Bahnhofstrasse var et slikt punkt. Da hadde vi kommet oss tilbake til stasjonen. Jeg må bare over den gaten å se på noe, sa jeg. Da var ungene ganske leie. De gjorde alt de kunne for at jeg ikke skulle få «prikken» som de kalte det. Jeg bare måtte, og jeg satte meg fornøyd tilbake til flyplassen etter gjennomført oppdrag.

Tilbake på flyplassen møtte vi fruen. Vi begynte å gå mot gaten. Det var da vi så skjermen at flyet vårt ble forsinket en time. Det er selvfølgelig kjedelig. Problemet vårt var at vi hadde mellomlanding i Frankfurt på kun en time. Med andre ord, vi ville ikke rekke flyet fra Frankfurt til Oslo. Da vi ikke hadde opplevd dette tidligere, oppsøkte vi en hjelpeskranke som absolutt ikke var fri for kø. Vi ble anbefalt å ta flyet til Frankfurt og skaffe hjelp derfra. Jeg ringte også forsikringselskapet i samme slengen, i tilfelle. En time forsinket ankom vi Frankfurt, som i følge wikipedia er Europas største flyplass når det gjelder godsmengde og nest største flyplass når det gjelder passasjerer. Det er en gedigen flyplass med lange avstander med andre ord. Etter mye om og men kom vi til en hjelpskranke for transittproblemer. Køen var kanskje 150 meter lang, med andre passasjerer som ikke hadde rukket flyene sine (var mange forsinkelser denne dagen). Til alt hell så vi et skilt med at de som hadde med barn som var syv år og under kunne stille seg i en fast track. Vi ble sluset rett forbi alle andre. Tak gud for syvåringen vår. Enden på visa ble at vi fikk et hotell over natten fem minutter fra flyplassen. Middag på kvelden og frokost dagen etter, tillegg til vouchers for 40 Euro. Vi skulle ikke ta neste fly før klokken fire neste dag. Det bruset i meg av en euforisk glede. En ny region! Jeg hadde aldri før vært i den tyske delstaten Hessen før, heller ikke i byen Frankfurt. Flyplasser teller ikke. Dagen etter skulle det bli bonustur!

Morgenen ble innviet med en fantastisk og overdådig frokostbuffet, med alt som kunne tenkes. Kona fikk til og med et glass Champagne til frokost. Hun var også litt lei av å farte rundt og foretrakk å slappe av på hotellet mens jeg tok med ungene til Frankfurt. Senere fikk jeg vite at hun hadde unnet seg en massasje på hotellets spa-avdeling. Det fortjente hun virkelig. Da vi ankom Frankfurt jernbanestasjon hadde vi tre timer på oss å rusle i denne moderne byen. Dette var en by jeg ikke hadde rukket å lese meg opp på, i og med at vårt opphold der kom plutselig. Derfor ble planen å rusle litt etter anbefaling fra en dame i hotellresepsjonen. Det ble en runde mot sentrum, deretter gå ned til gamlebyen og tilbake langs elven Main. Jeg hadde lest om en dyrehage som vi kunne besøke og så et bilde av en okse. Jeg bestemte at vi skulle gå i den retningen. Da vi ankom oksen viste det seg at det var symbol på børsen i Frankfurt. Sånn blir det med dårlig planlegging. På vei ned mot Gamlebyen gikk jeg etterhvert med på å gå inn i et kjøpesenter for å kjøpe noe til barna. Vi gikk ut på den andre enden av senteret og jeg mistet retningssansen helt. Jeg gikk derfor i helt feil retning vekk fra Gamlebyen. Jeg skjønte det ganske raskt, men begynte å merke at de begynte å bli motvillige mot å gå så langt, spesielt minstejenta. Vel framme i gamlebyen tok vi en pause, før vi tok en snartur innom Gamle St.Nicholas kirken. Deretter gikk vi langs elven tilbake til jernbanestasjonen for å ta toget en snau halvtime tilbake til flyplassen der vi møtte kona og fløy hjem. Alt i alt en fantastisk ferie. Nå begynner planlegging av og forhandlinger om neste ferie. Fortsettelse følger!