Verdensnerden

November 2024 dro jeg og faren min på en ukes tur til det sørlige Balkan. Vi hadde booket to netter i Skopje og tre netter i Pristina og, derav plan om to dager med base i Skopje og tre dager med base i Pristina. Men alt går ikke alltid etter planen. På vei til Skopje skulle vi mellomlande en time i Beograd da vi fløy med Air Serbia. Da flyet var forsinket en halvtime ble vi nektet boarding videre til Skopje. Isteden for fly halv to på dagen ble flyet forsinket til halv ett på natta. Vi fikk derfor drosje til og fra Beograd, gratis lunsj og middag. Med Eu kompensasjon på 4600 kroner fikk vi betalt store deler av reisen. Jeg har tidligere besøkt Beograd i 2001, men min far hadde ikke vært i Serbia før. Det ble derfor en hyggelig vandre tur ved festningsverket Kalemegdan og spasering i Beograd sentrum.

Vi ankom Skopje sent på natten. Vi bodde i basarområdet med en konsentrasjon av muslimsk befolkning. Grunnen til at jeg nevner dette er at vi var i nærheten av fem moskeer og alle gjennomførte bønnerop klokken 5 om morgenen, noe som gjorde natten ganske tøff. Planen for dagen var å først gå rundt i sentrum. Skopje gjennomgikk en ambisiøs oppbygging for å gjøre byen attraktiv med flere vakre bruer, storslagne bygg og enorme statuer i prosjektet Skopje 2014. Dette prosjektet gikk på bekostning av befolkningen, men resultatet gjør byen severdig og trivelig å bevege seg. I tillegg til byvandring fikk vi besøkt minnested for Mor Theresa da hun ble født i Skopje. Vi tok videre drosje da vi skulle ta Gondolbanen til Millenium cross, et fjell med utsikt 1000 meter over Skopje. Vi tok drosje tilbake til hotellet da min far ville slappe litt av. Jeg benyttet da anledningen til å vandre litt på Kale festningsområde som viste seg å være mer forfallent enn jeg trodde. Likevel var det god utsikt over byen og Millenium cross. Vi avsluttet kvelden med å besøke en anbefalt lokal restaurant og videre noen glass ved en koselig bar i basarområdet.

Dagen etterpå tok vi drosje videre til Pristina Kosovo, som tar litt under to timer. Pristina er en helt annerledes by. Der Skopje var oversiktlige, strukturell og monumental er Pristina uoversiktlig, rotete og i mangel på monumenter. Vi benyttet første ettermiddagen på å orientere oss og finne fram i sentrum som ikke var spesielt imponerende.

Den neste dagen dro vi til Mitrovica, en times busstur nord for Pristina. Det som er spesielt med denne byen er at den er delt mellom den albanske og serbiske befolkningen. I sør finner du den albanske delen der du du ser Kosovo flagg og moskeer. Derfra går du over en bru bevoktet av NATO styrker(KFOR) over til den serbiske delen i nord. Her finner du serbiske flagg, monumenter og politiske veggmalerier. De fleste bilene har serbiske bilskilt og du kan betale med serbiske dinarer her. På en liten høyde finner du en serbisk ortodoks kirke med flott utsikt over byen. Jeg gikk og helt opp til et monument som minnet tilbake til tiden som gruveby. Vi avsluttet vårt opphold i den serbiske delene med en øl på en lokal pub.

Etter anbefaling fra hotellvertene gikk den neste dagen til Prizren som ligger i vest. Vi ble forespeilet en busstur på en og en halv time, men det tok rundt to timer. Denne middelalderbyen er Kosovos nest største by. Sentrum av Prizren har en koselig lite kvartal, selv om jeg i etterkant vil si det ikke var verdt en to timers busstur. I mine øyne var Mitrovica mer interessant. I sentrum av Prizren ser du både kirker, moskeer og koselige restauranter og butikker. November var nok ikke den travleste måneden. I høyden kunne man skimte et enorm festningsverk i Prizren festning. I sentrum av Prizren fant vi en spennende restaurant med mange retter på forskjellige fat.

Den siste dagen var vi i Pristina sentrum. Jeg som samler på Unesco verdensarvsteder ville dra til Gracanica kloster i en forstad til Pristina. Dette kloster er en del av «medieval monuments in Kosovo», som i hovedsak er ortodokse klostre i Kosovo. De hadde også et slikt monument i Prizren som ikke var tilgjengelig for publikum. Der fikk jeg bare tatt bilde utenfor. For å komme til Gracanica fikk vi en drosje med hjelp av hotellet. Det er gratis å komme inn. Som dere ser har jeg bilder utenfra, men det var ikke lov å ta bilder inne. Inne var hele klosteret dekt av vakre veggmalerier og det var absolutt verdt et besøk. I sentrum hadde jeg mål om å besøke biblioteket som av mange blir regnet som en av verdens styggeste bygninger. Det siste stedet jeg ville besøke er den katolske Mor Theresa katedralen. Denne er helt ny, men enormt stor og verdt et lite besøk.

Alt i alt har dette vært en flott tur. Jeg ser i etterkant at vi skulle hatt mer tid i Nord Makedonia, gjerne på bekostning av Kosovo. Høydepunktet på denne turen var ekstra besøk i Beograd, vakre Skopje og særlig den koselige basaren og den delte byen Mitrovica.